Du som kjenner eller selv flyttet ut da du var voksen..

[AnonymBruker]

Inspirert av den andre tråden hvor "barn" bor hjemme hos foreldrene sine til de blir voksne. Kjenner du noen eller har selv flyttet ut da du var voksen? Typ 30 år og eldre. Var det egentlig noe sjokk?

Ei i familien bor hjemme og er snart 40 år (ingen sykdommer, jobb, hjelper ikke med noe hjemme). Foreldrene begynner å bli oppi årene og vil jo selvsagt ikke leve for alltid. Er det noe hjelp man kan få om man er eldre og flytter ut så sent? Eller går det stort sett bra? 

Anonymkode: b6420...81a

[AnonymBruker]

så utrolig mye du/dere vet hva som foregår bak lukkende dører.

Anonymkode: a30b9...48a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

så utrolig mye du/dere vet hva som foregår bak lukkende dører.

Anonymkode: a30b9...48a

Hvis du snakker om hun som er innad i familien så vet jeg. Ønsker ikke å utdype det så voldsomt. Men jeg er sikker på at jeg vet.

Var ikke helt det jeg spurte om i denne tråden heller. 

Anonymkode: b6420...81a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis du snakker om hun som er innad i familien så vet jeg. Ønsker ikke å utdype det så voldsomt. Men jeg er sikker på at jeg vet.

Var ikke helt det jeg spurte om i denne tråden heller. 

Anonymkode: b6420...81a

Ah, scapegoat.

Anonymkode: a30b9...48a

[AnonymBruker]

Jeg har ett familie-medlem som bodde hjemme, eller på hybel under studiene betalt av foreldrene. Hun var jo vant til en temmelig flott livstil: utenlandsferier, førerkort / kjøretøy, depositum og husleie og alt mulig annet betalt av foreldrene sine. 

Når foreldrene døde, så hadde hun ikke noe annet valg enn å gå på NAV. Hun hadde ekstremt store problemer med å finne seg arbeid som var "verdige nok" for henne. Som betalte bra nok, best mulig arbeidstider, og som alltid skulle være morsomme / spennende til enhver tid. Når hun ALDRI har hatt noe fast arbeid, og det gikk så som så med studiene hennes, så havner hun selvfølgelig ikke særlig høyt i bunken hos potensielle arbeidsgivere. 

Anonymkode: de051...748

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av den andre tråden hvor "barn" bor hjemme hos foreldrene sine til de blir voksne. Kjenner du noen eller har selv flyttet ut da du var voksen? Typ 30 år og eldre. Var det egentlig noe sjokk?

Ei i familien bor hjemme og er snart 40 år (ingen sykdommer, jobb, hjelper ikke med noe hjemme). Foreldrene begynner å bli oppi årene og vil jo selvsagt ikke leve for alltid. Er det noe hjelp man kan få om man er eldre og flytter ut så sent? Eller går det stort sett bra? 

Anonymkode: b6420...81a

Hjelp?

Hva mener du her? At samfunnet skal "hjelpe" voksne folk til å flytte hjemmefra? 

Anonymkode: 8c338...555

[AnonymBruker]

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett familie-medlem som bodde hjemme, eller på hybel under studiene betalt av foreldrene. Hun var jo vant til en temmelig flott livstil: utenlandsferier, førerkort / kjøretøy, depositum og husleie og alt mulig annet betalt av foreldrene sine. 

Når foreldrene døde, så hadde hun ikke noe annet valg enn å gå på NAV. Hun hadde ekstremt store problemer med å finne seg arbeid som var "verdige nok" for henne. Som betalte bra nok, best mulig arbeidstider, og som alltid skulle være morsomme / spennende til enhver tid. Når hun ALDRI har hatt noe fast arbeid, og det gikk så som så med studiene hennes, så havner hun selvfølgelig ikke særlig høyt i bunken hos potensielle arbeidsgivere. 

Anonymkode: de051...748

Som man sår, høster man, her har det nok sviktet hos foreldrene og henne

Anonymkode: 0d037...b56

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen få som bor hjemme enda. Kjenner en som er 40 år og bor hjemme på gutterommet enda. Han har god jobb (Jobber i oljen). Men til hans forsvar så har han bodd hjemme for å spare penger, masse penger!! Nå holder han på å bygge seg ett gigantisk hus, som han nesten ikke har lån på ☺️ 

Så har jeg en venninne som bor hjemme med mammaen sin, hun har også en gutt på 10 år. Hun bor hjemme for å hjelpe moren med utgiftene osv. Har ikke samvittighet til å flytte ut, da frykter hun at moren må selge huset. 

Anonymkode: 05979...4d6

[AnonymBruker]

På Sunday, March 17, 2019 den 20.05, AnonymBruker skrev:

 

 Som man sår, høster man, her har det nok sviktet hos foreldrene og henne

 Anonymkode: 0d037...b56

Vel, foreldrene hennes har jo selvfølgelig lagt opp til en del av dette selv da. Hver eneste gang "barnet" begynner å sutre for hver minste lille ting, så gir foreldrene etter. 

For eksempel dersom noen ønsker å følge med på ett eller annet TV-program, så er det en risiko for at hun begynner å klage. "Hvorfor er vi nødt til å se på slikt søppel?" og lignende kommentarer. Det er selvfølgelig aldri noen som tvinger henne til å sitte der, snarere tvert imot. Det ville faktisk vært langt bedre dersom hun gikk sin vei, og lot de som faktisk er interessert i TV-programmene få se på dette i fred og ro. Men nei da, hun SKAL absolutt sitte der! Selv om det bare er for å ha noe å klage over til enhver tid. Foreldrene ber henne ALDRI om å holde kjeft heller. Bare lar henne holde på som hun selv vil.   

Eller hun krever at akkurat da skal hun se på en DVD-film som hun har. Noe som hun selvfølgelig kunne ha sett på når som helst. Men nei da, da skal denne filmen på akkurat i det noen andre ønsker å få med seg ett bestemt TV-program. Selv om det som går på TV selvfølgelig har ett sendeskjema å følge, og det kanskje ikke kommer til å gå i reprise igjen. Da gir faktisk foreldrene hennes beskjed om at filmen hennes skal på, bare for å få henne til å holde kjeft. Gjør dem ikke det, så vil hun garantert hakke hull i hodet på alle sammen med den endeløse klagingen sin. 

Første gangen hun skulle flytte hjemmefra for å studere, så var hun kanskje atten eller nitten år gammel. Foreldrene sørget selvfølgelig for depositum, som stod på en bankkonto i DERES navn. I tillegg betalte de selvfølgelig flere tusen i leie hver eneste måned. Men "barnet" tok aldri særlig godt vare på stedet hun bodde i. Hun kunne blant annet la ett (eller flere) vindu stå åpent, og så kom det en del regn eller snø inn. Dette legger seg jo på gulvet, men hun gadd aldri å tørke opp noe. Så vannet ble bare liggende der. Hun tenkte at det var jo så varmt i rommet, så alt vannet kom til å tørke / forsvinne av seg selv etter en stund. Dermed slipper hun å gjøre noe som helst. Med det resultatet at i løpet av leie-forholdet det ble en del mugg / råte eller hva det nå var i gulvet. Så dette måtte til slutt rives opp, fikses på, og deretter leggesnytt parkett-gulv. Dette ble i stor grad dekket av depositum-pengene som foreldrene hadde sørget for, så foreldrene hennes aldri fikk noe særlig av dette tilbake igjen. Men datteren deres ga rett og slett blaffen. Hennes holdning var at "Det er jo ikke MINE penger som forsvinner, så hvorfor skal jeg bry meg!?" liksom. Denne holdningen til penger har heller ikke blitt bedre med årene, snarere tvert imot.  

Anonymkode: de051...748