Hvordan møter du lavtlønte og fattige som er misunnelig på deg som ufør?

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg får 129 000i året, før skatt. Jobber i tiltak under nav hver eneste dag i ukene, untatt helgene. Har knappe 4500 kroner i måneden etter strøm og husleie, og det er lite penger! ja, det er i rart at noen ser ned på uføre når andre må jobbe hele tiden, bare for å rett og slett få det til å gå rundt.

Anonymkode: ff3eb...ade

Syns ikke at dere som er på tiltak har rett til å se ned på uføre, husk at de aller fleste uføre også har brukt årevis på tiltak og også vært i samme økonomiske situasjon. Kjenner ei som måtte brødfø seg og tre barn på under 8000 pr mnd, Husleia tok halvparten og resten gikk til alt familien måtte ha. Hun jobbet i 5 år på ulike tiltak, og ble enda mer sykere pga dette. Til sammenligning hadde ei barnløs venninne som bodde hjemme hos sine foreldre og som også var på tiltak ca 11000 i måneden, kun for seg selv. 

Angrip heller navsystemet som tillater en slik skjevfordeling i to helt like fysiske sykdommer. Ikke de som til slutt er blitt tillagt uførestatus.

Anonymkode: 6566c...354

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var ferdig med min mastergrad i 2010 så jeg har ikke vært nyutdannet siden 80-tallet Jeg vet at tidene har forandret seg i arbeidsmarkedet, men likevel har man mange muligheter i Norge. Man stiller ofte sterkere dersom man har lav eller høyere utdanning. Ved lavere utdanning er det typiske manneyrker man tjener mest. Kanskje man trenger noen kurs for å oppdatere. Poenget er at de lavtlønnede, friske personene har faktisk mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Det krever gjerne en liten egeninnsats da ingenting kommer gratis i livet. Man må jobbe for det. Gidder de ikke det men heller velger å hate uføre og være sjalu, så kan de takke seg selv for situasjonen de er i og har absolutt ingen rett til å klage. De uføre derimot, har faktisk ikke denne muligheten. De er syke. Så i teorien kan lavtlønnede jobbe seg opp til å bli milionærer fordi de er friske, men det kan ikke de syke. De får den samme summen i måneden uansett. Jeg har stor respekt for de lavtlønnede som ikke er sjalu på, eller hater uføre.

Hva da om noen snylter? De fleste gjør ikke det. De fleste uføre er faktisk reelt uføre så det er ikke vits i å spekulere. Hvis man er 100% sikker på at noen snylter melder man det selvsagt inn, men er man ikke det holder man kjeft.

Hvordan tror du samfunnet hadde blitt dersom man ikke hadde noe NAV da? Løsningen på det du sier her ligger i alle fall ikke på de uføretrygdete...

 

Enig med deg. Hvordan stiller du deg til dette da, 2b5? At det er så vanskelig for andre å få jobb, men for uføre? Det er jo kjempelett

Anonymkode: 5b17a...a19

Og der har vi det igjen, den samme fornektelsen vedrørende andre som kanskje ikke har mulighet til å jobbe seg ut av en lite stimulerende og dårlig betalt jobb, og at det er deres egen feil. Som Wintergirl var inne på, si det til en person som kanskje har ansvar for barn alene, som har nok med å holde hodet over vannet, og som hverken har økonomi eller overskudd til å ta en høyere utdannelse. Det handler ofte ikke om hverken vilje til egeninnsats eller å ikke gidde, men om overskudd! Svært mange jobber faktisk ikke fordi det er spesielt interessant eller stimulerende, men fordi de er nødt. 

Jeg har ikke noe imot folk som reelt er syke, men å påstå at lavtlønte i teorien kan oppnå millionlønn er i beste fall det - svært teoretisk. De aller fleste som jobber blir ikke millionærer, og for lavtlønte handler det om å overleve, ikke selvrealisasjon. 

Har heller ikke påstått at de fleste snylter, men noen gjør det. Og de er en like stor trussel mot velferdsstaten på samme måte som milliardærer som sniker unna skattekroner i skatteparadiser er det. Om vi skal ha en velferdsstat i fremtiden også, så må man tørre å ta disse diskusjonene. 

Å havne i en situasjon der man ikke har NAV er jo noe jeg ikke ønsker skal skje, men som kommer til å skje hvis noe ikke gjøres. Det er ikke bærekraftig at en minkende andel av befolkningen driver resten av velferdsstaten når vi samtidig vet at utgiftene samtidig kommer til å øke. Løsningen ligger ikke på de uføretrygdede - de som reelt er syke nei - men man må forhindre at folk som ikke har behov for det blir mottakere av offentlige stønader. For meg er dette like selvsagt som at millionærer må påse at folk betaler den skatten de skal. Skal vi ha en velferdsstat i fremtiden, så må alle bidra. 

Anonymkode: 3cf4a...2b5

[AnonymBruker]

På 12.3.2019 den 15.42, AnonymBruker skrev:

Jeg ser mye av det her inne, lavtlønte fattige arbeidere som er ekstremt sinte på de som er uføre. Jeg skjønner at de kan være vanskelig å se at det skulle være rettferdig at noen har 300 000,- før skatt som uføre, når en sjøl må slite 40 timer i uka for det samme. 

Fattigdom er ekstremt tungt og vanskelig. Jeg stiller meg gjerne på de fattiges side, men det er vanskelig når jeg blir angrepet sånn.

Hvordan møter du som ufør de fattige? Hva sier du? Her og i virkeligheten? Blir du like frustrert som meg når de fattige bli sinte på deg, og ikke på fordelingspolitikken i Norge? La oss diskutere. 

PS: Fint om ikke utbroderer om diagnoser og vondter. Vi som er uføre vet hvorfor vi er det, og vi vet hvorfor andre er uføre. 

Anonymkode: 899c3...f45

Det er faktisk gratis å ta en utdannelse i dette landet, så hvis de er så misfornøyde med livet sitt at de er misunnelig på noen som er for syk til å arbeide og sannsynligvis aldri kommer til å bli frisk, DA bør de virkelig ta grep!! Slutte å syte og gjøre noe med det.

Anonymkode: 69ac6...ee0

[Zinatara]

På 12.3.2019 den 15.48, AnonymBruker skrev:

Litt rart mange uføre reiser så mye. Viser frem iphone 10, reiser, legger negler, frisør hver mnd, spiser ute og virker veldig oppegående. Er da folk i full jobb som ikke har råd til slikt. De legger opp til det selv når alt dokumenteres i SoMe.

Anonymkode: ca5dc...a30

Det kommer vel an på situasjonen rundt. Kanskje har de partner som tjener godt, kanskje bor de rimelig og kanskje har de ikke barn som må forsørges. Og ikke minst kan de ha hatt en godt betalt jobb før de ble uføre. 

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Missyme2 skrev:

Nei, alle uføre har ikke kreft «og alt det der», på lik linje med at alle som jobber ikke har lav inntekt 🙄

Er det noen som har skrevet at alle som er i jobb er friske? Og de kommentarene som er i denne tråden går vel helle på å slenge nedlatende kommentarer om de som faktisk er uføretrydede enn at det går andre veien. 

De har det bedre enn de som ikke er i fysisk stand til å jobbe vil jeg påstå. Itillegg slipper man hets og dritt som mange uføretrygdede får, fordi de ikke «bidrar til samfunnet». Klarer man å jobbe så må man jo selvfølgelig gjøre det, 

Det her stemmer ikke helt. Det er veldig stigmatiserende å være i et lavstatus lavtlønnsyrke.

De får ikke de samme kommentarene eller møter de samme fordommene som uføretrygdede, men de møter sin andel dritt de også.

 

Anonymkode: 7cac9...399

[AnonymBruker]

Reiser litt i året.Men har aldri hatt råd til frisør eller nye negler.Klipper meg innimellom på gutters koster 299. Lever ingen fett liv på trygd.

Anonymkode: ff13a...9f1

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Intellektuelt sett så skjønner jeg selvsagt at det å være ufør ikke er noe å trakte etter. Jeg kjenner flere unge som er uføre og de har virkelig en del å stri med.

Men for tiden har jeg nå lavtlønnede jobber for at ting skal kunne rundt. Jeg jobber så mye jeg kan for vi trenger pengene, og jeg er ofte sliten. Da skal jeg innrømme at på dårlige dager så kjenner jeg på det at de jeg kjenner som er uføre med restarbeidsevne kan la være å jobbe når de blir slitne og fortsatt få penger - det kan ikke jeg.

Jeg vet jo, når jeg er fornuftig, at det ikke kan sammenlignes. Og det er jo heller ikke noe jeg sier til noen, for det er jo ingens feil. Men jeg kan kjenne på den frustrasjonen når jeg er som mest sliten - nå kan mine uføre venner trekke seg tilbake og hvile, mens jeg må fortsette å jobbe.

Anonymkode: 449c5...1f0

Men du KAN ta mer utdannelse, så du kommer deg ut av dette. Du har faktisk muligheten hvis du legger til rette for det! Du kan skylde på økonomi og barn, men du har faktisk helse og muligheter til å utdanne deg til en godt betalt jobb. Du slipper å se fram til et evig liv i med lav inntekt uten muligheter til lønnsøkning, som vi uføre må. 

Og du sier at de uføre hviler? Jeg som ufør har ikke noen hvile når jeg har det som verst med smerter, og når det tar en uke å komme seg sånn noenlunde på beina igjen etter en periode med sterke smerter. Så kommer det gjerne en periode med smerter igjen. Jeg opplever at kroppen bruker mye energi på å takle smerter, så når smertene endelig slipper taket, så er jeg helt utslitt lenge etterpå. Det fører til at jeg ikke orker så mye i hverdagen når jeg en sjelden gang er smertefri. 

Hvordan tror du det er å være i et parforhold når du er den som stadig må hvile, og stadig har smerter som må hensyntas i dagliglivet? Jeg er heldigvis gift med en god og snill mann, men jeg føler meg ofte som en belastning for han. Fordi jeg ofte har smerter, og han ikke kan regne med meg på samme måte som om han hadde en frisk partner. 

Det er lett å si at de uføre kan hvile, men vi har et liv vi også, som omfatter så mye mer enn det!

 

Anonymkode: 458fb...b98

[AnonymBruker]

16 hours ago, wintergirl said:

Hvorfor tar alle det for gitt at de som er i jobb er friske? Man kan faktisk ha psykiske lidelser selv om man er i jobb, men det syns ikke utenpå når de er blant andre. Kanskje det er en grunn til at mange har lav utdannelse også. Hva gir uføretrygdede rett til å slenge nedlatende kommentarer om andre når de selv vet hvordan det er å slite? Mange måter å slite på. 

Der kom du med et veldig godt poeng. Mange av de lavtlønnede og såkalt misunnelige er langt fra friske. De er ofte fysisk eller psykisk utslitt etter mange år i tung jobb og lite mulighet til medbestemmelse. De hadde trengt den samme roen som de uføre får til å hvile og ta vare på seg selv. Det er nedrig av de uføre å slenge nedlatende kommentarer om dem.

Anonymkode: 81270...c3f

[Million]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det her stemmer ikke helt. Det er veldig stigmatiserende å være i et lavstatus lavtlønnsyrke.

De får ikke de samme kommentarene eller møter de samme fordommene som uføretrygdede, men de møter sin andel dritt de også.

 

Anonymkode: 7cac9...399

Jeg har hatt en del forskjellige jobber i mitt liv, og i de første jobbene mine var jeg i typiske lavtlønnsyrker som butikkjobb. 

Må si jeg har vært heldig forskånet for det du kaller "møter sin andel dritt de også". Det har jeg aldri opplevd. At folk snakket dritt om meg fordi jeg jobbet i klesbutikk etc.

Mulig folk TENKTE sitt, men jeg er også vokst opp på en annen tid der det ikke var "Master-syke" i samfunnet. Gudskjelov.

Endret 14. mars 2019 av Million

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Der kom du med et veldig godt poeng. Mange av de lavtlønnede og såkalt misunnelige er langt fra friske. De er ofte fysisk eller psykisk utslitt etter mange år i tung jobb og lite mulighet til medbestemmelse. De hadde trengt den samme roen som de uføre får til å hvile og ta vare på seg selv. Det er nedrig av de uføre å slenge nedlatende kommentarer om dem.

Anonymkode: 81270...c3f

De har også et valg. 

Anonymkode: f4383...0e5

[AnonymBruker]

Jeg tror at de som misunner uføre ikke kan ha opplevd langvarig sykdom eller skade og hvordan det påvirker livet ditt. 

Er dere misfornøyd med jobben, så skaff en ny jobb! Omskoler deg, start på et studie  få dere et bedre liv!

 

Anonymkode: 6d394...c95

[AnonymBruker]

2 timer siden, Million skrev:

Jeg har hatt en del forskjellige jobber i mitt liv, og i de første jobbene mine var jeg i typiske lavtlønnsyrker som butikkjobb. 

Må si jeg har vært heldig forskånet for det du kaller "møter sin andel dritt de også". Det har jeg aldri opplevd. At folk snakket dritt om meg fordi jeg jobbet i klesbutikk etc.

Mulig folk TENKTE sitt, men jeg er også vokst opp på en annen tid der det ikke var "Master-syke" i samfunnet. Gudskjelov.

Det var litt lenger ned på rangstigen enn klesbutikk jeg tenkte på, men bra for deg at du ikke har opplevd ubehageligheter

Jeg har hatt min andel skikkelig lavtlønnede lavstatusyrker. I dag har jeg mastergrad, en "anstendig jobb" og tjener tre ganger så mye som jeg gjorde i noen av de gamle jobbene mine. Jeg har vært på begge sider av bordet og merker ekstrem forskjell.

For meg er det en veldig forskjell på hvordan jeg i sosiale situasjoner blir møtt, hørt på og behandlet. Og med "sosiale situasjoner" mener jeg situasjoner hvor yrke og utdanning ikke burde ha betydning. Eksempelvis hagefest i nabolaget, første møte med ukjente i et middagsselskap etc.

Da jeg jobber som f.eks stuepike var det jo ingen som sa "du er verdiløs fordi du jobber med renhold" (dvs. jeg hørte det en del ganger også, men da i jobbsammenheng). Men det var tydelig i disse sosiale situasjonene at det jeg sa ikke hadde noen verdi og at jeg som menneske ikke hadde noe å tilby. Ofte sa bare folk "åja" og snudde ryggen til da jeg sa hva jeg jobbet med, det å snakke med en som jobbet med X, Y og Z var helt uinteressant. Det var en forutatt holdning om at jeg som jobbet med Z umulig kunne bidra med noe som helst, jeg "var jo bare en Z". 

Dette opplever jeg ALDRI nå. Tvert i mot.

Det var mye som ble sagt, uten at de ble sagt høyt. Jeg vet at jeg ikke er alene om å oppleve ting som dette, for jeg har sett det blitt gjort mot andre og hørte mange tidligere kollegaer snakke om det.

I tillegg er det en generell holdning, som jeg den dag hører og ser. Eksempelvis i tråden her, hvor det blir skrevet i klartekst at folk som sliter i lavtlønns lavstatusyrker enten er dumme elle late eller begge deler.

Det er ikke veldig radikalt å påstå at sosial status hører sammen med yrke og utdanning, slik jeg gjør. Det er klart de som lever mange, lange år på bunn av rangstigen merker og føler på det.

 

Det er skrevet om før her i tråden, men det finnes også en generell holdning om at det bare er å "skjerpe seg" og få en bedre jobb. Dette er en vanlig missoppfattning og bidrar nok til at mange mener at folk som ikke "skjerper seg" er late og/eller dumme eller er ansvarlig for sin egen elendighet.

Som jeg selv har skrevet før i tråden (om noen gidder rote seg bakover i virrvarret av ab-koder) og som mange har skrevet før og etter meg, handler et slikt liv på bunnen i stor grad om å overleve. Man jobber i en svært belastende jobb (krevende oppgaver, HMS følges knapt, ledelsen driver med fryktkultur), økonomien går knapt rundt, man bor dårlig, spiser dårlig, kanskje må pendle langt hver dag. Fattigdom er ekstremt slitsomt og altoppslukende. Kanskje har man ansvar for barn i det hele.

Det er ikke overskudd hverken økonomisk, psykisk, helsemessig eller på noe annet plan til å ta livsforbedrende grep. Jeg klarte det selv, meg det var en blanding av flaks og riktig omgangskets (jeg kunne likegodt i dag vært alenemor på 40kvm på Tveita som leter etter mynter i sofaen og gruer meg til neste barnebursdag). "Utdannelse er gratis og alle kan bli det de vil" er en veldig priviligert middelklasseholdning, og overhodet ikke virkeligheten til en del folk (det er samme folka som sier "å kjøpe bolig er jo ikke vanskelig, det er jo bare ånfå forskudd på arv eller at foreldrene er kausjonister")

En stor del av de som jobber i disse yrkene er enten fysisk eller psykisk syke også (og om man ikke er det fra før av, så bli man det). En del havner i disse yrkene nettopp fordi de er syke eller psyke i utgangspunktet.

 

Anonymkode: 7cac9...399

[Missyme2]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var litt lenger ned på rangstigen enn klesbutikk jeg tenkte på, men bra for deg at du ikke har opplevd ubehageligheter

Jeg har hatt min andel skikkelig lavtlønnede lavstatusyrker. I dag har jeg mastergrad, en "anstendig jobb" og tjener tre ganger så mye som jeg gjorde i noen av de gamle jobbene mine. Jeg har vært på begge sider av bordet og merker ekstrem forskjell.

For meg er det en veldig forskjell på hvordan jeg i sosiale situasjoner blir møtt, hørt på og behandlet. Og med "sosiale situasjoner" mener jeg situasjoner hvor yrke og utdanning ikke burde ha betydning. Eksempelvis hagefest i nabolaget, første møte med ukjente i et middagsselskap etc.

Da jeg jobber som f.eks stuepike var det jo ingen som sa "du er verdiløs fordi du jobber med renhold" (dvs. jeg hørte det en del ganger også, men da i jobbsammenheng). Men det var tydelig i disse sosiale situasjonene at det jeg sa ikke hadde noen verdi og at jeg som menneske ikke hadde noe å tilby. Ofte sa bare folk "åja" og snudde ryggen til da jeg sa hva jeg jobbet med, det å snakke med en som jobbet med X, Y og Z var helt uinteressant. Det var en forutatt holdning om at jeg som jobbet med Z umulig kunne bidra med noe som helst, jeg "var jo bare en Z". 

Dette opplever jeg ALDRI nå. Tvert i mot.

Det var mye som ble sagt, uten at de ble sagt høyt. Jeg vet at jeg ikke er alene om å oppleve ting som dette, for jeg har sett det blitt gjort mot andre og hørte mange tidligere kollegaer snakke om det.

I tillegg er det en generell holdning, som jeg den dag hører og ser. Eksempelvis i tråden her, hvor det blir skrevet i klartekst at folk som sliter i lavtlønns lavstatusyrker enten er dumme elle late eller begge deler.

Det er ikke veldig radikalt å påstå at sosial status hører sammen med yrke og utdanning, slik jeg gjør. Det er klart de som lever mange, lange år på bunn av rangstigen merker og føler på det.

 

Det er skrevet om før her i tråden, men det finnes også en generell holdning om at det bare er å "skjerpe seg" og få en bedre jobb. Dette er en vanlig missoppfattning og bidrar nok til at mange mener at folk som ikke "skjerper seg" er late og/eller dumme eller er ansvarlig for sin egen elendighet.

Som jeg selv har skrevet før i tråden (om noen gidder rote seg bakover i virrvarret av ab-koder) og som mange har skrevet før og etter meg, handler et slikt liv på bunnen i stor grad om å overleve. Man jobber i en svært belastende jobb (krevende oppgaver, HMS følges knapt, ledelsen driver med fryktkultur), økonomien går knapt rundt, man bor dårlig, spiser dårlig, kanskje må pendle langt hver dag. Fattigdom er ekstremt slitsomt og altoppslukende. Kanskje har man ansvar for barn i det hele.

Det er ikke overskudd hverken økonomisk, psykisk, helsemessig eller på noe annet plan til å ta livsforbedrende grep. Jeg klarte det selv, meg det var en blanding av flaks og riktig omgangskets (jeg kunne likegodt i dag vært alenemor på 40kvm på Tveita som leter etter mynter i sofaen og gruer meg til neste barnebursdag). "Utdannelse er gratis og alle kan bli det de vil" er en veldig priviligert middelklasseholdning, og overhodet ikke virkeligheten til en del folk (det er samme folka som sier "å kjøpe bolig er jo ikke vanskelig, det er jo bare ånfå forskudd på arv eller at foreldrene er kausjonister")

En stor del av de som jobber i disse yrkene er enten fysisk eller psykisk syke også (og om man ikke er det fra før av, så bli man det). En del havner i disse yrkene nettopp fordi de er syke eller psyke i utgangspunktet.

 

Anonymkode: 7cac9...399

Gjelder ikke dette de som er uføre også?at man bare må skjerpe seg? I hver eneste tråd står det at de fleste er snyltere, klarer man å gå på tur, så må man jo klare å jobbe. Klarer man å gå på cafe så klarer man å jobbe. Man kan i det minste starte en bedrift og jobbe hjemmefra, for man må jo bruke den lille energien man kanskje har til å jobbe 🙄 Har man litt energi og klarer å jobbe frivillig så er det negativt, for da bidrar man ikke til penger i kassa. Og alle kan jo bidra med noe, men uføretrygdede ligger jo bare hjemme og later seg hele dagen..det er vanskelig for lavtlønnede å skaffe seg annen jobb, men uføretrygdede skal visst få jobbene slengt etter seg er det mange som mener her inne. 

Det at lavtlønnede misunner de som er uføretrygdede er helt uforståelig for meg, for da har man plutselig dårlig råd + at man har en funksjonshemning itillegg. Og det er utrolig provoserende å høre at folk er misunnelige fordi uføre bare ligger hjemme å later seg. 

En ting man kan huske på er, at det er veldig mange som er uføretrygdede som tidligere har jobbet. Man har erfaringer med hvordan det er å jobbe, enten det er som lavtlønnede eller med million inntekt. De som er lavtlønnede og er misunnelige på de uføre, har med stor sannsynligvis ikke peiling på hva de snakker om.  

Jeg jobbet i et lavtlønnet yrke i flere år før jeg ble syk og jeg elsket virkelig jobbet min. Den var svært krevende og lange arbeidsdager. Men fy søren så mye mer givende det var enn å være hjemme hele dagen og ikke være i stand til å gjøre så mye. Det tærer på både selvtillit og samvittighet (at man ikke bidrar, ikke får tid med venner/familie etc). Er man frisk har man mulighet til å få til dette innimellom, når man orker. 

[AnonymBruker]

På 12.3.2019 den 16.16, AnonymBruker skrev:

Jada, alle kjenner liksom noen som kjenner noen som er snyltere 😅

Anonymkode: a0ba6...066

Er jo mange som ikke vet at slikt skjer engang...Men det skjer jo da, folk er vel ikke så godtroende at slikt ikke skjer...

Anonymkode: 2046e...f54

[AnonymBruker]

På 12.3.2019 den 17.56, AnonymBruker skrev:

Be careful what you wish for...

Anonymkode: 5b17a...a19

Wow, vil du bytte? er ikke ufør men close ...vi kan GJERNE BYTTE. Fitid? Hva er det? Lide hver dag? Kanskje ha en "god" dag 2 ganger i måneden, er jeg heldig har jeg 5 "gode" dager i løpet av måneden. "Gode dager". Ikke gode dager. Dager jeg sånn tålig orker finne på ting andre finner på til vanlig.

Du har null peiling på hva kronisk syk, eller syk hele tiden er...er du sikker du vil vite det? 

Anonymkode: 2046e...f54

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, vil du bytte? er ikke ufør men close ...vi kan GJERNE BYTTE. Fitid? Hva er det? Lide hver dag? Kanskje ha en "god" dag 2 ganger i måneden, er jeg heldig har jeg 5 "gode" dager i løpet av måneden. "Gode dager". Ikke gode dager. Dager jeg sånn tålig orker finne på ting andre finner på til vanlig.

Du har null peiling på hva kronisk syk, eller syk hele tiden er...er du sikker du vil vite det? 

Anonymkode: 2046e...f54

Du har kanskje sitert feil person eller misforstått? Jeg er selv ufør og kronisk syk.

Anonymkode: 5b17a...a19

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har kanskje sitert feil person eller misforstått? Jeg er selv ufør og kronisk syk.

Anonymkode: 5b17a...a19

Mulig jeg siterte feil person, beklager for det.

Anonymkode: 2046e...f54

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg siterte feil person, beklager for det.

Anonymkode: 2046e...f54

Fort gjort❤️ Hvem enn du mente å sitere så er jeg forresten enig Lurer på hvordan de selv hadde taklet å plutselig bli alvorlig syk med masse smerter... De kan sitte på sin høye hest, men de sitter ikke særlig trygt der. Det mest ironiske er vel kanskje at dersom en er lavtlønnet og jobber i et fysisk tungt arbeid, er at de har høyere risikio for å selv ende opp som ufør eller bli kronisk plaget med smerter på et senere tidspunkt. Da får de smake på sin egen medisin at det ikke var noe å trakte etter eller være sjalu på likevel...

Anonymkode: 5b17a...a19

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fort gjort❤️ Hvem enn du mente å sitere så er jeg forresten enig Lurer på hvordan de selv hadde taklet å plutselig bli alvorlig syk med masse smerter... De kan sitte på sin høye hest, men de sitter ikke særlig trygt der. Det mest ironiske er vel kanskje at dersom en er lavtlønnet og jobber i et fysisk tungt arbeid, er at de har høyere risikio for å selv ende opp som ufør eller bli kronisk plaget med smerter på et senere tidspunkt. Da får de smake på sin egen medisin at det ikke var noe å trakte etter eller være sjalu på likevel...

Anonymkode: 5b17a...a19

Nettopp dette. De står helt fritt til å starte den årelange runddansen de også. Man kan ikke sitte å være grønnsjuk når man ikke tar tak i egen situasjon. Er man syk, virkelig syk, er det hjelp å få. Lavtlønnet eller leder med millionlønn. 

Anonymkode: f4383...0e5

[AnonymBruker]

Ble ung ufør 1. September . Hadde da gått på aap i 8 år og reglene ble skjerpet . Legen min anbefalte ufør . Tjener i år 330 før skatt , da jeg er ringevikar i kommunen . Jobber nesten hver uke da noen alltid er syke . Går greit med noen timer , men fulltid er uaktuelt . 50 er også knallhardt , synes synd på de som starter kl 5 hver morgen og stresser . Nytter ikke leve av 50 prosent vask  . Fulltids har utbetalt 290 . Takknemlig for min uføre, tåler ikke stress. Har utmattelse 

Anonymkode: 8a674...d28