Skuffet over hvordan ting ble

[AnonymBruker]

Vi var bestevenner og lidenskapelige. Han var oppmerksom, snill og forståelsesfull. Nå har vi vært sammen i 10 år, to små barn under 4 år og full jobb begge to. 

Vi er slitne, trøtte og lei av hverandre. Det aller værste er at jeg føler meg alene. Jeg var innlagt store deler av svangerskapene mine og han viste ingen sympati eller forståelse. Han brydde seg ikke om babyene før de var 3 mnd, jeg var alene hver eneste kveld. Og jeg er sint på ham for det. Har sagt det flere ganger,men han gjorde aldri noe med det. Han fikser ingenting i huset, hjelper meg aldri med noe og viser ingen oppmerksomhet lenger. Dersom ikke jeg tar initiativ til sex kan det gå 3 uker mellom, og da klager han på at jeg "aldri" vil. Selv om jeg kunne hatt sex hver dag. 

Jeg er sliten av å gjøre alt husarbeid, alltid være med ungene (han er aldri alene med dem. Selv har han reist på gutteturer, slapper av alene hver søndag osv).. Og alt jeg er skuffet for gjør at jeg er sint på ham. Jeg er rasende når jeg ser alt som må gjøres og jeg er sint når jeg tenker på hvordan han har skuffet meg. Familielivet skulle være noe vi har sammen, ikke noe jeg bærer alene.. Jeg er utslitt og han er fornøyd. Ber jeg ham gjøre noe blir han sur. Har alle det slik? 

Anonymkode: 75bcf...dcf

[Måneskinn]

Ja dette skjønner jeg ikke kan være lett... Jeg er overhodet ikke i din situasjon, så jeg bare slenger ut noen tanker.

hva er det som gjør at han ikke bidrar hjemme?  Har han noengang sagt noe om det?  Var han klar for å få barn eller kom det mer som en "forstyrrelse" i livet?

Du er sliten og lei - da er veien til å bli anklagende kort. Jeg sier ikke dette for å provosere, jeg bare tror vi kvinner er litt sånn.Og selv om det på en måte hjelper å anklage og være tverr (hjelper oss litt emosjonelt der og da, liksom - få det ut) så vil det nok gjøre han mer "vanskelig".  Kan en av dere kanskje jobbe litt mindre en periode? 90% et års tid eller noe?  Har dere mulighet for  å få barnevakt og kanskje gå på date eller bare henge sammen hjemme å prate?

Har du forsøkt å ikke gjøre noe hjemme av husarbeid?  Om det blir for ille vil han kanskje gjøre noe?  Tenker at alle har vel en sånn grense for hva de syns er ok mengde rot og sånn.

Når ble det ille? Før eller etter barna?

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke som deg, siden jeg er 100% alenemor. Har også barn under 4, men alt rotet skyldes kun meg selv, barna og mine dårlige rutiner på rydding og vasking. Sex har jeg ikke hatt siden mai 2017. Det var dårlige greier, kjenner ikke noe savn der. Selv drømmer jeg om ferie, men økonomien strekker ikke til så vi har hjemmepåske. Noe som jeg føler er kjipt for barnas del. Men de er så små enda så de vet ikke at mamma sitter på kvelden og er sjalu på fjellpåskeskrytingen på facebook.

Tilbake til spørsmålet ditt. Av mine venner tror jeg at de som ikke sier noe/ klager på forholdet, har det fint. Det vil si, de har jevn fordeling av husarbeid, og de har akseptert at, vel, sex, det kommer de tilbake til i 2025 eller så.

Så vet jeg det er noen som sliter. Det er fordi mannen later som han er singel fremdeles. Gutteturer, ut og drikke i helgene, jobbe i feriene. Forholdet og familien er ikke noe de driver sammen og de lever på mange måter separate liv- noe som skuffer mest damen. Jeg vet ikke hvordan mannen føler det, om han er fornøyd eller bare flykter. Noen menn har det jo med å føle at familielivet blir tvunget på dem og forhindrer dem i å leve det "virkelige" livet, det de aller helst vil leve.

Anonymkode: 23a41...1aa

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Måneskinn skrev:

Ja dette skjønner jeg ikke kan være lett... Jeg er overhodet ikke i din situasjon, så jeg bare slenger ut noen tanker.

hva er det som gjør at han ikke bidrar hjemme?  Har han noengang sagt noe om det?  Var han klar for å få barn eller kom det mer som en "forstyrrelse" i livet?

Du er sliten og lei - da er veien til å bli anklagende kort. Jeg sier ikke dette for å provosere, jeg bare tror vi kvinner er litt sånn.Og selv om det på en måte hjelper å anklage og være tverr (hjelper oss litt emosjonelt der og da, liksom - få det ut) så vil det nok gjøre han mer "vanskelig".  Kan en av dere kanskje jobbe litt mindre en periode? 90% et års tid eller noe?  Har dere mulighet for  å få barnevakt og kanskje gå på date eller bare henge sammen hjemme å prate?

Har du forsøkt å ikke gjøre noe hjemme av husarbeid?  Om det blir for ille vil han kanskje gjøre noe?  Tenker at alle har vel en sånn grense for hva de syns er ok mengde rot og sånn.

Når ble det ille? Før eller etter barna?

Tusen takk for svar. 

Har prøvd å ikke gjøre noe. Da vasker han kun sine egne klær. Rot bryr han seg ikke om.. Dersom han vasker skal han ha skryt i evigheter etterpå..

Jeg har en høyere stilling enn han men det er alltid jeg som må være hjemme med barna. Prøvde kreve at han skulle ta en sykedag men da ble det et helvete. Så må jeg jobbe på kvelden og han er glad og fornøyd for da slipper han å være hjemme. Nok en ting som gjør meg sint. 

Han var mest klar av oss til å få barn. Han er en fantastisk far, leker mye, men jeg kunne også lekt hele dagen hvis jeg ikke gjorde noe i huset.. 

Det var etter at barna kom jeg såg hvordan han tar meg for gitt og hvor alene jeg føler meg. Føler jeg er en hushjelp og en mor, ikke en kone. Hvor er støtten og kjærligheten

Anonymkode: 75bcf...dcf

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat sånn, sammen like lenge. Jeg følte meg som mor til 3, i beste fall alenemor til 2. Nå har jeg vert lykkelig alenemor (på ordentlig) de siste tre årene. Nydelig  

Anonymkode: a5c87...990

[Måneskinn]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var etter at barna kom jeg såg hvordan han tar meg for gitt og hvor alene jeg føler meg. Føler jeg er en hushjelp og en mor, ikke en kone. Hvor er støtten og kjærligheten

å, jeg blir så lei meg av å lese dette!  det er jo ikke sånn det skal være.... alle skjønner at det kan være tunge tider når barna er små, det er gjerne mye sykdom og våkenetter og ja jeg vet ikke hva (har venner med barn og har jo hørt litt )  - men da må man jo være to, når man først er to om å få barn. Det høres ut som han er en stor unge som bare bryr seg om seg selv, og det har ingen bruk for!

Har du familie i nærheten som kan hjelpe til, eller venner som kanskje kan hjelpe deg litt?  Om dere bor i nærheten av en by kan kanskje  Home-Start være noe?

https://home-start-norge.no/

ville sjekket ut litt sånne muligheter, for hjelp må du få på en eller annen måte...

klem til deg ❤️

[Million]

Jeg hadde det som deg en god stund i mitt forhold/ekteskap. Han var vant med at foreldrene tok seg av ting, som f.eks. kom moren hans og skiftet på sengen og vasket opp på kjøkkenet i hans første leilighet etter utflytting hjemmefra. Det var på det tidspunktet jeg kom på banen, og forundret meg en dag over at oppvasken vi hadde forlatt om morgenen, var borte på kvelden? (jeg bodde ikke der ennå da, var bare der ofte) Da forklarte han at "Ja, muttern har vært her"....

Det burde ha ringt alarmklokker i alle kriker og kroker av hjernen min da. Men jeg valgte å overse det, og tenkte vel noe sånt som at "han lærer vel etterhvert, dette fikser vi sammen".

Det gjorde det ikke. Frekke faen som han var, svarte han meg en gang under en krangel:"Hvorfor skal jeg gjøre det selv, når jeg kan få andre til å gjøre det for meg?" (f.eks. husarbeid og oppussinger osv)

Han vasket aldri klær. I løpet av 18-19 års samliv vasket han badet 2 ganger (under tvang og trusler fra meg). Støvsugde aldri. 

Jeg tvang han til å ta ansvar for matlagingen hjemme. Og å rydde opp etterpå delte vi på, men det var han som skulle ta ut av oppvaskmaskinen og sette på plass. Det var det han greide.

Til slutt var det bare nok. Etter årevis med mas, satte jeg hardt mot hardt og sa rett ut at dette bærer mot skilsmisse, for jeg finner meg ikke i å bli behandlet som din private hushjelp lenger. TA DIN HALVDEL av jobbene i et hjem, eller vi skilles! Det fikk han til å våkne opp litt. Jeg sto rett foran han, så han alvorlig rett inn i øynene og snakket med lav, dønn alvorlig stemme. Ingen skriking eller noe. Bare klar beskjed. Gjør det du skal hjemme, eller bli singel.

Han begynte å vaske gulv og støvsuge litt. Bytte på senga. Men bare når jeg ba om det selvfølgelig, han kom ikke på tanken på å vaske det jævla gulvet sjøl. Det måtte mine øyne til for å se at nå var det møkkete, og min hjerne til for å huske at nå var det ukesvis siden sist.

Det gikk noen få år med dette, så gadd jeg ikke mer. Det ble skilsmisse. Ingen skal noensinne få behandle meg som en ubetalt hushjelp igjen.

SETT HARDT MOT HARDT. Dette skal ikke en kvinne finne seg i lenger, vi snakker 2019! Be han ta seg sammen, ellers blir det slutt!

Endret 17. april 2019 av Million

[AnonymBruker]

Digger svaret fra Million.

 

Det MÅ være en slags balanse, dersom begge to er utearbeidende. Og det er jo de fleste i dag. Jobber derimot den ene betydelig mindre, kan man nok se annerledes på deT. Men ikke ellers altså. 

Og barna må følges opp av begge foreldre, det er begges ansvar.

og trenger man tid til å koble av med å se fotball eller GoT, så gir man og tar like mye. 

 

Anonymkode: bb48a...b81

[Ild]

Det er helt utrolig, men såpass langt unna likestilling er vi altså. 

Jeg har ikke noe tips, dessverre. Man kan jo bare endre seg selv. Så han må ville det, og ikke minst skjønne det.

 

[AnonymBruker]

Hos oss ordnet det seg. Forskjellen her var nok at han hadde nok respekt for meg til å ville ta sin del. Han sa rett ut at han ikke forstod at noen kunne utnytte den de var glad i på den måten. Likevel ble det krangel på krangel. 

Løsningen for oss kom da jeg aksepterte at jeg måtte sette agendaen. Står det i ukeplanen at han skulle støvsuge torsdag, da skjer det. Skriver jeg "skift dekk", blir det gjort. Sier jeg "tar du ut søpla" spretter han opp med en gang. Aldri klaging eller unnskyldninger, han står på som bare det. Virket bare som han hadde låst seg i forhold til å se hva som måtte gjøres, og prioriteringsrekkefølge.  

Anonymkode: 280cd...f90

[AnonymBruker]

På 18.4.2019 den 10.24, AnonymBruker skrev:

Hos oss ordnet det seg. Forskjellen her var nok at han hadde nok respekt for meg til å ville ta sin del. Han sa rett ut at han ikke forstod at noen kunne utnytte den de var glad i på den måten. Likevel ble det krangel på krangel. 

Løsningen for oss kom da jeg aksepterte at jeg måtte sette agendaen. Står det i ukeplanen at han skulle støvsuge torsdag, da skjer det. Skriver jeg "skift dekk", blir det gjort. Sier jeg "tar du ut søpla" spretter han opp med en gang. Aldri klaging eller unnskyldninger, han står på som bare det. Virket bare som han hadde låst seg i forhold til å se hva som måtte gjøres, og prioriteringsrekkefølge.  

Anonymkode: 280cd...f90

Heldig du..det fungerer ikke i det hele tatt her.. 

Anonymkode: 75bcf...dcf

[AnonymBruker]

Som man reder ligger man. Du valgte han og har fått det du ville ha. Man kjøper ikke en motorsykkel og så klager på dårlig bagasjeplass.

Enda verre er det at du etter først barn tenkte at du sikkert ble bedre om dere fikk et barn til. Jaja, noen har gode liv fordi de tar gode valg. Andre lever miserable liv fordi de gjør dårlige valg. Du er i den siste kategorien, og sånn er livet. Dette er kortene du fikk utdelt. Lev livet du fikk og slutt å klage.

Anonymkode: 9c3a2...2a3

[Androgyn71]

Dra på helgetur da vel? Slutt å vask klærne til ungene og bare dra på jobb så han må ta sykedagene. Det er jo du som velger å la han fortsette slik. 

[CamillaCollett]

Blir du forbanna og sier skikkelig ifra? Eller blir du stille, mutt og lei deg?

Å bli skikkelig sint, det er mitt beste tips. Han utnytter deg, dette er jo dønn urettferdig. Si fra!

[Mann1979]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Som man reder ligger man. Du valgte han og har fått det du ville ha. Man kjøper ikke en motorsykkel og så klager på dårlig bagasjeplass.

Enda verre er det at du etter først barn tenkte at du sikkert ble bedre om dere fikk et barn til. Jaja, noen har gode liv fordi de tar gode valg. Andre lever miserable liv fordi de gjør dårlige valg. Du er i den siste kategorien, og sånn er livet. Dette er kortene du fikk utdelt. Lev livet du fikk og slutt å klage.

Anonymkode: 9c3a2...2a3

Undervurdert svar.

[Chantielle]

På 17.4.2019 den 21.19, AnonymBruker skrev:

hjelper meg aldri med noe og viser ingen oppmerksomhet lenger.

 

På 17.4.2019 den 21.19, AnonymBruker skrev:

han er aldri alene med dem. Selv har han reist på gutteturer, slapper av alene hver søndag osv)

Jeg var i et forhold for noen år siden som kan minne meg litt om slik du har det nå.Barn og husarbeid er ikke ditt ansvar alene,jeg reagerer alltid på når noen sier at "han ikke hjelper meg med noe." Det er et felles ansvar,han skal ikke 'hjelpe deg',han skal ta ansvar og gjøre sin del av den jobben som er med barn og husarbeid.

Jeg ble så drittlei av denne 'pakka' at jeg satte hardt mot hardt. Nei,jeg lekte ikke 'mammaen' hans og fortalte at nå må du gå ut med søpla,nå må du legge barna osv. Herregud,en voksen mann bør da innse slike selvfølgeligheter selv.

Alle reagerer på forskjellige måter for å finne en vei til forståelse,få de til å se hva det dreier seg om(forhåpentligvis).Min måte var kanskje litt utradisjonell,jeg ordnet med barnevakt en fredag ettermiddag,som skulle være der til han kom hjem fra jobb. Jeg la igjen en skriftlig beskjed om at jeg nå ville begynne å ta mer vare på meg selv,unne meg noen dager i fred og ro,mens han tok seg av barn og hjem.Kjørte til et fint hotell et stykke unna,slo av mobilen. Koste meg med en bedre middag,gikk meg en tur i området,sov hele natten,kort sagt...nøt 'min guttetur',hele helgen.

Det ble et helsikes leven når jeg kom hjem Jeg holdt på mitt,ga beskjed at jeg kom til å gjenta dette,fordi jeg fortjener det og fordi han fortjener å lære seg litt om hva hans ansvar er.Ble en noe muggen periode i vårt forhold,men det hjalp faktisk.
Uansett,lykke til med å finne utav problematikken,ikke la deg utnytte!

[petterm]

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor du fortsatt er sammen med han? Det kan du si til han. Som allenemor hadde du i alle fall sluppet å lage mat til ham og å vaske klærne hans, og du hadde fått mindre å irritere deg over. Ser ut som om det eneste du har igjen nå er sex hver 3. uke, og det er dårlig betaling for så mye jobb.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Nettvenn skrev:

Jeg ble så drittlei av denne 'pakka' at jeg satte hardt mot hardt. Nei,jeg lekte ikke 'mammaen' hans og fortalte at nå må du gå ut med søpla,nå må du legge barna osv. Herregud,en voksen mann bør da innse slike selvfølgeligheter selv.

 

Jeg som over skrev at vår løsning var at jeg setter opp sjekklister, ukeplaner, og rett ut ber han ta ut søpla.

Og mange venninner reagerer akkurat som deg. Og fortsetter å kjefte og smelle på hjemmebane. Fordi de har høyere standard enn mannen, men sikkert også fordi det er litt vondt i viljen hos enkelte menn. 

For oss fungerer i alle fall dette som bare det. Det er aldri krangler. Ukene jeg har mest på jobb setter jeg han opp på 90% av oppgavene - og alt blir gjort. Og da ser jeg virkelig ikke vitsen med å bitche videre om at jeg forventer mer av en voksen mann... 

Anonymkode: 280cd...f90

[Chantielle]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som over skrev at vår løsning var at jeg setter opp sjekklister, ukeplaner, og rett ut ber han ta ut søpla.

Og mange venninner reagerer akkurat som deg. Og fortsetter å kjefte og smelle på hjemmebane. Fordi de har høyere standard enn mannen, men sikkert også fordi det er litt vondt i viljen hos enkelte menn. 

For oss fungerer i alle fall dette som bare det. Det er aldri krangler. Ukene jeg har mest på jobb setter jeg han opp på 90% av oppgavene - og alt blir gjort. Og da ser jeg virkelig ikke vitsen med å bitche videre om at jeg forventer mer av en voksen mann... 

Anonymkode: 280cd...f90

Som jeg sa,man finner sin egen vei/måte å løse ting på.For min del,så holdt det lenge med de barna jeg skulle oppdra,om jeg ikke skulle ha et ekstra-barn jeg skulle oppdra til å gjøre selvfølgelige ting i hjemmet.Kjefte,smelle,bitche har jeg liten erfaring med. Kjempefint for dere at dere har funnet deres måte å løse oppgavene på.

[AnonymBruker]

Og nettopp derfor vil jeg aldri ha et familieliv. 

Anonymkode: 3edb4...d72