Funnet bonus besteforldre via avisen, men vi får til å sees så sjeldent

[AnonymBruker]

For noen måneder siden publiserte vi en annonse i lokalavisen, og søkte etter bonus besteforldre. Vi har desverre ikke så mye nær familie.

Først kom det en dame å besøkte meg og vårt minste barn som er baby , mens eldste barnet vårt var i barnehage og mannen på jobb. Det ble med det ene besøket. Etter mange unnskyldninger fant vi ut via andre at hun var en man ikke kunne stole på , at hun fant på spontane ting hun ønsker delta på , men sjeldent møter opp. Jeg tenkte det var bra at vi bare møttes den ene gangen, men litt sårende likevel at hun ikke tok det så seriøst. Man har jo forventninger og følelser rundt ett slikt ønske. Hun sendte meldinger om hvor skjønn vårt minste barn var , og at kjemien var så fin osv. 

Etter noen uker fikk jeg svar fra en annen hyggelig dame. Hun virker veldig seriøs, hun sendte meg en lang mail hvor hun fortalte om seg selv , at hun hadde snakket med familien sin om dette , og at alle var enige om at det var en god idé, og noe hun ble støttet av dem i. Barna mine og meg har hatt henne på ett besøk, vi har møtt hun og mannen ute på tur i skogen som familie , og hun har vært her nå siste gangen før påske alene hos meg og barna mens mannen var på jobb.Vi skulle egentlig gå en ny tur , men vi måtte avlyse pga sykdom, så hun var her istedetfor på ett kort besøk etter sykdomsperioden. 

Hun sa hun skulle ta kontakt igjen , nå er det gått to tre uker, og jeg har ikke hørt noe mer. Jeg er litt bekymret for om vi har skremt henne vekk.

Eldste barnet kan bli litt reservert når det kommer nye mennesker på besøk, og bruker lang tid på å bli kjent. Man må treffe han på hans riktige samdaletema og lek om man skal få komme inn i varmen. Han er lik sin pappa der, og det er jo helt normalt at barn er skeptiske. Han kan også tulle vekk usikkerheten med å bruke humor, som bæsj og tiss. Og svare "nei " når noen prøver å innlede til lek. F eks "Kan du lage noe mat til meg ?" (Med lekematen) "nei, bare til **** (minste barnet). Jeg tenker likevel at når hun selv har hatt ett barn , så er det en forståelse for dette? Hun kan vel ikke se for seg at man skal fungere som en bestemor med engang? Minste barnet vårt tar mer kontakt. Hun kan sitte på fanget, hun kan leke med ting osv sammen med henne.

Etter andre møte sendte vi ett par mailer igjen, jeg fortalte at jeg likte godt deres selskap , og lurte på hva de så for seg av rollen som bonus-besteforldre. Hun svarte at hun gjerne ville være tilstede i barnas liv, følge utviklingen, og også være en ressurs for oss , om vi trengte avlastning . Dette trygget meg veldig i hva hun ønsket.

Hvor ofte tenker dere vi bør sees ? Jeg merker jeg er bekymret for om vi har mistet dem også. I og med at det går såpass lang tid. Jeg tenker at man bør jo sees litt gjevnlig i en fase for å bli kjent? Jeg vil ikke ta kontakt selv, siden hun sa at hun vil sees om ikke altfor lenge.

Anonymkode: 40dd8...da2

[AnonymBruker]

🍃🍂

Anonymkode: 40dd8...da2

[AnonymBruker]

Kanskje hennes definisjon av "ikke så lenge" er ulik din?

Nå er det vanskelig å si noe om ut fra ett innlegg, men dersom din tilnærming til dette med bonusbesteforeldre er like detaljfokusert og pedantisk som innlegget over - ja, da forstår jeg at folk går lei. Dette er jo en slags dating-prosess. Å være slitsom for tidlig er ikke bra. Damen er på jakt etter hyggelig tidsfordriv og mer sosial kontakt, ikke en intervjuprosess.

Det er DU som har søkt etter denne relasjonen, ts. Det er dermed DU som må ta ansvaret for å opprette og vedlikeholde relasjonen. Og det gjør en ikke per e-post. Det gjør en i en viss grad verbalt men i all hovedsak med kroppspråk i møter. Når du legger så stor vekt på skriftlig kommunikasjon som du gjør tenker jeg at du bare blir slitsom og et ork - heller enn å satse tungt på å være normalt omgjengelig og la damen sakte fase seg inn.

Nå er det mye rart på nett, så du skal selvsagt ikke la damen være alene med barna (eller ute av syne), men forsøk invitere henne med på noe lavterskel. send en sms type "Eldstemann skal på turn/fotball/kor med foreldre på fredag - vil du være med?" Eventuelt "Vi skal på kino i morgen å se film - om du vil være med er du velkommen". 

Og så holder du kontakten og invitasjonene såpass uformelle, uforpliktende og enkle fremover.

Anonymkode: 947fe...7aa

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hennes definisjon av "ikke så lenge" er ulik din?

Nå er det vanskelig å si noe om ut fra ett innlegg, men dersom din tilnærming til dette med bonusbesteforeldre er like detaljfokusert og pedantisk som innlegget over - ja, da forstår jeg at folk går lei. Dette er jo en slags dating-prosess. Å være slitsom for tidlig er ikke bra. Damen er på jakt etter hyggelig tidsfordriv og mer sosial kontakt, ikke en intervjuprosess.

Det er DU som har søkt etter denne relasjonen, ts. Det er dermed DU som må ta ansvaret for å opprette og vedlikeholde relasjonen. Og det gjør en ikke per e-post. Det gjør en i en viss grad verbalt men i all hovedsak med kroppspråk i møter. Når du legger så stor vekt på skriftlig kommunikasjon som du gjør tenker jeg at du bare blir slitsom og et ork - heller enn å satse tungt på å være normalt omgjengelig og la damen sakte fase seg inn.

Nå er det mye rart på nett, så du skal selvsagt ikke la damen være alene med barna (eller ute av syne), men forsøk invitere henne med på noe lavterskel. send en sms type "Eldstemann skal på turn/fotball/kor med foreldre på fredag - vil du være med?" Eventuelt "Vi skal på kino i morgen å se film - om du vil være med er du velkommen". 

Og så holder du kontakten og invitasjonene såpass uformelle, uforpliktende og enkle fremover.

Anonymkode: 947fe...7aa

Det var helt i starten vi sendte mail. De to første møtene var på en uke.

Anonymkode: 40dd8...da2

[AnonymBruker]

Og hun besvarte jo annonsen med mail . 

Anonymkode: 40dd8...da2

[Kontorotta]

Hva tenker du selv i forhold til kontakt? Hvor ofte føler du at dere skal treffes? Ukentlig? Månedlig.

Jeg tenker jeg kunne meldt meg som bonusbesteforeldre ei gang i fremtiden, og jeg skjønner jo at man bør treffes litt oftere i begynnelsene for å bli kjent og lære å stole på hverandre, men om jeg hadde følt at det ble for mye, ville jeg nok trukket meg litt tilbake. Selv om man ønsker å gjøre noe for andre/hjelpe andre, så har man et eget liv og sine ting, fritidssysler, oppgaver , venner å følge opp.

Om jeg hadde vært deg, hadde jeg nok stått for de første invitasjonene. Invitert til  middag. Tur ute som dere har vært på osv. Så ville jeg nok satt med ned med henne for eksempel og snakket med henne om hvordan hun ser på fremtiden og hva dere ser for dere.

 

[AnonymBruker]

Du sier selv at hun selvfølgelig ikke kan forvente å føle seg som "ekte" bestemor etter 3 (?) møter.  Det er jo riktig, men samtidig må dette også få gå begge veier - hun må også få føle seg litt frem i forhold til dere.  Nå vet vi ingenting om hvordan livet til denne kvinnen er ellers, men hun kan være litt redd for å presse seg på for mye også?

Så må du være helt ærlig på nøyaktig hva du forventer av denne relasjonen?  Hyppighet av møter, ser du for deg at hun skal være barnevakt alene seinere, eller skal dere bare gjøre ting sammen med henne, hele familien?  Personlig synes jeg ikke det har gått så veldig lang tid uten kontakt mellom dere.

Anonymkode: acf83...75f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier selv at hun selvfølgelig ikke kan forvente å føle seg som "ekte" bestemor etter 3 (?) møter.  Det er jo riktig, men samtidig må dette også få gå begge veier - hun må også få føle seg litt frem i forhold til dere.  Nå vet vi ingenting om hvordan livet til denne kvinnen er ellers, men hun kan være litt redd for å presse seg på for mye også?

Så må du være helt ærlig på nøyaktig hva du forventer av denne relasjonen?  Hyppighet av møter, ser du for deg at hun skal være barnevakt alene seinere, eller skal dere bare gjøre ting sammen med henne, hele familien?  Personlig synes jeg ikke det har gått så veldig lang tid uten kontakt mellom dere.

Anonymkode: acf83...75f

Neida ,men små barn må jo se vedkommende litt nå i starten for å bli kjent. Jeg har ikke meddelt noe om hyppighet. Jeg lar henne ta kontakt, slik hun gjorde etter andre treff.

Anonymkode: 40dd8...da2

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Kontorotta skrev:

Hva tenker du selv i forhold til kontakt? Hvor ofte føler du at dere skal treffes? Ukentlig? Månedlig.

Jeg tenker jeg kunne meldt meg som bonusbesteforeldre ei gang i fremtiden, og jeg skjønner jo at man bør treffes litt oftere i begynnelsene for å bli kjent og lære å stole på hverandre, men om jeg hadde følt at det ble for mye, ville jeg nok trukket meg litt tilbake. Selv om man ønsker å gjøre noe for andre/hjelpe andre, så har man et eget liv og sine ting, fritidssysler, oppgaver , venner å følge opp.

Om jeg hadde vært deg, hadde jeg nok stått for de første invitasjonene. Invitert til  middag. Tur ute som dere har vært på osv. Så ville jeg nok satt med ned med henne for eksempel og snakket med henne om hvordan hun ser på fremtiden og hva dere ser for dere.

 

Les under siste svar 😊

Anonymkode: 40dd8...da2

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Neida ,men små barn må jo se vedkommende litt nå i starten for å bli kjent. Jeg har ikke meddelt noe om hyppighet. Jeg lar henne ta kontakt, slik hun gjorde etter andre treff.

Anonymkode: 40dd8...da2

Her har du problemet. Du har søkt etter hjelp via avisa. Hun har tatt kontakt, dere har møttes et par ganger. Også gidder ikke du - som er den med behov for hjelp - Og spørre mer..????!!!!!! I stedet sitter du på Kvinneguiden på nett og klager???!! Og venter på at hun tar kontakt??!! Skjerpings! Ta initiativ om du vil ha kontakt. Inviter. Hadde jeg tilbudt en fremmed hjelp slik du har etterlyst hadde jeg forventet at du inviterte inn, ikke at jeg skulle "mase" på å få lov til å bistå. 

Anonymkode: 1926a...3fd

[Lill3My]

Går denne relasjonen to veier? Hva gir du henne? Får hun kjenne på noe av verdi mtp å få leke med barn eller ha ansvar eller noe å si? Det virker litt som om ts forventer at denne dama skal gjøre noe spesielt, stille en masse opp osv når sannheten er at ts og barna er fullstendig fremmede for henne. Hva med å besøke henne? Dra til henne med boller dere har bakt? Invitere henne med ut på noe? Kino, barneteater, leikeplass, piknik? Hun som har meldt seg ønsker kanskje nettopp det, å få noe ut av Dette hun også. Mindre ensomhet? Nye aktiviteter? Vis initiativ du også. Spør om henne, om hennes liv. La det bli en relasjon hvor begge parter gir og tar 

Du kan ikke bare forvente at en fremmed dame automatisk skal bry seg sånn helt uten videre

[AnonymBruker]

7 timer siden, Lill3My skrev:

Går denne relasjonen to veier? Hva gir du henne? Får hun kjenne på noe av verdi mtp å få leke med barn eller ha ansvar eller noe å si? Det virker litt som om ts forventer at denne dama skal gjøre noe spesielt, stille en masse opp osv når sannheten er at ts og barna er fullstendig fremmede for henne. Hva med å besøke henne? Dra til henne med boller dere har bakt? Invitere henne med ut på noe? Kino, barneteater, leikeplass, piknik? Hun som har meldt seg ønsker kanskje nettopp det, å få noe ut av Dette hun også. Mindre ensomhet? Nye aktiviteter? Vis initiativ du også. Spør om henne, om hennes liv. La det bli en relasjon hvor begge parter gir og tar 

Du kan ikke bare forvente at en fremmed dame automatisk skal bry seg sånn helt uten videre

Jeg skal forklare dette litt mer utfyllende.

Hun skrev til meg at hun hadde lenge ønsket det å være bonus bestemor . Hun følte tiden var der for dette nå. 

Gjennom denne andre mailen delte vi våre forventinger,og jeg var enig i hennes. Hun ønsket en relasjon hvor de kunne være tilstede under barnas fotballkamper, være en støtte for oss om vi trengte det , og passe barna for oss .

Etter andre treff sa hun "vi tar kontakt". Derfor følte jeg det var veldig å fortelle de at vi likte dem , og høre hva de tenkte om relasjonen. Så kom hun igjen hit , og etter det inviterte jeg til en tur ut med alle sammen. De var på tur i påska, og passet ikke. I slutten av meldingen skrev hun "vi sees om ikke altfor lenge". Da er jo den sosiale koden at faktisk vi lar henne ta kontakt ? Ellers skremmer vi de jo vekk!

Jeg bare tenker at om hun ønsker å være den type bestemor hun skrev, så må man jo naturligvis se små barn mer enn en gang hver femte uke? Det er det jeg mener.

Anonymkode: 40dd8...da2

[AnonymBruker]

7 timer siden, Lill3My skrev:

Går denne relasjonen to veier? Hva gir du henne? Får hun kjenne på noe av verdi mtp å få leke med barn eller ha ansvar eller noe å si? Det virker litt som om ts forventer at denne dama skal gjøre noe spesielt, stille en masse opp osv når sannheten er at ts og barna er fullstendig fremmede for henne. Hva med å besøke henne? Dra til henne med boller dere har bakt? Invitere henne med ut på noe? Kino, barneteater, leikeplass, piknik? Hun som har meldt seg ønsker kanskje nettopp det, å få noe ut av Dette hun også. Mindre ensomhet? Nye aktiviteter? Vis initiativ du også. Spør om henne, om hennes liv. La det bli en relasjon hvor begge parter gir og tar 

Du kan ikke bare forvente at en fremmed dame automatisk skal bry seg sånn helt uten videre

Glemte svare på det andre. Vi har delt masse av hverandres liv. Jeg vet også hvor de jobber og alt dette. Hvor de har vokst opp, vet mye om mye, vi har delt mye på kort tid. Jeg kan ikke spør om vi kan komme til dem. Det virker som de synes det er mer ryddig å møtes her eller annen vei , vi bor 10 min unna , så de kunne jo da invitert oss også.

Anonymkode: 40dd8...da2

[AnonymBruker]

Jeg sendte en melding og inviterte de med ut en tur imorgen.

Anonymkode: 40dd8...da2