Dere som ble traumatisert som barn, har dere tilgitt? Evt hvordan?

[AnonymBruker]

Hvordan har dere klart å tilgi det? 

Jeg er helt enig i at å tilgi er å drikke gift, for det er bare meg selv det går utover. Men det er vanskelig å gi slipp. Hvordan har dere klart å tilgi det utilgivelige? 

Anonymkode: 2f773...48e

[AnonymBruker]

Ikke tilgitt men har nullet ut på en måte. Kuttet all kontakt og har bedt slekt som jeg fortsatt treffer innimellom om å ikke oppdatere meg om vedkommende. Det tok meg mange mange år å komme dit men nå har jeg en indre ro. 

Anonymkode: 73f89...60a

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at å bære nag er å drikke gift*

ts 

Anonymkode: 2f773...48e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke tilgitt men har nullet ut på en måte. Kuttet all kontakt og har bedt slekt som jeg fortsatt treffer innimellom om å ikke oppdatere meg om vedkommende. Det tok meg mange mange år å komme dit men nå har jeg en indre ro. 

Anonymkode: 73f89...60a

Det forstår jeg ❤️

Jeg har heller ikke kontakt med de personene det gjelder. Tror aldri de kommer til å ta noe som helst innover seg. De er en blanding av «sprøytegale» og utrolig tafatte, ser ingen andre enn seg selv. En unnskyldning kan jeg nok heller aldri få. 

Jeg klarer ikke å få ro, men kanskje det kommer med tiden

ts

Anonymkode: 2f773...48e

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tilgitt og kommer nok aldri til å gjøre det, men jeg har tilgitt meg selv for å være sint og uforsonlig, og det gjorde meg mindre begge deler.

Anonymkode: c8879...c38

[AnonymBruker]

Jeg har tilgitt til en viss grad. Men jeg ønsker ikke noe mer kontakt i fremtiden. 

Har gått videre med livet og livet er altfor kort til at jeg skal sitte å deppe over noe som skjedde de første 15 årene. Bryr meg bare ikke lenger, og setter heller pris på gledene jeg har i livet  

Anonymkode: ae32a...09e

[AnonymBruker]

Tilgivelse får jeg aldri, fordi "det var jeg som var problemet" da de var høyt oppe i JW 

Har brutt opp, men det innebærer flere har måttet bryte med meg

Anonymkode: fbef5...4d6

[AnonymBruker]

De eneste jeg ikke har tilgitt i mitt liv er de som har gjort meg noe som voksen. Hver dag tenker jeg på hevn. Jeg ble mishandlet som barn, men de menneskene har jeg tilgitt, for de var bare enkle og overbelastet av egne problemer. 

Anonymkode: 659a0...b69

[AnonymBruker]

Å tilgi er bare bullshit. Man trenger ikke å tilgi, men bare la det ligge og gå videre. 
Men jeg sliter med det, for det går slik som han sa. Stefaren min (mammas eks), han har allti sagt hvor håpløs jeg er, at jeg ikke kom til å bli noen ting når jeg ble voksen og at jeg er annerledes. 
Det er akkurat dit det går. Han sa at når jeg er 30 så kommer jeg fremdeles til å være som et barn, og det stemmer.
Jeg har ikke jobb, jeg har ingenting å si om meg selv når folk spør . Nå driver jeg å utredes for asperger. 
Sliter med å godta at jeg må sikte lavt i livet.... for jeg drømmer om å bo i utlandet og jobbe og få meg parner. Det "trygge" er for kjedelig, men tror det er det jeg må gå for... skjønner ikke hvordan folk klarer å gjøre hva de vil hele tiden.

Anonymkode: b8a48...15b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tilgitt, men har gått i terapi og blitt flinkere til å plassere skyld. Jeg hadde mye skyldfølelse etter ting som skjedde, og terapi har hjulpet meg til å se at ingenting som skjedde var min skyld. 

Jeg har kontakt med personen som terroriserte meg, men særs lite. Tenker ikke på hevn. Han er en stusslig fyr, og jeg orker ikke bruke energi på han. Har gått en del på yoga for å finne indre ro. Det hjelper. 

Anonymkode: 24c3c...8a3

[AnonymBruker]

Ikke tilgitt. Det går helt fint an å komme seg videre uten å måtte tilgi. Hadde det jævlig, men har det helt fint i dag. Riktig behandling er mye viktigere enn å måtte tilgi spør du meg. Plassere skyld, bli kvitt flashbacks, klare å se fremover, ikke ha mareritt osv. er det essensielle. Og hvorfor skulle jeg tilgi de som er døde, eller som er antisosiale jævler jeg ikke har sett på årevis og aldri kommer til å igjen? Jeg har det fint i dag!

Anonymkode: dccdb...e91

[Lorieen]

Har ikke tilgitt, men har valgt å gå videre og kuttet kontakten med den det gjelder. Jeg orker rett og slett ikke bruke energi på hverken å tilgi eller å bære nag til personen, jeg har bare sørget for at vedkommende ikke kan nå meg lenger og bestemt meg for å bli fri fra vedkommendes tyranni.