Alene med to?

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og ble nå gravid med kjæresten. Forholdet tok dessverre slutt, og jeg syns det er tøft å måtte gå gjennom en abort og å fjerne et liv, spesielt etter å ha fått barn. 

Nå må jeg bestemme meg for om jeg ønsker å beholde babyen eller ikke. Mitt første barn er snart ti år gammel, og dette er nok siste "sjanse" til å gi barnet mitt et søsken. 

Jeg håpet på at alt skulle ordne seg, og en stund så det ut til det, da han ytret ønske om å få forholdet til å fungere, flytte sammen og leve sammen som en familie. Han ville gjøre alt for at dette skulke fungere og for at jeg ikke skulle ta abort. 

Men for en dag siden ombestemte han seg helt plutselig og sa han ikke tør å flytte sammen likevel, i tilfelle det ikke vil fungere.

Jeg sitter her veldig rådløs. Det blir feil uansett hva jeg velger. Er veldig trist. Noen som har vært i samme situasjon? Hva ville du ha gjort? 

Anonymkode: 18f3f...e22

[AnonymBruker]

Du mener altså det er vanskelig fordi du ønsker så gjerne å gi ditt barn et søsken? 

Når barnet blir født så er eldste barnet 10 eller 11 år. Eldste barnet vil være ute av huset. Om 6 til 10 år. 

Tror du virkelig eldste barnet vil knytte seg sterkt til yngste barnet med den aldersforskjellen? 

Man skal lese mye før øynene faller av. 

Anonymkode: 712fa...cc1

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du mener altså det er vanskelig fordi du ønsker så gjerne å gi ditt barn et søsken? 

Når barnet blir født så er eldste barnet 10 eller 11 år. Eldste barnet vil være ute av huset. Om 6 til 10 år. 

Tror du virkelig eldste barnet vil knytte seg sterkt til yngste barnet med den aldersforskjellen? 

Man skal lese mye før øynene faller av. 

Anonymkode: 712fa...cc1

Såklart de blir knyttet til hverandre. 

Og er ikke bare pga det. Er mange aspekter, naturligvis.

Anonymkode: 18f3f...e22

[AnonymBruker]

Er det ingen her på KG som er alene med to som kan dele sine erfaringer, eller noen som har noen gode råd?

Anonymkode: 18f3f...e22

[AnonymBruker]

Umiddelbart tenker jeg at det er tøft å være alene med to, men med såpass stor aldersforskjell så forstår jo eldste at babyen krever mye oppmerksomhet og kan også hjelpe til med bleieskift og lignende, og dermed føle seg inkludert. Dersom eldste var på vei inn i trassalderen hadde jeg nok frarådet å få nr. 2 alene, men med tanke på aldersforskjellen og det at dette nok er din siste sjanse til å få flere barn så ville jeg ha hørt på magefølelsen, og kjent etter om du ønsker deg flere barn eller ikke. 

Lykke til! 

Anonymkode: 3eef8...c1b

[AnonymBruker]

Om du føler at dette er noe du ønsker å gjøre, så synes jeg det er et fint valg å ta. Som du sier, om det er siste sjanse, noe som kan bety at du ønsker flere, så er det rett valg å få en til. Din eldste er såpass stor nå, at å få søsken vil nok være helt supert. Jeg var selv ti år når jeg fikk lillebror. Han og meg har et utrolig nært forhold, selv om jeg har flyttet ut. 

Om du har overskudd, økonomi og et hjerte for å få barn, så tror jeg du vil klare det fint. Jeg var en veldig flink barnevakt og avlastning gjennom lillebror sin oppvekst.

Anonymkode: 52743...a94

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du mener altså det er vanskelig fordi du ønsker så gjerne å gi ditt barn et søsken? 

Når barnet blir født så er eldste barnet 10 eller 11 år. Eldste barnet vil være ute av huset. Om 6 til 10 år. 

Tror du virkelig eldste barnet vil knytte seg sterkt til yngste barnet med den aldersforskjellen? 

Man skal lese mye før øynene faller av. 

Anonymkode: 712fa...cc1

Har du barn??? Jeg har to barn med 14 års mellomrom. Og de er mist like knyttet til hverandre som venners barn med mye mindre aldersforskjell. De har sluppet unna den ekstremt slitsomme søskenrivaliseringen, og har stor glede av hverandre. I dag er de 10 og 24, eldste har flyttet for å studere. Det er ikke mamma hun savner for å si det sånn, det Dr lillesøster. Og lillesøster gråter deg i søvn når storesøster reiser, og starter nedtelling til neste ferie.

Så ja, det er mye rart man skal lese her på KG...

Anonymkode: 3141a...4c6

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ingen her på KG som er alene med to som kan dele sine erfaringer, eller noen som har noen gode råd?

Anonymkode: 18f3f...e22

Har du økonomi til å ha 2 barn da? Det er også viktig å tenke på for i dagens samfunn så holder det ikke med luft og kjærlighet.

Anonymkode: 7de34...c36

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du barn??? Jeg har to barn med 14 års mellomrom. Og de er mist like knyttet til hverandre som venners barn med mye mindre aldersforskjell. De har sluppet unna den ekstremt slitsomme søskenrivaliseringen, og har stor glede av hverandre. I dag er de 10 og 24, eldste har flyttet for å studere. Det er ikke mamma hun savner for å si det sånn, det Dr lillesøster. Og lillesøster gråter deg i søvn når storesøster reiser, og starter nedtelling til neste ferie.

Så ja, det er mye rart man skal lese her på KG...

Anonymkode: 3141a...4c6

Hadde du de alene?

Anonymkode: 18f3f...e22

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du økonomi til å ha 2 barn da? Det er også viktig å tenke på for i dagens samfunn så holder det ikke med luft og kjærlighet.

Anonymkode: 7de34...c36

Har fast inntekt. Ikke rik, det blir jeg aldri før arv... Så nei, er ikke rik, men kan prioriteringer av penger. Får alltid til en to ukers ferietur i året med barnet mitt. Jeg hverken røyker, snuser, drikker eller bruker penger på unødige ting. Men ja, vet at barn koster, og at det blir mer og mer utgifter  for hvert år som går. (Konfirmasjon, førerkort osv osv) 

Anonymkode: 18f3f...e22

[AnonymBruker]

Behold barnet. Jeg tror far kommer til å stille opp . Han har bare kalde bein akkurat nå.

Når det kommer til økonomi - så løser det seg helt sikkert. - så lenge det er tæring etter næring.

er du alene og har lav inntekt så betaler du 40 % av barnehageprisen . Altså 10% mindre enn om du og far delte utgiftene i tillegg får du får barnebidag og barnetrygd - 

Barnet kan sonve på ditt rom frem til eldst flytter om 6-7 år ( altså vil du greie deg med en like stor/ liten leilighet som om du og 10 åringen alt har.

kjøper du brukte klær de første års så er det faktisk ikke mye mer du må ut med i med i måneden om du har ett el to barn

gled deg over nurket i magen!!

søsken er så mye mer verd enn materielle goder. 

 

Anonymkode: 32ed0...66f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Behold barnet. Jeg tror far kommer til å stille opp . Han har bare kalde bein akkurat nå.

Når det kommer til økonomi - så løser det seg helt sikkert. - så lenge det er tæring etter næring.

er du alene og har lav inntekt så betaler du 40 % av barnehageprisen . Altså 10% mindre enn om du og far delte utgiftene i tillegg får du får barnebidag og barnetrygd - 

Barnet kan sonve på ditt rom frem til eldst flytter om 6-7 år ( altså vil du greie deg med en like stor/ liten leilighet som om du og 10 åringen alt har.

kjøper du brukte klær de første års så er det faktisk ikke mye mer du må ut med i med i måneden om du har ett el to barn

gled deg over nurket i magen!!

søsken er så mye mer verd enn materielle goder. 

 

Anonymkode: 32ed0...66f

Takk

Det er så mye å tenke på. Har vært ganske tøft å forholde seg til barnefaren. Ene dagen sier han det ene, lovebomber meg og lover gull og grønne skoger. For så noen timer senere, å gjøre det stikk motsatte.

Kommunikasjonen mellom oss kapitulerte etter det. Jeg var på sykehuset i dag og han vet det, og jeg trodde aborten skulle gjennomføres i dag (selv om jeg er usikker) men det blir drøyet til i morgen, og det river og sliter i meg følelsesmessig og på alle måter. 

Ble så skuffet på søndag at alt raste i grus. Alle håp, alle visjoner om et familieliv sammen. Å måtte stå i alt dette helt alene, skremmer meg litt. Vet at det vil komme til å bli ekstremt slitsomt, er nesten ti år eldre enn da jeg fikk min første, og har nok ikke helt den samme energien som før. 

Samtidig er jeg redd for å bli syk når jeg er gravid og alene, for med det første barnet holdt jeg på å dø av komplikasjoner av svangerskapsforgiftning.

Klær og utstyr har jeg flust av, etter mitt første barn. Vogn, bilstol og Mosesseng er kanskje de eneste dyrere tingene jeg egentlig må kjøpe i begynnelsen. Har vugge og elastisk bæresjal fra før etc etc. 

Jeg tenker uansett ikke så mye på det materielle akkurat nå. 

Og man får vel engangsstønad ved fødsel? 

 

Anonymkode: 18f3f...e22

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk

Det er så mye å tenke på. Har vært ganske tøft å forholde seg til barnefaren. Ene dagen sier han det ene, lovebomber meg og lover gull og grønne skoger. For så noen timer senere, å gjøre det stikk motsatte.

Kommunikasjonen mellom oss kapitulerte etter det. Jeg var på sykehuset i dag og han vet det, og jeg trodde aborten skulle gjennomføres i dag (selv om jeg er usikker) men det blir drøyet til i morgen, og det river og sliter i meg følelsesmessig og på alle måter. 

Ble så skuffet på søndag at alt raste i grus. Alle håp, alle visjoner om et familieliv sammen. Å måtte stå i alt dette helt alene, skremmer meg litt. Vet at det vil komme til å bli ekstremt slitsomt, er nesten ti år eldre enn da jeg fikk min første, og har nok ikke helt den samme energien som før. 

Samtidig er jeg redd for å bli syk når jeg er gravid og alene, for med det første barnet holdt jeg på å dø av komplikasjoner av svangerskapsforgiftning.

Klær og utstyr har jeg flust av, etter mitt første barn. Vogn, bilstol og Mosesseng er kanskje de eneste dyrere tingene jeg egentlig må kjøpe i begynnelsen. Har vugge og elastisk bæresjal fra før etc etc. 

Jeg tenker uansett ikke så mye på det materielle akkurat nå. 

Og man får vel engangsstønad ved fødsel? 

 

Anonymkode: 18f3f...e22

Hvis du har fast inntekt som du skrev i et annet innlegg så får du foreldrepenger, ikke engangsstønad. Den er forbeholdt de som ikke jobber, eller har tjent veldig lite i løpet av året.

Anonymkode: 7de34...c36

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har fast inntekt som du skrev i et annet innlegg så får du foreldrepenger, ikke engangsstønad. Den er forbeholdt de som ikke jobber, eller har tjent veldig lite i løpet av året.

Anonymkode: 7de34...c36

Ok, uansett er ikke det så viktig. Man får vel detam egentlig trenger 

Anonymkode: 18f3f...e22

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du mener altså det er vanskelig fordi du ønsker så gjerne å gi ditt barn et søsken? 

Når barnet blir født så er eldste barnet 10 eller 11 år. Eldste barnet vil være ute av huset. Om 6 til 10 år. 

Tror du virkelig eldste barnet vil knytte seg sterkt til yngste barnet med den aldersforskjellen? 

Man skal lese mye før øynene faller av. 

Anonymkode: 712fa...cc1

Hvorfor skulle de ikke det?? Tror du det er aldersforskjellen som avgjør om søsken knytter seg til hverandre? 

Du må løfte blikket ditt om du ser så enkelt på mennesklige relasjoner og bånd. 

Anonymkode: 380be...9ed

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle de ikke det?? Tror du det er aldersforskjellen som avgjør om søsken knytter seg til hverandre? 

Du må løfte blikket ditt om du ser så enkelt på mennesklige relasjoner og bånd. 

Anonymkode: 380be...9ed

Helt enig! Jeg er 8 år eldre enn søster min, 1 år yngre enn storebror og 2 og 5 år eldre enn småbrødrene mine - Vi har alle god kontakt og jeg føler meg aller nærmest søstera mi.

Anonymkode: 32ed0...66f

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker et barn til, så synes jeg du skal beholde. 

Som du sier, det materielle er ikke det viktigste og du kommer til å klare deg. Det virker som du har riktige prioriteringer når det gjelder økonomi. 

Prøv å ikke bekymre deg for «hvis om atte men» med sykdom og diverse, for dette er det umulig å styre. 

MEN: ville tenkt at du blir alene med disse to i utgangspunktet. Ikke la barnefar styre tankene dine da han oppfører seg sånn nå. Dette må være DITT valg.

 

Ellers input:

- jeg har tre søsken som er 10-15 år eldre enn meg. Har kjempegod kontakt med de. På en annen måte enn søsteren som er nærme meg i alder, men har et godt søskenforhold til alle. Søsken er så fint å ha, uavhengig av aldersforskjell, synes jeg. 

- er alene med to barn, og det går veldig fint. Man venner seg til det og hverdagen går i turbofart! Var ikke sånn jeg tenkte livet skulle bli, men vet du hva? Det ble veldig fint likevel!

Anonymkode: 81e9b...2dd

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med 2 små i mange år. Du kommer til å klare det helt  fint. Minste var 6 mnd eldste var 3 år då jeg ble alene . Det er til tider veldig tøft men no er begge barna snart voksne og vi har et tett og godt forhold alle 3. Vil du ha et barn til så behold.  Klarer jeg det klarer du det 😊 

Anonymkode: 4230a...165

[AnonymBruker]

Jeg har en datter fra før på 13,og skulle aaaldri sette meg selv i en slik situasjon at jeg risikerte å bli alene med to barn med to forskjellige fedre... men joda. Her sitter jeg med en baby på 3 mnd. Storesøster gråt av glede da hun fikk vite om lille i magen,hun gråt av lykke da de møttes første gang,og nå kan hun finne på å gråte fordi lillebror er så søt! Hun savner ham masse når hun er hos pappaen sin. 

All den kjærligheten vi tre deler er så verdt at pappaen til minste ikke vil være en del av hverdagen vår. Tiden vil vise hvor mye han kommer til å stille opp fremover,men per nå klarer vi oss veldig fint:)

Anonymkode: 1c3e4...1c0

[AnonymBruker]

Dette klarer du fint! 

Jeg ble alene med med tvillinger da de var 3 år. Da hadde far vært psykisk syk vel ett år, så egentlig hadde jeg allerede hatt aleneansvar siden de var 2 år, og det ble lettere da far flyttet ut, for da hadde jeg ikke lenger ansvar for ham også. Det hadde jo vært slik mens han var syk. 

Travelt selvfølgelig, men jeg husker det likevel som fine år. 

Når du har en på 10 år har du litt støtte i det også. Ikke at hun er barnevakt akkurat, men hun kan iallfall se etter når du er på toalettet eller i dusjen. Hun er vel kanskje 11 også når babyen kommer. 

Ønsker du barnet så ville jeg ha beholdt. Det praktiske klarer du! 

Anonymkode: 7fb7c...a62