Gå til innhold

Hvordan overlever dere et dødsfall om dere ikke tror på et liv etter døden?


Gjest Kjærlighetsbarn98

Anbefalte innlegg

Gjest Kjærlighetsbarn98

Dette er noe jeg alltid har lurt på; hvordan et menneske kan komme seg videre etter å ha mistet en kjær person om den ikke lever i håp om å treffe personen igjen? 

For meg er det akkurat dette som gjør det mulig å leve med sorgen; håpet om at det ikke finnes et siste møte men at personen går meg i forveien og venter på meg. Det er kanskje det eneste som virkelig trøster; at jeg tror på en himmel med gjenforening med alle de vi elsket på jorda. 

Hvordan er det mulig å leve uten dette håpet? Dere som bare tror at alt blir svart; hvordan klarer dere å akseptere det uten å krasje fullstendig i veggen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Dette er noe jeg alltid har lurt på; hvordan et menneske kan komme seg videre etter å ha mistet en kjær person om den ikke lever i håp om å treffe personen igjen? 

For meg er det akkurat dette som gjør det mulig å leve med sorgen; håpet om at det ikke finnes et siste møte men at personen går meg i forveien og venter på meg. Det er kanskje det eneste som virkelig trøster; at jeg tror på en himmel med gjenforening med alle de vi elsket på jorda. 

Hvordan er det mulig å leve uten dette håpet? Dere som bare tror at alt blir svart; hvordan klarer dere å akseptere det uten å krasje fullstendig i veggen?

Jeg tror ikke at noen kommer til helvete og blir pint i all evighet, så det går helt fint. Jeg og alle andre her i verden havner en gang i grava å blir til jord eller aske om man kremerer seg. 

Det er de kristne som egentlig ikke bør klare å komme seg over sorgen til familiemedlemmer som ikke er kristne, for de mener jo at havner rett i helvete med svovel og ild, det må være en jævlig følelse?  

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Dette er noe jeg alltid har lurt på; hvordan et menneske kan komme seg videre etter å ha mistet en kjær person om den ikke lever i håp om å treffe personen igjen? 

For meg er det akkurat dette som gjør det mulig å leve med sorgen; håpet om at det ikke finnes et siste møte men at personen går meg i forveien og venter på meg. Det er kanskje det eneste som virkelig trøster; at jeg tror på en himmel med gjenforening med alle de vi elsket på jorda. 

Hvordan er det mulig å leve uten dette håpet? Dere som bare tror at alt blir svart; hvordan klarer dere å akseptere det uten å krasje fullstendig i veggen?

Det er det eneste som holder meg oppe, tanken på at jeg en gang skal gjenfornes med mine kjære som har gått bort. Jeg tenker at de venter på meg og tar meg imot på den andre siden, når det er min tur til å passere, som jeg kaller det. Hadde jeg ikke trodd på dette, hadde sorgen revet meg i filler :(

Anonymkode: 32c4c...04e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Dette er noe jeg alltid har lurt på; hvordan et menneske kan komme seg videre etter å ha mistet en kjær person om den ikke lever i håp om å treffe personen igjen? 

For meg er det akkurat dette som gjør det mulig å leve med sorgen; håpet om at det ikke finnes et siste møte men at personen går meg i forveien og venter på meg. Det er kanskje det eneste som virkelig trøster; at jeg tror på en himmel med gjenforening med alle de vi elsket på jorda. 

Hvordan er det mulig å leve uten dette håpet? Dere som bare tror at alt blir svart; hvordan klarer dere å akseptere det uten å krasje fullstendig i veggen?

Det er vel sikkert en god grunn til at religion og å komme til himmelen finnes. Mange hadde ikke klart å takle at det kanskje ikke er sånn. Jeg tror ikke på noen ting etter døden, og ja det er ganske deprimerende.  Tenker på det ofte og er livredd for å dø. 

Anonymkode: e69e7...25a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, BMW 5-serie 535D skrev:

Jeg tror ikke at noen kommer til helvete og blir pint i all evighet, så det går helt fint. Jeg og alle andre her i verden havner en gang i grava å blir til jord eller aske om man kremerer seg. 

Det er de kristne som egentlig ikke bør klare å komme seg over sorgen til familiemedlemmer som ikke er kristne, for de mener jo at havner rett i helvete med svovel og ild, det må være en jævlig følelse?  

Det står ikke det i Bibelen, helvete betyr at man ikke får noe liv etter døden, paradis er å få gjenoppstå og leve i nærhet av Gud.

Anonymkode: 6ac5d...203

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tanken på at det finnes en slags alternativ åndeverden er så usedvanlig fjern for meg, så slike illusjoner har jeg aldri hatt. Når folk dør så har man hatt sitt siste møte med dem og må takle sorgen man får. Å trøste seg med fantasier hjelper ikke meg. 

 

Endret av Rotemor
  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det står ikke det i Bibelen, helvete betyr at man ikke får noe liv etter døden, paradis er å få gjenoppstå og leve i nærhet av Gud.

Anonymkode: 6ac5d...203

Jo det står klart å tydelig, det har jeg selv lest ut fra bibelen de få gangene jeg har bladd i den for mange år siden. Enten havner man i paradis i gater av gull eller å bli kastet rett i avgrunnen og blir brent og pint for evig og alltid. 

Gud er god..!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det hadde vært hyggelig å treffe alle jeg har mistet igjen, men jeg tror egentlig ikke på den slags form for liv etter døden.

Jeg trøster meg med at vi blir gjenforent med jorden i form at at vi oppløses til næringsstoffer, enten ved kremering eller standard begravelse. Så ender vi opp i det evige kretsløpet og blir resirkulert. 

Jeg synes da det er både meningsfullt og fint. Gjør ingenting om de jeg har mistet endte opp med å gi liv til noen mikroorganismer som siden tok sin vei i en løvetann, som fikk frø, og så fløy frøet en dag avgårde og lagde en ny løvetann som ble spist av en hare osv..

Minnene om mine som er borte har jeg jo uansett og de lever også videre gjennom det de har gitt meg, i form av at man blir påvirket av hverandre på enn eller annen måte.

Endret av absinthia
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har reservert plass I FAMILIEGRAVA, -Kremmasjon er nødvendig for å få plass,

-og uansett mitt 1. valg...

Hadde en kul T-skjorte fra Human-Etisk Forbund: Forsiden  Jeg tror på ett liv Før Døden.

FIKK ETT HINT -Fra kule sjefen... Kanskje bruke den på fritiden... :lur: 

-Jobbet i hjemmesykepleien da ... 

ps. -Bare vært dæu en gang. INGEN TING Å FRYKTE, -Seriøst.

a.

 
Endret av Sliten&kjørt51
Facts... -ER Seff. DONOR.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på at døden er som før fødsel. Ingenting. Jeg mimrer og koser meg heller med det vi hadde enn å forvente noe mer.

Anonymkode: f6435...bd0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt å ikke noensinne oppleve noe mer, ikke lenger ha en bevissthet. Men sånn er det bare. Det er ikke liv uten død. Dette gnager veldig sterkt på meg når jeg ikke får sove, som nå. Tenker aldri på dette på dagen heldigvis...

Anonymkode: e6bd9...043

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare noe med innstillingen, jeg tenker at alt er midlertidig, både relasjoner og liv. Det er klart det er tungt når et menneske går bort, men det er jo som å miste hva som helst annet - du må bare innse at de/det er borte. Og så får jeg heller fokusere på de fine tingene som har vært og prøve å være glad for at det i det hele tatt var (det er ikke spesielt god trøst i sorgen, men jeg prøver å tenke sånn når sorgen har blitt lettere, men bitterheten fortsatt sitter litt i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvorfor skulle jeg gå å vente på å se dem igjen, jeg har dem jo alltid med meg i hjertet?

Etter døden er vi alle bare borte, heldigvis.

Anonymkode: df382...fd6

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Dette er noe jeg alltid har lurt på; hvordan et menneske kan komme seg videre etter å ha mistet en kjær person om den ikke lever i håp om å treffe personen igjen? 

For meg er det akkurat dette som gjør det mulig å leve med sorgen; håpet om at det ikke finnes et siste møte men at personen går meg i forveien og venter på meg. Det er kanskje det eneste som virkelig trøster; at jeg tror på en himmel med gjenforening med alle de vi elsket på jorda. 

Hvordan er det mulig å leve uten dette håpet? Dere som bare tror at alt blir svart; hvordan klarer dere å akseptere det uten å krasje fullstendig i veggen?

Jeg skulle ønske jeg trodde at man møter igjen sine kjære, men det gjør jeg dessverre ikke. Klarer bare ikke tro Gud og Jesus, selv om det hadde gjort døden og sorgen mye enklere 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Missyme2 skrev:

Jeg skulle ønske jeg trodde at man møter igjen sine kjære, men det gjør jeg dessverre ikke. Klarer bare ikke tro Gud og Jesus, selv om det hadde gjort døden og sorgen mye enklere 😅

Hadde det virkelig gjort sorgen enklere om du tror at noen du er glad i havnet rett i helvete og blir pint i all evighet? Bedre å ikke tro på Gud da vel og heller bare innse at de er døde og borte, ingen paradis ingen pine. 

Det må være helt jævlig i være kristen å ha noen i familien man er jævla glad i som havner i helvete.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

3 minutter siden, BMW 5-serie 535D skrev:

Hadde det virkelig gjort sorgen enklere om du tror at noen du er glad i havnet rett i helvete og blir pint i all evighet? Bedre å ikke tro på Gud da vel og heller bare innse at de er døde og borte, ingen paradis ingen pine. 

Det må være helt jævlig i være kristen å ha noen i familien man er jævla glad i som havner i helvete.. 

Finnes selvfølgelig andre religioner enn kristendommen også 😊 bare troen på at man møter sine kjære etter døden, hadde nok gjort ting enklere for min del. Trenger ikke nødvendigvis å omhandle himmel eller helvete. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Missyme2 skrev:

Finnes selvfølgelig andre religioner enn kristendommen også 😊 bare troen på at man møter sine kjære etter døden, hadde nok gjort ting enklere for min del. Trenger ikke nødvendigvis å omhandle himmel eller helvete. 

Hvilkrn religion er det det ikke er paradis? Det er det vel i samtlige? 

Det eneste jeg tror på er at man kan gå igjen som spøkelser slik som i åndenes makt. Om jeg hadde dødd nå så ser jeg ikke bort ifra at jeg hadde vandret rundt i huset hjemme å passet på at ting er som jeg vil ha det, Lilli bendriss måtte nok kommet å kastet meg på dør 😂

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tibg er å tro, men det fins hundre av dem. Hvem skal man sette sin lit til? Jeg tror på en gud og det holder for nå. Jesus som gud, sønn og åndsn hjelper meg ikke i det gele tatt. Trur at når vi dør så går sjelene våres til gud. Det blir avgjort hva vi fortjener og da er det enten et godt sted eller dårlig. Og msn møter sine kjære der hvis de er fortjent et godt sted der oppe. 

Anonymkode: 77b40...495

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, BMW 5-serie 535D skrev:

Hvilkrn religion er det det ikke er paradis? Det er det vel i samtlige? 

Det eneste jeg tror på er at man kan gå igjen som spøkelser slik som i åndenes makt. Om jeg hadde dødd nå så ser jeg ikke bort ifra at jeg hadde vandret rundt i huset hjemme å passet på at ting er som jeg vil ha det, Lilli bendriss måtte nok kommet å kastet meg på dør 😂

 

Finnes utallige ting å tro på. Det at man går igjen som spøkelse er også noe man tror på. For min del hadde det å kunnet tro på noe sånt gjort ting mindre skummelt. Hvis man ikke tar med  Lilli Bendriss da 😂

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...