Hvordan møter du lavtlønte og fattige som er misunnelig på deg som ufør?

[AnonymBruker]

2 timer siden, wintergirl skrev:

Hvorfor tar alle det for gitt at de som er i jobb er friske? Man kan faktisk ha psykiske lidelser selv om man er i jobb, men det syns ikke utenpå når de er blant andre. Kanskje det er en grunn til at mange har lav utdannelse også. Hva gir uføretrygdede rett til å slenge nedlatende kommentarer om andre når de selv vet hvordan det er å slite? Mange måter å slite på. 

Nå er det vel det de 99.99% av de andre innleggene handler om - slenging av dritt til uføre fordi "ingen forstår at jeg også kunne vært ufør. Men jeg er tøff. Tøffere enn noen andre. For jeg biter tennene sammen - og jobber. Derfor kunne flere uføre vært i jobb. De har gitt opp og er late"

Anonymkode: b420a...96d

[wintergirl]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det vel det de 99.99% av de andre innleggene handler om - slenging av dritt til uføre fordi "ingen forstår at jeg også kunne vært ufør. Men jeg er tøff. Tøffere enn noen andre. For jeg biter tennene sammen - og jobber. Derfor kunne flere uføre vært i jobb. De har gitt opp og er late"

Anonymkode: b420a...96d

Ja, det er mange som sliter i dag. En grunn til at mange har lav utdannelse,  ikke bytter jobb f.eks kan være mange. At man er i jobb betyr ikke alltid at man er heldig. Mange sliter som fy og som du sier, biter tenna sammen. Hvorfor tror alle at de har det bedre, bare fordi de er i jobb? 

[Missyme2]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle uføre har ikke kreft og alt det der. Merkelig at enkelte av disse uføre har ork til å gå på nattklubben ofte....kjenner ei. 

Anonymkode: 7c955...1f0

Nei, alle uføre har ikke kreft «og alt det der», på lik linje med at alle som jobber ikke har lav inntekt 🙄

2 timer siden, wintergirl skrev:

Hvorfor tar alle det for gitt at de som er i jobb er friske? Man kan faktisk ha psykiske lidelser selv om man er i jobb, men det syns ikke utenpå når de er blant andre. Kanskje det er en grunn til at mange har lav utdannelse også. Hva gir uføretrygdede rett til å slenge nedlatende kommentarer om andre når de selv vet hvordan det er å slite? Mange måter å slite på. 

Er det noen som har skrevet at alle som er i jobb er friske? Og de kommentarene som er i denne tråden går vel helle på å slenge nedlatende kommentarer om de som faktisk er uføretrydede enn at det går andre veien. 

13 minutter siden, wintergirl skrev:

Ja, det er mange som sliter i dag. En grunn til at mange har lav utdannelse,  ikke bytter jobb f.eks kan være mange. At man er i jobb betyr ikke alltid at man er heldig. Mange sliter som fy og som du sier, biter tenna sammen. Hvorfor tror alle at de har det bedre, bare fordi de er i jobb? 

De har det bedre enn de som ikke er i fysisk stand til å jobbe vil jeg påstå. Itillegg slipper man hets og dritt som mange uføretrygdede får, fordi de ikke «bidrar til samfunnet». Klarer man å jobbe så må man jo selvfølgelig gjøre det, 

[wintergirl]

2 minutter siden, Missyme2 skrev:

Nei, alle uføre har ikke kreft «og alt det der», på lik linje med at alle som jobber ikke har lav inntekt 🙄

Er det noen som har skrevet at alle som er i jobb er friske? Og de kommentarene som er i denne tråden går vel helle på å slenge nedlatende kommentarer om de som faktisk er uføretrydede enn at det går andre veien. 

De har det bedre enn de som ikke er i fysisk stand til å jobbe vil jeg påstå. Itillegg slipper man hets og dritt som mange uføretrygdede får, fordi de ikke «bidrar til samfunnet». Klarer man å jobbe så må man jo selvfølgelig gjøre det, 

Men ikke alle er uføre pga fysiske årsaker. Vet om flere som er bedre fysisk enn mange i jobb. Psykiske lidelser kan være helt jævlige og man kan også å få fysiske utbrudd pga det.

[Missyme2]

32 minutter siden, wintergirl skrev:

Men ikke alle er uføre pga fysiske årsaker. Vet om flere som er bedre fysisk enn mange i jobb. Psykiske lidelser kan være helt jævlige og man kan også å få fysiske utbrudd pga det.

Nei veldig mange er ufør pga psykiske lidelser også. Skjønner ikke helt poenget ditt? 

[wintergirl]

Akkurat nå, Missyme2 skrev:

Nei veldig mange er ufør pga psykiske lidelser også. Skjønner ikke helt poenget ditt? 

Neivel. Det jeg mener er at folk i jobb kan slite masse. Kanskje det er en grunn til at noen er "sjalu"  Kanksje mange sliter enormt. At man er i jobb betyr ikke alltid at et menneske er frisk. Er ikke bare uføre som får masse pepper her ser jeg. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, wintergirl skrev:

Neivel. Det jeg mener er at folk i jobb kan slite masse. Kanskje det er en grunn til at noen er "sjalu"  Kanksje mange sliter enormt. At man er i jobb betyr ikke alltid at et menneske er frisk. Er ikke bare uføre som får masse pepper her ser jeg. 

Da må de kontakte lege, bli sykemeldt, tape 34% av inntekten sin opptil maks 6G, bli kastet hit og dit på arbeidsavklaring og kurs og behandling og undersøkelser. Håpe avklaringen kommer før aap går ut og man havner på sosialen, om man ikke er «heldig» og blir erklært ufør, leve på det ytterste minimum og ydmykelse i 52 uker før hele runddansen kan gjentas. De velger selv å tyne seg. Mange uføretrygdede og andre syke har ikke og har aldri hatt det valget. 

Anonymkode: f4383...0e5

[AnonymBruker]

4 timer siden, wintergirl skrev:

Ja, det er mange som sliter i dag. En grunn til at mange har lav utdannelse,  ikke bytter jobb f.eks kan være mange. At man er i jobb betyr ikke alltid at man er heldig. Mange sliter som fy og som du sier, biter tenna sammen. Hvorfor tror alle at de har det bedre, bare fordi de er i jobb? 

Jeg mente ikke å slenge dritt om dårlig utdannede da jeg skrev "hvorfor blir du ikke bare utdanna og får deg en bedre jobb" etc. Jeg skrev det for å bruke samme argumenter som jeg som trygdet blir møtt med. og se her, du skriver selv at det er jo faktisk ikke bare-bare å endre på livet sitt når man har store begrensninger. Hvorfor skulle det være det for trygdede?

Anonymkode: 1b0a0...1a2

[Absol]

På 12.3.2019 den 16.19, AnonymBruker skrev:

Du skjønner at de blir sure? Skjønner du at uføre er sure fordi de ikke KAN NETTOPP JOBBE SOM NORMALE MENNESKER? 

Det viser bare liten medmenneskelig, lite med empati og forståelse for hvordan mennesker fungerer generelt. Blir så uhyre forbannet på de som tror at det er bedre å sitte hjemme, OG IKKE HA EN DRITT Å GJØRE??? Det er en grunn til at mange som mister jobben, og ender med å gå hjemme i månedsvis, BLIR deprimerte, fordi de IKKE kan jobbe! 

OG i tillegg når resten av samfunnet tror de vet så jævla mye, så skal de komme å uttale seg, å sutre over at de faen ikke tjener nokk penger, NÅR DET FINNES BARN I AFRIKA SOM DØR AV SULT, AS WE SPEAK?! VERDEN er ikke rettferrdig, FOR SHIT, men det å KUNNE JOBBE er en LUKSUS MANGE TAR FOR GITT. Det holder deg oppe, gir deg noe å stå opp til, det gir livet ditt en mening. Men nei, mange er for tette i hue, til at jeg i det hele tatt spør meg selv hvordna i helvete de fikk jobben in the first place. For ikke å snakke om at vi bor i verdens rikeste land, det får da finnes grenser på hva man skal klage om! Dere har så mye mer en SÅ MANGE I DENNE VERDEN, men det er ikke godt nok?

Skjerp dere. Dere har alt dere måtte trenge, og ingenting fysisk eller psykisk som holder dere tilbake. Får du ikke godt nok betalt, så får du finne deg en bedre jobb da, siden det er så enkelt. 

Anonymkode: e13a7...806

Det går fint an å ha empati og medlidenhet med begge grupper. Det går også an å svare uten å rope sånn...

(Det var ikke meg du siterte)

Endret 14. mars 2019 av Absol

[Kontorotta]

På 12.3.2019 den 15.48, AnonymBruker skrev:

Jo, de aller fleste har råd til det.

Anonymkode: 1070e...8cd

Synes du er litt vel påståelig her. Mange plasser kan man fint klare å betjene både hus, bil, familie og ferier på 250 000, mens andre steder i landet er 600 000 veldig lite i forhold til kostnadene man har ved å bo på det stedet. Og jo da, man kan flytte til billigere steder, men det er ikke alltid like lett. Både med tanke på å få tilsvarende jobb, nettverk og andre ting som spiller inn på trivsel. 

Så alle har ikke råd til iPhone, ferier, spise ute osv.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Kontorotta skrev:

Synes du er litt vel påståelig her. Mange plasser kan man fint klare å betjene både hus, bil, familie og ferier på 250 000, mens andre steder i landet er 600 000 veldig lite i forhold til kostnadene man har ved å bo på det stedet. Og jo da, man kan flytte til billigere steder, men det er ikke alltid like lett. Både med tanke på å få tilsvarende jobb, nettverk og andre ting som spiller inn på trivsel. 

Så alle har ikke råd til iPhone, ferier, spise ute osv.

Hvorfor er det alltid lett for de trygdede da? Hvorfor tåler ikke de funksjonsfriske å høre samme tamme argumentene? 

Anonymkode: f4383...0e5

[AnonymBruker]

8 timer siden, wintergirl skrev:

Hvorfor tar alle det for gitt at de som er i jobb er friske? Man kan faktisk ha psykiske lidelser selv om man er i jobb, men det syns ikke utenpå når de er blant andre. Kanskje det er en grunn til at mange har lav utdannelse også. Hva gir uføretrygdede rett til å slenge nedlatende kommentarer om andre når de selv vet hvordan det er å slite? Mange måter å slite på. 

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det vel det de 99.99% av de andre innleggene handler om - slenging av dritt til uføre fordi "ingen forstår at jeg også kunne vært ufør. Men jeg er tøff. Tøffere enn noen andre. For jeg biter tennene sammen - og jobber. Derfor kunne flere uføre vært i jobb. De har gitt opp og er late"

Anonymkode: b420a...96d

Men Wintergirl er jo inne på noe, nemlig at like sikkert som at noen trygdehatere vrenger ut av seg edder og galle, kommer motsvaret om at de som jobber er heldige og bare skal være glad for at de har det så bra.

Si det til en alenemor som sliter rumpa og helsa av seg i en meningsløs og dårlig betalt jobb, og såvidt får det til å gå rundt både økonomisk og praktisk. Bare å finne ny jobb? Bare å ta en ny utdannelse? Hvor skal tiden og overskuddet til det komme fra, egentlig, når hun er utslitt av å få hverdagen til å gå rundt? Å gå ned i stilling koster penger, og når hun mangler både tid og penger blir det en ganske umulig situasjon å komme ut av.

Og "du er heldig som ikke er syk du!"... Det er selvsagt sant, ingen kan i ramme alvor mene at de misunner syke mennesker.  Men det er langt mellom dødssyk og frisk som en fisk. Mange i midtsonen må stå ufrivillig utenfor arbeidslivet. Andre jobber. Det betyr naturligvis ikke at de er bedre mennesker enn de som ikke gjør det. Men jeg tenker på noen av mine kolleger opp igjennom tiden, som har slitt med både fysiske og psykiske plager samtidig som de gjør sitt beste for å stå i jobb, så bør de slippe påstander om at de er heldige fordi de kan jobbe.

For de av oss som har hatt en jobb av pur nødvendighet, ikke fordi det er så fint å delta i samfunnet og sosialt tilfredsstillende (mange jobber kan være det stikk motsatte), kan det oppleves provoserende å bli fortalt at man er "heldig". Sikkert like provoserende som insinuasjoner om at man snylter og er lat når man har en helt legitim grunn til å stå utenfor arbeidslivet.

Synes det er mye nedlatende argumentasjon og manglende forståelse begge veier, og det er synd.

Anonymkode: 88ec1...936

[Kontorotta]

Det er vel ikke like lett for alle trygdede heller. Men man hører jo alltid om ytterpunktene. Om de som lever et liv tilnærmet i luksus. Og noen kjenner man jo til hvordan de får til dette. Svart arbeid, lån, arv, hjelp fra andre, opptjente penger osv. 

 

[wintergirl]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mente ikke å slenge dritt om dårlig utdannede da jeg skrev "hvorfor blir du ikke bare utdanna og får deg en bedre jobb" etc. Jeg skrev det for å bruke samme argumenter som jeg som trygdet blir møtt med. og se her, du skriver selv at det er jo faktisk ikke bare-bare å endre på livet sitt når man har store begrensninger. Hvorfor skulle det være det for trygdede?

Anonymkode: 1b0a0...1a2

Tenkte ikke på deg, men det det er andre som skriver stygt om de. De mener de er late og sjalu, men i realiteten så kanskje de sliter enormt ,men ikke møter noe forståelse for sin situasjon. Det er så mange skjebner der ute. 

[AnonymBruker]

On 3/12/2019 at 4:34 PM, AnonymBruker said:

Om man ser på gjennomsnittslønnen pr. måned på denne linken https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-lonna-i-over-300-yrker-6.158.526613.71fc3210ea ser man at de tjener 374 000 Altså 100 000 MER enn de som er ung ufør. Så jeg spør igjen. Hva faen klager de over? Det er vel ingen som tjener 240-280 000 i året?

Anonymkode: 5b17a...a19

Jeg jobbet på shell/7eleven for noen år siden, 115 kr i timen +20 kr bonus pr time  om jeg jobbet hardt nok.

Quote sjefen: mener du at du får for lite er det bare å slutte, var 200 søkere på forrige stillingsannonse vu la ut. 

Anonymkode: b4d7f...fed

[wintergirl]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men Wintergirl er jo inne på noe, nemlig at like sikkert som at noen trygdehatere vrenger ut av seg edder og galle, kommer motsvaret om at de som jobber er heldige og bare skal være glad for at de har det så bra.

Si det til en alenemor som sliter rumpa og helsa av seg i en meningsløs og dårlig betalt jobb, og såvidt får det til å gå rundt både økonomisk og praktisk. Bare å finne ny jobb? Bare å ta en ny utdannelse? Hvor skal tiden og overskuddet til det komme fra, egentlig, når hun er utslitt av å få hverdagen til å gå rundt? Å gå ned i stilling koster penger, og når hun mangler både tid og penger blir det en ganske umulig situasjon å komme ut av.

Og "du er heldig som ikke er syk du!"... Det er selvsagt sant, ingen kan i ramme alvor mene at de misunner syke mennesker.  Men det er langt mellom dødssyk og frisk som en fisk. Mange i midtsonen må stå ufrivillig utenfor arbeidslivet. Andre jobber. Det betyr naturligvis ikke at de er bedre mennesker enn de som ikke gjør det. Men jeg tenker på noen av mine kolleger opp igjennom tiden, som har slitt med både fysiske og psykiske plager samtidig som de gjør sitt beste for å stå i jobb, så bør de slippe påstander om at de er heldige fordi de kan jobbe.

For de av oss som har hatt en jobb av pur nødvendighet, ikke fordi det er så fint å delta i samfunnet og sosialt tilfredsstillende (mange jobber kan være det stikk motsatte), kan det oppleves provoserende å bli fortalt at man er "heldig". Sikkert like provoserende som insinuasjoner om at man snylter og er lat når man har en helt legitim grunn til å stå utenfor arbeidslivet.

Synes det er mye nedlatende argumentasjon og manglende forståelse begge veier, og det er synd.

Anonymkode: 88ec1...936

Det er jeg mener også. Mange blir heller ikke møtt med forståelse og får ikke den støtten de trenger, fordi de er i jobb og skal klare alt selv. Noen får det jo, men fortsatt mange som ikke får det. Det er fort gjort å låse seg fast og kommer man inn i en dårlig sirkel så kan det gå hardt utover psyken. 

[AnonymBruker]

På 12.3.2019 den 15.42, AnonymBruker skrev:

Jeg ser mye av det her inne, lavtlønte fattige arbeidere som er ekstremt sinte på de som er uføre. Jeg skjønner at de kan være vanskelig å se at det skulle være rettferdig at noen har 300 000,- før skatt som uføre, når en sjøl må slite 40 timer i uka for det samme. 

Fattigdom er ekstremt tungt og vanskelig. Jeg stiller meg gjerne på de fattiges side, men det er vanskelig når jeg blir angrepet sånn.

Hvordan møter du som ufør de fattige? Hva sier du? Her og i virkeligheten? Blir du like frustrert som meg når de fattige bli sinte på deg, og ikke på fordelingspolitikken i Norge? La oss diskutere. 

PS: Fint om ikke utbroderer om diagnoser og vondter. Vi som er uføre vet hvorfor vi er det, og vi vet hvorfor andre er uføre. 

Anonymkode: 899c3...f45

Jeg har hatt ei venninne i mange år, som er fattig. Har ikke veldig god råd selv, men litt bedre enn henne. Måtte passe på hva jeg sa til henne hele tiden, så hun ikke ble sjalu. Hun er så sint på de som har mer enn henne. Jeg tror hun kunne tatt litt andre valg for å komme seg litt ut av det. Men hun legger ut om at penger ikke er en verdi i livet, og at det ikke gjør et menneske lykkelig. Greit nok å mene det, men hvorfor er hun så sint på de som har mer, og feks kan ta med barna sine på ferie? Jeg orket ikke å forholde meg til henne til slutt. Det ble så negativt. 

Anonymkode: b3fd4...518

[wintergirl]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt ei venninne i mange år, som er fattig. Har ikke veldig god råd selv, men litt bedre enn henne. Måtte passe på hva jeg sa til henne hele tiden, så hun ikke ble sjalu. Hun er så sint på de som har mer enn henne. Jeg tror hun kunne tatt litt andre valg for å komme seg litt ut av det. Men hun legger ut om at penger ikke er en verdi i livet, og at det ikke gjør et menneske lykkelig. Greit nok å mene det, men hvorfor er hun så sint på de som har mer, og feks kan ta med barna sine på ferie? Jeg orket ikke å forholde meg til henne til slutt. Det ble så negativt. 

Anonymkode: b3fd4...518

Den er også dum. Da bør ikke hun klage ihverfall,  for noe kan hun gjøre. Det er noen som lissom ikke bryr seg om penger og blir oppgitt over dem som enten jobber ekstra, eller finner en smart måte å jobbe på som ikke tar så mye tid, men gir bra betaling. Man skal ikke være opptatt av penger og suksess for slike mennesker, men hvis noen ønsker å oppnå noe og ha mye penger så er det vel og bra. Ønsker man ikke mer penger så er det også vel og bra, men de trenger ikke å plapre dritt om de som ønsker mer penger. Er det en grunn til at hun ikke gjør noe med situasjonen sin?

[AnonymBruker]

Intellektuelt sett så skjønner jeg selvsagt at det å være ufør ikke er noe å trakte etter. Jeg kjenner flere unge som er uføre og de har virkelig en del å stri med.

Men for tiden har jeg nå lavtlønnede jobber for at ting skal kunne rundt. Jeg jobber så mye jeg kan for vi trenger pengene, og jeg er ofte sliten. Da skal jeg innrømme at på dårlige dager så kjenner jeg på det at de jeg kjenner som er uføre med restarbeidsevne kan la være å jobbe når de blir slitne og fortsatt få penger - det kan ikke jeg.

Jeg vet jo, når jeg er fornuftig, at det ikke kan sammenlignes. Og det er jo heller ikke noe jeg sier til noen, for det er jo ingens feil. Men jeg kan kjenne på den frustrasjonen når jeg er som mest sliten - nå kan mine uføre venner trekke seg tilbake og hvile, mens jeg må fortsette å jobbe.

Anonymkode: 449c5...1f0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Men Wintergirl er jo inne på noe, nemlig at like sikkert som at noen trygdehatere vrenger ut av seg edder og galle, kommer motsvaret om at de som jobber er heldige og bare skal være glad for at de har det så bra.

Si det til en alenemor som sliter rumpa og helsa av seg i en meningsløs og dårlig betalt jobb, og såvidt får det til å gå rundt både økonomisk og praktisk. Bare å finne ny jobb? Bare å ta en ny utdannelse? Hvor skal tiden og overskuddet til det komme fra, egentlig, når hun er utslitt av å få hverdagen til å gå rundt? Å gå ned i stilling koster penger, og når hun mangler både tid og penger blir det en ganske umulig situasjon å komme ut av.

Og "du er heldig som ikke er syk du!"... Det er selvsagt sant, ingen kan i ramme alvor mene at de misunner syke mennesker.  Men det er langt mellom dødssyk og frisk som en fisk. Mange i midtsonen må stå ufrivillig utenfor arbeidslivet. Andre jobber. Det betyr naturligvis ikke at de er bedre mennesker enn de som ikke gjør det. Men jeg tenker på noen av mine kolleger opp igjennom tiden, som har slitt med både fysiske og psykiske plager samtidig som de gjør sitt beste for å stå i jobb, så bør de slippe påstander om at de er heldige fordi de kan jobbe.

For de av oss som har hatt en jobb av pur nødvendighet, ikke fordi det er så fint å delta i samfunnet og sosialt tilfredsstillende (mange jobber kan være det stikk motsatte), kan det oppleves provoserende å bli fortalt at man er "heldig". Sikkert like provoserende som insinuasjoner om at man snylter og er lat når man har en helt legitim grunn til å stå utenfor arbeidslivet.

Synes det er mye nedlatende argumentasjon og manglende forståelse begge veier, og det er synd.

Anonymkode: 88ec1...936

Dette er jo fornuftig og voksent skrevet ihvertfall.

Anonymkode: b3fd4...518