Så ensom - og faller utenom

[AnonymBruker]

Jeg sliter mye med ensomhet, uten at jeg skal gå i voldsomme detaljer om hvorfor. Noe kommer av ting jeg ikke rår over, og noe forårsaker jeg selv pga. psykisk sykdom. Det er selvsagt kun det sistnevnte jeg kan gjøre noe med, men det er vanskelig. Men jeg forsøker nå som en del av behandlingsopplegget. Jeg føler jeg faller så utenom, og har alltid gjort det. Jeg er ferdig med skolegang, men faller utenom på jobb. Ikke misforstå; jeg trives på jobb, føler meg inkludert mens vi er på jobb, eller ved fellesarrangement som f.eks. lønningspils eller julebord. Men jeg vet at mange av mine kolleger gjerne møtes utenom dette. En vet jeg pleier å ha brettspill-kveld og inviterer en del andre kolleger på dette, dog har disse gjerne jobbet i lag i mange år. Andre drar ut å spiser sammen, drar på fest sammen, kino, blåbærtur, ja, hva som helst i grunn. Jeg må jo gjøre noe som gjør at det blir sånn, men jeg aner ikke hva det er. Selv kolleger som har begynt lenge etter jeg startet virker å være med på mer av slikt enn jeg. Jeg har forsøkt å ta initiativ selv, men det virker ikke å gjøre noe forskjell, og vil jo ikke trenge meg på heller:\ Jeg spurte om å bli med en kollega på multetur da hun snakket om det, og da ville en tredje henge seg på siden hun hørte samtalen. Det hele endte med at de to dro, mens jeg virket å bli avglemt. Jeg tror ikke det er gjort i vond mening men gjør vondt likevel...

Råd?

Anonymkode: 3e666...e8a

[AnonymBruker]

Jeg kan tenke med at den psykiske sykdommen din fører med seg en følelse av mindreverd og derigjen unnvikende atferd. I dagen samfunn må man «ta plass» for å skaffe seg et nettverk. Man må ta initiativ, være på, nærmest invitere seg selv.  Det er vanskelig -for å komme dit må du få opp selvfølelse og kjenne på mestring..

Anonymkode: 5538a...537

[AnonymBruker]

ble du droppet av dine foreldre? avviste dine foreldre deg en gang i livet? jeg tror du må bryte ut av det miljøet du sikter til, det er ikke sånn at man skal være i et miljø i flere år før du får være med, men du skal oppleve fra dag 1 når du kommer til et miljø at du er en del av miljøet. Jeg anbefaler å flytte om det tillater det, det er miljøet som er ditt dna du må finne!

Anonymkode: 3efd3...ecc

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan tenke med at den psykiske sykdommen din fører med seg en følelse av mindreverd og derigjen unnvikende atferd. I dagen samfunn må man «ta plass» for å skaffe seg et nettverk. Man må ta initiativ, være på, nærmest invitere seg selv.  Det er vanskelig -for å komme dit må du få opp selvfølelse og kjenne på mestring..

Anonymkode: 5538a...537

"Morro" at du nevner ting jeg er veldig dårlig på; jeg er veldig unnvikende, dårlig på å ta initiativ, har dårlig selvfølelse og dårlig mestringsfølelse...:P Men jeg skjønner ikke hvorfor man alltid må ta så mye plass? Jeg skjønner ikke dynamikken her. Om jeg synes noen er hyggelig å være med, så vil jeg jo tilbringe tid med dem. Det er ikke nødvendig at de må ta mye plass for at jeg skal skjønne at det er hyggelig å være med dem. Men selv når jeg forsøker å være skikkelig frempå, til jeg er laaangt utenfor komfortsonen, så ender jeg på utsiden til slutt likevel. Det sklir ut rett og slett. Fadderuka på universitetet er et godt eksempel på det.

3 hours ago, AnonymBruker said:

ble du droppet av dine foreldre? avviste dine foreldre deg en gang i livet? jeg tror du må bryte ut av det miljøet du sikter til, det er ikke sånn at man skal være i et miljø i flere år før du får være med, men du skal oppleve fra dag 1 når du kommer til et miljø at du er en del av miljøet. Jeg anbefaler å flytte om det tillater det, det er miljøet som er ditt dna du må finne!

Anonymkode: 3efd3...ecc

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med droppet, men avvisning er en gjenganger i oppveksten, selv når det var alvorlige ting det var snakk om så var det som skjedde med meg ikke viktig nok.
Når det er sagt så har jeg alt flyttet. Jeg flyttet bort fra hjemplassen straks jeg ble 18, og det ble akutt bedre bare med det. Her jeg bor nå trives jeg godt og ønsker ikke å flytte, da må jeg jo begynne å bygge nettverk helt fra bunnen igjen og det vil jeg ikke. Jeg tror at i denne omgang vil ikke å flytte hjelpe noe. Jeg tror ikke det er noe voldsomt galt med miljøet jeg befinner meg i, utover det en må forvente, det er heller noe jeg gjør, eller ikke gjør. Noe dynamikk eller sosiale koder jeg ikke forstår.

Anonymkode: 3e666...e8a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med droppet, men avvisning er en gjenganger i oppveksten, selv når det var alvorlige ting det var snakk om så var det som skjedde med meg ikke viktig nok.
Når det er sagt så har jeg alt flyttet. Jeg flyttet bort fra hjemplassen straks jeg ble 18, og det ble akutt bedre bare med det. Her jeg bor nå trives jeg godt og ønsker ikke å flytte, da må jeg jo begynne å bygge nettverk helt fra bunnen igjen og det vil jeg ikke. Jeg tror at i denne omgang vil ikke å flytte hjelpe noe. Jeg tror ikke det er noe voldsomt galt med miljøet jeg befinner meg i, utover det en må forvente, det er heller noe jeg gjør, eller ikke gjør. Noe dynamikk eller sosiale koder jeg ikke forstår.

Anonymkode: 3e666...e8a

 

Samfunnet er handikapet når du opplever slik du opplever, men om jeg sier til deg at du er verdifull, du er elsket, du er vakker... betyr de ordene for deg? Det er god gammeldags relasjon du  trenger. Når mennesker i dag bruker internett til alt, så er det egentlig snakk om en forvirret tidsalder vi lever i. Vi ser ikke mennesker, vi bryr oss ikke mennesker som er lei seg, så til slutt stoler vi ikke på noen.... 

 

Anonymkode: 3efd3...ecc

[AnonymBruker]

On 4/20/2019 at 12:13 AM, AnonymBruker said:

 

Anonymkode: 3efd3...ecc

Handikappet? Jeg liker dog mulighetene internet gir mtp. muligheter til å bli kjent med folk. Har brukt nettet til å finne mine to siste venninner f.eks. Men selv via nett er det vanskelig... Så jeg kan ikke si jeg føler meg hverken verdifull eller annet. Skulle tro da kollegene mine kom tilbake fra multetur og snakker om dette forran meg så husket de at jeg bad om å få være med, men... Og det er vanskelig å bare slenge seg på noe for som regel finner jeg ikke ut at de har gjort noe før etterpå, når bilder eller slikt dukker opp. Og siden folk ikke virker å sette pris på selskapet mitt så tørr jeg liksom ikke helt å foreslå noe selv heller:\

Anonymkode: 3e666...e8a

[AnonymBruker]

hvorfor er du bitter, hvor er roten i fra? 

Anonymkode: 3efd3...ecc

[AnonymBruker]

På 20.4.2019 den 0.05, AnonymBruker skrev:

"Morro" at du nevner ting jeg er veldig dårlig på; jeg er veldig unnvikende, dårlig på å ta initiativ, har dårlig selvfølelse og dårlig mestringsfølelse...:P Men jeg skjønner ikke hvorfor man alltid må ta så mye plass? Jeg skjønner ikke dynamikken her. Om jeg synes noen er hyggelig å være med, så vil jeg jo tilbringe tid med dem. Det er ikke nødvendig at de må ta mye plass for at jeg skal skjønne at det er hyggelig å være med dem. Men selv når jeg forsøker å være skikkelig frempå, til jeg er laaangt utenfor komfortsonen, så ender jeg på utsiden til slutt likevel. Det sklir ut rett og slett. Fadderuka på universitetet er et godt eksempel på det.

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med droppet, men avvisning er en gjenganger i oppveksten, selv når det var alvorlige ting det var snakk om så var det som skjedde med meg ikke viktig nok.
Når det er sagt så har jeg alt flyttet. Jeg flyttet bort fra hjemplassen straks jeg ble 18, og det ble akutt bedre bare med det. Her jeg bor nå trives jeg godt og ønsker ikke å flytte, da må jeg jo begynne å bygge nettverk helt fra bunnen igjen og det vil jeg ikke. Jeg tror at i denne omgang vil ikke å flytte hjelpe noe. Jeg tror ikke det er noe voldsomt galt med miljøet jeg befinner meg i, utover det en må forvente, det er heller noe jeg gjør, eller ikke gjør. Noe dynamikk eller sosiale koder jeg ikke forstår.

Anonymkode: 3e666...e8a

Hvis du ikke tar plass og er frempå så tror folk at du ikke vil være sammen med dem. 

Anonymkode: ad38f...f54

[Snabeltann]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Handikappet? Jeg liker dog mulighetene internet gir mtp. muligheter til å bli kjent med folk. Har brukt nettet til å finne mine to siste venninner f.eks. Men selv via nett er det vanskelig... Så jeg kan ikke si jeg føler meg hverken verdifull eller annet. Skulle tro da kollegene mine kom tilbake fra multetur og snakker om dette forran meg så husket de at jeg bad om å få være med, men... Og det er vanskelig å bare slenge seg på noe for som regel finner jeg ikke ut at de har gjort noe før etterpå, når bilder eller slikt dukker opp. Og siden folk ikke virker å sette pris på selskapet mitt så tørr jeg liksom ikke helt å foreslå noe selv heller:\

Anonymkode: 3e666...e8a

Jeg tenker at de kanskje glemte deg, fordi du kanskje er litt reservert? Om du hadde vært mer på, sendt melding "ja blir det multetur? Jeg er klar, pling på når vi drar :)" etc. så hadde du visst større interesse. Ofte må ting avtales muntlig først, så avtaler man detaljene på messenger El. Lign etterpå. Var det kanskje dette som skjedde? Om dette skjer igjen kan du jo i ettertid spørre" wow, dro dere på multetur? Jeg hadde jo så lyst å være med, men glemte det helt av, men jeg er helt klart med en annen gang, prøv dere å huske på meg i tilfelle jeg glemmer det... "  eller noe slikt. Man må være litt på, og ikke tolke alt som avvisning.

Litt off topic, men jeg så en mamma til ei ny jente i klassen skrive på klassesiden på Facebook at de nettopp var flyttet hit, hadde lite nettverk og ikke kjente noen, men ble kjempeglad om noen kom på besøk eller bad de på besøk. Særlig nå i påsken siden de skulle være hjemme. Synes det var så tøfft!!! Hun fikk masse tilbakemeldinger og mange ville møtes. Det å være litt frempå selv gjør det da lettere å typ gå på foreldremøter etc. 

Så kanskje du også skal prøve å være litt åpen og invitere andre til å bli kjent med deg. Jeg tror nemlig mange har nok med sitt, men gjerne tar i mot nye vennskap - men rett og slett ikke tenker over dette. Hva om du tør å si på jobb at du kjeder deg litt om dagene, ikke har så stort nettverk, men har kjempelyst å finne på noe med noen etter jobb? Det kan være at siden du stiller på lønningspils og slikt, men ikke har sagt noe om ensomheten, at de tenker alt er greit og det er slik du ønsker å ha det. Man taper ikke noe på å prøve. Tør å gi litt slipp og åpne litt opp, virk interessert i de andres liv, spør og le litt sammen med dem... Jeg håper det ordner seg for deg TS 💕 

[AnonymBruker]

På 21.4.2019 den 9.56, AnonymBruker skrev:

Handikappet? Jeg liker dog mulighetene internet gir mtp. muligheter til å bli kjent med folk. Har brukt nettet til å finne mine to siste venninner f.eks. Men selv via nett er det vanskelig... Så jeg kan ikke si jeg føler meg hverken verdifull eller annet. Skulle tro da kollegene mine kom tilbake fra multetur og snakker om dette forran meg så husket de at jeg bad om å få være med, men... Og det er vanskelig å bare slenge seg på noe for som regel finner jeg ikke ut at de har gjort noe før etterpå, når bilder eller slikt dukker opp. Og siden folk ikke virker å sette pris på selskapet mitt så tørr jeg liksom ikke helt å foreslå noe selv heller:\

Anonymkode: 3e666...e8a

Internett er det verste stedet å finne folk. Får mye dritt her inne og andre steder der jeg har søkt etter venner og kjæreste. Stortsett psykopater og tapere.

Anonymkode: 1a525...884

[Zaga]

Hvor finner man venner på Internett?

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Zaga skrev:

Hvor finner man venner på Internett?

finner ikke venner der, iallfall er det ikke meningen du skal bli venner med, men blir kun en kunstig erstatning til de du egentlig skulle møte. 

Anonymkode: 3efd3...ecc

[AnonymBruker]

On 4/25/2019 at 8:39 PM, AnonymBruker said:

Internett er det verste stedet å finne folk. Får mye dritt her inne og andre steder der jeg har søkt etter venner og kjæreste. Stortsett psykopater og tapere.

Anonymkode: 1a525...884

Da lurer jeg på hvor du har vært, for jeg har 3 venner jeg møtte på nettet, og spesielt to av dem har jeg svært mye kontakt med in real life i dag:) To av dem fra KG, en så gammel at det er noen som stammer fra nettby.

On 4/25/2019 at 8:50 PM, Zaga said:

Hvor finner man venner på Internett?

To av dem er her fra KG faktisk, prøv finn-en-venn-tråden:) Om du bor i en stor by, forsøk hey vina.

Men nå er det nå primært på jobb som er problemet for meg akkurat nå. Det høres ut som mine kolleger kjenner hverandre på et helt annet nivå enn jeg. Så jeg forsøker å stille mer spørsmål om familie osv., det som skjer i livene deres, men jeg vil jo ikke risikere å spørre om noe som er privat og at de bare svarer for å være høflig:\ Tett før jeg inviterer til brettspill kveld eller noe hos meg, men jeg har gjort noe lignende en gang før og det ble det ikke noe av for ingen ville bli med:\
Sorry for at jeg er treig å svare forresten, min mentale helse er ikke så god for tida:\

 

Anonymkode: 3e666...e8a

[AnonymBruker]

jeg ønsker en kvinnelig venn. 

Jeg er mann selv, det er noe i det vakre i henne som jeg vil lære og kjenne, og håper hun liker å reise. 

Anonymkode: 3efd3...ecc