Hater barseltiden

[AnonymBruker]

Jeg har en baby som snart er 2 måneder. Jeg virkelig hater denne tiden. Ja, det er koselig når h*n ler, smiler og får litt kontakt, men jeg takler ikke gråtingen. Jeg blir så stressa og vil bare stoppe gråtingen umiddelbart. Hver dag har jeg øyeblikk hvor jeg anger på valget om å få barn, jeg vil bare slappe litt av på sofaen og se på TV. Istede står jeg i stua med en hylende unge som er overtrøtt, vil ha mat eller må byttes bleie på.. jeg orker snart ikke mer av dette, synes barseltiden og barn er noe dritt! Jeg savner det gamle livet mitt med full frihet, jobb og finne på sosiale ting med venner.. hjelp, hvordan skal jeg klare å snu dette? Tålmodigheten min er brukt opp

Anonymkode: 79ef7...f75

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsesøster asap så du kan få hjelp med følelser og tanker ❤️ 

Og så det kjipeste «tipset» i boka: Det går over og det blir bedre ❤️

Anonymkode: 9e59f...4a7

[AnonymBruker]

Har du besteforeldre, gudforeldre eller venner som kan passe babyen noen timer i uken slik at du kan få litt alenetid? Eller, har du mulighet for å skaffe en nanny noen timer nå og da. 

Anonymkode: 9ad6b...5e7

[AnonymBruker]

Vi bor langt unna familie, så i hverdagen er det egentlig ingen å lene seg på. Sliter med mye dårlig samvittighet fordi jeg føler den sånn her ovenfor barnet også 

TS

Anonymkode: 79ef7...f75

[AnonymBruker]

Jeg syntes de første 3 mnd var forferdelige med begge mine barn. Tror det er en blanding av hormoner og nye rutiner og mønstre. Så hold ut, og søk hjelp hvis det ikke går over! 

Anonymkode: 17cf2...e7a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor langt unna familie, så i hverdagen er det egentlig ingen å lene seg på. Sliter med mye dårlig samvittighet fordi jeg føler den sånn her ovenfor barnet også 

TS

Anonymkode: 79ef7...f75

Babytiden er ganske tøff, spesielt med mye gråting.

Man har nettopp vært gjennom krevende svangerskap og/eller fødsel, og endel har lite energireserver igjen.

Jeg tåler gråting over tid utrolig dårlig selv, men brukte faktisk ørepropper for å få ned pulsen litt selv. 

Og så la jeg opp dagene etter hva som gav best mulig humør. For oss var det timesvis med trilling og utetid, og «pauser» innendørs for bleieskift og mat til begge. Eventuelt bæresele/vippestol innimellom (funker i kort tid men var greit som avbrekk).

Ellers synes jeg du skal kontakte helsestasjonen ❤️

Jeg pleide og rett og slett si til meg selv «suck it up og aksepter» - det hjalp faktisk.

Og det blir definitivt bedre, jeg synes det er gøy å være forelder nå- føler det kpm gradvis fra 2 år og oppover at det gikk fra «utmattendejobb med kjærlighet» til «ofte gøy». 

Anonymkode: cd4be...c71

[AnonymBruker]

Dem første tiden kan være tung.. Kommer dere ut og triller? Hjalp meg veldig.

Anonymkode: ce84d...b6d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dem første tiden kan være tung.. Kommer dere ut og triller? Hjalp meg veldig.

Anonymkode: ce84d...b6d

Triller lite, orker ikke tanken på at h*n skal begynne å gråte utendørs og at jeg ikke vet hvordan gråten kan stoppes. 

Anonymkode: 79ef7...f75

[Bokdamen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Triller lite, orker ikke tanken på at h*n skal begynne å gråte utendørs og at jeg ikke vet hvordan gråten kan stoppes. 

Anonymkode: 79ef7...f75

Har du prøvd bæretøy? Jeg måtte til enhver tid ha bæresele eller skal under vognen i tilfelle han våknet. Hvis han fikk komme opp fant han roen.

[DMS]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Triller lite, orker ikke tanken på at h*n skal begynne å gråte utendørs og at jeg ikke vet hvordan gråten kan stoppes. 

Anonymkode: 79ef7...f75

Snart er det varmare i veret og det vert enklare å skulle trøste eit gråtande barn ute🌞 både mtp byssing og amming. 

[AnonymBruker]

Tror noen naboer av oss har det litt som deg, TS, og vi hadde med glede trillet en tur med babyen slik at foreldrene hadde fått sovet litt. Men vi tør jo ikke foreslå det siden vi knapt kjenner de og jeg selv aldri ville turt å etterlate babyen min hos «fremmede». Men kanskje du kan fiske litt selv i nærområdet? Trille en tur og fortelle naboene at du er veldig sliten og gjerne skulle hatt ei trillepike eller lignende, og se om noen tilbyr seg å hjelpe? 

Anonymkode: 842c3...63a

[AnonymBruker]

Med min første husker jeg spedbarnsgråt var helt forferdelig å høre på. Med nr 2 er det selvsagt ikke behagelig, men toleransen for gråt er mye høyere.  Kommer nok av å ha hørt gråting i forbindelse med trass etc.

Men vet du, spedbarnsgråt er så svakt (Ja faktisk) at det ikke er noe irriterende å høre. En 2-åring som vil ha is derimot, det gir ørene motstand.

Har du noen laidbacke venninner med barn? Kan være ok å henge sammen med noen som ikke stresses av babygråt 

Selv, kan jeg synes illrøde spedbarn som skal ha pupp NÅ er riktig så søte

Anonymkode: ce84d...b6d

[AnonymBruker]

Støtter rådet om å ta kontakt med helsesøster. Det er ganske overveldende å bli mamma, mange helsesøstre er gode på å møte dette ❤️

Anonymkode: e0d1b...3b3

[Megplussto]

Kjenner meg veldig igjen i dette. Har selv to barn, på 11 mnd og snart 3 år, der førstemann hadde kolikk og deretter refluks. Han gråt og gråt og gråt. Jeg gjorde ikke annet enn å bysse. Gikk turer bare fordi at da var det mer sosialt akseptert å plugge i øreplugger å ha på podcast i ørene. Han nektet å ligge i vogn, så jeg gikk egentlig hele dagen lang første året med ungen strappet til magen i bæresele.

Med nr 2 var ting enklere, men jeg hatet det allikevel.

Jeg gikk til helsesøster og psykolog, da jeg fikk en ganske heftig barselsdepresjon. Det begynte som hos deg, med anger og dårlig samvittighet. Mitt råd er å gå å snakke med noen. Det er godt å få bekreftet at du ikke er alene, for det er du ikke! Og det er HELT lov å hate barselstiden og ikke klare å kose seg ihjel som det er så mye fokus på at man skal. Det gjør deg ikke til en dårlig mor fordi om du bysser, duller og hater samtidig. Er fullt mulig å elske ungen, men hate situasjonen! Jeg synes personlig ting ble mye bedre når de bikker ett år. Etter eldstemann ble ett år så ble det bare mer og mer gøy. Krevende, ja, men så sykt mye enklere og mer givende. 

Få noen å snakke med, og hold ut! Du er ikke alene!❤️❤️❤️ 

Edit: Vil også bare legge til at du har ikke mistet det gamle livet ditt, selv om det føles slik nå. Det tar ca ett år før ting ordner seg og de fleste føler de begynner å kjenne seg litt som seg selv igjen (dette er min egen erfaring og etter å ha snakket med venninner). Du kommer til å få reist ut med jobben, på jenteturer, ha på fine klær og føle deg som deg selv igjen, men det tar dessverre litt tid. Men du har ikke mistet det-lover!❤️

Endret 8. april 2019 av Megplussto

[AnonymBruker]

Jeg har en på seks uker, og kjenner ikke akkurat på anger, men på savn. Savner det gamle livet som var så mye enklere. Men gleder meg veldig til han blir litt større og ikke er klistra på meg hele tida.

Anbefaler å prøve litt trilling, er bare å gå inn igjen hvis det blir stress. Det hjelper meg å komme litt ut i frisk luft i hvert fall 😊 Ble helt sprø de dagene i vinter det var snøstorm eller for kaldt til å gå ut.

Anonymkode: 947d8...803

[AnonymBruker]

Halleluja, vi er flere som føler dette innimellom. Jeg hadde en tøff runde med fødselsdepresjon med første og skal få et barn igjen i september. Både gleder og gruer meg.

Ikke vær redd for å be om hjelp, du er ikke en dårlig mor! 

 

Anonymkode: 19189...2d4

[AnonymBruker]

Ammer du? Jeg koblet babyen til puppen, ammet i søvn og så på netflix i timesvis mens hun sov på magen min. Ellers vil jeg si at det blir bedre.. Klem

Anonymkode: fad61...119

[AnonymBruker]

Føler med deg. Det er tøft! Min er 8 uker og jeg kjenner igjen savnet av det gamle livet på et vis. Spesielt på natta når lillen ikke sovner etter mat, da kan jeg føle meg temmelig fortvilet. 

Anonymkode: 0118f...36d

[AnonymBruker]

Prøv å se fremover  Skjer mye de neste ukene nå! Fra «ingenting» så kan h*n plutselig smile, le, snu seg rundt på magen, lage nye lyder, spise litt mindre om natta og gjerne litt mer effektivt om dagen.. Følte mye skjedde etter 12 uker!! Vi begynte å få bittelitt mer rutiner og nattesøvn 😅 Mellom 3 og 4 mnd ble vår lille bedre i magen og slet mindre med magesmerter.

 Har du en partner å lene deg på? Som kan stå opp med den lille en dag i helga mens du sover ut? som kan trille tur en time så du får være hjemme alene? 

Jeg har en liten på 5 mnd og jeg merker så godt at våren har kommer her vi bor.. Plutselig føles alt mye lettere  Selv om det også er mange slitsomme stunder.. Redningen for meg er å komme seg ut å gjøre noe om dagene! Barseltreff, helsestasjon, trilletur, møte en veninne, babysang, besøke familie, handle og gjøre ærender.. 

Anonymkode: 3ee49...6dd

[AnonymBruker]

De første tre månedene var helt unntakstilstand for oss.kolikkbaby som bare hyyyylgråt, brystbetennelse og inkontinens...

var helt ferdig til vi oppdaget ❤️Bæresjal❤️Og kjøkkenvifte. Babyen roet seg umiddelbart da vi tok henne i sjalet og vugget henne under kjøkkenviften. 

Masse lykke til! Babytiden er heldigvis kort, men kan føles som en evighet.

du er ikke alene med disse følelsene.

dette kommer til å gå bra💜

Anonymkode: d12ff...ae1