Venner i voksen alder.

[AnonymBruker]

Hvordan få venner i voksen alder? Etter ett brudd i julen innser jeg hvor lite venner jeg har. Jeg har faktisk ikke ei eneste sjel. Jeg prøvde å få kontakten tilbake med en tidligere venninne, men det var bare unnskyldninger på unnskyldninger. Jeg kjenner ekstra på det nå i påsken. Folk er på hyttetur, grilling i hagen osv. Jeg bor ett stykke unna tettsted/by også, så føler det er vanskelig å finne seg nye venner. Prøvd så smått via jobben jeg startet i for 1 år siden, og føler jeg kommer på bølgelengde med flere av dem. Men det er liksom ikke noe mer. (Inviterte en gjeng til ett lite personal julebord før jul, men ingen kunne komme). 

Anonymkode: 38baf...69e

[AnonymBruker]

synes det er vanskelig å bli ordentlig venn med noen i voksen alder. Folk har liksom nok med sine egne liv med barn, jobb og familie. Vennekretsene har gjerne vært satt sammen siden tenårene eller tidlig 20-årene, og det er ikke plass til nye. Men meld deg på noe hobbygreier, interesseorganisasjoner eller lignende. Det er det beste tipset egentlig. 

Anonymkode: 71630...0ec

[AnonymBruker]

Jeg sitter i samme situasjon. Er 33 år og har ingen venner. Jeg er også alene en del med barn, til tross for det sliter jeg med å komme i kontakt med folk. Veldig kjedelig for barna da det er kun meg og dem. 

Anonymkode: 38baf...69e

[Maestro]

Hm, jeg sto uten noen da jeg og eksen slo opp for et år siden. Nå et år senere så har jeg masse venner! Ei tok kontakt med meg, ei ble jeg kjent med via Hu andre venninna mi. Har et par kompiser. 

 

Meld deg på kurs? Prøv igjen med jobben din, kanskje en sommerfest? Ser flere prøver seg på bla. Hønehjørna på Facebook. Syns det er teit med de som mener at de ikke har plass til nye venner! 

 

Lykke til! 

[DavinaWin]

Jeg forstår veldig godt hva du mener. Spesielt vanskelig med små tettsteder, der alle vet noe om alle! Jeg har selv slitt med depresjoner og sosial angst fra tenåringsalderen, og er fortsatt ikke i jobb. Så da utgår det å skaffe venner gjennom jobben. Og depresjonen gjør at jeg ikke har noen interesser, så feks å melde meg på noe kurs føles veldig unaturlig. Får ofte høre at "du må bare tørre å snakke med folk!", men det kommer ikke naturlig for meg. Kan godt snakke om været i et minutt med sidemannen på bussen, men that’s it. Vondt å lese at ingen kom på julebordet. Det var dårlig av dem når du tok intitiativ! Når det gjelder påske og andre høytider så er det eneste rådet jeg har å ikke se på det som en høytid. Kjøp deg noe godt å spise, se fine TV programmer eller filmer, les en bok og nyt å ha fri, men ikke tenk på at det er helligdager. Jeg synes jul er veldig vanskelig da jeg var så glad i jul når jeg var mindre og nå som familien er splittet blir det ensomt og jeg tenker kun på hva som har vært og hvor mye jeg savner det. Men jeg har erfart at om jeg senker forventningene og behandler julaften som hvilken som helst annen dag så går det greit. Nyttårsaften er dog verre. Aldri noen å feire med og det er kjipt i midten av tjueåra. Kanskje det hadde hjulpet å unngå sosiale medier i akkurat høytider?

[AnonymBruker]

Hva kan jeg si. Flyttet til Norge i voksen alder og måtte starte fra null. Kjente ingen bortsett fra mannen. Hans venner er ikke mine venner. Måtte finne venner selv. Fant meg noen få jeg trivdes godt med og kunne bli gode venner med, men så flyttet vi til en annen by. Måtte starte fra null igjen. Fant meg 2 stk som var lovende og kunne potensielt bli veldig gode venner, men så flyttet de til nabofylket på grunn av jobb og ekteskap og nå sitter jeg alene her med kun noen bekjente. Fikk barn i mellomtiden og tenkte at kanskje barselgruppene ville vært en plass å finne venner, men nada. Sånn er det. Fant meg derimot noen venner, hvis man kan si det, på nettet i hobbygrupper på facebook. Folk som bor hundrevis av km unna meg, men som jeg føler nærhet til og trives godt med. Men det er fortsatt ingen jeg kan ringe for en kopp kaffe og kose meg med. Bekjente kan jeg nok få på en kopp kaffe men det er ikke så mye å prate om. Så ja, det er vanskelig å få venner i voksen alder og enda verre når man mangler nettverket nordmenn bygger fra de var barn.

Anonymkode: d1c95...117