Jeg er bestemor og klarer ikke å holde følge med barnebarna

[AnonymBruker]

Jeg blir helt utslitt når barnebarna som er fra 3-6 år er her. Jeg har ingen problemer med å gjøre ting som å bygge lego, pusle puslespill, bake kaker osv, men ungene vil ha meg som lekekamerat. Det vil si, sitte på gulvet med en dårlig rygg, noe jeg ikke klarer mange minuttene av gangen. Springe rundt hele tiden osv. Og dette vil de skal skje i alle sine våkne timer. Jeg ser jo at foreldrene underholder barna sine med slike ting hele tiden. De leker ikke selvstendig noen gang. Er dette vanlig nå for tiden?
Jeg føler jeg ikke strekker til. For når jeg må sette grenser og si at jeg ikke orker mer, iler foreldrene straks til og leker meg barna. Og jeg merker at de synes jeg burde avlaste dem når de er her. Men jeg orker jo ikke. Jeg elsker disse ungene over alt, men jeg har ikke lenger et energinivå som holder tritt med et barn.

Jeg prøver å tenke tilbake tilbake da egne barn var små, men jeg kan ikke huske at jeg var barnet lekekamerat på den måten. Det betyr ikke at jeg aldri lekte med dem, men jeg underholdt da ikke barna mine hele tiden.

Jeg vil gjerne høre fra andre besteforeldre, men også fra dere som har barn selv,

Har dette blitt normalen nå?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 91212...504

[AnonymBruker]

Besteforeldre er ikke ment for å løpe rundt etter barnebarna. De skal gjøre som du gjør

Anonymkode: e0d24...b1f

[AnonymBruker]

Min mor, 74 år med Bekhterev, sliter også med å sitte på gulvet i lang tid sammen med oldebarna (alder 2-7).  Hun velger heller å få barna opp i sofaen sammen med henne for å lese en bok, kaste ball med dem, gjøre uteaktiviteter, lage mat, ja egentlig alt som ikke omfatter stillesitting i lav høyde (gulv, sandkasse om)

Disse barna er ikke vant til å bli aktiviserte av voksne hele tiden, men elsker å leke med oldemor.

Anonymkode: 6e046...741

[Måbarefåsiat...]

Jeg har ikke sittet på gulvet og lekt. Vi er forskjellige og orker/ gidder ikke det samme. 

[Hactar]

Min mor er 70, og selv om hun er sprek for alderen, forventer jeg ikke at hun skal klare å holde tritt med tre- og seksåringen min. Nå leker vi ikke med ungene så mye som du beskriver selv heller, men er noe på gulvet med dem og bygger togbane og slikt.

Bestemor pleier å foreslå aktiviteter som passer for henne, som lesing, tur eller puslespill, og barna aksepterer at hun ikke sitter på gulvet med dem, akkurat som de aksepterer at hvis de vil kastes opp i lufta, så må de gå til pappa og ikke til meg, haha! 

Hun har dem i liten grad alene, og i så fall stort sett en om gangen, da jeg ser det blir krevende å komme begge to i møte over tid. Det er det jo også for oss foreldre, men de er mindre intense med oss.

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 7 år å underholder han virkelig ikke hele tiden nei. Han har godt av å leke litt alene også.

Har en vennine som har en gutt som er like gammel som min sønn,å hun må leke med ungen sin hele dagen selv når hun har besøk! Også klager hun til meg om kvelden på at hun er så lei av at han ukke kan leke 5 minutter alene engang. Men da må hun for faen begynne å sette grenser og tåle at det blir litt skriking!

Anonymkode: 2eafe...955

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg er ikke en "eldre" bestemor, og det er kanskje derfor det forventes at jeg skal klare disse tingene. Men jeg har helseproblemer som gjør at jeg ikke klarer hverken energinivå eller visse ting som å sitte på gulvet.

Jeg har også disse barna en del alene. Ofte er de her i helgene uten foreldre, og jeg elsker å ha dem, men jeg klarer ikke å følge opp føler jeg. 

Jeg sliter mye med dårlig samvittighet fordi jeg føler det som jeg gjør. 

Og som sagt i HI   Jeg er så forbauset over at foreldrene er lekekameratene til ungene sine hele tiden og lurte på om det var vanlig bortover. Og hva dere unge foreldre forventer av en bestemor.

Anonymkode: 91212...504

[AnonymBruker]

Mine unger må leke selv. Vi har lekt med de når de var spedbarn selvsagt og småbarn, men har og lært de til å leke selv. Vi leser med dem, hjelper dem i perlong, pussling, vi spiller brettspill med dem, og bygger lego. Men de må og gjøre dette alene. Og det klarer de! Vi har de med på matlaging, de deltar på husarbeid. Vi spiller ball med de ute og er med de. 

Samme gjør besteforeldrene. Man må ikke sitte å leke fysisk med dem hele tiden. Jeg syns det er bedre å delta litt her og der, samtidig som de klarer seg selv. Det viktigste er å være der, man trenger ikke sitte timesvis på gulvet å leke med dem. 

Anonymkode: e23fc...918

[Juniper]

Unger har veldig godt av å leke selvstendig. Det utvikler kreativiteten på en mye bedre måte enn når de skal aktiviseres og alt skal gjøres i regi av voksne. 

Foreldrene gjør barna en bjørnetjeneste ved å frata de denne erfaringen og utviklingsformen. 

En annen sak er at jeg ikke fatter hvordan en famile får fulgt opp husarbeid og slikt, og at foreldrene får litt egentid etter barnas sengetid, om ungene skal ha førstepri hele veien! Det vil igjen kunne gi en stor ekstrabelastning for foreldrenes forhold, som øker risikoen for et samlivsbrudd da foreldrene ikke har tid og overskudd til hverandre! 

[Hactar]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke en "eldre" bestemor, og det er kanskje derfor det forventes at jeg skal klare disse tingene. Men jeg har helseproblemer som gjør at jeg ikke klarer hverken energinivå eller visse ting som å sitte på gulvet.

Men dette vet vel foreldrene om? Eller kanskje du må ta en prat med dem om begrensningene dine dersom du føler på dårlig samvittighet. Jeg tenker at barna fint kan forstå at bestemor gjør slik og mamma og pappa gjør sånn. Særlig dersom du forventes å passe dem over tid, må du jo kunne legge opp løpet så det blir levelig for deg også.

Min mor er som sagt noe eldre, men hun har god helse. Det kunne likevel ikke falt meg inn å drive rovdrift på henne selv om hun sikkert hadde sagt ja. Kanskje tenker ikke disse foreldrene over det om de er unge og spreke selv, så ta en prat med dem. Jeg tenker man som forelder kanskje må akseptere at man ikke kan bruke besteforeldre som barnevakt hele helger i den mest intense småbarnsperioden, særlig dersom man ikke har øvet barna i å underholde seg noe selv.

[AnonymBruker]

Mine barn har alltid lekt selvstendig, helt fra de var babyer. Selvsagt setter vi oss på gulvet med de innimellom, men det er ikke noe de krever. De er kjempe flinke til å leke sammen og leke alene. 

Anonymkode: 9a678...245

[Million]

Jeg fikk et barn som ikke klarte å leke særlig mye alene. Det ble sutring og klaging og grining med en gang, eller han bare krabbet vekk fra lekene sine et minutt eller to etter jeg hadde satt han der. Det måtte alltid være noen der og leke med han. Han hadde ingen søsken, så det ble opp til oss foreldre å leke med han da.

Jeg hadde egentlig ikke noe i mot det, jeg. Jeg synes det var kjempekoselig å tilbringe tid med barnet mitt på den måten, og vise han ting og lære han ting under leken.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg er ikke en "eldre" bestemor, og det er kanskje derfor det forventes at jeg skal klare disse tingene. Men jeg har helseproblemer som gjør at jeg ikke klarer hverken energinivå eller visse ting som å sitte på gulvet.

Jeg har også disse barna en del alene. Ofte er de her i helgene uten foreldre, og jeg elsker å ha dem, men jeg klarer ikke å følge opp føler jeg. 

Jeg sliter mye med dårlig samvittighet fordi jeg føler det som jeg gjør. 

Og som sagt i HI   Jeg er så forbauset over at foreldrene er lekekameratene til ungene sine hele tiden og lurte på om det var vanlig bortover. Og hva dere unge foreldre forventer av en bestemor.

Anonymkode: 91212...504

Altså foreldre er jo forskjellige. Så hva som forventes vil jo variere. Jeg forventer ikke at de skal holde tritt, men min mor spesielt setter seg ned på gulvet med fireåringen enda hun knapt kommer opp. Hun er mye med i lek, enda jeg sier hun ikke trenger. Så det er vel heller fireåringen her som får forventninger om at mormor skal være med å leke, kanskje det samme gjelder barnebarna dine. Barn er som regel tilpasningsdyktig, så vær heller tydelig om hva du orker og ikke. Jeg leker mye med ungen min fordi jeg synes det er gøy selv og da får jeg også brukt kroppen litt, men han kan også få beskjed om at han må leke litt selv om jeg er opptatt eller vil nyte kaffekoppen i ro. Da hjelper det ofte å foreslå noe han kan gjøre eller sette han i gang med noe

Anonymkode: c25c1...7f2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Million skrev:

Jeg fikk et barn som ikke klarte å leke særlig mye alene. Det ble sutring og klaging og grining med en gang, eller han bare krabbet vekk fra lekene sine et minutt eller to etter jeg hadde satt han der. Det måtte alltid være noen der og leke med han. Han hadde ingen søsken, så det ble opp til oss foreldre å leke med han da.

Jeg hadde egentlig ikke noe i mot det, jeg. Jeg synes det var kjempekoselig å tilbringe tid med barnet mitt på den måten, og vise han ting og lære han ting under leken.

Men er forskjellen på en ettåring og ett barn på 3 år da! Ett barn på 3 år kan du lære å leke litt alene.

Anonymkode: 2eafe...955

[Million]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er forskjellen på en ettåring og ett barn på 3 år da! Ett barn på 3 år kan du lære å leke litt alene.

Anonymkode: 2eafe...955

Skjedde aldri med vår, nei. 

Noen barn er bare sånn, de krever selskap hele tiden.

[heipådegsann]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg er ikke en "eldre" bestemor, og det er kanskje derfor det forventes at jeg skal klare disse tingene. Men jeg har helseproblemer som gjør at jeg ikke klarer hverken energinivå eller visse ting som å sitte på gulvet.

Jeg har også disse barna en del alene. Ofte er de her i helgene uten foreldre, og jeg elsker å ha dem, men jeg klarer ikke å følge opp føler jeg. 

Jeg sliter mye med dårlig samvittighet fordi jeg føler det som jeg gjør. 

Og som sagt i HI   Jeg er så forbauset over at foreldrene er lekekameratene til ungene sine hele tiden og lurte på om det var vanlig bortover. Og hva dere unge foreldre forventer av en bestemor.

Anonymkode: 91212...504

Jeg er selv mor i 20årene, og min mor er i 40årene. Her er det nesten litt motsatt. Min mor er faktisk også småbarnsmamma akkurat nå, hun kjørte 2 kull. Og når vi er sammen så opplever jeg at hun sitter mye mer i gulvet og leker og herjer rundt med både søsteren min og mitt barn enn hva jeg gjør. Sønnen min elsker det jo, men han elsker også å være med sin bestefar (mine foreldre er skilt) som ikke er i gulvet å leker med han på den måten. De knytter bånd på andre måter.

Selv gjør jeg gjerne sånt en gang i blant. Men jeg er ikke så ivrig på den som min mor er, og jeg foretrekker heller å få han til å hjelpe meg med matlaging og å vaske klær (han er 3år, og synes det er kjempekjekt å hjelpe til). Noen dager glimter jeg til og danser og herjer skikkelig med han, men i hverdagen er jeg nok av typen rolig forelder som godt kan pusle litt med småting eller hjelpe han med å bygge opp togbanen når den bare ikke vil gå sammen. Men jeg sitter ikke konstant i gulvet, eller løper rundt hver dag. Jeg sitter gjerne å gjør litt skolearbeid, skravler med samboeren min eller de som skulle være i rundt meg, eller bare nyter en varm kopp te mens barnet leker for seg selv.

Jeg tror dette handler mye om personlighet hos foreldrene. Og jeg tror ikke nødvendigvis noe av det er feil, bare forskjellig. Og der tenker jeg at du som besteforelder også må kunne gjøre ting på din måte. Tror barna bare har godt av å lære at vi er forskjellige.

Endret 19. mars 2019 av heipådegsann

[AnonymBruker]

Merker stor forskjell på mine barn, spesielt fra eldste til yngste. 

Da eldste var enebarn sine første år, lekte vi mye mer med barnet og opplevde sutring, kjedet seg, det vi drev med var mer spennende enn leker. 

Yngste derimot er mye mer selvstendig og foretrekker leker og tyr og hermer mer etter sine søsken enn oss foreldre. 

Anonymkode: 7e42b...15d

[Hactar]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn har alltid lekt selvstendig, helt fra de var babyer. Selvsagt setter vi oss på gulvet med de innimellom, men det er ikke noe de krever. De er kjempe flinke til å leke sammen og leke alene. 

Anonymkode: 9a678...245

Da har du hatt flaks, haha! Vi fikk en av hver. En som hele tiden har klart å leke alene, og som har ro i kroppen til å ta det med ro når han er sliten. Og en som er under kontinuerlig opplæring i å underholde seg selv, og som er i full aktivitet helt til han besvimer i senga om kvelden. Jo slitnere han er, jo villere blir han... Også han kan leke selv, og gjør det når han vet vi forventer det, men øyner han en liten mulighet for at vi muligens er ledige til å være med ham, er han der. Foretrekker helt klart å være med noen til enhver tid.

[AnonymBruker]

Bruker mye tid på gulvet med 3åringen her, men det er min måte å vise henne oppmerksomhet på. Og tiden mellom bhg og legging er kort, bruker heller tiden på barna enn husarbeid. Mine foreldre leker mye med treåringen, men hun kan også leke selvstendig. 

Anonymkode: d134b...551

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Million skrev:

Skjedde aldri med vår, nei. 

Noen barn er bare sånn, de krever selskap hele tiden.

Nei når du ikke jobber med å prøve endre det så forsvinner problemet på magisk vis. Du må jobbe aktivt med det hver dag så vil du se resultater. Men hvis du ikke tåler å høre at drittungen din skriker i protest så kan du jo takke deg selv for at det ikke blir bedre.

Anonymkode: 2eafe...955