Forventninger i samfunnet om at barndomsstraumer skal forsvinne??!?

[AnonymBruker]

Det virker som at folk har et behov for å fortelle andre at de må komme over traumene de har opplevd, at de må slutte å snakke om dem, at de må glemme dem og legge dem bak seg.

Hvorfor ikke la folk bearbeide ting i sitt eget tempo? 

Det er ikke greit å gjøre seg til et offer. Det er sant. Det er viktig å ta tak i det, oppsøke behandling og jobbe for å være tilstede i nuet- men det som nettopp kjennetegner traumelidelser er at man ofte sitter fast i fortiden, føler den som altoppslukende og at man sliter med å være «her» og «nå».

Jeg føler folk har en forventning til at når man er voksen, så skal man ikke lenger få være sårbar, redd eller streve knyttet opp mot fortiden. Alt skal være bearbeidet, og man skal være i kontroll. Man er trossalt voksen, og kan iallfall ikke bruke en vond barndom som en forklaring på noe. Man skal stå på egne ben, være selvstendig og helst ikke prate om det som har skjedd som trossalt tilhører fortiden. «Jeg vil ikke høre, for jeg har nok med meg selv»- holdninger finnes det en haug av.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at andre forteller oss hva vi skal føle og hva vi skal gjøre med de følelsene? At vår måte å takle det på er feil, fordi andre trossalt gikk gjennom noe «verre» og taklet det bedre? 

Smerte kan ikke måles, ei heller sammenlignes eller beskrives 100 %. Den bare føles. Dermed er det meningsløst å begynne å definere hvem som har hatt det verst. Det som er sårt for én, er ikke nødvendigvis det for en annen. 

Anonymkode: a67d2...596

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd at noen har sagt det til meg. Faktisk det helt motsatte. 

Jeg tror isåfall omringer deg med fæle mennesker. Samme typen antipatiske mennesker som bare hater alt og alle og lever for å rakke ned på andre. 

Anonymkode: 1c2d8...888

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri opplevd at noen har sagt det til meg. Faktisk det helt motsatte. 

Jeg tror isåfall omringer deg med fæle mennesker. Samme typen antipatiske mennesker som bare hater alt og alle og lever for å rakke ned på andre. 

Anonymkode: 1c2d8...888

Det er bra

Nei, jeg har heller ikke opplevd det, men ser tendensene her på KG

TS

Anonymkode: a67d2...596

[AnonymBruker]

Helt enig. Jeg er en person som skyver andre unna meg på grunn av frykt for avvisning, og dette skyldes mye av det jeg gikk gjennom som barn. Barneskolen var bare et eneste fengsel for meg, men det å ta det opp i det og fortelle om sårene mine derfra er i mange andres øyne "bare barnslig". Vg1 var et år jeg følte jeg gjorde mange tabber. Ikke visste jeg hvordan jeg skulle være sosialt og ekstrem sårbar var jeg også. I slutten av det året tok jeg opp med klassen om hvorfor det var slik og selv om mange forstod, var det noen som ikke gjorde det. Denne noen har i ettertid hver gang vi møtes brukt en lys stemme for og gjør seg til bare for å peke ut hvor mye offer jeg ser ut til å spille. Jeg føler meg så patetisk hver gang jeg hører den stemmen. 

 

Jeg har en tendens til å åpne meg for fort og har en dårlig vane til å dekke over det med ironi eller gjøre det hele til en joke. Nå prøver jeg alltid å tenke før jeg sier og deler ting for å ikke fremstå meg selv som et offer med lyst for sympati.

 

 

 

Anonymkode: 619bf...714

[AnonymBruker]

Jeg ble blant annet seksuelt misbrukt som barn.  Moren min har hele tiden sagt at jeg må komme meg videre, glemme det som har skjedd. Helt fra jeg var liten. Jeg er enig at man ikke trenger å leve i offerrollen hele livet, men folk som sier slikt mangler forståelse for situasjonen og kunnskap. Trist ❤️ Da synes jeg heller man skal spørre eller skaffe seg kunnskap om det, eller rett og slett holde munn. 

Anonymkode: a16b1...035

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke brukt det folk skriver på KG som mal for hva folk generelt tenker. Her er folk ofte overdrevet negative til andre og i tillegg så er det sånn at folk som har noe negativt å si gjerne oppsøker slike tråder for å fremme sin mening.

Men slike holdninger finnes jo sikkert også. Jeg har ikke opplevd det selv, men går ikke rundt og snakker om slike ting til alle og enhver. De jeg snakker med det om har aldri sagt noe sånt.

Man kan jo slite med ting. Det er naturlig om man har opplevd traumatiske ting og folk er ulike. Man må nesten bare ta det i sitt eget tempo og det er tross alt ens egen psyke som er viktig. Ikke andres kjipe holdninger. Fokuset man burde ha er å få det bedre.

Anonymkode: 5e9aa...0eb

[AnonymBruker]

Det har jeg aldri opplevd, er jo positivt om folk går til terapeut og prøver å ordne opp i problemene sine, uansett hvor lang tid man trenger for å løse opp i knutene. Blir jo veldig annerledes om man bruker vennene sine som terapeut, det blir feil i mine øyne.  

Anonymkode: c1d03...a5d

[AnonymBruker]

Alle må selvfølgelig få bearbeide sine problemer og traumer i sitt tempo, på sin måte og slik det passer best for dem. Hvis traumene gjør at man trenger mer tid for seg selv, mer tid på å åpne seg, ikke vil se visse typer filmer, og blir lett stressa eller lignende så er det fullt forståelig, og må aksepteres.

Men jeg er veldig lei av sånne som bruker traumene sine som unnskydning til å behandle folk dårlig og til å hele tiden kreve mental støtte, og ikke gi noe tilbake. Å ha traumer er ingen unnskyldning for å si stygge ting og behandle folk dårlig. Man er akkurat like ansvarlig for sine egne handlinger selv om man har traumer. Og det å ha traumer gir deg ingen rett til å hele tiden bruke vennene dine til emosjonell støtte. Å ha traumer er ikke et frikort til å forvente mer enn man gir i relasjoner til andre mennesker, man kan ikke bare kreve at alle skal lytte og forstå, og ikke gi noe emosjonell støtte tilbake, bare fordi man har hatt det vanskelig. Vennskap skal først og fremst være en positiv utveksling, man skal først og fremst ha det fint sammen, vennene dine skylder deg ikke å støtte deg hele tiden bare fordi du har traumer.

Hvis du har et behov for å snakke mye om traumene dine, så bør du gjøre det til en psykolog. Med vennene dine bør du heller satse på å bygge en sterkere relasjon ved å ha positive utvekslinger. En annen god måte å behandle traumer på er å skrive. Google expressive writing, så finner du mange gode teknikker.

 

Anonymkode: ee3ad...4fa