Ung voksen trenger råd angående ensomhet i hverdagen

[Iben94]

Hei. 

Jeg er en jente på 24 år som ikke lenger vet hva jeg skal gjøre. Som en følge av en tragisk barndom preget av omsorgssvikt i nære relasjoner, kontinuerlig krangling og usikkerhet, så har jeg endt opp helt alene i livet. Jeg flyttet bort fra hjembygda for et par år siden for å studere, men har likevel ikke klart å etablere noen relasjoner. Som barn var jeg mye alene eller sammen med eldre mennesker. Jeg fikk ikke treffe venner på fritiden, og vi (jeg og min søster) fikk heller aldri tillatelse til å ta med venner hjem. Storesøsteren min er 4 år eldre enn meg, og på grunn av forholdene klarte hun ikke mer. Dermed kuttet hun all kontakt med familien og flyttet langt bort, og selv om vi hadde en god søskenrelasjon som barn så er vi nå bare ukjente for hverandre. Jeg har heller ingen andre familierelasjoner, da familien er fullstendig dysfunksjonell og ingen snakker til hverandre. 

Situasjonen er dermed denne. Jeg sitter midt i livet med ingen relasjoner. Det er ingen som sender meg meldinger. Ringer meg. Jeg har aldri vært f.eks. på kino med venner eller blitt bedt på besøk i bursdagsfeiringer eller noe som helst. Jeg har nesten ingen opplevelser i hele mitt voksne liv. Dagene har gått til å ta vare på foreldre som ikke klarer seg selv, og til studiene. Jeg har aldri fått muligheten til å være barn eller ungdom, nå ung voksen. Jeg har prøvd å dra på skiturer alene, gå turer i naturen, dra på kino osv. , men det er ikke det samme som å dele opplevelsen med venner. I tillegg kommer jeg fra en familie med lav økonomi, så verken jeg eller mine foreldre har råd til å kjøpe oss bil for å kunne dra på f.eks. kjøreturer. I bygda der vi bor er det forholdsvis lite å gjøre på fritiden. Jeg savner å ha noen å kunne søke råd hos. Noen å kunne dele bilder og opplevelser fra hverdagen med. Jeg savner noen å kunne ringe til, eller noen å kunne dele en interessant avisartikkel med på epost. Jeg savner noen å diskutere de små og store tingene i livet med. Er det noen som har forslag til hva jeg kan gjøre? 

Mvh. en som måtte gå ut i skogen for å klemme et tre fordi hun ikke hadde noen andre å gi en klem til

[AnonymBruker]

❤ Jeg hadde nok prøvd å få venner på nett. Evt gjennom jobben? Hva med en ny hobby eller aktivitet der du treffer folk? Gågrupper?

Anonymkode: 2759f...175

[AnonymBruker]

Klem til deg 💕 Jeg er enig med personen over, prøv å møte noen på nettet? Jeg har ei veldig god nettvenninne! Eller kanskje du kan melde deg på et kurs (barista, matlaging, teater, etc.) for å bli kjent med andre? 😊 Du virker snill og god, så jeg har tro på at du kan klare å skaffe deg noen nære relasjoner etter hvert! 

Anonymkode: 052c8...c58

[AnonymBruker]

Ps. Om du vil ha en klem til, så får du en her fra meg: 

Det gjør vondt å lese at du gikk ut i skogen og klemte et tre. Trær er levende, men alle fortjener en ordentlig menneskeklem! 

 

Anonymkode: 052c8...c58

[AnonymBruker]

Har du forsøkt de ulike ungdomstilbudene til kirka eller andre menigheter? Skulle tro det ikke er for vanskelig å bli kjent med noen der.

Anonymkode: ffa61...877

[AnonymBruker]

Hvilken landsdel bor du i?

Anonymkode: c6d7e...224

[AnonymBruker]

Finnes vennegrupper på FB. Prøv søk.

 

Anonymkode: d1f68...0f5

[Illuminatum]

En stor klem skal du få.

Mange har funnet venner på arenaer som kor, hjelpekorpset til Røde kors etc. 

Du skriver at du flyttet ut for et par år siden men nedenfor skriver du at i bygda der dere bor..... Kanskje du har flyttet hjem igjen?

Kanskje ikke dumt å bo på et litt større sted.

[Sensi]

Stor klem fra meg også. 

Det er ikke for sent å få venner. Hvordan gikk det med studiene? Du skriver ikke noe om du fullførte, om du er i jobb eller hva. Fordi foreldrene dine har dårlig økonomi, så trenger ikke du ha det, iallfall ikke sånn i fremtiden. 

Har du ingen kontakt med din søster? Kan du få mer kontakt med henne? Hvordan går det med henne? Er hun til inspirasjon? Brøt hun ut for å bli mer sosial og selvstendig? 

Husk at du er sjefen over ditt eget liv. Se på hvordan du definerer deg selv. Man kan bli litt sånn som man tror andre oppfatter en, eller som en selv tenker at man er. Men det må ikke være slik. Hva kan du gjøre selv for at det skal bli litt mer slik du egentlig vil det skal bli? 

Studere til en sikker og godt betalt jobb. Du er sikkert klar over at noen jobber betaler seg mindre enn andre. Jobb deg oppover i systemet, ta mer skole om du må. Nå som du har ingen forpliktelser, så tåler man å leve spartansk. Flytt til en by som ikke er like dyr som de dyreste byene. 

Tror du trenger selvtillit. Du får det av å mestre og få til ting. 

Ellers mange gode råd her. 

Og.. en av mine gode venninner i dag var nyinnflyttet og kjente ingen. Hun bare meldte seg inn i en samtale da vi manglet en person, og hun fikk det med seg. Når fikk vite at hun var ny, så fikk hun også være med i livet mitt videre. Bare kjekt det 😊  

 

[Sensi]

Akkurat nå, Sensi skrev:

Stor klem fra meg også. 

Det er ikke for sent å få venner. Hvordan gikk det med studiene? Du skriver ikke noe om du fullførte, om du er i jobb eller hva. Fordi foreldrene dine har dårlig økonomi, så trenger ikke du ha det, iallfall ikke sånn i fremtiden. 

Har du ingen kontakt med din søster? Kan du få mer kontakt med henne? Hvordan går det med henne? Er hun til inspirasjon? Brøt hun ut for å bli mer sosial og selvstendig? 

Husk at du er sjefen over ditt eget liv. Se på hvordan du definerer deg selv. Man kan bli litt sånn som man tror andre oppfatter en, eller som en selv tenker at man er. Men det må ikke være slik. Hva kan du gjøre selv for at det skal bli litt mer slik du egentlig vil det skal bli? 

Studere til en sikker og godt betalt jobb. Du er sikkert klar over at noen jobber betaler seg mindre enn andre. Jobb deg oppover i systemet, ta mer skole om du må. Nå som du har ingen forpliktelser, så tåler man å leve spartansk. Flytt til en by som ikke er like dyr som de dyreste byene. 

Tror du trenger selvtillit. Du får det av å mestre og få til ting. 

Ellers mange gode råd her. 

Og.. en av mine gode venninner i dag var nyinnflyttet og kjente ingen. Hun bare meldte seg inn i en samtale da vi manglet en person, og hun fikk det med seg. Når fikk vite at hun var ny, så fikk hun også være med i livet mitt videre. Bare kjekt det 😊  

 

Og. Du er 24. Ikke for å være kynisk, men du må ut å lufte vingene. Ikke pleie gamle foreldre. Hør med kommunen hva de kan bistå med fordi du tenker å flytte. 

[SoWhat?]

Takk for innlegget. Minner meg på at jeg bør bli en bedre venn. Jeg har vært i en veldig dårlig periode med mye stress pluss ble liggende noen dager ( fysisk skade), og jeg har ikke en gang orket svare de som har kontaktet meg. Bare sendt tullete ❤️ tilbake når de bryr seg om. Ting er urettferdig og jeg skal ta meg hardt sammen.

Men. Jeg har en venn på fb som søkte etter venner å gå på turer med, og han fikk ok respons. Har gått turer med dem noen ganger, og det er jo kjempekoselig på en kjedelig søndag. Dagen blir bra da. Sjekk om det er noen som treffes for turer i nærheten av der du bor?

Ellers så er det det klassiske med å melde seg inn i div foreninger, på kurs osv. En BLIR kjent med folk på den måten! Håper det ordner seg. Var så trist å lese det med å gi treet en klem. Så håper et menneske kan erstatte det treet om en stund. Nordmenn har ikke så lett for å vise at de bryr seg. Men mange er ensomme og folk bryr seg om de står i muligheten ofte. Lykke til!