Jeg vil ta kontakt med han og liker han, men gidder på samme tid ikke ofre noe for det.

[AnonymBruker]

Hva feiler meg? Det gikk skeis, da vi hadde flørten gående. Jeg tenkte alle mulige negative tanker om hva en bør tenke.
Jeg tenkte
"han vil bare ha sex"
"han skriver sikkert med 10 andre"
"jeg er midlertidig moro"
"han vil skjule meg"
"jeg er ikke status nok" 
"han skal ha meg iintil han tør med hun han egentlig liker"
"jeg er selvfølgelig ikke hun han egentlig liker"
"han kommer å dumpe meg"
"dette er ikke liv laga"

Altså, jeg er for flau over meg selv til at jeg turte å bli kjent med han. For mye tanker i hodet. Men som jeg har angret...tenk om det er en bra fyr?
Det er som om jeg venter på å høre fra han igjen, men alt er stengt så lenge jeg hater meg selv. Hva er vitsen med noe som helst egentlig? når man går rundt og er sint på seg selv? 

Jeg KAN ta kontakt. Andre synes det er tafatt........og at de lett hadde gjort det. Men JEG? sitter med en følelse av at det er stengt. Og dette har jeg opplevd så ofte, at når jeg generelt har hatt det brar og vært åpen så har ting kommet. Når jeg har vært nedfor og kanskje litt desperat etter at ting skal skje så har alt vært stengt som i at folk ikke har svart, ikke tar tlf, absolutt ingenting skjer. 
Føler liksom at han ikke kommer til å gi særlig respons, eller avvise høffelig. Jeg vet liksom ingenting. 

Jeg gidder bare ikke å ta steget. Jeg er så vant med å være ulykkelig forelsket at jeg kan helt sikkert være det resten av livet. 
Men det er så kjedelig det også. Jeg vil liksom få noe til å skje...

Anonymkode: a6089...3e6

[Mann1979]

Frykt for forpliktelse heter det på fagspråket.

[AnonymBruker]

Glem det. La ham få noen som fortjener ham

Anonymkode: 7cf4f...1d4

[Mamina]

Det høres ut som du først må få det litt bedre med deg selv, kanskje.
For meg høres det ut som du ikke har vært skikkelig forelsket ennå. Hva er viktig for deg? Hva er det du ser etter og hvorfor ser du etter det?
Et halvt hjerte finner som oftest et annet halvt hjerte. Og det blir det jo ikke så mye ut av, litt halvhjertet kanskje...

Tale er sølv, men taushet er gull

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mamina skrev:

Det høres ut som du først må få det litt bedre med deg selv, kanskje.
For meg høres det ut som du ikke har vært skikkelig forelsket ennå. Hva er viktig for deg? Hva er det du ser etter og hvorfor ser du etter det?
Et halvt hjerte finner som oftest et annet halvt hjerte. Og det blir det jo ikke så mye ut av, litt halvhjertet kanskje...

Tale er sølv, men taushet er gull

Øøøøh.. Da blir det et helt hjerte da. ♥ 

Anonymkode: a6089...3e6

[Mamina]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Øøøøh.. Da blir det et helt hjerte da. ♥ 

Anonymkode: a6089...3e6

Det blir aldri mer enn et halvt hjerte på hver, det

Endret 9. april 2019 av Mamina

[AnonymBruker]

På 8.4.2019 den 21.01, Mamina skrev:

Det blir aldri mer enn et halvt hjerte på hver, det

Dette blir så alt for svart hvitt. Jeg liker ikke slike ordtak. 
Så hvis jeg blir helhjertet, så tiltrekker jeg meg automatisk helhjertede personer? 
hvis jeg har halvt hjerte, og treffer en helhjertet, blir mitt helt da liksom eller blir han halv?  

Anonymkode: a6089...3e6

[AnonymBruker]

Jeg sliter så veldig med å tilgi meg selv for at jeg ikke handlet da jeg hadde sjans, mens gnisten var der. 
Jeg gir liksom ikke helt slipp. Den gode følelsen når vi hadde kontakt, jeg savner den. Jeg gråter ikke, jeg er ikke intenst forelsket altså. 
Grunnen til at jeg ikke gir slipp er ikke hans feil. Men at jeg til stadighet kjemper mot følelsene mine, så blir jeg innstilt på at når jeg får ordnet meg så får jeg til hva jeg vil, og ting vil automatisk ordne seg for oss. Så går bare årene, og du lurer på om du i det hele tatt vil se vedkommende igjen. Og om dere fremdeles vil det da. 
Jeg vet på en måte at det aldri blir oss. Det vil være en lang vei å gå. Hverandre fremtidsplaner, å tørre å stole på noen! Jeg kommer til å være sjalu, jeg ER sjalu. Jeg har mindreverdighetsfølelser. Enkleste hadde bare vært å få et hukommelsestap slik at jeg glemte hele fyren.

Anonymkode: a6089...3e6

[AnonymBruker]

Ja tenk om ditt og tenk om datt. Så lenge HAN ikke har BEVIST for deg at han er en bra fyr så kan du ikke tenke "tenk om det". Vi damer har altfor mye å miste på å alltid tenke "tenk om han egentlig er en bra fyr". Først og fremst har vi vår psykiske helse, det tar på å bli forelsket og bruke tid og investeringer på noen som først etter følelsene har kommet sterkt plutselig viser seg å ikke være en bra fyr. Så har vi vår biologiske klokke, så satser vi på sånne fyrer og venter og ser de an og tenker "tenk om" og plutselig så er man 35 år og det haster med å få barn , men vi har ingen BRA mann fordi vi har kastet bort tiden på å tenke "tenk om" om andre menn. Det er ikke verdt det! 

Anonymkode: a3cd5...cf4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja tenk om ditt og tenk om datt. Så lenge HAN ikke har BEVIST for deg at han er en bra fyr så kan du ikke tenke "tenk om det". Vi damer har altfor mye å miste på å alltid tenke "tenk om han egentlig er en bra fyr". Først og fremst har vi vår psykiske helse, det tar på å bli forelsket og bruke tid og investeringer på noen som først etter følelsene har kommet sterkt plutselig viser seg å ikke være en bra fyr. Så har vi vår biologiske klokke, så satser vi på sånne fyrer og venter og ser de an og tenker "tenk om" og plutselig så er man 35 år og det haster med å få barn , men vi har ingen BRA mann fordi vi har kastet bort tiden på å tenke "tenk om" om andre menn. Det er ikke verdt det! 

Anonymkode: a3cd5...cf4

Nå ønsker ikke jeg barn. 

Hva mener du med innlegget?  At jeg skal prøve i tilfelle jeg går glipp av en bra fyr og slutte å tenke på en evt "neste"  fyr?  Eller at jeg bør begynne leting etter ny?  

Men hvis det er slik så kan jeg vel likevel gå for han.. For vi kvinner velger visst feil uansett. 

Anonymkode: a6089...3e6