Du som har gått til psykolog..

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Føler det har veldig mye om motivasjon? Håper noen kan svare på spørsmålet ditt, det er veldig interessant!

Anonymkode: c6b78...3ac

Egen motivasjon er super viktig ja, og nesten like viktig er å ha en god kjemi med sin behandler så man faktisk føler seg trygg. Jeg kom meg ut av noe jeg ser andre sliter med i mange år om ikke resten av livet.. Jeg brukte selv nesten 4 år før jeg kunne erklære meg selv som et fungerende menneske, men vi så en sakte progresjon hele tiden og med min behandler var det full klaff fra dag en. 

Anonymkode: 97c4b...b4e

[AnonymBruker]

Problemet er at mange psykologer ikke forstår noen ting om mennesker, de har bare lest bøkene sine. Men ingen forståelse for hvordan livet er.

En psykolog blir ofte noen en bare snakket til, ikke gjør noe med problemene sine. Folk med angst for eks, gjør lite for å møte frykten. Men nå er det jo laget et 4-dagers program som har hjulpet mange.

Anonymkode: 1c65b...170

[AnonymBruker]

Ja, ble dårligere og alt for mye fokus på de dårlige opplevelsene i livet. Jeg orka ikke mer og slutta. Jobba med det på egen hånd og har det fint nå - for meg handler det om å akseptere at livet har vært som det har vært, og å gå videre. 

Anonymkode: 9782f...579

[AnonymBruker]

Jeg kombinerte psykolog med alternativ behandling, fysioterapeut, refleksolog o.l. for å roe ned spenningene i kroppen. Jeg synes de første timene hos psykolog har vært tøffe, da det er fokus på det som har vært vanskelig. Men det må jo bearbeides... og deretter må man finne en måte man kan leve godt videre. 

Vi er ulike, og noe virker for meg og noe annet virker kanskje bedre for deg.

Lykke til!

Anonymkode: e0b72...174

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huffda, det hørtes ikke bra ut. Håper du har det bedre nå ❤️ 

Okei, må man ha henvisning til det? 

Hmm, kanskje man får forskjellige reaksjoner. 😊

 

Vet ikke om jeg skal nevne det her på KG, da blir innlegget stengt  

Anonymkode: c6b78...3ac

Selvmordsplaner sikkert da. 

I så tilfelle går det en serie som heter after life på Netflix. Anbefaler å se den for den gir litt å tenke på. 

 

Anonymkode: 65d9c...142

[OPIgirl]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man snakker med venner viss man har, foreldre, søsken. De som er nærmest. har man ingen prøver man egne metoder hjemme som kan fungere med tiden. Psykologer ofte har bare erfaring siden de har lest pensum eller whatever de studerer. Mange har ikke erfaring selv fra det virkelige liv, så føler det blir så overfladisk fra deres side med mindre de har hatt et tungt liv selv.

Anonymkode: d4493...c57

Jeg mener at man ikke skal bruke venner, partner eller foreldre som psykolog. Jeg var gift med en mann som brukte meg og venner som psykolog. Det endte med skilsmisse og vennene trakk seg unna. Det er utrolig belastende når de lesser problemene sine konstant over på andres skuldre. For min del er det mye lettere å snakke med noen som er profesjonelle. Noen som man ikke har en relasjon til. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man snakker med venner viss man har, foreldre, søsken. De som er nærmest. har man ingen prøver man egne metoder hjemme som kan fungere med tiden. Psykologer ofte har bare erfaring siden de har lest pensum eller whatever de studerer. Mange har ikke erfaring selv fra det virkelige liv, så føler det blir så overfladisk fra deres side med mindre de har hatt et tungt liv selv.

Anonymkode: d4493...c57

Skikkelig dårlig råd. 

Anonymkode: 65d9c...142

[AnonymBruker]

6 timer siden, Mass skrev:

Jeg har lurt på dette en god stund for jeg leser det her inne gjentatte ganger; hvorfor blir man ikke bli bedre etter å ha gått til psykolog over flere år? Er du sikker på at du har en god nok psykolog? Hvor mange år skal man egentlig gå til psykolog før man kjenner at man blir bedre?

Jeg hadde forventet bedring etter hvertfall 1 år med terapi. Men jeg vet ikke hva som gjør at enkelte kan gå til diverse psykologer uten fremgang i flere år.

Jeg kan jo bare svare for meg selv. Jeg opplever fremgang, men har merket at ting kommer opp til overflaten - at følelseslivet blir mer turbulent, med andre ord. Tror det er vanlig i prosessen - at det kan bli noe verre en periode. Jeg har gått i snart tre år til han jeg går hos nå, og er innstilt på å gå så mange år som trengs og forhåpentligvis bare han, for jeg knytter meg mer til han. For egen del har vi til nå bare brukt mye tid på at jeg blir trygg. Jeg er veldig utrygg blant mennesker, så det er en forutsetning for at jeg skal klare å bearbeide ting. 

Anonymkode: 8765f...603

[megda]

Det blir jo verre før det blir bedre da man ofte må ta inn over seg den faktiske objektive sannhet. En endring vil først skje når du har fått satt ting i et annet perspektiv og kan gå frem i livet på en produktiv måte slik at du får en løsning i livet på det aktuelle problemet. 

 

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har gått i snart tre år til han jeg går hos nå, og er innstilt på å gå så mange år som trengs og forhåpentligvis bare han, for jeg knytter meg mer til han. For egen del har vi til nå bare brukt mye tid på at jeg blir trygg. Jeg er veldig utrygg blant mennesker, så det er en forutsetning for at jeg skal klare å bearbeide ting. 

Det høres for meg ut som en personlig knyttelse til psykologen skaper et hinder for deg og din vei fremover i livet. Mulig det blir en rasjonalisering for å unngå problemene

[Duff]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huffda, det hørtes ikke bra ut. Håper du har det bedre nå ❤️ 

Okei, må man ha henvisning til det? 

Hmm, kanskje man får forskjellige reaksjoner. 😊

 

Vet ikke om jeg skal nevne det her på KG, da blir innlegget stengt  

Anonymkode: c6b78...3ac

 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt spørsmål! Noen over sier venner og familie, jeg klarer ikke legge en så stor byrde på de, så jeg forteller dem bare det mest nødvendige at jeg sliter med det og det, men vil ikke snakke om det. Blir ganske tøft i lengden, egentlig. 

Anonymkode: f21d3...f7b

Vanskelig å bruke sine egne. Men det finnes kommunal hjelp og der kan man henvise seg selv. 

8 timer siden, Mass skrev:

Mulig det. Det hadde tatt meg ganske kort tid å knekke koden så lenge jeg hadde fått informasjonen jeg hadde trengt, så synes det er rart.

Samme her. Fikk aldri noen «koder» av psykolog men fikk det hos kognitiv terapaut og da løsnet det. 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, ble dårligere og alt for mye fokus på de dårlige opplevelsene i livet. Jeg orka ikke mer og slutta. Jobba med det på egen hånd og har det fint nå - for meg handler det om å akseptere at livet har vært som det har vært, og å gå videre. 

Anonymkode: 9782f...579

Akkurat det som var grunnen hos meg og. Fokus på alt vondt mens jeg trengte hjelp til å gå videre uten å fokusere på det vonde. Legge det bak meg. 

[AnonymBruker]

Jeg ble klart dårligere av å gå til psykolog, endte opp med selvmordsplaner. Fikk da byttet til en psykiater og merket bedring etter kort tid. Hun hadde en helt annen fremgangsmåte.

Anonymkode: f8d0e...627

[AnonymBruker]

2 timer siden, megda skrev:

Det høres for meg ut som en personlig knyttelse til psykologen skaper et hinder for deg og din vei fremover i livet. Mulig det blir en rasjonalisering for å unngå problemene

Du bedriver en rasjonalisering i dine refleksjoner som tydelig uttrykker at du ikke evner å sette deg inn i hva psykoterapi handler om. 

Anonymkode: 80d36...202

[megda]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Du bedriver en rasjonalisering i dine refleksjoner som tydelig uttrykker at du ikke evner å sette deg inn i hva psykoterapi handler om. 

Anonymkode: 80d36...202

Ser ikke helt hva jeg skal rasjonalisere da den situasjonen ikke er relevant for meg? Hvorfor mener du at jeg ikke evner å sette meg inn i hva psykoterapi handler om? Om du mener det er det jo en perfekt anledning for deg å opplyse om hva det handler om og hvorfor det i enkelte situasjoner kan ta så lang tid for å oppnå fremgang? 

[Gjest Mass]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan jo bare svare for meg selv. Jeg opplever fremgang, men har merket at ting kommer opp til overflaten - at følelseslivet blir mer turbulent, med andre ord. Tror det er vanlig i prosessen - at det kan bli noe verre en periode. Jeg har gått i snart tre år til han jeg går hos nå, og er innstilt på å gå så mange år som trengs og forhåpentligvis bare han, for jeg knytter meg mer til han. For egen del har vi til nå bare brukt mye tid på at jeg blir trygg. Jeg er veldig utrygg blant mennesker, så det er en forutsetning for at jeg skal klare å bearbeide ting. 

Anonymkode: 8765f...603

Ja, helt klart. Det er veldig normalt at det blir verre etterhvert som det i underbevisstheten kommer opp til bevisstheten. For det vonde som er fortrengt skal jo bearbeides. Men dette vil jo jeg kalle fremgang selv om det oppleves som verre for deg. Prosessen er igang og det høres ut som at du er godt inne i den. Med vondt skal vondt fordrives. Kontinuitet er viktig i en slik prosess så forstår godt at du vil beholde den personen som du har blitt trygg på.

 Det tar tid. Tok meg 3 år, men det var 3 år med en stor og svær prosess hvor jeg hele tiden beveget meg fremover selv om det kjentes tungt. 

[Ripshagen]

Gått MYE til psykolog pga en enkelthendelse. Hadde mye traumer og ptsd. 

Klart det er vondt å snakke om vonde ting, og både spesialist-psykologen og jeg gråt. Når det er sagt så hjelper det i det lengre løp, å få hjelp til å sorterte tanker og følelser. Du får verktøy til å «reparere» deg selv i den grad det går. 

Lykke til!

[AnonymBruker]

9 timer siden, Mass skrev:

Jeg har lurt på dette en god stund for jeg leser det her inne gjentatte ganger; hvorfor blir man ikke bli bedre etter å ha gått til psykolog over flere år? Er du sikker på at du har en god nok psykolog? Hvor mange år skal man egentlig gå til psykolog før man kjenner at man blir bedre?

Jeg hadde forventet bedring etter hvertfall 1 år med terapi. Men jeg vet ikke hva som gjør at enkelte kan gå til diverse psykologer uten fremgang i flere år.

Det kommer nok litt an på hva man sliter med, hovedfokuset i både somatisk og psykiatrisk behandling så langt har vært å holde meg i live. 
 

Anonymkode: e46ec...148

[Gjest Mass]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer nok litt an på hva man sliter med, hovedfokuset i både somatisk og psykiatrisk behandling så langt har vært å holde meg i live. 
 

Anonymkode: e46ec...148

Helt klart. Man tar det viktigste først. Håper du får bedring på veien videre ❤

[AnonymBruker]

2 timer siden, megda skrev:

Det blir jo verre før det blir bedre da man ofte må ta inn over seg den faktiske objektive sannhet. En endring vil først skje når du har fått satt ting i et annet perspektiv og kan gå frem i livet på en produktiv måte slik at du får en løsning i livet på det aktuelle problemet. 

 

Det høres for meg ut som en personlig knyttelse til psykologen skaper et hinder for deg og din vei fremover i livet. Mulig det blir en rasjonalisering for å unngå problemene

Det er meningen og lagt opp til at man skal knytte seg til psykologen slik at det skapes en trygghet som man kan ta med seg inn i andre relasjoner også. Når hensikten er oppnådd er meningen at man blir selvstendig og klarer seg uten psykologen. 

Jeg har gått til psykiater i flere år. Det er nyttig, men det er jammen vanskelig og det krever mye egeninnsats. 

Anonymkode: 65d9c...142

[Gjest Mass]

40 minutter siden, Duff skrev:

 

Vanskelig å bruke sine egne. Men det finnes kommunal hjelp og der kan man henvise seg selv. 

Samme her. Fikk aldri noen «koder» av psykolog men fikk det hos kognitiv terapaut og da løsnet det. 

Akkurat det som var grunnen hos meg og. Fokus på alt vondt mens jeg trengte hjelp til å gå videre uten å fokusere på det vonde. Legge det bak meg. 

Men har det vært viktig for deg å sette det vonde og gamle i perspektiv og i sammenheng for å forstå det, eller bare slippe det, så skyve det bort for å gå videre? 

Jeg leste litt om kognitiv terapi da jeg hadde min krise, for det var det som traff meg mest, men kom aldri så langt. Livet, stå i det, bearbeide det og sette det hele i sammengheng for å forstå det var viktig for meg. Og det hjalp utrolig mye. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

For noen fungerer det med kognitiv terapi for å se fremover og legge bak seg fortiden.

For meg fungerer det ikke å legge lokk på fortiden, jeg må ha emosjonsfokusert behandling hvor jeg bearbeider alle følelser som har vært og er. Jeg må bearbeide alt 3 ganger; må bearbeide traumene, må bearbeide reaksjonene på traumene og må bearbeide å ha snakket om reaksjonene.