Hva er din erfaring med å få nye venner og ryktespredning i bygd i forhold til by?

[AnonymBruker]

Hva er din erfaring med å få nye venner og ryktespredning i bygd i forhold til by? 

En jeg kjenner til og periodevis har kontakt med flyttet for over 10 år siden fra en stor by til en bygd. Hun forteller stadig om hvor mye hun savner å bo i by da det er så mye rykter som går på bygden, da spesielt om henne. Hun sier også at det er umulig å få nye venner og bekjentskap. 

Jeg har vokst opp i denne bygden som hun bor i og jeg har ikke inntrykk av at det går så mange rykter som hun opplever. Jeg kjenner mange i bygden som fortsatt bor der (bl.a flere av hennes naboer). Jeg har fremdeles kontakt med dem og jeg har aldri hørt et eneste rykte om henne verken fra de jeg kjenner eller andre som bor der. Selv påstår hun at hennes samboers barn og ex setter ut usanne rykter om henne for å sverte henne og at det derfor er ingen som vil ha noe med henne å gjøre. 

Jeg ønsker ikke at tråden skal handle om hvorvidt hun snakker sant eller ikke, jeg tar bare frem dette fordi jeg tenker at det er interessant hvor forskjellig oppfatning vi har om denne bygden og folkene som bor der når vi begge kjenner godt til den.

Er det kanskje jeg som er "inhabil" fordi jeg har vokst opp der? Eller har jeg bare vært heldig med familie, venner og andre bekjentskap, som ikke bruker tiden sin på å spre rykter og snakke negativt om andre?

Min erfaring er at man må legge inn en innsats og ta initiativ selv for å få nye venner, man kan ikke bare forvente at noen bare tilfeldigvis skal dukke opp på døren og invitere deg med på ting. Jeg skjønner selvfølgelig det er annerledes å bo i en bygd i forhold til en by da det ofte skjer at det folk har sett og hørt spres raskt. For eksempel: "Jeg så Per ble stoppet av en politibil med blålys for noen timer siden, vet du noe om hvorfor?" eller "jeg så en dame hos Jens i går, har han fått seg kjærest?" eller "jeg møtte moren til Ola på butikken i går og hun fortalte at sønnen hennes har fått fast jobb i forsvaret og at han skal gifte seg til sommeren". Men jeg vil ikke se på det som rykter, mer nysgjerrighet i forhold til hva som har skjedd eller interesse for de som bor eller tidligere har bodd i bygden. 

 

Anonymkode: 07350...0ef

[AnonymBruker]

Nei det er ikke rykter at man forteller ting. Men det er mer den småligheten som gjør at de er så misunnelig på hverandre og sånt jeg ikke syns noe om. Når det er så lite å gjøre på et sted så blir det nok lettere at folk prater. 

Nysgjerrigheten er ikke alltid bare nysgjerrighet. Det er ikke godsinnet nysgjerrighet. Det er spedd med litt misunnelse, og løgn. De på en måte kan sitte å godte seg for den som det plutselig ikke går så bra for (slik det kanskje gjorde før), for da virker de jo så bedre. De vokser kun på andres elendighet da. 

Ei dame på bygda kjørte forbi en helt vanlig hekk utenfor et hus. Da presterte hun å si: ja detta går på bekostning av andre ting. Hun ble rett og slett misunnelig fordi hun selv ikke hadde så fint hus og så fin hekk. 

I storbyene har man heldigvis ikke så mye sånt tett innpå seg og man bryr seg ikke på den måten. 

Anonymkode: c415d...7e5

[AnonymBruker]

Da kan jeg forstå at enkelte bygdefolk reagerer når det finnes bygder som faktisk er veldig bra og ikke bare massevis av smålighet og misunnelse og følge med på om gardiner er trukket fra eller ikke. 

Anonymkode: c415d...7e5

[AnonymBruker]

Jeg er fra ei bygd og har aldri opplevd det med rykter som noe problem. På mindre steder blir det selvsagt enklere å ha oversikt over hva folk driver med fordi det ikke bor tusenvis av innbyggere der, men jeg syns det er stor forskjell på rykter og vanlig prat. 

Anonymkode: 86876...75e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fra ei bygd og har aldri opplevd det med rykter som noe problem. På mindre steder blir det selvsagt enklere å ha oversikt over hva folk driver med fordi det ikke bor tusenvis av innbyggere der, men jeg syns det er stor forskjell på rykter og vanlig prat. 

Anonymkode: 86876...75e

Jeg var en gang på besøk i en bygd og der gjorde ikke flere av mennene annet enn å sladre og baksnakke flere. Trodde det var forbeholdt damer jeg (etter som gutta selv sier at de ikke gjør annet). 

Anonymkode: c415d...7e5

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i en liten by, samt flere store byer også utenlands. Min erfaring er at det sladres langt mer på små steder. Folk bryr seg veldig mye mer om småting der hvor horisonten ikke er særlig bred, og man føler behov for å krydre den ellers begredelige hverdagen med litt god gammeldags slarv. Jeg orker ikke slik mentalitet, og kommer aldri til å flytte tilbake til et lite sted.

Men det som kan sies er at alt ikke er så lett i større byer heller - det er en del fokus på hvem som har og gjør hva, og det er mye fokus på å være "perfekt". Dette kommer mye an på hvem man henger i hop med, men det er en mye sterkere tendens til dette i større byer enn i mindre, hvor folk virker å gi litt mer F.

Anonymkode: c792c...4ce

[Chantielle]

Har bodd både i flere byer og flere bygder.Er forskjell på bygder også,men lever man i en liten bygd,er forholdene ganske 'gjennomsiktlige'. De fleste vet hva du gjør/gjorde osv,kommenterer og spør oftere om det som mange vil anse som ens privatliv.Det trenger ikke være noe negativt i det,men uttrykk for deres interesse for om du trives,har det ok osv. Men flytter man fra større tettsted til bygd,kan det være uvant,og det er ikke like ok å kjenne på at 'alt og alle' vet hva man gjør osv.Noen kan kanskje få litt 'noia' av det.

For å få venner,må man by på seg selv,vise interesse for lokalsamfunnet,delta i aktiviteter. Det verdsettes de fleste steder. En ting jeg har opplevd i flere av de bygdene jeg har bodd i,er at det ikke er så populært og komme som innflytter og få en markant rolle,verv,stikke seg for mye frem i lokalsamfunnet.Da er det ikke så sjelden at Janteloven kommer til syne. 

[Clefable]

Jeg har ikke bodd i en bygd selv, men har et nært familiemedlem som gjør det. Jeg reagerer veldig på hvordan hun og alle hennes venner dømmes og dømmer hverandre for hver minste ting. Det virker som absolutt alt som skjer blåses opp og blir en skandale som folk skravler om bak ryggen til folk. Inntrykket jeg har fått et at de oppfører seg som de går på ungdomsskolen, mens de faktisk er i 30-årene. Dette er jo et veldig lite sted da, så de fleste på samme alder er også i samme "krets", så jeg får inntrykk av at alle deltar på ryktespredningen og sladringen. Det er nok ikke nødvendigvis sånn overalt. 

[AnonymBruker]

Bor i by, aldri i bygd. Har aldri vært rykter eller spesielt sladder her, det var noe som skjedde på barneskolen... Men får støtt og stadig å høre at bygder er ganske sterk på sladder, rykter og anspente forhold som fører til at folk velger å flytte bort. Veldig spesielt og får hakeslepp hver gang jeg får høre om hvordan relasjonene er i bygda ofte, klaustrofobisk nærmest.

Anonymkode: d1869...b28

[AnonymBruker]

På 20.4.2019 den 14.19, AnonymBruker skrev:

Jeg var en gang på besøk i en bygd og der gjorde ikke flere av mennene annet enn å sladre og baksnakke flere. Trodde det var forbeholdt damer jeg (etter som gutta selv sier at de ikke gjør annet). 

Anonymkode: c415d...7e5

Slik er det der jeg flytta fra. En god grunn til å ikke bli boende for å si det sånn. Hater den bygda.

Anonymkode: 122b2...5c7

[Gjest hind]

Jeg kommer fra en stor by og bor nå på bygda. Sladder er det nok mest av på bygda, men det sladres da en del i byen også. Det får bare ikke særlig med konsekvenser(med mindre det skjer i familien eller på jobben), for det er begrenset hvor langt slikt kan spre seg i en større by. På bygda kan det derimot bli ødeleggende hvis noen bestemmer seg for å rive deg ned. Jeg synes også det er vanskeligst å få nye venner på bygda, men det skyldes nok mest at jeg ikke helt passer inn her. De hadde nok tatt meg inn i varmen hvis jeg var mer som dem og interesserte meg for strikking, hunder og langrenn, men jeg har andre interesser og stikker meg nok litt ut ellers også. I byen er det mye lettere. Der kan man komme i kontakt med massevis av mennesker gjennom interesser og annet, og da skal det godt gjøres å ikke møte noen man finner tonen med.

[AnonymBruker]

Vi flyttet fra storby til bygden. Har ikke merket noe negativt verken i by eller bygd. Hører ikke mer rykter og sladder her enn i byen. Har fått mange nye venner her også. 

Anonymkode: 2477c...123

[AnonymBruker]

Hørte mye mer når jeg bodde på bygda, ja. Har bodd i alt fra tettsteder med 5000 innbyggere til metropoler med over 10 millioner innbyggere.

Det som jeg finner så attraktivt med slike verdensmetropoler er at man er helt fullstendig anonym. Før var jeg sosialt tilbakestående, og alltid redd for hva andre tenkte om meg, og om hvordan jeg oppførte meg offentlig. Etter å ha bodd mange år i verdensmetropoler i utlandet har jeg forandre meg betraktelig. Ingenting av hva man gjør eller sier offentlig får noen konsekvenser for deg, fordi du aldri møter de samme menneskene to ganger. Det er herlig befriende!

Anonymkode: feaeb...b1f

[AnonymBruker]

Jeg er født og oppvokst i Oslo, men flyttet til en liten by grunnet kjærligheten. Det gikk så mange rykter om meg. Og nye venner fikk jeg ikke. Eller fikk noen veldig få, og det var andre som var innflyttere. Det hjalp nok virkelig ikke at jeg hadde tatt, en av de kjekkeste mennene der, med høyere utdannelse og bra jobb. Ble venn med en, som har bodd der hele livet, vi både jobbet sammen, og gikk på en fritidsaktivitet sammen. Og hun mente jo at det var den beste byen og bo i, alle var snille og tok godt vare på hverandre. Og for henne som var født og oppvokst der, så stemte jo det. Ikke det, fikk da høre en del sladder om andre, av henne og. Men kan jo hende de er så vant til sladder, at de ikke tenker på det som sladder.

Jeg flyttet, da jeg ikke orket å bo der. Flyttet da til en middels stor by, og her er det lett å få nye venner, og lite sladder. 

Anonymkode: 4cb51...b1e

[AnonymBruker]

Aldri mer bygd. Bodd i to, og hatt jobbtilknytning til en. Slarv, alle vet alt om alle og folk holder seg til «sine egne». Aldri mer! Takke meg til storby.

Anonymkode: 77ad5...d08

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er født og oppvokst i Oslo, men flyttet til en liten by grunnet kjærligheten. Det gikk så mange rykter om meg. Og nye venner fikk jeg ikke. Eller fikk noen veldig få, og det var andre som var innflyttere. Det hjalp nok virkelig ikke at jeg hadde tatt, en av de kjekkeste mennene der, med høyere utdannelse og bra jobb. Ble venn med en, som har bodd der hele livet, vi både jobbet sammen, og gikk på en fritidsaktivitet sammen. Og hun mente jo at det var den beste byen og bo i, alle var snille og tok godt vare på hverandre. Og for henne som var født og oppvokst der, så stemte jo det. Ikke det, fikk da høre en del sladder om andre, av henne og. Men kan jo hende de er så vant til sladder, at de ikke tenker på det som sladder.

Jeg flyttet, da jeg ikke orket å bo der. Flyttet da til en middels stor by, og her er det lett å få nye venner, og lite sladder. 

Anonymkode: 4cb51...b1e

Har samme erfaring. Mange beskylder folk i storbyen for å være kalde og vanskelige å bli kjent med, men å være innflytter på et lite sted er verre. Umulig å komme inn, og desverre mange særheter som man ikke finner i byer.

Anonymkode: 77ad5...d08