Holde løft til avdød selv om det sårer pårørende?

[AnonymBruker]

Litt før påske ble jeg uventet kontaktet av min kusine, som var alvorlig syk.  Vi har hatt nokså lite kontakt de siste 20 årene og hun har hatt et hardt/vondt liv.  Da jeg møtte henne var hun svært preget av sykdommen, og i store smerter.  Grunnen til at hun kontaktet meg var at hun lurte på om jeg ville lese opp et brev fra henne til deltakerne i begravelsen hennes (hun visste hun kom til å dø om ikke lenge).  Hun hadde ikke ork til å snakke så mye med meg, men selvfølgelig lovte jeg å gjøre som hun ba meg om.

Begravelsen er i neste uke og jeg har jo lest dette brevet.  Og det er ingen tvil om at deler av det vil føles vondt å høre for hennes nærmeste (foreldre og søster).  Det er endel bitterhet der, sinne, hun beskriver en barndom som på grunn av mobbing var mye verre enn de rundt henne kan ha visst om (og at hun ble mobbet, det visste vi).  Men mest av alt er det et brev om lengselen til en som står utenfor det meste og som så inderlig gjerne vil inn, men som ikke får det til.  Hun er flink til å skrive og det vil være krevende å lese.

Men bør jeg gjøre det?  Brevet inneholder ikke noe "takk for alt, jeg elsker dere" så jeg kan ikke lese deler av det heller.  Foreldrene hennes ønsker ingen henvendelser nå, søsteren hennes har akkurat fått barn som har hatt litt startvansker så jeg har ikke så lyst til å "mase" på henne om dette heller.  Venner hadde hun ikke.

Så; bryte løfte til avdød eller såre pårørende?

Anonymkode: fe207...3b3

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri overholdt det løftet uten en prat med nærmeste pårørende først. Det er vondt nok som det er å begrave noen man er glad i, og alt må ikke tas i plenum.

Anonymkode: 5b167...564

[Måbarefåsiat...]

Jeg forstår hun vil ta et oppgjør. Men å forlange at det skal leses opp i plenum, er hevn. Jeg ville kanskje latt de nærmeste lese brevet selv. Hadde ikke hatt mage til å lese opp noe sånt i kirken. Når du vet det sårer. Den familien har det vondt nok fra før. Ta en prat med presten, kanskje? 

[Ulven]

Noen ganger er hensynet til de levende viktigere enn å holde løfter gitt til de dødende. Så her hadde jeg latt brevet ligge fram til det har gått en stund etter begravelsen. Da kan du ta kontakt med familien og høre om de ønsker brevet tilsendt.

[AnonymBruker]

Klarer du å lage en tale der du snakker litt rundt dette, hadde det nok vært bedre. Anerkjenne at livet var vanskelig uten at det blir hevn? Klarer du å være en redaktør? 

Anonymkode: 344f5...760

[AnonymBruker]

Dette er kun ondsinnet hevn, ta hensyn til de levende.

Anonymkode: 23b00...e6f

[AnonymBruker]

Høres ut som en hevn dette. Jeg synes ikke begravelser er stede eller tiden for hevn. Men, kanskje presten kan lese brevet og formidle litt av det i sin tale. Prester er ofte flinke til å ordlegge seg. 

Anonymkode: eb8c3...071

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri lest det opp, til nød la de få lese det alene.

Anonymkode: 80bff...3f5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Ulven said:

Noen ganger er hensynet til de levende viktigere enn å holde løfter gitt til de dødende. Så her hadde jeg latt brevet ligge fram til det har gått en stund etter begravelsen. Da kan du ta kontakt med familien og høre om de ønsker brevet tilsendt.

Enig, bortsett fra at jeg hadde sendt brevet uansett.

Anonymkode: 63013...50e

[Sinsiew]

Dette er hevn. Jeg forstår henne, men det er uansett ikke greit. Dette er noe hun selv burde fortalt til sin familie, alene. Ikke i en sorgstund. 

Å bruke deg som en brikke i et ondt spill, er heller ikke greit. 

Gi brevet til de det tilhører, men les det for all del ikke opp. Det blir bare pinlig, for deg og de som hører på. 

[AnonymBruker]

Fy faen hvor falske folk flest er, så opptatt av fasade og egen harmoni, istedenfor sannheten om noens lidelse..Dette var hennes siste ord, jeg hadde lest det etter hennes ønske. 

Anonymkode: 8e76f...27f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Fy faen hvor falske folk flest er, så opptatt av fasade og egen harmoni, istedenfor sannheten om noens lidelse..Dette var hennes siste ord, jeg hadde lest det etter hennes ønske. 

Anonymkode: 8e76f...27f

Jeg hadde pratet med presten og bedt om råd eventuelt få han til å lese det opp på en litt formildende måte, men likevel få med alt hun ønsker å formidle.. Men jeg ville ha advart familien i forkant

Anonymkode: fb345...15b

[AnonymBruker]

Det blir jo du som må ta støyten, ts. Hun er død og kan ikke kjeftes, hetses eller skjelles ut. Alt det faller på deg om noen reagerer sterkt nok, og det er det godt mulig de føler de har krav på i en begravelse der de sørger. Tenker at det blir feil av avdøde å legge dette på deg, å sette deg i sentrum for mulig store negative konsekvenser der du blir baksnakket, kanskje fulgt på fb osv av en sur familie. Altså, jeg vet ikke hvordan denne familien er, men i moderne digitale alder der det er lett å spre rykter og forfølge andre, så hadde jeg tenkt meg om 2 ganger før jeg yppet til bråk

Men er det i det hele tatt lov å fortelle så mye privat informasjon på en stor samling som dette? La oss si at disse menneskene var uskyldige og det bles lest opp mye løgner om de. Det må da være begrensninger på hvor mye som er lov å si og hevde om privatpersoner og deres personlige liv i en så stor forsamling?

Anonymkode: 87565...4c8

[Ulven]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Fy faen hvor falske folk flest er, så opptatt av fasade og egen harmoni, istedenfor sannheten om noens lidelse..Dette var hennes siste ord, jeg hadde lest det etter hennes ønske. 

Anonymkode: 8e76f...27f

Jeg er ikke opptatt av hverken fasade eller egen harmoni, men av hensynet til de sørgende. Å lese opp et slikt brev vil gjøre denne dagen til et enda større påkjenning for de sørgende enn den trenger å bli.

Tenk deg å måtte tenke tilbake til begravelsen til et familiemedlem med denne opplevelsen i minnet. Nei dette kan man ikke forlange av noen å gjøre.

 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg tenker hun må virkelig hate familien sin, når hun ber deg gjøre dette, her tenker du på de pårørende, ikke på ei som er hevngjerrig.

[Sliten&kjørt52]

18 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Ta en prat med presten, kanskje? 

Super bra forslag. Og evt. la presten lese det  Hvis du klarer og ønsker, -hold en liten tale, der du tar med det ¨gode¨ i brevet, -og om henne, glemme det ¨onde¨. ...

Prat med presten, og hør er ett kjempegodt råd.

a.

[AnonymBruker]

TS.

Jeg håper ikke jeg har gitt inntrykk av at min kusine anklager sine nærmeste direkte for mobbingen, altså, for det er ikke det som er tonen i brevet.  Det er mer en måte å forklare sin vanskelige livssituasjon på, årsaken til uførhet, ensomhet, (psykisk) sykdom etc, men det ligger jo implisitt føler jeg at ingen gjorde noe (ingen=både foreldre og skole, blant annet).  Mer som "jeg gråt og dere så meg ikke", at hun selvskadet for å bli sett, for eksempel.  Det finnes ingen formuleringer av typen "Jeg hater dere, mor og far", hvis dere skjønner.

Om jeg kan omformulere? Nei, jeg kjente henne heller ikke, må jeg med skam melde.  At hun skrev så godt, ante jeg ikke, og midt oppe i alt det triste har hun noen formuleringer som er hylende morsomme (dog av den mer galgenhumoristiske typen) - jeg visste virkelig ikke at hun var morsom.

Takk for tipset om å snakke med presten!

Anonymkode: fe207...3b3

[AnonymBruker]

Her ville jeg faktisk spurt presten om råd. Ikke fordi prester er hellig for en ateist som meg, men fordi de unektelig har erfaring med begravelser og sikkert familiekonflikter. Alternativet er at du leser opp en redigert utgave, som formidler det avdøde ønsker på en måte som ikke sårer familie, evt. at presten gjør det.

Jeg synes at avdødes siste ønske og ord skal æres og få komme frem. Sannhet kan være vondt, ja, men mange trenger å høre den og mange slipper unna alt for billig. Den utilslørte sannheten hører dog neppe hjemme i begravelsen, og jeg ville gitt beskjed om at jeg hadde et slikt brev til pårørende og at det kan være sterk kost, så får de avgjøre selv om de vil lese det eller ikke.

Anonymkode: 11e10...cd1

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke lest dette opp foran en forsamling, når hun var for feig til å ta dette med de hun hadde issues med når hun var i live så kan det bare være. Det har overhodet ingen hensikt.

Du kan jo advare de om at brevet er litt uggent men at de som det gjelder kan få lese det om de har behov. 

Anonymkode: 85fd0...30e

[Gjest hind]

Ikke snakk om at jeg ville lest det opp i begravelsen og lagt stein til byrden for de som sørger, men jeg ville gitt dem brevet en stund etterpå når de hadde fått summet seg litt. Jeg tror det vil oppleves vondt, sårende og kanskje også skamfullt å få noe sånt opplest når det er mange mennesker tilstede. De vet sikkert om følelsene hun hadde, men å trekke dem fram i begravelsen er brutalt.