Hvordan prøve å akseptere og bli kjent med fars yngre samboer

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt kontakt med pappa siden han og mor skilte seg. Jeg konfronterte far og denne dama om hva jeg syntes. Det er flere år siden nå. 

Men nå føler jeg at jeg vil gjennoppta kontakten. Men jeg sloss med meg selv om jeg vil akseptere deres forhold. Hun er sikkert grei å alt det der. Men jeg blir så sint når jeg ser hun og pappa. 

Jeg vil jo ha et godt forhold til pappa! Men mye har forandret seg. Noen innspill? 

Anonymkode: 6a98c...942

[AnonymBruker]

Hvor mye yngre enn din far er hun? 

Anonymkode: 6563b...72e

[AnonymBruker]

Var faren din utro mot moren din siden du er negativ mot de nye samboeren hans?

Anonymkode: cd002...0e2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye yngre enn din far er hun? 

Anonymkode: 6563b...72e

17 år mener jeg.

Anonymkode: 6a98c...942

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var faren din utro mot moren din siden du er negativ mot de nye samboeren hans?

Anonymkode: cd002...0e2

Det vet jeg ikke. Det gikk fort i svingene iallefall. Overlapp som noen kaller det. 

Anonymkode: 6a98c...942

[megda]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke hatt kontakt med pappa siden han og mor skilte seg. Jeg konfronterte far og denne dama om hva jeg syntes. Det er flere år siden nå. 

Men nå føler jeg at jeg vil gjennoppta kontakten. Men jeg sloss med meg selv om jeg vil akseptere deres forhold. Hun er sikkert grei å alt det der. Men jeg blir så sint når jeg ser hun og pappa. 

Jeg vil jo ha et godt forhold til pappa! Men mye har forandret seg. Noen innspill? 

Anonymkode: 6a98c...942

Hvorfor har du vanskeligheter med å akseptere forholdet deres når du ikke kjenner henne engang? Mulig du har tanker som hører fortiden til og som ikke gir mening akkurat nå, men som du fortsatt holder rundt. Det virker jo som du også synes det er på tide å revurdere dette

[minister-mio]

Hva har de gjort galt? 

[Perle]

Det kommer et punkt hvor man bare må innse at ens foreldre er mennesker med feil og mangler de også.

I de fleste tilfeller vil være verdt å holde kontakt, da det koster mye å skulle bryte. Du må rett og bare VELGE å godta at ting er blitt som de er. Sånn er det å bli voksen. Illusjonene brister. 

 

 

Endret 18. mars 2019 av Perle

[AnonymBruker]

Foreldre må få lov å skille seg. Du var kanskje sint på dem den gang fordi du mente det var urettferdig ovenfor deg. Men nå som du er voksen ser du at samboere går fra hverandre og at noen ganger ligger det mer i en konlikt og brudd enn det man kan se utenfra

Anonymkode: 66bdf...f1b

[AnonymBruker]

Ja foreldrene må få skille seg. De hadde det ikke bra. Men måten det ble gjort og rett etter separasjon ! Og hvor knust mor ble. 

Anonymkode: 6a98c...942

[AnonymBruker]

Er de interessert i å ha kontakt med deg, da? Hvis de ikke har tatt kontakt med på må flere år, tenker jeg de er fornøyde slik det er nå. Noen menn tror visst at når de forlater kona så må de også forlate barna, eller så er de kun interessert i sin nye kones barn og deres fellesbarn. 

Anonymkode: 165ab...887

[AnonymBruker]

Altså, greit at all sympatien din gikk til din mor etter bruddet. Hun har sikkert fortalt deg i åresvis hvor «fæl» han var osv. Men voksne folk går sjeldent fra hverandre uten en grunn. Fordi vi er subjektive så kan grunnene være store eller de kan være små. Mannfolk er sjeldent single lenge etter et brudd. De fleste finner ei ny ganske raskt. Så Endten ble han sammen med ho nye rett etter forholdet til din mor var over, eller så hadde han møtt henne rett før. Mtp «overlapping». Noen forhold som går i oppløsning flytter en av partene ut omtrent på dagen ting ikke fungerer mer. I andre forhold dør forholdet ut over lengre periode, og når den ene parten forlater den andre har forholdet i teorien vært dødt i lengre tid. Nå vet jeg ingen fakta om dine foreldre. Hvordan de har vært, når de bestemte seg for at det var over etc. 

Men de er ikke gudomlige vesner selv om de er foreldrene dine. Det er synd din mor ble så lei seg og det var dumt din far fant noe bedre med en gang. Men begge foreldrene dine er fulle av feil og mangler. Fordi de bare er vanlige mennesker. Din mor har sin skyld i at forholdet ikke fungerte, akkurat som din far også har skyld for det samme. 

Når det kommer til hvordan du skal møte din fars samboer skal du møte henne med respekt. Du skal være høflig og snill. Hun gir din far det han trenger. Men hun trenger ikke bli din bestevenn.

Den dagen din mor føler det er riktig å gå videre i livet og møter en ny mann, møter du denne personen på samme måte.

Anonymkode: 03443...89c

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er de interessert i å ha kontakt med deg, da? Hvis de ikke har tatt kontakt med på må flere år, tenker jeg de er fornøyde slik det er nå. Noen menn tror visst at når de forlater kona så må de også forlate barna, eller så er de kun interessert i sin nye kones barn og deres fellesbarn. 

Anonymkode: 165ab...887

Jada jada jada, alltid far sin feil.......... uansett.  Blir altså så lei. Samme visa om og om igjen.  

Anonymkode: b855a...27a

[AnonymBruker]

Slutt å vær sta! De er mennesker de og! Du er neppe perfekt selv! 

Anonymkode: 6a98c...942

[AnonymBruker]

I motsetning til de fleste som har svært deg, forstår jeg dilemmaet ditt.

Det handler ikke om at han gikk, men måten det ble gjort på.

Min erfaring er at når en mann forlater kona er det fordi han har noe annet (Noen andre) å gå til. Har han ikke det, blir han værende der han er, uansett hvor misfornøyd han er med situasjonen.  Overlapp/utroskap kan være veldig problematisk å håndtere.

Når den nye i tillegg er så ung at hun nesten kunne vært storesøsteren din, forstår jeg at det er vanskelig. 

Men...

Han er faren din, og du er glad i ham tross alt.

Rekk ut en hånd, ta kontakt.  Du trenger ikke å ha noe nært vennskap med henne, smil og normal folkeskikk holder lenge. "Fake it 'til you make it ", og plutselig en dag kan det være at du faktisk liker henne.  Og gjør du ikke det, vel, da holder det fremdeles lenge med smil og normal folkeskikk.

Vi må forholde oss til mennesker vi ikke liker hver eneste dag i livet. Dem behandler vi pent,  smiler, er overflatiske, konverserer, og holder dem på en armlengdes avstand. Hvis du ikke klarer å like henne er hun bare en av dem, og hvis du klarer å like henne, ingenting er bedre enn det.

Anonymkode: 3f85d...e1f

[AnonymBruker]

Ikke ta kontakt hvis det gjør deg vondt! Han burde være mann å holde kontakt med sin datter! Han er tydeligvis ikke glad i deg! Du betyr nada!

Anonymkode: 6a98c...942