Har man sterkest bånd med de som er fra samme sted som en selv?

[AnonymBruker]

hadde noen vonde ungdomsår på mitt hjemsted. Jeg var den som ikke passet inn, og stedet var så tragisk lite befolket at det var samme gjengen på samme sted hele tiden, ingen å velge i. Var ofte sint på mamma den tiden, hvorfor bor hun her ?! 
JO, selvfølgelig fordi det er barndomsstedet hennes...

Hele livet mitt kan ikke skrives for det blir veeeeldig lang, hehe.

Men en mulig diagnose setter en stopper for meg hele tiden. Høytfungerende autisme, altså, jeg forstår bare ikke de sosiale kodene 😕 og jeg hater meg selv. 
Det går galt hele tiden. Andre får lett venner, jeg blir glemt.

Så blir jeg forelsket i utlandet. Dessverre går det ikke som jeg vil,  jeg er litt for arrogant og for pysete til å gjøre noe med det. Vedkommende er interessert, men så fucker jeg det opp. Nok om det.
Men de jeg sitter igjen mest med nå, i en alder av 26, er de fra hjemstedet mitt. Det er de som følger meg på insta, som ser storyen min mest og som spør mest hva jeg driver med. Det er så jævla irriterende. Snakker en del med mamma, for jeg har blitt syk av depresjon. Hun sier at jeg kan ikke skjule diagnosen for alltid. at jeg må være åpen om det,og at jeg må ta imot de som vil være der for meg.
Greit nok det, men jeg er livredd for at jeg ikke får de menneskene jeg vil ha. vil ha igjen sjansen med han mannen. 
Er livredd for at alle som tar meg for den jeg er er de jeg finner kjedelige. ikke vekker noen ting i meg.
Og at det skal være de fra nettopp hjembygda. 
Jeg er ikke lenger opptatt av å passe inn der, veldig rart at når man ikke lenger er det, så blir folka interessert i deg. 

Men hvordan ødelegge båndet du ikke vil ha? hvordan få et bånd i et annet land?

Anonymkode: bb041...8eb

[AnonymBruker]

Leit å høre hvordan du har det. Dersom du hadde gode venner i en annen by/land så tror jeg det ville vært lettere å glemme hjembygda. Men å få det i voksen alder krever tid og tålmodighet å bygge opp. Det kjente er ofte også det trygge selv om det ikke er det beste for en. Ikke så mange råd herfra kanskje. Men hvis jeg ble kjent med deg, hvordan ville jeg merket at du hadde høytfungerende autisme? 

Anonymkode: 0f6f2...257

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre hvordan du har det. Dersom du hadde gode venner i en annen by/land så tror jeg det ville vært lettere å glemme hjembygda. Men å få det i voksen alder krever tid og tålmodighet å bygge opp. Det kjente er ofte også det trygge selv om det ikke er det beste for en. Ikke så mange råd herfra kanskje. Men hvis jeg ble kjent med deg, hvordan ville jeg merket at du hadde høytfungerende autisme? 

Anonymkode: 0f6f2...257

Du hadde merket lav interesse til deg fra meg, og at jeg ikke holdt i gang samtalen. Merker at folk blir litt forvirret av å kommunisere med meg. De forventer liksom at jeg skal si noe, og blri kanskje litt sånn "hæ? var det alt?" fordi jeg bare bruker enstavelsesord. 
Og at jeg tar lite kontakt. 

Anonymkode: bb041...8eb

[AnonymBruker]

Takk for svar, skjønner, men er dette bare pga diagnosen eller er det også pga beskjedenhet? Merker du selv at det skjer, men så får du ikke gjort noe med det liksom?

Anonymkode: 0f6f2...257

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, skjønner, men er dette bare pga diagnosen eller er det også pga beskjedenhet? Merker du selv at det skjer, men så får du ikke gjort noe med det liksom?

Anonymkode: 0f6f2...257

nettopp.
Og er bare kjempe irritert for at det stort sett er folk fra hjembygda som forholder seg mest til meg. Vi har akkuratt samme språk og kommer fra samme kultur. 
mens jeg er mer interessert i folk med andre kulturer, vil lære nye språk og treffe andre folk

Anonymkode: bb041...8eb

[AnonymBruker]

Ja det er rart med det, man får liksom samme rolle når man er sammen med de man vokste opp sammen med. Er mange som flytter fra hjemstedet sitt for å bli sett på den personen man er blitt og utvikle seg videre. Så hvis du kjenner sterkt behov for det så er det vel mulig å bare teste ut å flytte.

Anonymkode: 0f6f2...257

[AnonymBruker]

På 20.4.2019 den 3.06, AnonymBruker skrev:

hadde noen vonde ungdomsår på mitt hjemsted. Jeg var den som ikke passet inn, og stedet var så tragisk lite befolket at det var samme gjengen på samme sted hele tiden, ingen å velge i. Var ofte sint på mamma den tiden, hvorfor bor hun her ?! 
JO, selvfølgelig fordi det er barndomsstedet hennes...

Hele livet mitt kan ikke skrives for det blir veeeeldig lang, hehe.

Men en mulig diagnose setter en stopper for meg hele tiden. Høytfungerende autisme, altså, jeg forstår bare ikke de sosiale kodene 😕 og jeg hater meg selv. 
Det går galt hele tiden. Andre får lett venner, jeg blir glemt.

Så blir jeg forelsket i utlandet. Dessverre går det ikke som jeg vil,  jeg er litt for arrogant og for pysete til å gjøre noe med det. Vedkommende er interessert, men så fucker jeg det opp. Nok om det.
Men de jeg sitter igjen mest med nå, i en alder av 26, er de fra hjemstedet mitt. Det er de som følger meg på insta, som ser storyen min mest og som spør mest hva jeg driver med. Det er så jævla irriterende. Snakker en del med mamma, for jeg har blitt syk av depresjon. Hun sier at jeg kan ikke skjule diagnosen for alltid. at jeg må være åpen om det,og at jeg må ta imot de som vil være der for meg.
Greit nok det, men jeg er livredd for at jeg ikke får de menneskene jeg vil ha. vil ha igjen sjansen med han mannen. 
Er livredd for at alle som tar meg for den jeg er er de jeg finner kjedelige. ikke vekker noen ting i meg.
Og at det skal være de fra nettopp hjembygda. 
Jeg er ikke lenger opptatt av å passe inn der, veldig rart at når man ikke lenger er det, så blir folka interessert i deg. 

Men hvordan ødelegge båndet du ikke vil ha? hvordan få et bånd i et annet land?

Anonymkode: bb041...8eb

Kjenner meg veldig igjen  

Men nei, man har ikke nødvendigvis sterkest bånd med de man vokste opp med. For min del har jeg overhodet ingenting til felles med samtlige den dag i dag(er på alder med deg) - halvparten har fått barn og nesten samtlige har bestemt seg for å gro fast der de vokste opp, og er ikke interessert i å utvide horisonten på noen som helst måter. Jeg har fått mange nye venner dit jeg flyttet, og vi er langt nærmere enn de jeg vokste opp sammen med. Jeg har en del gode minner fra jeg var liten, men etter hvert som jeg vokste opp følte jeg enkelt og greit at jeg ikke hørte hjemme der. 

Ta sjansen - flytt, og med tiden vil gamle bekjentskaper blekes. Du trenger ikke slå opp face to face liksom. Det holder å ikke sees  

Anonymkode: 6c348...13e