Vil barnet mitt ligne på faren sin personlighetsmessig?

[AnonymBruker]

Man hører ofte at et barn ligner en foreldre når det gjør det ene eller det andre og det fikk meg til å tenke på noe.

Jeg har en baby som av ulike årsaker ikke har kontakt med faren sin akkurat nå, og det er usikkert om barnet vil ha det i fremtiden. Er det da noe sannsynlighet for at barnet vil ligne på faren når det kommer til personlighet, eller måten barnet er på - til tross for at barnet og faren ikke har kontakt?

Anonymkode: 49f2c...5a0

[AnonymBruker]

Det vil bare tiden vise. Noen trekk fra personligheten vil det nok være men hvordan de utvikler seg er opp til deg sol mor. 

Anonymkode: bd732...f83

[Gjest WhisperingWind]

Personligheten er der fra fødsel av. Som om de er sta, viljesterk, utadvendt osv. 

Atferden kan man korrigere. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Personligheten er der fra fødsel av. Som om de er sta, viljesterk, utadvendt osv. 

Atferden kan man korrigere. 

Det er ikke sånn det fungerer. Personligheten er en kombinasjon av både arvelige og miljømessige faktorer. Barnet kan dermed ha arvet noen personlighetstrekk fra faren, men miljøet vil også være med på å bestemme om de kommer frem eller ikke og hvordan de utvikler seg. Og både far og mor bærer gener som ikke kommer til uttrykk hos dem, men som kan komme til uttrykk hos barnet.

Anonymkode: cd35c...f6d

[Gjest WhisperingWind]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sånn det fungerer. Personligheten er en kombinasjon av både arvelige og miljømessige faktorer. Barnet kan dermed ha arvet noen personlighetstrekk fra faren, men miljøet vil også være med på å bestemme om de kommer frem eller ikke og hvordan de utvikler seg. Og både far og mor bærer gener som ikke kommer til uttrykk hos dem, men som kan komme til uttrykk hos barnet.

Anonymkode: cd35c...f6d

Tildels enig. 

Hvorfor vil noen mennesker bryte sammen under f.eks grov omsorgssvikt, utvikle angst, depresjon, bli suicidale, bli ufør etc mens andre blir positive, bruker egen erfaring til å vokse, tar høy utdannelse og klarer seg utmerket?

 

[opprørsk]

2 minutter siden, WhisperingWind said:

Tildels enig. 

Hvorfor vil noen mennesker bryte sammen under f.eks grov omsorgssvikt, utvikle angst, depresjon, bli suicidale, bli ufør etc mens andre blir positive, bruker egen erfaring til å vokse, tar høy utdannelse og klarer seg utmerket?

 

Å være deprimert eller ufør er ikke personlighetstrekk.

[Gjest WhisperingWind]

Akkurat nå, opprørsk skrev:

Å være deprimert eller ufør er ikke personlighetstrekk.

Du snakket om miljømessige faktorer. Noen personligheter vil av en eller annen grunn pga personlige egenskaper takle f.eks en tøff bakgrunn bedre enn en annen med samme bakgrunn. 

En venninne av meg hadde en mor som ble mobbet på skolen og slått av faren sin. Faren hennes var aldri til stede og slet emosjonelt. Hun opplevde omsorgssvikt fra moren som utviklet spiseforstyrrelser og depresjon pga sin barndom.

Venninnen min har aldri slitt psykisk av omsorgssvikten og er i dag gift og har et barn og er en utrolig god, kjærlig og flink mor.

Hun har en personlighet som er positiv, hun et sta, viljesterk, ser bare løsninger fremfor problemer, er alltid glad og utadvendt. 

Hvordan ble hun det med en ødelagt mor og far og at hun opplevde grov omsorgssvikt om ikke det var fordi hun som person har en sterk personlighet som var medfødt? 

[AnonymBruker]

Her spor du egentlig om den evige arv vs miljø-debatten og sannheten er vel at man faktisk ikke vet hvor mye som skyldes arv og hvor mye som skyldes miljø etterhvert som et barn vokser opp. 

Anonymkode: a9a51...90f

[Gjest RødeFare]

Det er ingen som vet hvor mye av hvem vi er som er arvet og hva som er formet av miljøet rundt oss. 

Tror jeg vil råde deg til å ikke tenke så mye på det, og ikke «lete» etter barnefaren i barnet. («Det der har du fra din far!!» når barnet er vanskelig for eksempel. Ikke hyggelig eller heldig.) Tenk på barnet som først og fremst sin egen person, med sin egen personlighet. 

[skruf]

Alt er en kombinasjon av arv og miljø. 

Hvis faren til dette barnet har f.eks en psykisk sykdom så vil barnet ha en sårbarhet selv om barnet ikke vokser opp med faren. 

Men jeg tror det er viktig at du ikke overfører de negative sidene som du finner hos faren til barnet. Viser barnet dårlig oppførsel så ikke tenk at dette har han/hun arvet fra far. Det kan rett og slett bare være dårlig oppførsel uten at det ligger noe genetisk bak. Barnet er sin egen person, og selv om man har en medfødt sårbarhet så formes man av det miljøet man vokser opp i, på godt og vondt. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sånn det fungerer. Personligheten er en kombinasjon av både arvelige og miljømessige faktorer. Barnet kan dermed ha arvet noen personlighetstrekk fra faren, men miljøet vil også være med på å bestemme om de kommer frem eller ikke og hvordan de utvikler seg. Og både far og mor bærer gener som ikke kommer til uttrykk hos dem, men som kan komme til uttrykk hos barnet.

Anonymkode: cd35c...f6d

Det er vel gjort forsøk på dette som viser at eneggede tvillinger som ikke er vokst opp sammen har veldig like personligheter. Og at barn av kriminelle har større tilbøyelighet til selv å bli kriminelle selv om de ikke er vokst opp med de biologiske foreldrene. 

Men ingenting er gitt på forhånd. 

Anonymkode: b0f8b...60d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her spor du egentlig om den evige arv vs miljø-debatten og sannheten er vel at man faktisk ikke vet hvor mye som skyldes arv og hvor mye som skyldes miljø etterhvert som et barn vokser opp. 

Anonymkode: a9a51...90f

Og miljø er mye mer en foreldre. 

Anonymkode: b0f8b...60d

[AnonymBruker]

Noe vil være genetisk, men det er lite. Oppvekstmiljø er av størst betydning. 

Anonymkode: 890ec...9a9

[AnonymBruker]

13 hours ago, WhisperingWind said:

Du snakket om miljømessige faktorer. Noen personligheter vil av en eller annen grunn pga personlige egenskaper takle f.eks en tøff bakgrunn bedre enn en annen med samme bakgrunn. 

En venninne av meg hadde en mor som ble mobbet på skolen og slått av faren sin. Faren hennes var aldri til stede og slet emosjonelt. Hun opplevde omsorgssvikt fra moren som utviklet spiseforstyrrelser og depresjon pga sin barndom.

Venninnen min har aldri slitt psykisk av omsorgssvikten og er i dag gift og har et barn og er en utrolig god, kjærlig og flink mor.

Hun har en personlighet som er positiv, hun et sta, viljesterk, ser bare løsninger fremfor problemer, er alltid glad og utadvendt. 

Hvordan ble hun det med en ødelagt mor og far og at hun opplevde grov omsorgssvikt om ikke det var fordi hun som person har en sterk personlighet som var medfødt? 

Når snakket jeg om det? Dette er mitt andre innlegg i denne tråden, det du siterte var mitt første.

Anonymkode: 19004...5c8

[AnonymBruker]

Det er bevist at personlighet er en kombinasjon av arv, miljø og oppvekst.

Anonymkode: 647bb...2b1

[kvinneguide]

14 timer siden, WhisperingWind skrev:

Noen personligheter vil av en eller annen grunn pga personlige egenskaper takle f.eks en tøff bakgrunn bedre enn en annen med samme bakgrunn. 

Riktig. Denne evnen kalles resilience

[AnonymBruker]

En av mine nærmeste ble adoptert som spedbarn. Traff bioforeldre først i voksen alder. Tydelig arv av markerte personlighetstrekk fra den ene forelderen, ikke åpenbart lik den andre. 

Anonymkode: f3954...709

[Tatja]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noe vil være genetisk, men det er lite. Oppvekstmiljø er av størst betydning. 

Anonymkode: 890ec...9a9

Nei. Jeg har 1 biologisk og 1 adoptert barn. Begge har vært hos oss fra nyfødt. Biologisk datter er lik oss. Adoptivbarnet er prikk lik sin biologiske mamma. (Som hun har møtt 2 ganger). Det er slående likhet i oppførsel, klesstil og personlighet. 

[AnonymBruker]

https://www.webpsykologen.no/video/slik-formes-personligheten/

Anonymkode: 647bb...2b1

[AnonymBruker]

Mitt eldste barn hadde tilnærmet ingen kontakt med far de første 6 årene. Likevel var det allerede da tydelig fars personlighet som preget. Veldig ulik meg og min familie, som barnet hadde tett på seg. Syntes det var veldig rart. Miljø og oppvekst er tydeligvis ikke alt! 

De to andre barna mine har mer delte personlighetstrekk fra meg og far, men så har kanskje ikke jeg og far så ulik personlighet heller. 

Anonymkode: 2a40e...5f8