Gå til innhold

Konfirmasjon, mat?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

På 7.4.2019 den 9.10, AnonymBruker skrev:

Hvordan hadde du følt det å måtte arrangere en konfirmasjon, med alle de sosiale og praktiske utfordringer det medfører, om du sto helt på bar bakke og ikke ante hverken opp eller ned på noenting, hverken de sosiale eller de praktiske aspektene?

Anonymkode: c1d57...924

Vet du, det var min første konfirmasjon jeg skulle arrangere. Jeg hadde ikke penger. Far stilte ikke opp. Jeg måtte låne penger i banken. 

Hvis du har så store problemer som du skisserer i dine innlegg, så kom ikke de i forbindelse med konfirmasjon. Da er det andre ting tidligere også, som du har slitt med. Og da går jeg ut ifra at du har fått hjelp. Du skriver at dere skal ha det hjemme hos dine foreldre, har de like store problemer? Eller kan du spørre de? De har vel hatt konfirmant selv. Forstår du svarene du har fått? Tipsene om hva du bør gjøre? Og ikke vent, tiden flyr, og det er ting å forberede. Du fokuserer på deg selv, og for meg virker det som om du ikke bryr deg om svar du får

Anonymkode: 80605...009

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er det en livskrise som gjør at du ikke har hodet over vannet nå, eller tenker du at dette generelt er en alt for stor oppgave for deg? 

Kjenner jeg blir lei meg av å tenke på ungdommen din som opplever at den store dagen hans ses på som ett stort problem.

Har du familie eller venner du kan spørre om hjelp? Evnt andre foreldre på trinnet? Jeg har selv konfirmant i år, men hadde velvillig hjulpet om noen var så langt nede som du fremstår.

Aller først:

* invitasjoner: til en konfirmasjon er det helt normalt å både invitere og sette svarfrist noen uker før selve dagen. Om dere ikke er vandt med dette er det fordi dere har laget dere noe helt eget. «Alle» andre inviterer.

* mat: det trenger ikke å være dyrt, men vis nå barnet ditt st han er verd ett festmåltid! Koldtbord eller tapas kan bestiller i på de aller fleste småsteder i landet. Google catering, tapas eller koldtbord. Du kan også gå for smørbrød som er ett billigere alernativ. Du kan også lage mat selv, og kansje kan du be familie som kommer om å ta med en liten rett hver. F.eks en tar med salat, en kjøttboller, en foccaciabrød m.m. Da kan også farssiden med de som kommer bidra. 

* kaker: med festdag følger det fort med kaker :). Mye kan lages opp i forkant og fryses. Kaker kan også bestilles hos bakeri. Selv lager jeg nok ingen kaker til konfirmasjonen, da besteforeldre og tanter har tilbydt seg å bake + at jeg bestiller en. 

* pynt/bordekking: alt etter hvor mange som kommer. Dekk opp fine bord og kjøp gjerne metervare med hvit duk hos f.eks jysk om du ikke har det. Pynt med noen enkle blomster og lag bordkort om du vil. Finnes mange enkle forslag på nett.

Lykke til med den store dagen og husk at dette er konfirmanten sin dag!!!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet du, det var min første konfirmasjon jeg skulle arrangere. Jeg hadde ikke penger. Far stilte ikke opp. Jeg måtte låne penger i banken. 

Hvis du har så store problemer som du skisserer i dine innlegg, så kom ikke de i forbindelse med konfirmasjon. Da er det andre ting tidligere også, som du har slitt med. Og da går jeg ut ifra at du har fått hjelp. Du skriver at dere skal ha det hjemme hos dine foreldre, har de like store problemer? Eller kan du spørre de? De har vel hatt konfirmant selv. Forstår du svarene du har fått? Tipsene om hva du bør gjøre? Og ikke vent, tiden flyr, og det er ting å forberede. Du fokuserer på deg selv, og for meg virker det som om du ikke bryr deg om svar du får

Anonymkode: 80605...009

Jeg har fått mange gode og praktiske svar og det setter jeg pris på.

Problemene kom ikke i forbindelse med konfirmasjon nei, men en slik situasjon forverrer de betraktelig.

Hjelp har jeg foreløpig ikke fått noe særlig av, siden problemene mine bare helt nylig er blitt utredet og diagnostisert, men det handler om utviklingsforstyrrelse, med tilhørende sosial angst og tidvis depresjon, og det er spesielt situasjoner som dette, hvor det blir mye ansvar lagt på meg, til å gjøre ting jeg ikke kan, som sender meg ut i stratosfæren angstmessig.

Det er helt riktig konfirmantens dag, men arrangeringen og selskapet er det jeg som blir målt på, og dømt for, og alt dette er helt gresk for meg, og selv om vi skal arrangere selskapet i foreldrene mine sitt hus så kan jeg ikke som voksen kvinne forvente at de skal arrangere og ordne alt det praktiske og sosiale.

Men nå har jeg uansett fått en del praktiske tips og har flere gode utgangspunkt til hvor og hva jeg skal begynne med, så jeg føler meg litt roligere nå og litt bedre rustet til å håndtere hele opplegget.

Anonymkode: c1d57...924

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Mariell77 said:

Er det en livskrise som gjør at du ikke har hodet over vannet nå, eller tenker du at dette generelt er en alt for stor oppgave for deg?

Begge deler, egentlig, dette er generelt langt over min evne og kapasitet til vanlig, og i tillegg skjer det og har skjedd flere andre ting nylig som egentlig har sendt meg langt ut på viddene.

Midt i mellom dødsfall i nær familie, utredning, alvorlig diagnose, sykemelding, nav, konflikt med far og barnevernssak så må jeg innrømme at konfirmasjon stiller litt bak i listen.

Det er forøvrig gode tips du kommer med også, og de kommer godt med, jeg føler som sagt at jeg har en litt bedre oversikt nå over hva jeg må gjøre og hvordan jeg kan gjøre det, takk 🙂

Anonymkode: c1d57...924

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begge deler, egentlig, dette er generelt langt over min evne og kapasitet til vanlig, og i tillegg skjer det og har skjedd flere andre ting nylig som egentlig har sendt meg langt ut på viddene.

Midt i mellom dødsfall i nær familie, utredning, alvorlig diagnose, sykemelding, nav, konflikt med far og barnevernssak så må jeg innrømme at konfirmasjon stiller litt bak i listen.

Det er forøvrig gode tips du kommer med også, og de kommer godt med, jeg føler som sagt at jeg har en litt bedre oversikt nå over hva jeg må gjøre og hvordan jeg kan gjøre det, takk 🙂

Anonymkode: c1d57...924

Ønsker deg lykke til og håper konfirmasjonsdagen blir bra for både deg og konfirmant! 

Siden du har fått så mange bra tips, så velger jeg å ikke repetere de.

Anonymkode: ceb97...119

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begge deler, egentlig, dette er generelt langt over min evne og kapasitet til vanlig, og i tillegg skjer det og har skjedd flere andre ting nylig som egentlig har sendt meg langt ut på viddene.

Midt i mellom dødsfall i nær familie, utredning, alvorlig diagnose, sykemelding, nav, konflikt med far og barnevernssak så må jeg innrømme at konfirmasjon stiller litt bak i listen.

Det er forøvrig gode tips du kommer med også, og de kommer godt med, jeg føler som sagt at jeg har en litt bedre oversikt nå over hva jeg må gjøre og hvordan jeg kan gjøre det, takk 🙂

Anonymkode: c1d57...924

Synes du imponerer med måten å svare på og ta til deg rådene du får i tråden🌸

Har barnet ditt noen å snakke med ang alt dere står i for tiden? I slike situasjoner er det lett å bare ha fokus på seg selv. 

Masse lykke til videre med konfirmasjonsforberedelser. Send meg gjerne en pm om du trenger noe planleggingshjelp.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, Mariell77 said:

Synes du imponerer med måten å svare på og ta til deg rådene du får i tråden🌸

Har barnet ditt noen å snakke med ang alt dere står i for tiden? I slike situasjoner er det lett å bare ha fokus på seg selv. 

Masse lykke til videre med konfirmasjonsforberedelser. Send meg gjerne en pm om du trenger noe planleggingshjelp.

Barnet snakker en del med oss, både meg, min familie og far, siden det er en eskalererende konflikt mellom barnet og far som er utgangspunktet for barnevernssaken, og jeg har bedt om at barnet skal få tibud om å snakke med noen utenforstående i tillegg, siden jeg vet at det ofte er enklere å snakke med noen som ikke er direkte involvert når noe er vanskelig (takk, KG), men det var ikke barnet så veldig interessert i.

Barnet har uansett stående tilbud om samtaler med helsesøster på skolen om eller når barnet skulle ønske det, og har en kjempeflott kontaktlærer som er tilstedeværende og god til å få barnet til å åpne seg.

Nå dreide dette seg en del bort fra høytider og mat, men...

Uansett, det hjelper å få litt hjelp til å sortere og få litt praktiske tips, det er enklere når man bryter det ned litt og får litt oversikt over steg for steg, det er ikke alt som kommer som en selvfølge for alle.. 🙂

Anonymkode: c1d57...924

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Trøndelag er det vanlig med sodd i konfirmasjon og dåp. Serveres med dampede poteter og gulrøtter og godt flatbrød eller fersk loff. Billig og enkelt å tilberede. Sodd selges de fleste steder i landet, Innherredssodd er best.

Anonymkode: f89b9...17e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet snakker en del med oss, både meg, min familie og far, siden det er en eskalererende konflikt mellom barnet og far som er utgangspunktet for barnevernssaken, og jeg har bedt om at barnet skal få tibud om å snakke med noen utenforstående i tillegg, siden jeg vet at det ofte er enklere å snakke med noen som ikke er direkte involvert når noe er vanskelig (takk, KG), men det var ikke barnet så veldig interessert i.

Barnet har uansett stående tilbud om samtaler med helsesøster på skolen om eller når barnet skulle ønske det, og har en kjempeflott kontaktlærer som er tilstedeværende og god til å få barnet til å åpne seg.

Nå dreide dette seg en del bort fra høytider og mat, men...

Uansett, det hjelper å få litt hjelp til å sortere og få litt praktiske tips, det er enklere når man bryter det ned litt og får litt oversikt over steg for steg, det er ikke alt som kommer som en selvfølge for alle.. 🙂

Anonymkode: c1d57...924

Så godt å høre😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Mariell77 skrev:

Er det en livskrise som gjør at du ikke har hodet over vannet nå, eller tenker du at dette generelt er en alt for stor oppgave for deg? 

Kjenner jeg blir lei meg av å tenke på ungdommen din som opplever at den store dagen hans ses på som ett stort problem.

Har du familie eller venner du kan spørre om hjelp? Evnt andre foreldre på trinnet? Jeg har selv konfirmant i år, men hadde velvillig hjulpet om noen var så langt nede som du fremstår.

Aller først:

* invitasjoner: til en konfirmasjon er det helt normalt å både invitere og sette svarfrist noen uker før selve dagen. Om dere ikke er vandt med dette er det fordi dere har laget dere noe helt eget. «Alle» andre inviterer.

* mat: det trenger ikke å være dyrt, men vis nå barnet ditt st han er verd ett festmåltid! Koldtbord eller tapas kan bestiller i på de aller fleste småsteder i landet. Google catering, tapas eller koldtbord. Du kan også gå for smørbrød som er ett billigere alernativ. Du kan også lage mat selv, og kansje kan du be familie som kommer om å ta med en liten rett hver. F.eks en tar med salat, en kjøttboller, en foccaciabrød m.m. Da kan også farssiden med de som kommer bidra. 

* kaker: med festdag følger det fort med kaker :). Mye kan lages opp i forkant og fryses. Kaker kan også bestilles hos bakeri. Selv lager jeg nok ingen kaker til konfirmasjonen, da besteforeldre og tanter har tilbydt seg å bake + at jeg bestiller en. 

* pynt/bordekking: alt etter hvor mange som kommer. Dekk opp fine bord og kjøp gjerne metervare med hvit duk hos f.eks jysk om du ikke har det. Pynt med noen enkle blomster og lag bordkort om du vil. Finnes mange enkle forslag på nett.

Lykke til med den store dagen og husk at dette er konfirmanten sin dag!!!

Var i konfirmasjon for en stund siden til min kusine og vi stoooorkoste oss veldig mye, her var det god mat og god stemning. Om jeg ikke husker feil bestilte de mat fra cateringselskap i Bærum. Tror de enten het epil catering eller acatering, husker ikke helt men var i vært fall veldig gooood mat. Bare søk catering i oslo eller bærum så vil du sikkert finne noen til enhver smak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎07‎.‎04‎.‎2019 den 9.22, AnonymBruker skrev:

Tror du er nødt til å sette deg selv til side her og fokusere på at det er sønnen din sin dag. 

Uansett om det ikke er 'vanlig i familien' med invitasjoner så virker det som om at det vil hjelpe på å få vite hvor mange som kommer, så drit i hva som er vanlig og ikke! Om du vil ha det uformelt så opprett et arrangement på facebook, be gjerne noen i samme slengen om å bidra med en kake? Vi var i konfirmasjon i fjor der invitasjonen ble til gjennom et facebookarrangement, da meldte folk seg kjapt med hva de kunne bidra med. 

Be folk om hjelp, jeg tipper de bidrar med glede!

Anonymkode: e8fa3...bd0

Enig. Og når ts skal ha selskapet hos sine foreldre regner jeg med at familien stiller opp? 

Hva som er vanlig i familien må du overse. Hvis foreldrene dine vil følge tradisjonen sin og familiens skikker, får de selv stå for det. 

Å lage snitter er dyrt og tar tid. For ti år siden gjorde jeg det sammen med en annen, vi stod på kjøkkenet i mange timer dagen før, selv om vi la opp løpet og gjorde alt av pålegg og grønt klart på forhånd. Litt måtte gjøres neste dag. Beregne fem snitter per person. Ene smurte på og delte skivene, andre la på pålegget. Til 16 gjester kostet det rundt to tusen, og husk dette er ti år siden. 

Gryterett er billigere, eller du kan lage gryterett, og for eksempel noe i ovnen. Lasagne, skinkestek osv. Viltgryte av rein er billig. Beregne cirka 150 gram kjøtt (reinskav) per person. Server med potetmos og tyttebær. Kaker kan alle bidra med. 

Men hvis du velger koldtbord ville jeg hørt med flere om de kan ta med noe, lag en liste over det du ønsker og fordel oppgavene. Drit i bf. Men inviterer også hans familie og han. Vet ikke om man kan sende halve regninga til nav, men noen sier det så det stemmer nok. 

Du må rett og slett gi blaffen i hva som har vært tradisjon i familien. Snakk med dine foreldre, vil de ha det på sin måte får de stå for maten selv, i alle fall det meste av maten. 

Hvis maten er god trenger du ikke duker av metervare, det hadde vi, men vi leide lokale. Kjøp par blomsterbuketter. Eks-svigermor kommer garantert med en oppsats eller tante Olga. Lys må du ikke glemme, lysestaker kan du låne av familie og venner. Med fine servietter som konfirmanten kan få velge selv? kommer du langt. 

Hvis alle bare kan komme innom, da hadde jeg også slitt. Så send ut invitasjoner, og om du velger koldtbord ber du de som kan bidra med det og /eller baking om å ta kontakt. Gi en tidsfrist. Eventuelt tar du med deg konfirmanten til syden og sier at dere gjør det på denne måten.  Lykke til. Dette klarer du. Jeg husker selv hvor j.... stressa jeg var. Vi bestilte koldtbord og jeg laget en viltgryte, bestilte kake og noen hadde med. 

Det var vin til maten, men de fleste kjørte og alle var måteholdne. Jeg hadde ikke tenkt å holde tale, og å ønske velkommen til bords er fars oppgave, men det hadde eks-svigermor glemt å si til han, så jeg måtte likevel, det ble litt komisk å si at velkommen til bords, dette er xxxxx oppgave, men vi har glemt å informere han. Folk begynte å le litt, han også faktisk, jeg var den siste som hadde lyst å holde tale, jeg er ikke sånn og slet med angst på den tiden. 

Men det gikk bra og det tror jeg det vil gå i din konfirmants selskap også ts. Men sett grenser og gjør dem tydelig for familien. Spleiselag hvis alle skal komme til koldtbord. Slå i bordet. Det er du som er mamma, ikke hele familien din. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...