I ferd med å bli forelsket. Forferdelig berg-og-dalbane. Hjelp!

[AnonymBruker]

Etter et vondt brudd for et par år siden har jeg vært på en del dater, men holdt veldig tilbake følelsesmessig og ikke turt å prøve ordentlig. Kjærlighetssorgen var rett og slett så vond at jeg ikke visste om jeg ville takle å oppleve det igjen.

Nå har jeg møtt en mann som, så langt, virker bra på alle måter. Vi har datet i ca. tre måneder, veldig sporadisk de første seks ukene og litt oftere den siste halvannen måneden. Ingen av oss dater andre (han sier i alle fall at han ikke gjør det). Han har også bekreftet at han liker meg svært godt. Likevel går jeg rundt i en hverdag som består av grubling, bekymring og mistro blandet med kribling, glede og forventninger.  Jo bedre jeg liker ham, desto større blir bekymringen. Hva om jeg ikke er fin nok, hva om han treffer noen andre bak min rygg (vi er jo kkke kjærester sånn sett). Det er forferdelig slitsomt og vondt å gå rundt med disse tankene og den store klumpen i magen.

I tillegg må jeg konstant jobbe for ikke å la han merke usikkerheten min, men jeg merker jo at små antydninger slipper ut. Hvis jeg fortsetter med det, risikerer jeg at frykten blir virkelighet på grunn av meg selv.

Er det noen som kan gi meg noen råd, tips, støtte, alvorsprat eller teknikker som jeg kan bruke i denne situasjonen? Grunnen til at det er så himla skummelt er jo at jeg så gjerne vil ha ham 😊 Skal jeg være åpen om  det eller vil det bare skremme han bort? Er det bedre å virke trygg og sikker på meg selv?

 

Anonymkode: 169ef...cf0

[AnonymBruker]

Ingen? Føler jeg går fra vettet snart ☹️

Anonymkode: 169ef...cf0

[AnonymBruker]

Som forelsket ville jeg hørt dine tanker og usikkerheter, siden det for meg er likedan og en bekreftelse på at den andre virkelig liker meg. Men jeg er dame så vet ikke om det er annerledes med menn... 

Anonymkode: bb1b0...8ce

[LiljaMarie]

Hold ut og prøv å koble ut tankene. Det er bare tanker. Jeg er lik så vet hvordan det er.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som forelsket ville jeg hørt dine tanker og usikkerheter, siden det for meg er likedan og en bekreftelse på at den andre virkelig liker meg. Men jeg er dame så vet ikke om det er annerledes med menn... 

Anonymkode: bb1b0...8ce

Takk for svar. Akkurat dette lurer jeg også på. Ser for meg at en del menn kan lukte drama hvis man tar det opp og derfor blir skremt. Men det er jo egentlig et veldig stort kompliment. Og jeg er jo vanligvis ikke  sånn i det hele tatt!

Anonymkode: 169ef...cf0

[AnonymBruker]

11 timer siden, LiljaMarie skrev:

Hold ut og prøv å koble ut tankene. Det er bare tanker. Jeg er lik så vet hvordan det er.

Takk for råd. Litt godt å vite at jeg ikke er den eneste som har det sånn, for jeg føler meg jo halvgal 😂 Jeg legge andre planer, holder meg i aktivitet og prøver å unngå å sette han på en pidestall. 

Anonymkode: 169ef...cf0

[kari-bole]

Woow, hvorfor er folk så red for å si hva de føler for den andre.

Jeg er en mann som rett og slett etter å har datet en dame en stund ble forelsket og når jeg selv fant ut for meg selv at henne liker jeg og vil satse på, så inviterte jeg henne hjem på middag, det var tidlig for henne og vi dro heller ut på byen og spiste ute.

Så underveis poppet jeg ut det jeg hadde på hjertet, og hvem viste at dama smelta helt og tårene bare rant 🙂 
hun var sterkere en meg, eller holdte sine følelser tilbake og ikke sa hva hun hadde på hjertet før jeg mannet opp, men da hun hørte meg så ble jeg holdt i hånda helle 2 timer og hun ville ikke la meg gå hjem ( hahahaha).

Så om dere har datet en stund og du liker han, da bør du la han vite det, ikke hold den hemelig og kun for deg selv, vi mannfolka kan ikke lese alt og trenger å høre det av og til.

det vil alltid vare en usikkerhet, men jo tidligere du sier og vet hva denandre vil og føler jo bedre er det, en å vente til side og håpe at ting går din vet. snakk med han 


Hvorfor tror dere kvinner at vi menn vil ha drama, vi menn er enkle uten store komplekser ( jeg i hvertfall )
Vi har følelser og trenger å vise dem, ikke generaliser alle men, vi er forskjellige men enkle å ha med å gjøre, etter min mening 🙂

TS-
Quote:
Likevel går jeg rundt i en hverdag som består av grubling, bekymring, glede og forventninger.  Jo bedre jeg liker ham, desto større blir bekymringen.
Quote 


Jeg gikk rund og gruet meg sinnssykt inntil jeg forsto at hun også likte meg, det tar tid å forstå alt, men etterhvert ser du tegnene
Grubling er normalt, alle gjør det, og det er pga usikkerhet, tenker vedkommende likt som meg, hva vil han/hun hva er intensjonen osv. Det er bare å snakke om ting og finne ut om det er noe å satse på

Bekymring, for hva, opplev det som en fin ting som skjer deg, ikke bekymre deg for alt. ikke la frykten ta over på hva som kommer til å skje, hvis du liker han, si det til han om du mener det er riktig, hvis tiden er ikke inn enda, hold deg litt tilbake men gi han noe tegn på at du liker han,  to catch a fish you need a bate 🙂 

Gled deg så mye du kan det er bare en fin ting å ha noe å glede seg til eller for 🙂
Forventinger har alle også han, så snakk om hva dere vil og hvor dere vil med livet 🙂


lykke til.


 

Endret 23. mars 2019 av kari-bole

[McMary]

Etter tre måneder er det på høy tid å vite hvor en står vel? Jeg skjønner ikke hvorfor man skal være så redd for å si fra til den man dater at man føler noe for dem? Det er jo en del av gleden med dating, eller det å møte et menneske man har spesiell kjemi med; å vise / snakke om følelser og få det bekreftet? Hvis han blir skremt av at du er forelsket, så er ikke han en mann du bør få sterkere følelser for. Jeg fortalte til daten min at jeg var forelsket i han etter 7 dager med dating, da var disse på rad og vi hadde alt snakket om hvor spesielle vi var for hverandre og begynt å snakke om sommerferien.