Lett å få venner når student? Søker ærlige meninger

[AnonymBruker]

Hvor lett er det egentlig å få venner som student? Jeg sitter og lurer på om jeg skal søke på studier i Oslo der flere av vennene mine skal, eller om jeg skal søke i dit jeg egentlig vil Trondheim men hvor jeg nesten ikke kjenner noen. Har hørt at det er veldig bra studentmiljø i Trondheim, men jeg er ikke den mest utadvendte personen som finnes så jeg er veldig usikker på hvordan det kommer til å bli å dra til et sted jeg ikke kjenner noen.

Så jeg ønsker ærlige meninger - hvor lett er det å få venner som student?

Anonymkode: 71bbc...58d

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig vanskelig å få venner i Oslo. De fleste har allerede en vennegjeng i byen og er derfor ikke interessert i å bli ordentlig godt kjent med folk på studiet. Tror det er annerledes i Trondheim, da det virker som en innflytterby. Kanskje flere der som ikke kjenner noen og derfor tar mer initiativ. 

Anonymkode: d2ed4...819

[AnonymBruker]

Kommer vel egentlig an på mye; studiested, aktiviteter utenom skolen, deg selv, studie osv.. 

Da jeg selv begynte slet jeg veldig med å få venner, som for såvidt kunne skyldes en del på meg selv da jeg ikke deltok noe særlig i fadderukene. Går på et studie med praksis og fikk derifra god kontakt med flere i klassen som jeg ellers aldri hadde snakket med. Senere i førsteåret og nå i andreåret har jeg funnet meg en gjeng som jeg trives veldig mye med, så for meg kom det etter noen uker/måneder at jeg faktisk skaffet meg venner-venner. 

Anonymkode: 2a18d...ac0

[Clefable]

Jeg studerer i Oslo, og synes det var veldig vanskelig. De fleste virker som de allerede hadde sine nettverk i byen, eller kjente noen andre på skolen. Nå begynte jeg rett på en 2-årig master da, så de som også hadde gått bachelor sammen var jo allerede også venner. Det endte med at jeg bare kom til forelesningene og så jobbet med skolearbeid hjemme, for det føltes ganske ensomt på biblioteket når de andre tok lunsj sammen ol, mens jeg ikke hadde noen. 

[Ymra]

Jeg har ikke studert i Trondheim selv, men kjenner mange som har gjort det, også uten å kjenne noen, og som har fått seg en bataljon med venner. Men jeg har flere ganger i livet flyttet nye steder uten å kjenne en sjel, og selv hvor skummelt det har vært, så har jeg aldri angret. For eksempel kjente jeg nesten ingen i Oslo da jeg begynte å studere der, men bare gjennom fadderuken og ved å ta kontakt med folk på forelesninger, fikk jeg en masse gode venner. Flere av mine venner igjen har fått venner gjennom ulike linjeforeninger, kor, korps, studentpolitikk, DNT osv... I Trondheim er det jo mye slikt, for eksempel på Samfunnet.

Ellers handler det jo om å ta litt sjanser - å spørre noen man kommer i kontakt med gjennom gruppearbeid eller en forelesning om en kaffe, å tørre og invitere på folk man egentlig ikke kjenner så godt på vors, å tørre og si hei. Og så ta tiden til hjelp, og ikke forvente en ny gjeng med bestevenner det første halvåret.

Dersom drømmestudiet egentlig er i Trondheim, bør du også tenke på om du kommer til å angre på at du aldri tok sjansen på å studere der...

[AnonymBruker]

Det å flytte til et nytt sted der man ikke kjenner noen er litt av det å være student. Det er hundrevis av andre i samme situasjon som deg som også ønsker å få venner. 

Anonymkode: 0becd...56e

[AnonymBruker]

Delta på mye i fadderuke, så har du nesten garantert fått deg flere venner allerede der. 

Anonymkode: d663d...64c

[AnonymBruker]

Ville kjørt på med Trondheim, er student der og folk er svært inkluderende og lett å få venner og bli med på div arrangementer og bli kjent.. Utenom det, fin by som byr på masse spennende aktiviteter som gjør at det er lettere å komme i kontakt med andre - eller få med folk med. Er ikke utadvendt heller, men tar man litt initiativ og spør ny bekjentskap og å dra til a, b eller c så blir man lett gode venner. Vær åpen og by på deg selv, så vil alt "ordne sæ".  

Anonymkode: e71c5...3d9

[Tibbie]

MYE lettere!

Alle er ute etter nye eller flere venner. Man snakker før forelesningene, diskuterer oppgaver og forelesere, jobber sammen i grupper, har klassefester, drar på skolens arrangementer... Det er nesten umulig å ikke få seg venner hvis man er gira på det

Jeg jobbet 100 prosent da fadderuka var, så fikk ikke deltatt på noe (var på jobb da det var dagaktiviteter, og kunne ikke dra på festene siden jeg måtte opp kl. seks morgenen etter), men jeg har likevel fått flere gode venner. Men jeg kjenner at det hadde vært annerledes hvis jeg var med. Alle klikkene ble etablert den uka.

[AnonymBruker]

Svar til trådtittel: nei.

Anonymkode: 5bc9e...524

[Cata]

Svar til trådtittel: Ja. 

Jeg har studert i Trondheim (2 ganger faktisk) og begge gangene fikk jeg venner som jeg fremdeles har kontakt med. Noen av mine beste venner er fra den "første" studietiden. Jeg er introvert og ikke den som lettest får venner, men første gang jeg flyttet dit var jeg heldig og havnet i klasse med mange innflyttere og noen fastboende. Dermed var det mange som var på jakt etter nye venner og de fastboende var også veldig inkluderende. 

2. gang jeg studerte droppet jeg inn i det som den gang var NTH studiet og da var jo klassen allerede etablert. Likevel klarte jeg å finne meg en gjeng jenter som "adopterte" meg  . Jeg har i dag en viss kontakt med to av de tre. Den tredje har jeg møtt bare to ganger etter vi sluttet skolen men er temmelig sikker på vi ville funnet tonen igjen om vi hadde møttes. 

[AnonymBruker]

Jeg syns det var enkelt å få venner, men etter endt bachelorgrad flyttet så og si alle vennene mine til andre byer for å studere videre eller jobbe og jeg er utrolig dårlig på å holde kontakten over sosiale medier. Syns det er enklere å forholde meg til dem som bor i samme by og som jeg kan treffe «impulsivt» på kaffe eller invitere på fest. Så jeg har veldig lite kontakt med dem nå, føler ikke at jeg lenger har noe vennskap med noen av dem, mer et bekjentskap (hadde sagt hei og gitt en klem og en prat om jeg møtte de på gata). 

Jeg flyttet fra hjembyen for å studere, men valgte å bli i studiebyen etter fullført grad fordi jeg fikk jobb. Skal ta master i samme by nå, og håper å stifte noen nye bekjentskaper med noen som har planer om å bli i byen videre.. Har noen venner, men ingen som jeg studerte med. 

Anonymkode: 62432...c60

[Thie]

Jeg synes det var lett å få venner i Oslo. Bli med på fadderuke og engasjer deg i en forening eller tre. Jeg synes det var lettere å få venner på bachelor enn når jeg flyttet til en annen by og skulle ta master. For da var vennskap og gjenger allerede etablert

[AnonymBruker]

On 4/21/2019 at 6:16 PM, AnonymBruker said:

Ville kjørt på med Trondheim, er student der og folk er svært inkluderende og lett å få venner og bli med på div arrangementer og bli kjent.. Utenom det, fin by som byr på masse spennende aktiviteter som gjør at det er lettere å komme i kontakt med andre - eller få med folk med. Er ikke utadvendt heller, men tar man litt initiativ og spør ny bekjentskap og å dra til a, b eller c så blir man lett gode venner. Vær åpen og by på deg selv, så vil alt "ordne sæ".  

Anonymkode: e71c5...3d9

Fin by er vel å ta litt hardt i. Byen ser ut som en byggeplass, null grøntarealer i sentrum, dårlig kollektivtransport (og verre skal det bli) latterlige årlig med parkering og et AP som røvkjører politikken i byen. Skole? NTNU? Arrogant ledelse. 

Anonymkode: 0a5bc...d06

[AnonymBruker]

Det kommer an på veldig mye. Hos meg var det vanskelig, jeg møtte innstilt på å få nye venner og deltok på det som var. Var med hver dag i fadderuken, hvor bare 2 av klassen min dukket opp. Mange var over 40 og hadde barn, og mange var "sære" selv om det er stygt å si. Studietiden min ble pga dette ensom, men jeg har veldig lett for å få meg venner utenom dette så jeg tror jeg var veldig uheldig med klassen min. Men jeg vil råde deg til å ha en positiv innstilling, finn felles samtaleemner, ha ett åpent kroppsspråk og by på deg selv så vil det nok ordne seg for deg ❤️ Lykke til

Anonymkode: 96f94...007

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det som kjempeenkelt. Hev meg da inn i fadderuka og alt av aktiviteter, var utadvendt, og på. Faddergruppa mi var håpløs, der hadde jeg maks uflaks, men omgangskretsen bestod etterhvert av folk jeg hadde møtt på en fest, naboen i kollektivet, en person jeg satt ved siden av på en forelesning, og folk fra foreningen jeg ble med i. - og alle deres venner igjen. 

Det kommer nok mye an på studiet, stedet, og flaks/uflaks. Er det NTNU vil det nok oppleves som mye enklere  enn studier der man gjerne er litt eldre og mer satt når man begynner. 

Anonymkode: e09dc...007

[annebanane]

Har bodd i 4 ulike studiebyer, og kun 1 gang hadde jeg et nettverk der fra før av. Så sant en deltar på litt og er åpen synest jeg det er ganske lett å få seg venner som student. Det er kanskje den letteste perioden å få seg venner som voksen, så verdt å sette pris på og utnytte.

Merket også at det var litt lettere å bli ekstra god venn med andre som ikke var fra studentbyen siden de ikke hadde like etablert nettverk, men av de jeg ble kjent med fra området så fikk jeg enda større bekjentskap via dem og deres venner igjen. Vi ble også noen gjenger ut fra hvem som fant sammen under alle aktivitetene i fadderuka, og utvidet derfra. 

[AnonymBruker]

Kommer helt an på byen. Tror det er vanskelig i Oslo, men for meg som studerte i Stavanger var det lettere. Men delta på fadderuken!

Anonymkode: c8d48...f60

[Ingeniør1989]

Det skal ikke være altfor vanskelig, enten du er i Oslo eller Trondheim. Det vesentlige er at du er frempå og deltar på arrangementene (typisk i fadderuka) hvor hele poenget er at man skal bli kjent med hverandre.