Hvordan overlever dere et dødsfall om dere ikke tror på et liv etter døden?

[TrekStar]

Det sies at når en dør, så føles en enorm kjærlighet mens vi går "inn i lyset". Vi er da på vei "hjem", til samme sted hvor sjelen vår kom i fra, når en ble skapt i livmoren. Dette "hjemmet" er hvor alle hører til. Vi blir da ett med alt og alle som har levd tidligere, deriblant våre døde familiemedlemmer og slektninger.

Jeg har selv en teori om at dette "hjemmet", kan være vår egen sol, og at vi drar tilbake til solen når vi dør. Vi er da en del av solen. Det er det solen som gir liv, og da burde alt av energi, sjeler og liv, også komme fra solen. Det lyset vi ser når vi dør, kan være solen, og vår siste reise, "hjem" til solen.

For alt en vet, så kan solen være en portal, en åpning til en annen dimensjon og eksistens.

[Vox_populi]

Nå kommer ikke døden som noen stor overraskelse, da. Fra vi var bitte små har vi observert at planter, dyr og mennesker rundt oss blir født, lever og så dør. Verdens mest naturlige forløp som alle deltar i. Om min potteplante, hest eller mor dør, vel, så eksisterer de ikke i den form mer, de råtner og blir til jord. En mulig tanke er at de alle vil gjenoppstå, men det er absolutt ingen ting som tyder på at så er tilfelle, det er bare livsfjern, usunn ønsketenkning.
Når vi mister noe(n) som er oss kjær, tenker vi: Javel, jeg visste jo at dette ville skje (eller at jeg døde først), men slik er livets gang. Med en gang kan det se mørkt ut, men man har jo erfaring for fra utallige andre dødsfall tidligere, mer eller mindre nærstående, og vet at med tiden blir alt fjernere og ubetydeligere, det gjelder bare ikke å dvele for mye ved det – dyrke sorgen.

[AnonymBruker]

Jeg tror på et liv etter døden, så strengt tatt er jeg feil person til å svare, men jeg gir det et forsøk likevel. Livet her, selv om det inneholder mange gleder, er også tidvis hardt. Mange av oss kommer til et punkt hvor man kjenner seg "mett av dage", og det er godt å få hvile. For meg er på ingen måte tanken om at det er slutt for alltid grusom, og det ville jeg nok også kjenne for andre. Da selvsagt med et unntak for mennesker som dør altfor unge og har mye igjen de ville gjort.

Jeg tenker også at uavhengig av om menneskene er borte fra denne jorda lever de på mange måter videre i våre minner. Det å tenke på det gode man hadde og hva denne personen har betydd finnes det en del trøst i. Og så er det selvsagt det aspektet at døden er en naturlig del av livet, og for de aller fleste et bedre alternativ enn å leve evig her på jorda.

Anonymkode: b304f...7ae

[Gjest SeptemberRose]

Lever med minnene fra personer som har betydd mye for meg som har gått bort. Og det lever jeg fint med. De jeg har dårlige minner fra som har gått bort, tenker jeg ikke så mye på. 

[AnonymBruker]

På 13.3.2019 den 9.40, AnonymBruker skrev:

Hadde kanskje vært en idé at de som er "kristne" faktisk hadde lest Bibelen og ikke bare sier at de er kristne fordi de tror det handler om en skjeggete gammel gubbe som sitter på en sky og smiler...

Anonymkode: df382...fd6

Enig i at en som bekjenner seg som kristen faktisk bør lese bibelen. Resten er din feilaktige tolkning av hva vi faktisk tror på.

Anonymkode: f1f50...733