Hvordan ville du reagert på slik behandling fra nære mennesker?

[AnonymBruker]

Situasjon: Fra barnsben av har din forelder snakked ned på deg, sagt at du måtte slutte å snakke tøys enda det var sanne ting du sa, nektet å tro deg når du betrodde deg om noe personlig, var aldri fornøyd med din hjelp hjemme, Begynte tidlig å snakke om å slanke deg enda du var et normalvektig barn. Kjøpte sjelden nye klær til deg, men var spandabel mot seg selv, og når det først skjedde at du fikk nye klær var klærne altfor små siden du vokste fortere enn dine jevnaldrende. Større passende klær ble aldri kjøpt inn, og du måtte arve brukte klær fra fattigkassa i byen. Var negativ mot deg ang dine evner til å klare deg selv som voksen og om du skulle bli gift og få barn, selv om alle kognitive tester og skolekarakterer viste at du lå litt over middels i klassen, og at det ikke feilet deg noe. Du skjønte allerede før du begynte på skolen at din forelder ikke var særlig glad i deg eller virkelig brydde seg om deg.

Som barn tenker du at "Greit, er det slik det skal være så skal jeg flytte straks jeg er ferdig med skolen" 

Det eneste positive du får høre er hva du vet er falske ord når din forelder svarer på kommentarer fra dine lærere om hvor flink og kreativ du er, og hvor god oppførsel du har på skolen. Du vet jo godt hvordan din forelder tenker om deg hjemme.

Du blir også mobbet, utestengt, og utsatt for seksuelt overgrep gjennom barne og ungdomstiden, Når du får barn opplever du også at andre voksne begynner å mobbe og psyke deg ned, og du utvikler ptsd og økende overvekt grunnet det, sykdom og medisiner.

Du forsøker så godt du kan å være den voksne og tilgi og gå videre med livet ditt. Din forelder blir eldre og åpner seg opp om ting rundt da du ble til og senere i din barndom, og du tenker at ok, det forklarer jo endel. Men mye av det er bare "meg, meg meg". Ikke ett ord om beklagelse for barndomstiden, for det som ble sagt og gjort.

Snart kommer forelderen mot deg og tar og snur ditt navn som feks er Lillemor, betrakter din overvektige kropp og flirer og sier: Vi skulle ikke ha kalt deg for Lillemor, du skulle jo hett Storemor du! 

Du blir bare matt og stum. Later som ingenting under resten av besøket. 

 

 

Anonymkode: de2ce...3a3

[AnonymBruker]

Ingen som vil fortelle hvordan de ville reagert på den gitte situasjonen?

Anonymkode: de2ce...3a3

[tirben]

Hadde blitt veldig lei meg i hvertfall! Vet nesten ikke om jeg hadde orket å ha kontakt med dem. 

Greier du å ha det fint med dine egne barn? Kan du ha et lykkelig familieliv om du kutter ut foreldrene dine? Hvis svaret er ja,  ville jeg ihvertfall begrenset kontakten til absolutt minimum.  

[AnonymBruker]

Hadde brutt all kontakt med dem dagen jeg flyttet for meg selv, og hadde derfor aldri fått en slik kommentar fra dem

Anonymkode: b0f60...1cd

[AnonymBruker]

14 hours ago, tirben said:

Hadde blitt veldig lei meg i hvertfall! Vet nesten ikke om jeg hadde orket å ha kontakt med dem. 

Greier du å ha det fint med dine egne barn? Kan du ha et lykkelig familieliv om du kutter ut foreldrene dine? Hvis svaret er ja,  ville jeg ihvertfall begrenset kontakten til absolutt minimum.  

Ja, jeg har allerede holdt alt på et minimum i noen år. Men allikevel skal det bare ett eneste besøk til så kommer slike ting fra forelderen før jeg vet ordet av det. Jeg har lenge følt at alt var min feil og at alt måtte være selvforskyldt, men nå har jeg lest det jeg skrev så mange ganger at jeg innser at det er ingenting jeg kunne ha gjort selv når jeg var liten. 

Jeg har bare fått nok. Jeg er så lei.

Anonymkode: de2ce...3a3

[tirben]

Hvis foreldrene dine ikke tilfører noe positivt i livet ditt,  og du bare blir lei deg hver gang du møter dem,  er det nok bedre å bare kutte dem ut helt.  

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet kontakten med mine foreldre pga en veldig lignende situasjon. Det kalles emotional abuse/emotional neglect på engelsk (beklager, jeg husker ikke hva det norske ordet er), og er like alvorlig og setter like sterke sår som fysisk og seksuelt misbruk. Du skylder ikke dine foreldre noenting. Du skal ta vare på deg selv, og barnet ditt (som faktisk har det bedre uten besteforeldre, enn med besteforeldre som kommer til å behandle henne på samme måte som de gjør deg.).

Og jeg vil anbefale deg å vurdere å oppsøke hjelp, du har store traumer som du burde få hjelp til å bearbeide, for å få et så godt liv som mulig. Du fortjener å være lykkelig, du er sterk og modig og har overlevd drittøffe ting. Du har overlevd hver jævla ting livet har kastet på deg så langt. Du fortjener å ha det godt, og dine foreldrene fortjener ikke å ha deg i livet sitt, du er alt for god for dem.

Anonymkode: 0d666...fec