Moren min er gift med et monster. Kutte kontakt?

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke å oppsummere alt, men i korte trekk så har jeg vokst opp med moren min og en grusom stefar. Jeg følte meg så utrygg hjemme at jeg flyttet ut som 16-åring uten noen penger og har bodd på hybel siden da.
Jeg er 23 år i dag og snakker av og til med moren min på tlf, men jeg har ikke besøkt de på flere år. Selv om jeg er glad i henne så greier jeg ikke å legge fortiden helt bak meg. Moren min har nogenlunde sagt unnskyld og anerkjenner at jeg har hatt det fælt, men vil ikke skille seg med han pga økonomi og barna deres (de andre barna hennes er med andre ord viktigere enn meg, som ble mobbet og utestengt av egen stefar)

Og jeg greier ikke slutte å være bitter. Hver ferie, jul, 17.mai og påske er vonde tider for meg ettersom jeg vet at de feirer sammen mens jeg sitter i en annen by, alene og spiser ferdigpizza. Og det er mamma fullt klar over. 

Altså gir forholdet med mamma meg egentlig mer vondt enn godt. Hun valgte stefaren min over meg. Burde jeg bare kutte henne ut? Det virker som den eneste måten å komme seg videre på for min del. Er det noen her som har vært i lignende situasjon? 

Anonymkode: 4ba4d...c88

[AnonymBruker]

Hun har valgt deg bort, så hvorfor skal ikke du kunne gjøre det samme? 

Har verken kontakt med mor eller far selv. Neste valget jeg har gjort! Selv om høytidene da er uten familie, så er jeg heller det enn å være med noen som ødelegger meg. Jeg er ikke ensom selv om jeg er alene. 

Anonymkode: 0697b...70e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har valgt deg bort, så hvorfor skal ikke du kunne gjøre det samme? 

Har verken kontakt med mor eller far selv. Neste valget jeg har gjort! Selv om høytidene da er uten familie, så er jeg heller det enn å være med noen som ødelegger meg. Jeg er ikke ensom selv om jeg er alene. 

Anonymkode: 0697b...70e

Ja, jo, jeg tenker det samme... Hvor lenge siden er det du snakket med de sist? Hvordan har det påvirket hverdagen din?

-ts

Anonymkode: 4ba4d...c88

[AnonymBruker]

Kutt henne ut hvis kontakt med henne er mer sårende enn hyggelig. Dine sår kommer aldri til å gro sålenge du hele tiden får bevis på at hun har valgt stefar og de andre barna over deg. 

Hvordan er ditt forhold til søsknene dine?

Anonymkode: bef9f...487

[AnonymBruker]

kutt henne ut med god samvitighet

Anonymkode: e454f...acb

[AnonymBruker]

Visste vel egentlig svaret selv her. Godt å høre det fra andre også. Det er sårt og vanskelig ettersom jeg også sliter med kronisk sykdom (bor ofte på sykehus og hun har besøkt meg når jeg har operert eller vært veldig, veldig dårlig, så noe trøst har hun absolutt vært) og jeg har svært få venner... men når jeg tenker meg om så blir vel ting i praksis egentlig ikke så annerledes. Jeg er jo alene denne 17.mai også, forskjellen denne gangen er at jeg ikke håper på en invitasjon. 

Takk for svar ❤️ -ts

Anonymkode: 4ba4d...c88

[Nappetass1]

Moren din er ei hurpe, stakkars deg ts❤️ Dropp all kontakt med god samvittighet og fortell i kraftig ordelag hvorfor. Gå videre med livet ditt og omgi deg med mennesker som vil deg vel! 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er ditt forhold til søsknene dine?

Anonymkode: bef9f...487

De er i tidlig tenårene og vi har egentlig aldri vært nære. Det var alltid mye høylytt krangling hjemme (mellom mamma og stefar eller meg og stefar) og det virker som at de har det bedre uten meg nå som det er mer rolig for de. 

Anonymkode: 4ba4d...c88

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De er i tidlig tenårene og vi har egentlig aldri vært nære. Det var alltid mye høylytt krangling hjemme (mellom mamma og stefar eller meg og stefar) og det virker som at de har det bedre uten meg nå som det er mer rolig for de. 

Anonymkode: 4ba4d...c88

Eller kanskje en av de har overtatt rollen som hakkekylling nå som du ikke er der? Folk som din stefar må ofte ha noen å rakke ned på. Uansett så fortjener du noe bedre. 

Anonymkode: bef9f...487

[AnonymBruker]

Nøyaktig hva var det han utsatte deg for?

Det påvirker jo svarene her om hvorvidt det er kutte-grunnlag elelr ikke.

Anonymkode: df649...c1d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Eller kanskje en av de har overtatt rollen som hakkekylling nå som du ikke er der? Folk som din stefar må ofte ha noen å rakke ned på. Uansett så fortjener du noe bedre. 

Anonymkode: bef9f...487

Det tviler jeg på, ettersom han alltid har behandlet de mye bedre enn meg. Jeg har også prøvd å snakke med eldste og h*n kjenner seg ikke igjen i noen av de tingene jeg har sagt om stefar. De er glade i han, han er jo faren deres. 

Men jeg kommer nok uansett til å prøve å ta opp kontakten med søsknene mine igjen om noen år. Når vi alle er godt voksne så blir kanskje ting annerledes, også kommer jeg alltid til å håpe at mamma skiller seg med han og jeg tror det kan skje når barna har flyttet ut.

-ts

Anonymkode: 4ba4d...c88

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nøyaktig hva var det han utsatte deg for?

Det påvirker jo svarene her om hvorvidt det er kutte-grunnlag elelr ikke.

Anonymkode: df649...c1d

Det er dette som gjør at jeg blir i tvil. At han aldri var direkte voldelig selv om han truet med vold, truet med å rive ned døra med en hammer når jeg gjemte meg på badet midt i en krangel for eksempel. Sa aldri at han var glad i meg, snakket ikke til meg med mindre det var for å kritisere meg eller kjefte. Han var aldri som en farsfigur for meg. Følte meg som en gjest i eget hus.

Et eksempel: Når jeg ville se på tv (når ingen brukte den) så kunne han slå den av og si "Det er min tv, kjøp din egen" om jeg spurte hvorfor, og bare gå igjen.

Jeg hadde også rom i kjelleren noen år, det var edderkopper der og jeg var LIVREDD edderkopper så jeg snek meg av og til opp og sov på sofaen på stua. Da ble det kjeft. Det høres kanskje ikke så brutalt ut, men det var masse små hendelser og oppførselen mot meg sa bare at han foraktet meg rett og slett. 

- ts

Anonymkode: 4ba4d...c88

[AnonymBruker]

For å si det sånn: du har kun dette livet, vil du bruke det på mennesker (selvom de er familie) som gjør deg vondt psykisk? Mennesker som ikke vil at du skal ha det best mulig og faktisk er slemme (og jo de er slemme når de VET du er alene på familiedager og ikke bryr seg)? Familie er ikke alltid de som vil deg best, selvom det er det «alle» påstår.

Jeg har en psykisk ustabil mor som ødela meg mye under oppveksten. Hun sendte meg til frisør som 15 åring og bad de klippe av meg det lange blonde håret (jeg fikk sykt mye fine kommentarer om hvor vakkert det var) og hun bad de farge det mørkebrunt. Jeg så ut som en emo. Moren min mente nemlig at jenter med langt, blondt hår så ut som horer. Og jeg turte ikke si nei, for jeg var livredd foreldrene mine (de drev med hersketeknikk 24/7, kjeftet 24/7 og generelt undertrykket meg).

Flyttet som 16 åring og så meg dessverre tilbake endel ganger, fordi det er utrolig hvor sterkt barn ønsker å ha foreldrene sine i livet sitt uansett hva de gjør. Når jeg ble mamma selv så kuttet jeg kontakten på dagen, og har aldri sett meg tilbake etter det. Det er det beste valget jeg har tatt i livet mitt.

 

Anonymkode: 0c786...0ce

[AnonymBruker]

Du trenger ikke kutte kontakten med din mor, men du trenger hjelp til å slutte å søke etter trygghet og bekreftelse der du ikke får den.

Nå har du i sju år fortsatt å søke dette hos moren din. Det virker ikke. Nå trenger du å prøve noe annet! Rette blikket en annen vei, satse på her og nå og jobbe for en bedre framtid. Kanskje en terapeut/psykolog/coach kan hjelpe deg med dette. For å nå nye resultater trenger du nye verktøy. Ikke fortsett å gjøre akkurat det samme som du har gjort.

Anonymkode: 36aba...312

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hver ferie, jul, 17.mai og påske er vonde tider for meg ettersom jeg vet at de feirer sammen mens jeg sitter i en annen by, alene og spiser ferdigpizza. Og det er mamma fullt klar over. 

Altså gir forholdet med mamma meg egentlig mer vondt enn godt. Hun valgte stefaren min over meg. Burde jeg bare kutte henne ut? Det virker som den eneste måten å komme seg videre på for min del. Er det noen her som har vært i lignende situasjon?

Hva skjer om du drar hjem til jul da?

Anonymkode: d35fa...0f9

[AnonymBruker]

Har du ingen annen familie? Jeg hadde en ganske kontrollerende far. Ble verst etter jeg passerte 16.. Det gikk veldig greit i ukedagene men i helgene var det best å holde seg unna fant jeg ut. Ting ble lettere da. Han skulle bestemme hva jeg spiste, gjorde, tv o.l i helgen. 

Mellom 16-18 var jeg hos venner. Men så reiste alle vekk for å studere mens jeg ble værende igjen (jeg studerte på lokalt universitetet) 

Så da begynte jeg på eget initiativ som 18 åring å reise til besteforeldre ca hver 2 helg i noen år. De synes det var utrolig koselig. Og vi fikk tett og fin kontakt. Begynte også å besøke tanter og onkler og kusiner på egenhånd. Det synes de var hyggelig. 

Som voksen har jeg altså ikke vært like flink til å pleie veldig nær kontakt med tanter, onkler, kusiner og fettere fordi jeg etterhvert giftet meg og fikk egne barn. Men vi feirer jul sammen og får årlig invitasjon om å feire 17 mai sammen og så er det bursdager og sånne ting som gjør at vi har kontakt med hverandre og ser hverandre nesten hver måned. 

Så kjære TS. Kan du kanskje ha noe familie som har lyst å ha besøk av deg? Hadde en kusine jeg ikke hadde snakket med på et par år ringt meg og fortalt meg at hun kom til å feire jul alene hadde jeg invitert henne på flekken! 

Og 17 mai.. frivillighetssentralen sier ikke nei takk til hjelp. Og vennskap der pleier å bli gode vennskap. For de som jobber frivillig har gode inkluderende hjerter. 

 

Anonymkode: 1945f...358