Dere som har litt aldersforskjell - hvordan var overgangen fra 1-2?

[AnonymBruker]

Vi er så usikre på når vi bør få nummer 2. Jenta vår er nå 3, og jeg føler vi endelig det siste halvåret har fått roen, harmonien og "livet" litt tilbake etter småbarnskaos. Jeg sliter litt med at jeg blir lett stresset, trenger mye ro og egentid og både jeg og mannen trenger mye søvn og takler søvnløshet veldig dårlig. Så ja, det har vært helt uaktuelt for oss med tette barn. Mannen reiser også en del i jobb og jobber kvelder her og der, så mye av arbeidet faller på meg (helt greit for meg, både han og jeg ønsker at han skal kunne fortsette slik, og vil planslegge deretter).

Men vi trives veldig godt som foreldre nå, og kunne tenke oss å gjøre babytida på nytt, med forhåpentlig vis litt mer erfaring og trygghet, og rutinene på plass. Vi er fortsatt rimelig unge, og ønsker ingen stor flokk, så biologisk har vi ikke noe hast. 

Hvor lenge bør vi vente for å høyne sjansene for å unngå stress? 

Hvilke ferdigheter/utvikling er det bra at jenta vår har på plass før nr. 2 kommer, for å gjøre livet lettere?

Er det noe jeg bør tenke på når det kommer til barnehage versus skole f.eks? Andre ting? 

Tenker det kasnkje kunne vært fint å få nr. 2 når hun er 5, og har ett år igjen i barnehagen? Så kan hun være hjemme med meg og baby når hun vil, pluss at det kasnkje er greit at nr. 2 er blitt litt større før eldstes skolestart, hvor det er viktig å være tilstede for henne?

Tenker også at det er fint at hun kan stå opp alene av og til, ta seg litt mat som er satt frem, skru på TVen og stort sett er selvhjulpen ved dobesøk?

Noen erfaringer? Meninger?

Anonymkode: b1807...8ee

[AnonymBruker]

Ts. Jeg tenker forresten å være hjemme med nummer 2 i 2 år. 

Anonymkode: b1807...8ee

[AnonymBruker]

Her er det ca 3,5 år mellom. Det har vært litt stress ja, så hvis vi skulle valgt ut fra det kunne kanskje eldste vært 5 eller 6 når neste kom. Han er 4,5 år nå og det er en del grensetesting og sterke meninger ute å går. Men altså, hver alder sine problemer også. Så noe utfordringer blir det sikkert uansett. Har en venninner med større aldersmellomrom, men de er slitne de også. Skolebarn skal jo også følges godt opp. Egentlig vil jeg bare si, hopp i det når dere selv føler for det. Nå er minste 9 mnd og jeg er glad jeg har graviditet og alt det der overstått egentlig. 

Anonymkode: 87094...34c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her er det ca 3,5 år mellom. Det har vært litt stress ja, så hvis vi skulle valgt ut fra det kunne kanskje eldste vært 5 eller 6 når neste kom. Han er 4,5 år nå og det er en del grensetesting og sterke meninger ute å går. Men altså, hver alder sine problemer også. Så noe utfordringer blir det sikkert uansett. Har en venninner med større aldersmellomrom, men de er slitne de også. Skolebarn skal jo også følges godt opp. Egentlig vil jeg bare si, hopp i det når dere selv føler for det. Nå er minste 9 mnd og jeg er glad jeg har graviditet og alt det der overstått egentlig. 

Anonymkode: 87094...34c

Hehe, ja det er lett å tenke at alt blir lettere jo større de blir Det er jo ikke nødvendig vis sånn, selv om det har vært min opplevelse hittil. Takk for tips. Blir nok ikke i år uansett, må ha litt tid på å stålsette oss 

Ts

Anonymkode: b1807...8ee

[AnonymBruker]

Ville gått for den planen med at datteren deres går siste året i barnehagen når dere får nr. 2. Her har vi 2,5 år mellom våre to gutter, og det har vært kjempestress i perioder. I tillegg utredes minstemann for en diagnose nå, så vi fikk litt ekstra med ham. Er sjeleglad for at vi stoppet på to barn, nå som jeg er 35 😅 Godt at barna blir eldre og mer selvstendige også. 

Anonymkode: 57a8c...b3b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville gått for den planen med at datteren deres går siste året i barnehagen når dere får nr. 2. Her har vi 2,5 år mellom våre to gutter, og det har vært kjempestress i perioder. I tillegg utredes minstemann for en diagnose nå, så vi fikk litt ekstra med ham. Er sjeleglad for at vi stoppet på to barn, nå som jeg er 35 😅 Godt at barna blir eldre og mer selvstendige også. 

Anonymkode: 57a8c...b3b

Ja, er liksom den følelsen der av "aldri mer!!!" jeg vil prøve å unngå litt denne gangen 😂 Takk for innspill, og lykke til med utredning. 

Anonymkode: b1807...8ee

[Hinkelpinkel]

Jeg har 3 barn. De er 5, 18 og 24, altså VELDIG stor aldersforskjell. Jeg syntes det har vært helt glimrende. Har aldri opplevd stress, søskensjalusi osv. Har hatt god tid til alle når de var veldig små, og de har aldri kranglet. Barnevakt har heller ikke vært noe problem. 🙂

De har veldig tette bånd og selv om det er 6 år mellom førstemann og nummer to så har de alltid vært gode venner, sikkert fordi de har samme interesser. Du må ikke tro at om du får to tette så blir de bestevenner og kan leke sammen hele tiden. 

[Vera Vinge]

Jeg har fire år mellom mine to yngste, og merker jo at det har vært vanvittig avslappende i forhold til da vi fikk nr to da eldstemann var akkurat fylt 2 år. Faktisk til tross for at nr to var en ekstremt rolig baby og nr tre har vært en urokråke... Og det er seks år mellom min eldste og yngste, og ser jo at det er veldig behagelig også. Men om vi bare hadde to barn, ville jeg personlig heller satset på fire år enn seks, fordi jeg kunne frykte at det ble mindre felles lek om det bare var to barn med seks år mellom. Men det handler nok mye om personlighet også, jeg har f.eks. alltid hatt et nært forhold til et søskenbarn som er seks år yngre enn meg selv.

Personlig syns ikke jeg det har vært noe stress å ha et barn i 1. klasse og en baby samtidig, tvert i mot har det vært veldig praktisk. Nå ser jeg at du uansett skal være hjemme i to år, da. Men utrolig fint for den eldste å ha korte dager, siden mange barn er slitne i 1. klasse, med mye nytt. Her har han hatt SFO to timer etter skolen, fire dager i uka.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vera Vinge skrev:

Jeg har fire år mellom mine to yngste, og merker jo at det har vært vanvittig avslappende i forhold til da vi fikk nr to da eldstemann var akkurat fylt 2 år. Faktisk til tross for at nr to var en ekstremt rolig baby og nr tre har vært en urokråke... Og det er seks år mellom min eldste og yngste, og ser jo at det er veldig behagelig også. Men om vi bare hadde to barn, ville jeg personlig heller satset på fire år enn seks, fordi jeg kunne frykte at det ble mindre felles lek om det bare var to barn med seks år mellom. Men det handler nok mye om personlighet også, jeg har f.eks. alltid hatt et nært forhold til et søskenbarn som er seks år yngre enn meg selv.

Personlig syns ikke jeg det har vært noe stress å ha et barn i 1. klasse og en baby samtidig, tvert i mot har det vært veldig praktisk. Nå ser jeg at du uansett skal være hjemme i to år, da. Men utrolig fint for den eldste å ha korte dager, siden mange barn er slitne i 1. klasse, med mye nytt. Her har han hatt SFO to timer etter skolen, fire dager i uka.

Takk, ja det der med SFO og at de blir slitne har jeg ikke rukket å tenke så mye på enda, men jeg studerer i en god del år til, og klarer meg stort sett med 6 timers dager, så jeg har litt luksus sånn sett. Men det er et viktig poeng! 

Fire år rekker vi nok ikke uansett på grunn av andre ting i livet, så det står egentlig mellom 5-7/8 år. 

Blir lettet av å høre at du synes det er såpass stor forskjell mellom 2 års mellomrom og 4 Det gir meg håp. 

Anonymkode: b1807...8ee

[AnonymBruker]

Vi har ikke to enda, men planlegger nr to når førstemann er ca 7 (om det klaffer sånn selvfølgelig), da har han fått blitt vandt med skolen, kan få litt kortere dager på SFO o.l  

Anonymkode: 1bcfa...41c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter litt med at jeg blir lett stresset, trenger mye ro og egentid og både jeg og mannen trenger mye søvn og takler søvnløshet veldig dårlig.

Anonymkode: b1807...8ee

Dette er faktisk en perfekt beskrivelse av meg og mannen også 😬 Vi bestemte oss derimot for å hoppe i det, og ender opp med 2,5 år i mellom nr 1 og nr 2. Det blir hhv gutt/jente så i modenhet vil de nok oppleves tettere. Vurderingen vår var at det var like greit å bli ferdig med bleietiden og våkenettene, føler ikke vi tjener noe på evig babytid, eller å bli påminnet hvor behagelig det kan være. Da tror jeg første ville blitt enebarn. 

Anonymkode: d8e3c...3af

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er faktisk en perfekt beskrivelse av meg og mannen også 😬 Vi bestemte oss derimot for å hoppe i det, og ender opp med 2,5 år i mellom nr 1 og nr 2. Det blir hhv gutt/jente så i modenhet vil de nok oppleves tettere. Vurderingen vår var at det var like greit å bli ferdig med bleietiden og våkenettene, føler ikke vi tjener noe på evig babytid, eller å bli påminnet hvor behagelig det kan være. Da tror jeg første ville blitt enebarn. 

Anonymkode: d8e3c...3af

Hehe, ja det er mange som sier det, at det er like greit å hoppe i det. Livet har allerede blitt ganske behagelig, så det toget har nok gått for oss for en stund siden. 

Men det er godt å kjenne på at jeg nå faktisk virkelig har lyst på et barn til, og å vite av erfaring at ting roer seg ned med tiden. Tror litt av trykket jeg kjente med første, var frykten for at tilstandene skulle vare i 18 år til 😂 Drømmen er å kunne være mer tilstede i babytida nå, fordi vi denne gangen er mer erfarne og har rutinene og livet generelt mer på plass. Pluss at eldste kanskje rent fysisk ikke krever så mye  

Anonymkode: b1807...8ee

[AnonymBruker]

Min erfaring fra alle jeg kjenner med barn er at det stort sett handler om samarbeidet foreldrene imellom, og hvordan du tar det. Dvs. de som vil finner alltid noe å klage, og alltid noe som burde vært annerledes.

Par med tette barn: Vi skulle hatt mer tid mellom barna, da hadde vi sluppet totalt kaos og hatt litt hjelp i at eldstemann var større.

Par med barn med flere år mellom: Vi skulle fått barn tettere, da kunne vi bare "blitt ferdig med" småbarnsfasen og fått det unna, fremfor å begynne på scratch når vi endelig hadde fått roen.

Dette er nesten uten unntak. Det finnes ingen fasit, med andre ord.

Anonymkode: babd5...f5c

[AnonymBruker]

Vi har 8,5 mellom. Syntes det var veldig slitsomt med førstemann og orket ikke nr to før han var blitt rundt 5. Men pga studier ble det 8,5. Det har gått utrolig bra! Vi har hatt all verdens av tid til han. Og nå har vi masse tid til lillesøstra mens han er opptatt av venner og spill. Han er veldig stolt av henne, og er til masse hjelp. Han går til og fra skolen selv, og ordner det meste på egenhånd. Litt dumt at de ikke vil leke sammen som hvis de var tette, men sånn ble det. Og vi er veldig fornøyde

Anonymkode: da5dd...981