Mannen ønsker ikke sex og nærhet....ensom i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med en mann som har vart over flere år. Det har vært noen tøffe år av ulike årsaker.  Han  er veldig dårlig på å vise følelser og er utrolig lukket og avvisende på egentlig de fleste områder. Veldig reservert.  Han er ikke øm, inkluderende og tar aldri initiativ til noen form for nærhet og vi har aldri sex. Han sier skjeldent no varmt eller fint til meg og han ønsker heller ikke å snakke med meg på et dypere plan. Virker som om han ønsker å holde avstand, men samtidig omgåes og være sammen.

Det ender ofte med at jeg blir så frustrert forteller hvor forferdelig det oppleves for meg å ha det på denne måten. Da kommer alt opp og jeg gråter og gjør det slutt.  Da blir han bare helt stille og svarer eller responderer ikke  på  noenting. Lite imøtekommende. Så later han som ingenting har skjedd, og bare fortsetter som før.

Føler meg så oversett og lite lite elsket. Han sier at han elsker meg og har gjort det hele tiden. Viser det aldri på noen fysisk måte. Jeg er et følelsesmenneske som trenger kos,sex ,nærhet og oppmerksomhet. Jeg trenger å bli sett, hørt  og føle meg viktig. Er det ikke det som er meningen med å være i et forhold? 

Dette begynner å bli så tungt og vondt for meg, og det går på selvtilliten løs. Føler meg avskrekkende og ekkel, når mannen jeg elsker omtrent ikke vil ta i meg eller  viser meg noen form for interesse som en kjæreste burde. Jeg har helt sluttet å ta initiativ til noe som helst, da jeg ikke orker påkjenningen det er å føle på avvisningen hans. Det være seg intimitet eller samtaler. Jeg føler meg så utrolig ensom og savner en mann som kan omfavne meg, kysse meg og vise meg kjærlighet igjen. Som kan se på meg som en kvinne og som ikke overser følelsene og behovene  mine.

 

Han sier innimellom at han skal prøve å bli bedre på å vise følelser, og det er nok derfor det ikke blir endelig over, og jeg tenker at det forhåpentligvis kan bedre seg med mer tolmodighet og tid. Jeg elsker han og vil han skal være nær meg.   Har spekulert mye for meg selv om hva som gjør han så følelsesmessig distansert. Desto mer jeg trenger han, jo fjernere blir han på en måte. Merker at jeg selv prøver å skru av følelsene ovenfor han for å skåne meg selv.   Samtidig , skjønner jeg ikke hvordan det kan være såpass vanskelig å vise litt omtanke og varme, når man vet at den andre partneren lider pga forholdene.

 

Er det flere som  lever i slike vonde platoniske forhold, og har fått det bedre, eller er det begynnelse på slutten? Vil gjerne høre andre i lignende situasjoner.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 38f23...eaa

[Ella Ellefantella]

Ojda! Det der hørtes ikke bra ut! For et utrolig merkelig forhold! Dette kan du vel ikke velge å leve med? Det er jo ikke noe kjærlighetsforhold! 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere gjør den andre en stor tjeneste ved å gå fra hverandre siden dere har så grunnleggende forskjellige behov og ønsker for et samliv. Dette tviler jeg på at kan løses. Du burde gå før selvtilliten din blir fullstendig knust

Anonymkode: 11495...329

[AnonymBruker]

Wow. Jeg måtte virkelig dobbeltsjekke om ikke denne tråden var skrevet av meg selv. For noen år tilbake opprettet jeg en tråd her inne som kunne vært helt identisk med ditt. T.o.m språket ditt er likt mitt eget. Det er som å lese om meg selv, slik jeg hadde det, med min eks. Det er nesten skremmende.

Jeg ønsker å gi deg ett råd: gå. Dette forholdet er ikke sundt for deg og kommer til å skade deg mer enn du tror. Selvbildet ditt kommer til å krympe for hver dag. Du kommer til å savne varme og nærhet så mye at en dag kan det hende du befinner deg i armene til en annen mann plutselig. Du kommer til å slite med intimitet. Også i framtidige forhold. Han kommer til å bli såret. For han kan ikke endre seg. Han er sånn og burde egentlig vært sammen med en kvinne som er mer lik seg selv. Han kommer til å føle seg stadig mer utilstrekkelig og søke enda mer bort fra deg. Vel, det et det som skjedde med meg.

Jeg føler veldig med deg. Jeg vet hvordan du har det! Jeg forstår at dere er veldig glade i hverandre, men av og til er det mye kjærlighet i å gi slipp på hverandre også. Slik at dere kan få det godt med noen som passer dere bedre.

Så vil jeg bare spørre deg: hvor mye gråter du og er lei deg nå? Enn før, da du var singel?

Anonymkode: 6939a...fe8

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe forhold. 

Anonymkode: c81fb...446

[AnonymBruker]

Kjære deg, du er i et forhold med deg selv, akseptere det. Kjøp heller en dildo!

Anonymkode: 1c46b...bbf

[AnonymBruker]

Jeg høres ut som mannen i dette forholdet og jeg vil egentlig ut. Er bare alt for feig.

Anonymkode: b7c5c...beb

[AnonymBruker]

Asperger?

Anonymkode: 9c8ea...b04

[AnonymBruker]

Dette er ikke liv laga. Må jo være noe avstumpet han her. Ville nok flyttet ut.

Anonymkode: b6f83...f91

[Måbarefåsiat...]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Asperger?

Anonymkode: 9c8ea...b04

Å men herregud! 

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Jeg visste ikke an at gikk an å ha det så vondt. Jeg har alltid hatt god selvtillitt og følt meg attraktiv, men han har knust selvfølelsen fullstendig. Hva er gærnt med meg? Hvorfor vil han ikke ta på meg? Oppføre seg som han vil ha meg?

vi har sex en gang i halvåret kanskje. Da føler jeg det er «plikt» fra han side, og noe han har genuint lyst til. Det er å bare ydmykende og trist. Da er det nesten så det er bedre å ikke ha sex. 

 

Jeg har tatt det opp 100 ganger. Så mange ganger at det føles nedverdigende og ydmykende. 

Anonymkode: 1b648...180

[AnonymBruker]

Jeg er som han, men jeg ble skadet i barndommen. Elsker himmelhøyt, men klarer ikke å formidle det.

Anonymkode: 5eca4...7c5

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere med menn som ikke vil være med dere?

Anonymkode: 0043f...14c

[AnonymBruker]

Eksen min var sånn. Tror nok han elsket meg en gsng men mangelen på oppmerksomhet og nærhet gjorde meg til slutt til en sur kjærring. Og ødela selvfølelsen min jeg følte det var jeg som var den kjipe som ødela familien. Ett år etter at jeg gikk fra han , 7 år for sent, begynner jeg å finne tilbake til mitt gamle selv. Men følelsen av å være den kjipe og sure og fæle personen jeg var med han hjemsøker meg fortsatt. 

Anonymkode: e26df...f04

[AnonymBruker]

Hvem startet dette, du eller han?

For dette høres ut som en ond sirkel med tanke på at du gjør det slutt hver gang du tar opp dette - og det gjør du ofte sier du. Dette fører jo til en enorm frustrasjon hos han også; han gir ingen komplimenter, han viser ikke nærhet og dere har ikke sex, og det forstår jeg jo om han blir truet så ofte. Så hvem begynte? 

Finner du ikke ut av det må dere komme dere i terapi slik at dere før løst opp i den situasjonen dere har kjørt dere fast i. Om det viser seg at han uansett ikke kan gi deg den oppmerksomheten du mener du bør ha, så går du fra han. 

Dette forholdet høres skadelig ut for dere begge to, jeg hadde avsluttet det. 

Anonymkode: 5220d...199

[AnonymBruker]

Det høres nesten ut som han er skaphomofil som forsøker late som om han er hetero. Så han trenger en dame i forholdet, men har ikke særlig interesse av å bli kjent med henne elelr ha sex. Mulig han har en annen form for avvik der han ikke er spesielt interessert i kjæreste/ kvinner, som han forsøker skjule

Det kan jo være at han "bare" har dype traumer der han ikke fungerer i forhold fordi han ikke tørr være sårbar. 

Uansett, så er dette et problem for en psykolog, ikke for et forhold. Dere har vært sammen i flere år og det er fortsatt sånn; det kommer ikke til å bli bedre. Du kan ikke kurere eller fikse det som er problemet hans

Anonymkode: 64e39...d7a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det høres nesten ut som han er skaphomofil som forsøker late som om han er hetero. Så han trenger en dame i forholdet, men har ikke særlig interesse av å bli kjent med henne elelr ha sex. Mulig han har en annen form for avvik der han ikke er spesielt interessert i kjæreste/ kvinner, som han forsøker skjule

Det kan jo være at han "bare" har dype traumer der han ikke fungerer i forhold fordi han ikke tørr være sårbar. 

Uansett, så er dette et problem for en psykolog, ikke for et forhold. Dere har vært sammen i flere år og det er fortsatt sånn; det kommer ikke til å bli bedre. Du kan ikke kurere eller fikse det som er problemet hans

Anonymkode: 64e39...d7a

Mest sannsynlig.

Snakk med han om dette, ts.

Anonymkode: 5eca4...7c5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er som han, men jeg ble skadet i barndommen. Elsker himmelhøyt, men klarer ikke å formidle det.

Anonymkode: 5eca4...7c5

Jeg også. Fant meg en mann som er like emosjonelt handicappa som meg selv. 

Anonymkode: d2c2e...bee

[Menchit]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også. Fant meg en mann som er like emosjonelt handicappa som meg selv. 

Anonymkode: d2c2e...bee

Jeg er ikke ta, men lurer på hvordan det gikk med forholdet? Klarte dere å finne ut av det selv? Gikk dere i terapi?, Og fungerte det?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Menchit skrev:

Jeg er ikke ta, men lurer på hvordan det gikk med forholdet? Klarte dere å finne ut av det selv? Gikk dere i terapi?, Og fungerte det?

Det funker akkurat like bra som alle andre forhold, om ikke bedre. For min del ihvertfall. Vi er supernære psykisk.

Anonymkode: 5eca4...7c5