Er det noen som har blitt frisk av utmattelse?

[AnonymBruker]

På 26.3.2019 den 16.42, AnonymBruker skrev:

Ettersom du ikke har peiling på hva dette dreier seg om, innehar null kunnskaper om emnet, samt er fullstendig blottet for forståelse og interesse for dette - hvorfor er du inne her å leser og pisser på folk som har store problemer i livet sitt med dette?
Absolutt alle som er rammet av dette, ønsker det absolutt ikke. Dem vil leve normalt og spise normalt! Gå på jobb og på fjellet, være sosial og reise langveis. Dem er fratatt alt dette. 
Du burde heller prise deg lykkelig for at du ikke sliter med dette. Kanskje om noen år så sitter du i samme situasjon.  

Anonymkode: 2b4e6...628

Man kan si at din enorme påståtte kunnskap om hva absolutt alle ønsker er rimelig overdreven. Når du i tillegg skal drive med hersketeknikker ovenfor den som påstår noe annet enn hva du uten beviselige fakta hevder, fremstår du som en mye større tulling enn den du siterer.

Anonymkode: bff76...a79

[AnonymBruker]

På 25.3.2019 den 3.09, AnonymBruker skrev:

For å få energi, må man lage energi ☺️

Anonymkode: 2f7c7...50b

Hva er det med kg og idiotiske råd? hva er det der for noe? hvordan lager man energi man ikke har? 
Dette er noe av det dummeste jeg lest her inne, fy faen.

Anonymkode: 52133...f0e

[AnonymBruker]

Hei ts. 
Jeg VET ikke om det er utmattelse jeg hadde. Men dere kan lese punktene mine å se om det kan være det.
Jeg var 16 og tenkte ikke på legen i det hele tatt, ikke engang moren min ba meg til legen, bare læreren min.
Brukte masse krefter på å ta mobilen og ringe læreren for si at jeg ikke dukket opp på skolen, det var bare at jeg trodde det kunne redde ordenskarakteren min. 

Jeg kom meg ikke opp om morgenen. Jeg kunne komme meg på skolen av og til, men jeg følte meg ikke-eksisterende. Jeg klarte ikke å få med meg noe som ble sagt i timen, jeg sovnet i timen, gjerne etter skolen også... jeg var våken om nettene. Men kom meg aldri opp om dagene. Jeg var så sliten. Jeg følte ikke jeg hadde kontakt med omverdenen. Jeg var blanding av deprimert og det liknet veldig på kyssesyken. 

Jeg levde i tillegg veldig usunt. Alkohol fra torsdag til søndag. Battery hver dag, flere bokser. Grandiosa og nudler til middag. Sjokolade som snacks. Nugatthi på brødskiva. 

Det kom seg når solen kom. Enda bedre ble det når jeg kuttet ut karbohydrater og sukker. 

Anonymkode: 52133...f0e

[AnonymBruker]

På 24.3.2019 den 22.48, Mass skrev:

Jeg slet med utmattelse i 11 år. Uansett hva jeg gjorde, prøvde og hvilte når jeg kunne så fikk jeg aldri opp energien. Jeg følte at jeg hadde et hull i meg hvor all energi som jeg samlet opp lekket ut. 

Dette startet etter en sterk psykisk påkjenning fra en hendelse. Etterfulgt av angst. Jeg studerte ferdig og gikk rett ut i jobb. Jeg tok meg aldri tid til å hvile fullstendig, men selv om jeg hadde gjort det ville jeg ikke skjønt hvordan koble fullstendig ut. Jeg gikk jo på en smell til slutt. 

Alt det kom senere. Det tok sammenlagt 11 år før jeg ble hel og tilbake til normalen igjen. Da følte jeg at hullet ble tettet og at jeg kunne samle opp energi igjen. Det måtte en tornado til hvor jeg fikk den sterkeste påkjenningen jeg noengang har fått. Måtte bite tennene hardt sammen og fokusere på veien videre mens jeg brukte nødressursene. Når alt var over så følte jeg meg så fri og sterk igjen. Altså, friere og sterkere enn noensinne. Selvfølgelig, kjenner jo at jeg trenger mer hvile enn normalt enda i og med at det har vært noen særdeles tøffe år, men jeg tappes ikke lengre på samme måte. 

Men det er liksom ikke noen oppskrift. Livet tar og livet gir - det beste er å jobbe seg gjennom mentale prosesser, slippe taket i alt gammelt, være mer tilstede i nuet og være ekte.

Sterk historie, kloke sanne ord ❣️

Anonymkode: 6f3ad...ed7