Gå til innhold

Bør man inkludere fæle foreldre i suksessene sine? (Praksis i utlandet bl.a)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har et dårlig forhold til mine foreldre og vi har lite kontakt. Jeg ser dem så lite som mulig men må av og til bo der siden jeg studerer i utlandet og har ikke noe fast sted i Norge. 

De er negative og kommentarer alt på en nedlatende måte. Stilte aldri opp for meg da jeg trengte hjelp som feks ved mobbing eller andre ting. Lot meg seile min egen sjø. Fortalte meg at jeg aldri ville få til noe. Hjelper meg ikke økonomisk men de hjelper broren min med mange tusen i måneden. Listen er lang. 

Jeg går et studie som det er vanskelig å komme inn på og planlegger flere praksiser ved prestisjefulle steder i utlandet (har allerede fått en så det vil bli lettere herfra). Bør jeg fortelle dem om det for å vise dem hva jeg klarer selv uten støtte fra dem? Jeg vet jo at de misliker at jeg lykkes så det er et stikk til dem fordi de selv bare har gjort alt det som er standard. Aldri tatt sjanser eller utfordret seg ved feks praksis i utlandet eller annet. Vise dem at de ikke klarte å knekke meg. Eller bør jeg bare la være å la dem få innblikk i hva jeg gjør? De får selvsagt ikke komme hit og se med egne øyne hva jeg gjør (som de har mast om før) men spørsmålet er om de skal få vite noe eller ikke.

Anonymkode: 5ac03...b43

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ikke vits å la dem vite, tenker jeg. Sånne mennesker er det best å holde på avstand, og ikke involvere dem i det som skjer i livet. Hold det på en høflig og reservert tone, typ «hvordan går det med studiene? -bra», uten å utdype mer.

Anonymkode: 56210...3c6

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utover hevn, hva oppnår du ved å utestenge dem?

Vil du få det bedre ved å gjøre det på en slik måte?

Jeg tenker også at hvis du vil utestenge dem bør du også slutte å benytte deg av muligheten til å bo hos dem når du er i Norge.  

Anonymkode: 28665...7a2

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et dårlig forhold til mine foreldre og vi har lite kontakt. Jeg ser dem så lite som mulig men må av og til bo der siden jeg studerer i utlandet og har ikke noe fast sted i Norge. 

Anonymkode: 5ac03...b43

Du er i din fulle rett til å ikke inkludere dem i suksessene dine, og stenge dem ute fra livet ditt. Noen ganger kan det være det helt riktige å gjøre, for sin egen og/eller alles de.

Men jeg råder deg til å se en gang til hva du skriver her, for dette er egentlig ganske typisk for de som synes foreldrene sine er håpløse. Man liker dem ikke, men tar gjerne imot penger/husvære/hjelp på andre måter. Før du bryter helt, bør du ramse opp for deg selv hva det er de bidrar med (ser at du sier de gir broren din mye mer enn deg osv, og det er selvsagt veldig urettferdig, men hvis du får noe som helst bør du inkludere det) og være sikker på at du klarer deg uten før du viser dem finger'n.

Mener ikke å si at du ikke har grunn til å bryte. Kanskje de er verdens fæleste mennesker som aldri har gjort noe som helst positivt for deg i det hele tatt. Men bare pass på at du får med alle deler i regnskapet, ikke bare det som gagner din side av saken.

Anonymkode: b93a1...a5d

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine beste venninner har sånne foreldre, og de har alltid skjevforldelt ifht broren. Veldig rart! Jeg tror at moren hennes har vært sjalu på henne, rett og slett, siden hun klaget bl a på at hun hadde så mange venninner da vi var yngre, og masse greier hun har sagt som jeg tenker på i voksen alder at tilsier sjalusi. Noe som er ganske sykt å ha for sin egen datter, som man heller burde ønsket alt godt i verden. Faren er ikke kjip på samme måten, men han er den dott som følger sin kone i alt.

Uansett, hun måtte til slutt kutte kontakten, for alt de gjorde var å trekke henne ned, men hun ventet i altfor mange år, for det er jo ikke en lett ting å gjøre. Hun klarte ikke før hun fikk egne barn.

Jeg tror ikke jeg hadde orket å dele med dem, jeg ville heller at de skulle fått min suksess rett i fleisen ved en senere anledning. 

Lykke til!

Anonymkode: e35e4...3fc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er i din fulle rett til å ikke inkludere dem i suksessene dine, og stenge dem ute fra livet ditt. Noen ganger kan det være det helt riktige å gjøre, for sin egen og/eller alles de.

Men jeg råder deg til å se en gang til hva du skriver her, for dette er egentlig ganske typisk for de som synes foreldrene sine er håpløse. Man liker dem ikke, men tar gjerne imot penger/husvære/hjelp på andre måter. Før du bryter helt, bør du ramse opp for deg selv hva det er de bidrar med (ser at du sier de gir broren din mye mer enn deg osv, og det er selvsagt veldig urettferdig, men hvis du får noe som helst bør du inkludere det) og være sikker på at du klarer deg uten før du viser dem finger'n.

Mener ikke å si at du ikke har grunn til å bryte. Kanskje de er verdens fæleste mennesker som aldri har gjort noe som helst positivt for deg i det hele tatt. Men bare pass på at du får med alle deler i regnskapet, ikke bare det som gagner din side av saken.

Anonymkode: b93a1...a5d

Jeg synes ikke det at de lar meg bo gratis er så veldig stort og generøst av dem. Det koster dem jo ikke noe. Kjøper jo stort sett min egen mat. De betaler ingenting av ting jeg trenger eller flybilletter e.l mens broren min får mer enn 10 000 i måneden. 

Jeg kommer ikke til å benytte meg av å bo der når jeg er ferdig med studiene. Men har ting jeg må gjøre i Norge av og til. 

Anonymkode: 5ac03...b43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest hind

Det kuleste er å bare bli en kjempesuksess uten å si et ord om det. Jeg synes man gjør seg liten når man hevner seg ved å skryte av seirene sine. De får garantert vite om det likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et dårlig forhold til mine foreldre og vi har lite kontakt. Jeg ser dem så lite som mulig men må av og til bo der siden jeg studerer i utlandet og har ikke noe fast sted i Norge. 

De er negative og kommentarer alt på en nedlatende måte. Stilte aldri opp for meg da jeg trengte hjelp som feks ved mobbing eller andre ting. Lot meg seile min egen sjø. Fortalte meg at jeg aldri ville få til noe. Hjelper meg ikke økonomisk men de hjelper broren min med mange tusen i måneden. Listen er lang. 

Jeg går et studie som det er vanskelig å komme inn på og planlegger flere praksiser ved prestisjefulle steder i utlandet (har allerede fått en så det vil bli lettere herfra). Bør jeg fortelle dem om det for å vise dem hva jeg klarer selv uten støtte fra dem? Jeg vet jo at de misliker at jeg lykkes så det er et stikk til dem fordi de selv bare har gjort alt det som er standard. Aldri tatt sjanser eller utfordret seg ved feks praksis i utlandet eller annet. Vise dem at de ikke klarte å knekke meg. Eller bør jeg bare la være å la dem få innblikk i hva jeg gjør? De får selvsagt ikke komme hit og se med egne øyne hva jeg gjør (som de har mast om før) men spørsmålet er om de skal få vite noe eller ikke.

Anonymkode: 5ac03...b43

Det må du avgjøre selv.

Anonymkode: 7d9c1...35a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ventet til jeg bar helt ferdig og hadde fått meg jobb, slik at du er heeeelt uavhengig av dem før du sier noe. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, hind skrev:

Det kuleste er å bare bli en kjempesuksess uten å si et ord om det. Jeg synes man gjør seg liten når man hevner seg ved å skryte av seirene sine. De får garantert vite om det likevel.

Skryter ikke, bare sier hvor jeg jobber. Men ja jeg burde la være. Men tviler på at de får vite om det da de er gamle og det vil ta mange år før jeg evt kommer til topps.

Anonymkode: 5ac03...b43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke det at de lar meg bo gratis er så veldig stort og generøst av dem. Det koster dem jo ikke noe. Kjøper jo stort sett min egen mat. De betaler ingenting av ting jeg trenger eller flybilletter e.l mens broren min får mer enn 10 000 i måneden. 

Jeg kommer ikke til å benytte meg av å bo der når jeg er ferdig med studiene. Men har ting jeg må gjøre i Norge av og til. 

Anonymkode: 5ac03...b43

Men saken er at hvis foreldrene dine er så grusomme som du sier, ville du ikke ønsket å bo hos dem, gratis eller ikke.  Da hadde du betalt dyrt for å unngå å gjøre det.

Når du likevel velger å bo hos dem når du har ting å gjøre i Norge,  tror jeg ikke de er riktig så ille som du fremstiller det her.

Anonymkode: 28665...7a2

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men saken er at hvis foreldrene dine er så grusomme som du sier, ville du ikke ønsket å bo hos dem, gratis eller ikke.  Da hadde du betalt dyrt for å unngå å gjøre det.

Når du likevel velger å bo hos dem når du har ting å gjøre i Norge,  tror jeg ikke de er riktig så ille som du fremstiller det her.

Anonymkode: 28665...7a2

Jaha? Man kan bare velge å betale dyrt? 2 uker på hotell blir vel typ 15 000 kroner? Så mye får man ikke fra Lånekassen altså, at man bare kan velge seg det som passer.

Anonymkode: 5ac03...b43

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En av mine beste venninner har sånne foreldre, og de har alltid skjevforldelt ifht broren. Veldig rart! Jeg tror at moren hennes har vært sjalu på henne, rett og slett, siden hun klaget bl a på at hun hadde så mange venninner da vi var yngre, og masse greier hun har sagt som jeg tenker på i voksen alder at tilsier sjalusi. Noe som er ganske sykt å ha for sin egen datter, som man heller burde ønsket alt godt i verden. Faren er ikke kjip på samme måten, men han er den dott som følger sin kone i alt.

Uansett, hun måtte til slutt kutte kontakten, for alt de gjorde var å trekke henne ned, men hun ventet i altfor mange år, for det er jo ikke en lett ting å gjøre. Hun klarte ikke før hun fikk egne barn.

Jeg tror ikke jeg hadde orket å dele med dem, jeg ville heller at de skulle fått min suksess rett i fleisen ved en senere anledning. 

Lykke til!

Anonymkode: e35e4...3fc

Jeg tror også moren min er sjalu. Det er derfor hun aldri har giddet å hjelpe meg eller støtte meg i de tingene jeg ønsket. Det er en av grunnene til at jeg tenker det kan være bra å fortelle det, fordi hun sitter hjemme og jeg erfarer mye i utlandet uten at hun får lov til å få innblikk i det (hun ønsker å komme og se for å kontrollere). Hun er egentlig ganske absurd. Ikke interessert i å hjelpe men heller ikke likegyldig fordi hun ønskene å kontrollere

I det lange løp skal hun ut av mitt liv. Som venninnen din. Sånne folk er bare ødeleggende å ha i sitt liv. Familie eller ikke.

Anonymkode: 5ac03...b43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gå i deg selv og kjenn godt etter!

Hva ønsker du?

Har litt sånne foreldre selv, og var litt misunnelig på venninner som snakket masse med moren sin og gjorde ting sammen med henne. Dette var da jeg var tenåring.

Jeg avfant meg med at jeg har ikke slike foreldre, det er bare et fakta! Så kom jeg over det. Tenker ikke på det! Ungene mine har et bra forhold til dem, og det er fint. JEG har et bra forhold til MINE barn, så jeg lever godt med dette!

Så jeg tenker du skal bestemme deg hvordan du ønsker det, mitt råd er;

Hev deg over! Hevn & stikk vil påvirke deg også... Du trenger ikke forholde deg til dem, om du ikke vil. Du kan holde dem kort orientert om hvor du er, så har du ditt på "det tørre", og du trenger ikke tenke mer på dem.

Mao gi deg selv fred med at ting er som de er! 💞

(Skal heller ikke se bort ifra at de skryter av deg til andre... 😉)

Gratulerer og lykke til! 😘

Endret av mam4ma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke det at de lar meg bo gratis er så veldig stort og generøst av dem. Det koster dem jo ikke noe. Kjøper jo stort sett min egen mat. De betaler ingenting av ting jeg trenger eller flybilletter e.l mens broren min får mer enn 10 000 i måneden.  

Jeg kommer ikke til å benytte meg av å bo der når jeg er ferdig med studiene. Men har ting jeg må gjøre i Norge av og til. 

Anonymkode: 5ac03...b43

Og i tillegg får de gleden av å ha lille frøken solstråle som forakter dem i hus. Kan være det koster dem mer enn du tenker.

Jeg skjønner absolutt din side med tanke på nedbryting, manglende oppfølging og urettferdig behandling. Det kan godt være at det beste for deg er å bryte med dem. Men i mellomtiden er det også nyttig å være ærlig med seg selv, og status nå er at du tar imot hjelp. Du sier selv de sparer deg for 15000 kr i opphold når du er i Norge. Det veier kanskje ikke opp mot alt de burde gjort og gjør for din bror, men det er like fullt hjelp ingen kan tvinge dem til å gi.

Du velger selv hva slags grenser du vil sette. De får ikke besøke deg. Du lurer på om du skal fortelle dem noe om hva du oppnår eller ikke, ut ifra hva du tror vil irritere dem mest. Du er full av hevntanker, muligens berettiget. Men jeg tror ikke du får fred fra dette ved å fortsette å prøve hevne deg samtidig som du tar imot hjelp.

Jeg tror det er sunnere å enten bryte, innfinne seg med situasjonen og tenke de ikke kan bedre, eller prøve å ta et oppgjør. Nå går du bare og venter på å bli helt selvstendig, samtidig som du håper på at de rekker å gremmes over din suksess før de dør. Du holder såret åpent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Hactar skrev:

Og i tillegg får de gleden av å ha lille frøken solstråle som forakter dem i hus. Kan være det koster dem mer enn du tenker.

Jeg skjønner absolutt din side med tanke på nedbryting, manglende oppfølging og urettferdig behandling. Det kan godt være at det beste for deg er å bryte med dem. Men i mellomtiden er det også nyttig å være ærlig med seg selv, og status nå er at du tar imot hjelp. Du sier selv de sparer deg for 15000 kr i opphold når du er i Norge. Det veier kanskje ikke opp mot alt de burde gjort og gjør for din bror, men det er like fullt hjelp ingen kan tvinge dem til å gi.

Du velger selv hva slags grenser du vil sette. De får ikke besøke deg. Du lurer på om du skal fortelle dem noe om hva du oppnår eller ikke, ut ifra hva du tror vil irritere dem mest. Du er full av hevntanker, muligens berettiget. Men jeg tror ikke du får fred fra dette ved å fortsette å prøve hevne deg samtidig som du tar imot hjelp.

Jeg tror det er sunnere å enten bryte, innfinne seg med situasjonen og tenke de ikke kan bedre, eller prøve å ta et oppgjør. Nå går du bare og venter på å bli helt selvstendig, samtidig som du håper på at de rekker å gremmes over din suksess før de dør. Du holder såret åpent.

Oppfører meg egentlig ikke dårlig når jeg er der. Og uansett er det vel deres feil at vårt forhold er dårlig. 

Hvordan skal jeg ta et oppgjør? Og det er jo kanskje best å vente til jeg ikke trenger å bo der mer? Jeg tror det er vanskelig å lukke såret når det påvirket så mange år av livet mitt og jeg fortsatt har kontakt.

Anonymkode: 5ac03...b43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Følger de deg på sosiale medier, så kan du la de vite det den veien.

Anonymkode: 1ea35...822

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følger de deg på sosiale medier, så kan du la de vite det den veien.

Anonymkode: 1ea35...822

Nei de gjør ikke det. Må si det muntlig eller la være.

Anonymkode: 5ac03...b43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre er litt som dine. Al jeg gjør er teit, dumt, jeg utdannet meg til arb.ledighet, vanskelig å få jobb bla. bla.

Så jeg sluttet å fortelle dem noe som helst inntil jeg kom i et stort familieselskap og spm. om jobb kom opp. Foreldrene mine sa at jeg jobbet på min gamle jobb.... sannheten var at jeg sluttet der for 5 år siden så jeg sa hvor jeg jobbet. Da sa faren min høyt at jeg fikk slutte å lyve  og skryte sånn..... da la jeg adgangskortet til jobben på bordet med mitt navn og bilde på.

Da ble det veldig veldig stille fra den kanten om meg og mitt "mislykkede liv". 

 

Anonymkode: f1a7d...2b4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre er litt som dine. Al jeg gjør er teit, dumt, jeg utdannet meg til arb.ledighet, vanskelig å få jobb bla. bla.

Så jeg sluttet å fortelle dem noe som helst inntil jeg kom i et stort familieselskap og spm. om jobb kom opp. Foreldrene mine sa at jeg jobbet på min gamle jobb.... sannheten var at jeg sluttet der for 5 år siden så jeg sa hvor jeg jobbet. Da sa faren min høyt at jeg fikk slutte å lyve  og skryte sånn..... da la jeg adgangskortet til jobben på bordet med mitt navn og bilde på.

Da ble det veldig veldig stille fra den kanten om meg og mitt "mislykkede liv". 

 

Anonymkode: f1a7d...2b4

Skjønner ikke behovet de har for det egentlig. Men grattis med at du kom deg opp! 

Anonymkode: 5ac03...b43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...