Sparkling_Pink; Dagbok fra 30 mars 2019

[Sparkling_Pink]

I dag fikk jeg en rask samtale med en slektning av meg som har ligget syk med noen av de samme symptomene som meg. Det er veldig dårlig at hun har vært syk, men den åpne meddelelsen hennes er jeg takknemlig for; jeg føler meg ikke så håpløst alene etter å ha pratet med henne.

11. til 17. desember var vanskelig. Jeg var altså syk. Jeg gjorde meg tanker om hvor fin himmelen var over meg, om hvordan taket mitt var fint å se opp på, vurderte hvor lenge det er givende å sitte i stillhet før jeg fann ut at det ga meg mer å sette på bråkemusikk og puste. Jeg har hatt daglige, lange telefonsamtaler med folket mitt, greid å få i meg ok med mat og spurt om hjelp.

Hjelpen kom i form av Krii her om dagen. Hun jobbet i flere timer og det var en ekte redning. Det er en type takknemlighet i det som er nærmere en sårbar kjærne i meg. Jeg har i dagene nå i ettertid hatt en mulighet til å klare meg selv på grunn av innsatsen til Krii. Jeg ligger ikke urimelig etter med daglig husarbeid og det er nydelig.

I dag er jeg oppriktig redd for å ha gjort for mye. Jeg sitter nydusjet, med klær på tørk, har vært i to butikker og vimset over gulvene her hjemme. Frykt og takknemlighet går litt i to forskjellige retninger. Det jeg er mest takknemlig for i dag er pusteøvelsene jeg har gjort og tydeligheten jeg forsøker meg på i en skriftlig samtale. Nå blir det kveldsmat og så boklesning til jeg køyer.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for at jeg har holdt i dag. For gåturen i parken, for usedvanlig mange samtaler med profesjonelle folk på telefonen og de givende dype med kjentfolk. Jeg er takknemlig for å være satt ut av G* og at jeg får puste.

Det er glitrer i hodet av musikk, lukter og bilder av folk jeg kjenner. Jeg har grått av glede over å kunne gå og kjent på styrken i armene mine. Jeg har blitt minnet på hva som gir mening i tilværelsen og hvordan små tragedier er bedre enn store.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for at den mørkeste dagen i året er unnagjort, for en overraskende kontakt i løpet av dagen, for at verdenshvelvingen står støtt litt til, for ordene jeg fant og at de båndene som er mellom meg og folket mitt er solide.

Jeg er takknemlig for å være meg, selv i eller spesielt i øyeblikkene som kommer hvor jeg ser over hva jeg har gjort, hva jeg har sagt og det gjør vondt. Takknemlig for at jeg siger gjennom alle de nødvendige gjøremålene, fint, nesten av meg selv. For stunder uten smerte og for øyeblikk av håp.

 

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for å ha kommet fram. For at det ikke er meg jula står på, for varme klær, rullende kofferter og fri virusflyt, så holder jeg meg frisk til mars håper jeg.

Jeg er takknemlig for å ha sagt nei, for å ha spurt om noe, for at jeg roer meg og for alle de tingene jeg har husket. Jeg er takknemlig for venner, elektriske stearinlys og edelgraner.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for at jeg på et vis er hardfør. At det går over. Og at jeg tar en avgjørelse i morgen når jeg har fått i meg frokost.

 Jeg kastet i dag lengselsfulle blikk på en som så knust ut over at jeg hadde en kar på slep.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for ny lærdom, selv om det var en hard runde å ta rett før julaften, for gavene jeg har fått, for at ei venninne ringte opp igjen, for roa som er i huset og at jeg overrasket en god venn med gaven fra meg.

Jeg er takknemlig for å være meg, for at jeg har ro inne i meg, for alle levende og at jeg nok et år har kommet meg gjennom at jula ringes inn.

Glitter i dag har vært pakke opp gaver, for det var gøyt, kjenne at huden min har vært behagelig og alle teksturene jeg har kunne kjenne. Jeg har kjent spor av lykke langs reisa livet er og lest en fantastisk artikkel fra mamma.