Skuffet over tafatt familie.....

[Sliten&kjørt52]

Ts. Søs lot ofte kiden hennes være her, om hu \ dem skulle på reiser, før han var gammel nåkk.

Kunne seff ikke falle meg inn å ha kids Sjøl, men morro innimellom, imo.

Men alle er forskjellig...

Dagens Sammfunn, -hvor alt skjer på en skjærm, ær en dårlig vits, -IMHO.

...

a.

[Jolene]

Hvor mye interesse viser du for dine søsken og deres liv da TS? Snakker du ofte med dem og er oppriktig opptatt av hva de forteller? Eller snakker du mest om deg og ditt barn/graviditet?

Jeg har ikke barn, og kan gjerne leke med andres barn. Derimot forutsetter det at foreldrene ikke bare snakker om seg og sitt, men faktisk lytter til deg jeg sier og spør om det. Er det bare enveiskommunikasjon, gidder jeg ikke vise noen interesse jeg heller.

[VOX]

Har dere prøvd å spørre rett ut, forklare at dere er slitne og kunne treng litt avlastning/søvn ? Nå vet jeg ikke om det er flere barn i familien, . men i så fall kunne dere jo bytte litt på å ta med ungene . Venner med små barn kan jo brukes på samme måte. Synes det er trist at man ikke kan hjelpe hverandre, det kan jo være til nytte og glede for flere. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Kitcat skrev:

Hmmm, jeg kan forstå at du er skuffet over manglende interesse. Men kanskje er de genuint glad i barnet og bryr seg om ham, bare at de ikke viser det i praksis på den måten du forventer?

Jeg tenker at når man er mange sammen på en påskeferie så er det krevende for alle parter. Uansett barn eller ikke så er man nødt til å gi og ta litt for å tilpasse seg. Man må balansere det med å være sosial med behovet for personlig space.  Kanskje søsknene synes det er slitsomt nok å være på ferie med et lite barn i seg selv, når de nå engang er barnløse?

Vi har mange barn, men har aldri vært av den typen som «leker med» eller «aktivt aktiviserer» barna. Barna deltar naturlig i fellesskapet etter evne og alder, enten det gjelder matlaging, spill, turer, skileik, snøhulegraving eller andre ting vi gjør sammen på hytta. Hvis familien din bare vil sitte inne med mobiler, så hadde jeg ikke giddet ferie med dem! Tror jeg ville forventet mer generelt engasjement, enn avlastning til barnet deres;)

Når det gjelder sosiale medier så hadde jeg personlig sagt nei til at bilder av barnet skal deles offentlig, men ser at folk har ulik holdning på det punktet.

At barnet står opp 5:30 burde dere definitivt jobbe med veldig fort. Det er jo ikke greit, og sliter unødig på dere voksne. 5:30 er natten, ingen har noe ut av sengen å gjøre da! Gode søvnvaner må innlæres tidlig. Sånn kan dere ikke ha det med baby rett rundt hjørnet. Snakk med helsestasjonen for rådgivning.

 

Dette var et bra svar, og spesielt det jeg har uthevet. Slik mener jeg også det er naturlig å inkludere barna. Jeg tenkte tilbake til mine var små, min egen mor tror jeg aldri lekte med de. Ikke besteforeldre på andre siden heller.Jeg kan faktisk ikke huske det. Men ungene var med meg på besøk. Og da var de med på vanlig måte. De gjorde det samme som oss. Satt på bordet, spiste sammen med oss. Og tok del i samtalen når det passet. 

Det er det maset om leking jeg ikke helt forstår. At man bruker litt tid på leking er forståelig, men ingen kan forvente at ungene skal lekes med både titt oo ofte.

Anonymkode: 80266...2f4

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for brukerangrep, brukerdebatt og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å snu på det: svigerinnen min kunne skrevet samme innlegg om meg.

Jeg har stilt utrolig mye opp, men det var aldri godt nok. Så etter hennes standard, som var barnevakt, så brydde ingen seg. 

Du er ikke der, men likevel har du veldig høye forventninger om det er snakk om å stå opp tidlig og leke gjennom dagen. 

Du har valgt å få barn, de har enda ikke barn. Dere har alle rett på å slappe av på deres måte.

Og ja, jeg har barn selv. 

Anonymkode: cc02a...44a

Alle har rett til å slappe av på sin måte ja, men alle har også rett til å bli sett og inkludert. Til og med barn! Jeg forventer at mine barn behandles fint av andre, blir snakket til, og sett for den de er. Akkurat som at jeg forventer at barna skal la tanter og onkler slappe av når de vil det. 

Det virker som mange her svarer som om barna er annenrangs i en storfamilie. For en utrolig stygg holdning! 

1 time siden, Jolene skrev:

Hvor mye interesse viser du for dine søsken og deres liv da TS? Snakker du ofte med dem og er oppriktig opptatt av hva de forteller? Eller snakker du mest om deg og ditt barn/graviditet?

Jeg har ikke barn, og kan gjerne leke med andres barn. Derimot forutsetter det at foreldrene ikke bare snakker om seg og sitt, men faktisk lytter til deg jeg sier og spør om det. Er det bare enveiskommunikasjon, gidder jeg ikke vise noen interesse jeg heller.

Så du straffer barna for at foreldrene ikke er interessert i ditt liv? Har du ikke folkeskikk?? Alle fortjener å bli sett, både barn og voksne. Kommer det barn inn i familien, så skal da de respekteres på samme måte som de andre familiemedlemmene. Men du hadde heller oversett og ignorert små mennesker fordi foreldrene ikke gav deg oppmerksomhet? Hvor er logikken? Det må da heller være foreldrene du skulle oversett. Barna er seg selv de, ikke foreldrene sine. Har du ikke lært deg å behandle alle mennesker med samme respekt? Barn er ikke dyr, de er ikke tilbehør. De er en like stor del av storfamilien som voksne. 

Anonymkode: 3a6ac...e66

[Gjest MizBiz]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det virker jo helt ærlig som om du hadde ventet noe avlastning, iom. at du nevner hvor slitsomt det er å være høygravid og å veksle på å stå opp 5.30 med barnet. Dette er jo bare deres situasjon, uavhengig av familie.

Ellers tror jeg nok de, som mange andre, har gått i fella med å late som de kommer til å være mer engasjerte enn de er.

Anonymkode: 9ba49...6ff

Her er jeg uenig. De er familie, hvis man ikke kan forvente hjelp fra familien, hvem kan man forvente hjelp fra? Skal alle belage seg på å aldri kunne lene seg på andre i krevende situasjoner? Det er jo nitrist!

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Voksne er ikke lekekamerater til barn. I dag forventes det at voksne skal leke med barna som om de var på samme alder. At de viser interesse, og går en tur for å avlaste dere er jeg enig med deg i at de kan gjøre. 
Men når det forventes at man skal springe rundt og underholde ungene fra de står opp til de legger seg blir jeg sliten bare av tanken.
Mine barn var flinke til å sysselsette seg selv, noe de lærte fordi jeg la opp til det. 
Jeg har nær familie hvor jeg ser at ungene henger på voksne fra morgen til kveld, og de voksne springer rundt og som om de var 4 år selv. Så fort de ikke har full fokus begynner de å mase. 
Jeg har ikke noen problemer med å leke litt, eller finne på ting med barn, men blir fort sliten. 
Og jeg merker jeg trekker meg tilbake når jeg har med unger som er vant til å bli underholdt hele tiden å gjøre. det skremmer meg fordi jeg faktisk ikke orker tempoet lenge av gangen. 

Anonymkode: 80266...2f4

Veldig enig. Skjønner TS er skuffa, men mulig at søsknene både er umodne og usikre på hvordan de forholder seg til barn? 

Vi lærte også å leke selv. Jeg kunne sitte å pusle, leke med lego, hoppe strikk med meg selv hehe. Vi var 3 søsken men likevel kunne jeg fint trives i eget selskap. Men det har med personlighet å gjøre også, ikke alle barn trives med å leke så mye helt alene. Så jeg forstår at 4åringen til TS må underholdes mer enn om han hadde søsken. Men du har et veldig godt poeng. Ser stor forskjell på de jeg kjenner som varter opp ungene i ett sett, ekstremt slitsomt å være på besøk. Og disse mødrene er mye mer slitne og stresset enn de jeg kjenner som har lært ungene til å kjede seg litt/finne på ting selv. 

  

Anonymkode: fdf3e...667

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å snu på det: svigerinnen min kunne skrevet samme innlegg om meg.

Jeg har stilt utrolig mye opp, men det var aldri godt nok. Så etter hennes standard, som var barnevakt, så brydde ingen seg. 

Du er ikke der, men likevel har du veldig høye forventninger om det er snakk om å stå opp tidlig og leke gjennom dagen. 

Du har valgt å få barn, de har enda ikke barn. Dere har alle rett på å slappe av på deres måte.

Og ja, jeg har barn selv. 

Anonymkode: cc02a...44a

Om du har lest hva jeg har skrevet ser du at jeg skrev at jeg skjønner at de vil sove til 11/12 i ferien sin men at de kan gi han oppmerksomhet i 5 min. Har ingen plass skrevet at jeg forventer at de skal stå opp tidlig med han

 

ts

Anonymkode: 45031...f7c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik tenkte vi også at tante og onkel kom til å se det, men slik ble det ikke. Noen få besøk innimellom også ellers er det nei.

Barnet vårt forstår ikke avvisningen heller. Hva skal vi da gjøre? Barnet ser jo som oss at onkel og tante har fri, leker og koser seg og har tid og krefter men bare vil ikke når barnet vårt ønsker å tilbringe tid med dem og deres barn.

Det ser ikke ut til å ha forstått dette med å stille opp for familien og å møte andres behov og ikke bare sine egne. De er utrolig egoistiske synes jeg...

De inviterer aldri! De har åpenbart all tid i verden, men det er alltid vi som må spørre om å barnet kan komme på besøk. Vårt barn vil jo på besøk, og være med dem! Uansett hvor mye glede søskenbarnene har av hverandre vil de ikke invitere. Det er bare enveis som en over her sa. Det er bare innimellom det «passer», og barnet vårt spør jo selv så selvstendig som barnet er og får også avslag på avslag uten forklaring. Noen ganger passer det, også plutselig passer det ikke.

Vi også tenker at de får jo mye avlastning ved at barna leker sammen, så det virker bare som om de ikke vil ha noe forhold til vårt barn som tante og onkel. Synd for dem, men vi gir ikke opp for det er for viktig for oss at barnet har et forhold til onkler og tanter, og søskenbarn.

Anonymkode: 89328...464

Skjønner at dere synes det er trist mtp at søskenbarna kunne hatt glede av hverandre osv men det høres ut som du kanskje kun ønsker at dette skal gå en vei? Dvs at kun deres barn skal dra til dem og at dere selv ikke tar initiativ til å invitere søskenbarnet til dere? Mulig jeg misforstår?

Hva med å ta iniativ til å tilbringe tid ilag alle sammen, finne på et eller annet - ikke bare ytre ønske om at barnet ditt kan dra til dem? Eller evt invitere søskenbarnet med på noe så kan det jo hende at barnet ditt blir invitert tilbake etterhvert?

 

Anonymkode: 95458...5c2

[AnonymBruker]

Hvis de ikke har barn så vet de kanskje ikke hvordan de skal håndtere barn. Jeg har null peiling på hva man gjør med en fireåring. Og det er ikke engang sikkert de er bevisst på at de ikke har vært sammen med ham, for de har jo bodd med ham i flere dager. De har vært rundt ham i dagevis. 

Du får snakke med dem om det, si at du er sur fordi du forventet at de skulle sitte mere barnevakt og være mere lekekompis enn de er, og de har ikke stilt opp sånn som du mener de burde. Bedre å være ærlig enn å surne i stillhet. 

Anonymkode: 8e944...742

[Gjest WhisperingWind]

At de ikke gidder å stå opp før sola står opp er helt forståelig. Når de endelig har fri og ikke har barn selv så er det helt lov å være egoistisk og sove ut når en endelig kan. Når vi er hjemme med vår så er det alltid jeg som står opp med ungen på morgenen. Selv om besteforeldre maser hull i huet på oss om å komme på besøk så skjer det ikke at de våkner før 11 og ærlig talt er de ikke særlig superengasjerte med å leke med han heller.

De liker bare tanken på å ha et barnebarn og de elsker å skryte og vise bilder og de synes det er stas å gå på tur med oss og vise han frem. Men de er ferdig med barn og de er i tillegg en eldre generasjon som ikke er helt stødig lenger i moderne barneoppdragelse og vet ikke helt hva de skal gjøre med han. De elsker han og de koser seg med oss på besøk, men noe avlastning er det ikke og det er helt ok. Vår unge, vårt ansvar.

Hadde det vært snakk om søsken så hadde jeg heller ikke forventet noe avlasting, spesielt ikke fra barnløse. Hadde det vært flere med barn så kunne vi jo byttet litt på det så alle fikk sove ut, men til da så faller det på meg og mannen. 

At de synes det er stas å ha en nevø eller niese vil nok være morsommere når barnet blir eldre, er mer selvstendig og kan prate for seg for de som er barnløse. Et lite barn er ikke bare bare om en ikke fra naturens side har et veldig godt håndlag med barn og digger å henge med småbarn, noe få barnløse er. 

 

[AnonymBruker]

For et trist samfunn vi lever i  når en ikke engang kan forvente at nærmeste familie skal orke å bry seg om sine små familiemedlemmer....

alle er bare opptatte av seg selv og sitt..... 

Anonymkode: 45031...f7c

[Jolene]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du straffer barna for at foreldrene ikke er interessert i ditt liv? Har du ikke folkeskikk?? Alle fortjener å bli sett, både barn og voksne. Kommer det barn inn i familien, så skal da de respekteres på samme måte som de andre familiemedlemmene. Men du hadde heller oversett og ignorert små mennesker fordi foreldrene ikke gav deg oppmerksomhet? Hvor er logikken? Det må da heller være foreldrene du skulle oversett. Barna er seg selv de, ikke foreldrene sine. Har du ikke lært deg å behandle alle mennesker med samme respekt? Barn er ikke dyr, de er ikke tilbehør. De er en like stor del av storfamilien som voksne. 

Anonymkode: 3a6ac...e66

Nei, jeg straffer ikke barna, men jeg hadde ikke gått "all in" heller. En mellomting kan du vel egentlig kalle det. Jeg forventer faktisk at de i min familie viser interesse for mitt liv også, ikke bare sitt eget. Barnepass hadde jeg nok ikke gjort dersom det bare hadde vært enveiskommunikasjon, men ikke å overse barna. Snakk om å legge ord i munnen på folk, fin hersketeknikk du fremviser

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Jolene skrev:

Nei, jeg straffer ikke barna, men jeg hadde ikke gått "all in" heller. En mellomting kan du vel egentlig kalle det. Jeg forventer faktisk at de i min familie viser interesse for mitt liv også, ikke bare sitt eget. Barnepass hadde jeg nok ikke gjort dersom det bare hadde vært enveiskommunikasjon, men ikke å overse barna. Snakk om å legge ord i munnen på folk, fin hersketeknikk du fremviser

Det er jo desverre barna som blir straffet her... 

Anonymkode: 45031...f7c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at dere synes det er trist mtp at søskenbarna kunne hatt glede av hverandre osv men det høres ut som du kanskje kun ønsker at dette skal gå en vei? Dvs at kun deres barn skal dra til dem og at dere selv ikke tar initiativ til å invitere søskenbarnet til dere? Mulig jeg misforstår?

En vei? Vi tar jo alle initiativer. Vi er alltid med når deres barn er med besteforeldre f.eks og foreslår ting som de og søskenbarna kan gjøre med besteforeldrene. Vi står for all kontakt og dette går bare en vei fordi det er jo bare vi som gjør noe...

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta iniativ til å tilbringe tid ilag alle sammen, finne på et eller annet - ikke bare ytre ønske om at barnet ditt kan dra til dem? Eller evt invitere søskenbarnet med på noe så kan det jo hende at barnet ditt blir invitert tilbake etterhvert?

 

Anonymkode: 95458...5c2

Som sagt tar vi masse initiativ. Vi sørger alltid for at søskenbarnene er sammen hos besteforeldre og er med på og tar initiativ på ting med søskenbarna så de kan få mye tid sammen. Aldri gjør tante og onkel det samme. De bare avviser...

Anonymkode: 89328...464

[Jolene]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo desverre barna som blir straffet her... 

Anonymkode: 45031...f7c

Det er et dilemma, jeg er enig der, men samtidig skal man ikke la seg tråkke på heller.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Jolene skrev:

Hvor mye interesse viser du for dine søsken og deres liv da TS? Snakker du ofte med dem og er oppriktig opptatt av hva de forteller? Eller snakker du mest om deg og ditt barn/graviditet?

Jeg har ikke barn, og kan gjerne leke med andres barn. Derimot forutsetter det at foreldrene ikke bare snakker om seg og sitt, men faktisk lytter til deg jeg sier og spør om det. Er det bare enveiskommunikasjon, gidder jeg ikke vise noen interesse jeg heller.

 

1 time siden, Jolene skrev:

Nei, jeg straffer ikke barna, men jeg hadde ikke gått "all in" heller. En mellomting kan du vel egentlig kalle det. Jeg forventer faktisk at de i min familie viser interesse for mitt liv også, ikke bare sitt eget. Barnepass hadde jeg nok ikke gjort dersom det bare hadde vært enveiskommunikasjon, men ikke å overse barna. Snakk om å legge ord i munnen på folk, fin hersketeknikk du fremviser

 

1 time siden, Jolene skrev:

Det er et dilemma, jeg er enig der, men samtidig skal man ikke la seg tråkke på heller.

Jolene: dette er som å lese om meg selv.. vi har det akkurat likt. Her er det kun enveis, vi møtes kun ved plikt, da synes foreldrene det er deilig å ha litt barnevakt så sitter gjerne med hver sin mobil rundt både middagsbord og ved kaffe etterpå. Ikke noe interesse for oss andre og jeg forventer også at det skal være litt interesse for meg og mannen også. 

Det blir jo litt som å «straffe» barna når samvær reduseres betraktelig sånn som jeg har mått gjort, men når vi er sammen så er jeg god mot barna, jeg har bare mått redusert det fra ca 12 ganger i året til 4, og de 4 er som er plikt, noen bursdager og jul. 

Men det er et dilemma der, men du sa det så fint: man skal ikke la seg tråkke på heller. 

Du og jeg er i samme 🛳

Anonymkode: 3053e...b6c

[Jolene]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jolene: dette er som å lese om meg selv.. vi har det akkurat likt. Her er det kun enveis, vi møtes kun ved plikt, da synes foreldrene det er deilig å ha litt barnevakt så sitter gjerne med hver sin mobil rundt både middagsbord og ved kaffe etterpå. Ikke noe interesse for oss andre og jeg forventer også at det skal være litt interesse for meg og mannen også. 

Det blir jo litt som å «straffe» barna når samvær reduseres betraktelig sånn som jeg har mått gjort, men når vi er sammen så er jeg god mot barna, jeg har bare mått redusert det fra ca 12 ganger i året til 4, og de 4 er som er plikt, noen bursdager og jul. 

Men det er et dilemma der, men du sa det så fint: man skal ikke la seg tråkke på heller. 

Du og jeg er i samme 🛳

Anonymkode: 3053e...b6c

Skjønner hva du mener. Har heldigvis ikke den situasjonen personlig, men svarer basert på mine tanker. Ønsket er jo selvsagt ikke å straffe barna, men samtidig må ting også kunne gå begge veier. Jeg tenker at så lenge man anerkjenner barna, og ser barna når man sees, er det en form for middelvei. Hva tenker du - som opplever det?

[AnonymBruker]

6 timer siden, MizBiz skrev:

Her er jeg uenig. De er familie, hvis man ikke kan forvente hjelp fra familien, hvem kan man forvente hjelp fra? Skal alle belage seg på å aldri kunne lene seg på andre i krevende situasjoner? Det er jo nitrist!

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For et trist samfunn vi lever i  når en ikke engang kan forvente at nærmeste familie skal orke å bry seg om sine små familiemedlemmer....

alle er bare opptatte av seg selv og sitt..... 

Anonymkode: 45031...f7c

Jeg er så ENIG MED DERE!!!! Det har blitt et nitrist samfunn vi lever i. Man har ingen å lene seg på for de fleste familier begynner å bli fremmede for hverandre og alle er bare opptatt av seg og sitt. Jeg har tenkt over dette når jeg har fulgt tråden, svigermor flytta inn i leilighet for 10 år siden og vi har sitte på terrassen hennes en -1 - !!!!!!!!!! gang på disse 10 årene bortsett fra når det har vært pliktbursdag på sommeren, ellers så er det ingen som tar initiativ. Ikke svigermor og ikke søskenet til mannen.

Og før folk hogger hodet av meg, vi var der ofte før, mannen enda mer enn meg, han ringer henne osv, men hun tar ALDRI initiativ til noe. Det har kun gått enveis hele tiden og vi er lei!!! 

Anonymkode: 3053e...b6c