Hvordan møter du lavtlønte og fattige som er misunnelig på deg som ufør?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det du beskriver er jo grunnen til at endel blir uføretrygda; fysisk krevende jobber som sliter ut kroppen - vil du virkelig ikke ha den ordningen her når det kanskje en dag er deg som må bli uføretrygda pga slitasje og kroppen absolutt ikke virker mer?

Og sånn ellers; HVORFOR sparker du nedover? Det er IKKE uføretrygdede mennesker som har gjort arbeidslivet hardere og hardere. Det er visse politiske partier som aldri er på de vanskeligstilte side, uansett om det dreier seg om mennesker i fysisk krevende og dårlig betalte jobber eller uføretrygdede. Det er så utrolig korttenkt å sparke nedover når det er de på toppen som forårsaker din elendige arbeidsituasjon.

Anonymkode: 1b0a0...1a2

En ting til: du snakker om uføretrygdede som mennesker i offerolle? Hva med deg? "Det er ikke bare bare å være meg heller..." er det du skriver. Er ikke det selvmedlidende? Hvorfor tar du ikke utdannelse og får deg bedre jobb? Hvorfor blir du ikke fagorganisert og kjemper for bedre lønns-og arbeidsvilkår fremfor å synes synd på deg selv og sparke nedover?

Anonymkode: 1b0a0...1a2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville heller vært syk og hatt fritid, enn å slite meg ut i et lavtlønnsyrke og ikke ha fritid.

Anonymkode: 2b2f8...c97

Ja, la oss si at dette er sant. Det burde skremme oss. 

I denne tråden slåss syke og uføre mot lavtlønte. Lavtlønte som sliter så mye at de ønsker på seg sykdom. 

Det finnes mennesker som selger både egne barn og indre organer for penger når de lever i dyp fattigdom. 

Så kanskje dette er sant? 

Hva tror dere? 

TS

Anonymkode: 899c3...f45

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, la oss si at dette er sant. Det burde skremme oss. 

I denne tråden slåss syke og uføre mot lavtlønte. Lavtlønte som sliter så mye at de ønsker på seg sykdom. 

Det finnes mennesker som selger både egne barn og indre organer for penger når de lever i dyp fattigdom. 

Så kanskje dette er sant? 

Hva tror dere? 

TS

Anonymkode: 899c3...f45

Det som skremmer meg er at det eksisterer mennesker med kombinert faretruende lav IQ og EQ. Burde stuet dem sammen på en øde øy langt vekk fra sivilisasjonen eller noe.

Anonymkode: 5b17a...a19

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, la oss si at dette er sant. Det burde skremme oss. 

I denne tråden slåss syke og uføre mot lavtlønte. Lavtlønte som sliter så mye at de ønsker på seg sykdom. 

Det finnes mennesker som selger både egne barn og indre organer for penger når de lever i dyp fattigdom. 

Så kanskje dette er sant? 

Hva tror dere? 

TS

Anonymkode: 899c3...f45

At uføre har ikke særlig mer fritid enn friske da mye av tiden deres går med til å være syk. Det er også veldig lett å innbille seg at livet er bedre om man har x eller er y. Men så viser det seg at den rike naboen man er sjalu på, har en voldelig ektemann som voldtar henne eller den uføre man ønsker være er kvalm hele tiden og spyr flere ganger i uka grunnet sykdom, samt måtte nettopp avbestill en tur til Frankrike fordi den er for syk til å reise. 

Men ja, det er problematisk at de svakeste i samfunnet slåss mot hverandre, og ikke jobber for å bedre hverandres hverdag. Istedetfor å syte på de syke og uføre, burde man jobbe for et verdig arbeidsliv der man selv kan leve godt også. Så har du alle i fete jobber som lever godt, samt korrupte ledere og svindlere som går av stillingen sin med millionen i sluttpakke. Disse er det ingen som har lyst å være, men ufør har man lyst å bli. Hvorfor ha lyst å være korrupt svindler med millioner på bok, om man kunne vært syk på ufør istedet?

Anonymkode: 2486e...0b0

[AnonymBruker]

Nå snakker jeg forresten ikke om lavtlønnede generelt, men lavtlønnede som faktisk er sjalu på uføre og driver med hets fordi de er for dumme/late til å ta tak i sitt eget liv. I stedet for å ta en titt på seg selv, så sparker de nedover. Råtne mennesker.

Anonymkode: 5b17a...a19

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ufør, men igang med å søke det. Nå gjelder det sikkert ikke alle som er uføre, men for min del har jeg ikke fritid jeg kan bruke på hva jeg vil, ettersom jeg stort sett er for dårlig til å gjøre mye annet enn å ligge i senga. Bruker også utrolig mye penger på ferdigmat fordi jeg ikke orker å lage meg mat. Besvimer lett, så tør ikke skru på en stekeovn/komfyr i fare for å lage brann, unngikk det såvidt sist jeg besvimte imens jeg laget mat. 

Forstår at det er kjipt å slite seg halvt ihjel for å få endene til å møtes, men jeg skulle ønske jeg var i stand til å leve et ordentlig liv selv, og kunne bidra til samfunnet eller noe som helst. 

Anonymkode: 967c0...4a6

[Thyra]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser mye av det her inne, lavtlønte fattige arbeidere som er ekstremt sinte på de som er uføre. Jeg skjønner at de kan være vanskelig å se at det skulle være rettferdig at noen har 300 000,- før skatt som uføre, når en sjøl må slite 40 timer i uka for det samme. 

Fattigdom er ekstremt tungt og vanskelig. Jeg stiller meg gjerne på de fattiges side, men det er vanskelig når jeg blir angrepet sånn.

Hvordan møter du som ufør de fattige? Hva sier du? Her og i virkeligheten? Blir du like frustrert som meg når de fattige bli sinte på deg, og ikke på fordelingspolitikken i Norge? La oss diskutere. 

PS: Fint om ikke utbroderer om diagnoser og vondter. Vi som er uføre vet hvorfor vi er det, og vi vet hvorfor andre er uføre. 

Anonymkode: 899c3...f45

Det er faktisk ikke bare lavtlønnede som er sure på uføre og andre som "lever på våre skattepenger". Har da hørt nok av sure kommentarer fra folk med god økonomi også. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Thyra skrev:

Det er faktisk ikke bare lavtlønnede som er sure på uføre og andre som "lever på våre skattepenger". Har da hørt nok av sure kommentarer fra folk med god økonomi også. 

"På seg selv kjenner man andre"...sies det. Det disse folkene mangler er jo innlevelsesevne om hvor krevende det er å leve med diverse diagnoser, lidelser, sykdommer etc at de tror trygdede bare later seg på andres skattepenger.

Anonymkode: 1b0a0...1a2

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du reflekterte ikke mer enn som så nei

Anonymkode: 5b17a...a19

Spør du meg så er det du som er minst reflektert her hvis du ikke skjønner at det kan oppleves demotiverende å slite for minstelønn mens mennesker som går hjemme og knapt har vært innom arbeidslivet noensinne får utbetalt mer. Hvis du virkelig ikke skjønner det er det dårlig stelt med empatien.

 

 

Anonymkode: 81270...c3f

[AnonymBruker]

En gang for alle. 

1. Det er ikke uføre sin skyld, at DU har en rævva jobb, med rævva betaling. Hvis det er så shit, så får du finne deg en bedre jobb (det er jo så enkelt å finne noe som passer AKKURAT DEG) 

2. Å sitte hjemme, er deprimerende i lengden, 18 tusen i mnd, er ikke ett luksusliv, enten du tror det eller ikke. 

3. Og være såppas syk at man ikke kan jobbe, gir ikke MER fritid. Ja, sure. Du har ingen jobb å måtte gå til, men du har fortsatt deg selv å ta vare på. Holde orden på leiligheten. Ta vare på dyrene dine feks, ta vare på deg selv. Komme deg på butikken, som kan være en utfordring, FOR MANGE. 

4. 18 k i mnd, er iKKE verdt å sitte hjemme å slakke for. Kanskje 40-50 tusen ja, men 18? Nei. Da vil jeg faktisk heller jobbe, og kunne nyte leiligheten som ett fristed. Ikke ett fengsel. 

5. Ja, mange uføre er i frivellig arbeid, eller på "ferie" eller andre ting, men det er ikke det samme som å måtte stå opp klokken 08.00 hver morgen, for så å jobbe til klokken 16.00. Ingen arbeidsgivere, vil ha en ustabil person som KANSKJE ikke dukker opp på jobb, pga ett kraftig pyskisk sammenbrudd, eller noen som er fysisk syke, og ikke kunne jobbe den dagen. 

6. Det er ikke bare å finne seg en jobb, siden noe jobber frivellig. Tilbake til pungt 5. 

7. Og ikke ha friheten man ønsker så sårt, er det værste som finnes. Friheten er å gå på jobb, og KUNNE jobbe, sosialisere, og utfordre fryktene sine. 

Hvis noen jobber frivellig, 1-2-3 dager i uken, så er det KJEMPEBRA, selv om de er uføretrygded. At de fortsatt prøver å gjøre noe for samfunnet, på toppen av det hele, sier jævlig mye. Hvorfor jobbe uføre frivellig? FORDI INGEN ØNSKER Å SITTE HJEMME! MEN INGEN JOBB VIL LA DEG JOBBE, NÅR DET PASSER DEG. 

 

Anonymkode: e13a7...806

[AnonymBruker]

Man bør kunne diskutere antallet uføre i Norge og hvordan uføretrygden er innrettet, uten at man skal anklages for å være misunnelig, fattig, ond, umenneskelig, uvitende osv. For slike karakteristikker opplever jeg at ofte slenges ut, enn hvor saklig man er.

Gå på Nettavisens Facebook-side og sjekk kommentarfeltet til denne artikkelen, så skjønner man fort hva jeg mener.

https://www.nettavisen.no/okonomi/nav-toppen-her-er-1-av-4-uforetrygdet/3423608606.html

Ethvert utspill som antyder at for mange i Norge er uføretrygda og at denne trygdeytelsen må kuttes møtes med idiotforklaringer, personlige lidelseshistorier eller ønsker om at «adressaten» helst skulle fått kjenne på hvordan det er å være syk og ufør. Det slår ikke feil!

Det ser ut til at få uføre får med seg hvorfor mange er opptatt av uføreordningen, nemlig at dagens situasjon med nær 340.000 uføre ikke er bærekraftig. Hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor er uføre mer opptatt av å raljere mot de som er kritisk til uføreordningen enn å sette seg inn i og forstå problemet? 

Hadde jeg vært ufør selv, hadde jeg vært opptatt av at ordninga ble kraftig skrenket inn. Heller det enn kutt i trygda for samtlige på ordninga.

Anonymkode: 61bc4...f18

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke jeg som kaller lavtlønte og lavt utdannede mennesker for bunnslam med lav EQ og IQ som vi klarer oss uten. Du har et menneskesyn som er helt for jævlig og det har ikke jeg. Jeg har bare sagt at jeg forstår at det føles demotiverende å jobbe for luselønn mens uføre får mer penger uten å jobbe for dem. Nå er jeg ferdig med deg. Du fortjener ikke svar på dritten du spyr opp.

Anonymkode: 81270...c3f

Klarer du ikke å lese? Jeg snakker om dem som er sjalu på uføretrygdete og som i tillegg hater dem. De har hverken jeg eller samfunnet noe til overs for På samme måte som at jeg ikke har noe til overs andre fæle mennesker. Jo, det kan virke ut som om du også er en som ikke liker uføre så jeg vil definitivt ikke si at du er plettfri selv.

Anonymkode: 5b17a...a19

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spør du meg så er det du som er minst reflektert her hvis du ikke skjønner at det kan oppleves demotiverende å slite for minstelønn mens mennesker som går hjemme og knapt har vært innom arbeidslivet noensinne får utbetalt mer. Hvis du virkelig ikke skjønner det er det dårlig stelt med empatien.

 

 

Anonymkode: 81270...c3f

Men hvor i allverden tar du det ifra at uføre får mer? Når jeg har lest her inne om uføre får de kanskje 15 000 utbetalt i måneden, kan ikke se noen yrker hvor fulltidsjobb gir så lite å leve for i måneden? Du er tydeligvis frisk, hvorfor utdanner du deg ikke, eller finner en bedre betalt jobb? 

Anonymkode: 41f81...12f

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

uføre får mer penger uten å jobbe for dem.

Det er syke mennesker du snakker om. Hvordan i allverden er det mulig å være sjalu på syke mennesker?! Hvis jeg skulle hatt en sykdom som gjorde det umulig for meg å jobbe så tror jeg at jeg hadde blitt dypt deprimert, både fordi jeg var kronisk syk men også fordi jeg ikke fikk brukt evnene mine. Høres utrolig trist ut, rett og slett . 

Anonymkode: 41f81...12f

[Missyme2]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det mange heltidsarbeidende som har 300 000,- før skatt...?!? Det er jo ingenting 😮 Jeg hadde ikke overlevd på så lite! Jeg skjønner godt at de blir sure hvis trygda får det samme for å gå hjemme....

Anonymkode: 81270...c3f

Hvorfor i allverden skulle man bli sure på noen som får det samme i uføretrygd? Sur fordi vedkommende har fått kreft, ms eller als og da får for mye penger?... fordi de bare går hjemme? Er det mulig.... 🙄

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette!

Uføre synes ofte synd på seg selv og setter seg i offerrollen. Det provoserer selvfølgelig de i tunge og krevende lavtlønnsyrker som jobber rævva av seg for mindre penger utbetalt i mnd. Det er provoserende når en ufør person som har tid og energi til å opprettholde en større vennekrets enn en i lavtlønnsyrket klager over det sosiale og sier at den i lavtlønnsyrket er så heldig som har kollegaer. Men hallo, jeg ville heller hatt flere venner og tid og energi til å kunne velge de folka jeg vil ha i livet mitt enn å bli tvunget til å tilbringe 8 timer sammen med folk jeg bare klarer å holde ut med.

Og det er ikke bare-bare å bytte arbeidsplass slik de uføre tror, spesielt ikke for dem uten utdannelse.

Jobbene man får som ufaglært er ofte så tunge både fysisk og psykisk at man har vondt i kroppen og i sjela ved endt arbeidsdag. Og på mandag vet du allerede at når fredagen kommer må du ta masse smertestillende og ligge i et mørkt rom frem til søndag for å ta deg nok sammen så du klarer å dra på jobb på mandag igjen.

Dere uføre som snakker om at det å jobbe ville vært befriende har virkelig ikke skjønt at det kan oppleves som like mye fengslende å vite at dette blir livet frem til du blir pensjonist. Du som ufør får styre dagen etter dine behov og lyster, mens en i jobb må pent gjøre det som kreves av arbeidsoppgaver.

Hvem opplever mest frihet tror du? Den som kan styre dagen fritt etter helsa, som orker å være sosial og som får slappet av når den har vondt, eller den som bruker siste rest av helsa på jobb og har lite nettverk utenom jobb og vondt konstant?

Anonymkode: 2b2f8...c97

Høres ut som du tror at alle uføre er friske og kan gjøre det de vil, akkurat når de vil. Skjønner da at du ikke har peiling på hva du snakker om. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville heller vært syk og hatt fritid, enn å slite meg ut i et lavtlønnsyrke og ikke ha fritid.

Anonymkode: 2b2f8...c97

Da får du krysse fingrene og håpe du blir alvorlig syk! 😊

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spør du meg så er det du som er minst reflektert her hvis du ikke skjønner at det kan oppleves demotiverende å slite for minstelønn mens mennesker som går hjemme og knapt har vært innom arbeidslivet noensinne får utbetalt mer. Hvis du virkelig ikke skjønner det er det dårlig stelt med empatien.

 

 

Anonymkode: 81270...c3f

«Mennesker som går hjemme og knapt har vært innom arbeidslivet» ; skal dette være en betegnelse på uføretrygdede? Du vet at mange har jobbet i mange år før de ble syke? De som har vært såpass uheldige ikke har hatt mulighet til å jobbe før de ble syke, har en minstesats på ca 15.000 utbetalt. Dette er ganske mye mindre enn hva lavtlønnede i Norge får.  

At lavtlønnede sammenligner seg med uføre og er misunnelige er bare trist. De uføretrydede er syke og har ikke mulighet til  å jobbe. Hva er det å være misunnelig på. 

[Søgni]

Det er jammen forskjell på å jobbe frivillig og å stå i et arbeidsforhold. En del av problemet til noen uføre, er at den restarbeidsevnen de har, den er det ingen arbeidsgiver som vil ha. Den innebærer gjerne evne kun til korte økter, og ikke minst uforutsigbarhet mtp gode og dårlige dager. Å forplikte seg til et arbeidsforhold, eller å ansette "en slik" arbeidstaker, eller å finne arbeid som er organisert på en slik måte, er ikke lett i dagens arbeidsmarked.

At noen uføre klarer å bruke ressursene og restarbeidsevnen sin til frivillig jobb til gang for samfunnet, er derfor kjempebra!

En annen ting, er at som syk/funksjonshemmet/i bistand for hjelp, så er dagene gjerne bundet opp i dette. Å koordinere ulike avtaler, behandlinger osv. det tar noe sinnsykt med tid, slik at fritiden må sees i lys av dette. Må man samtidig ha hjemmetjenester flere ganger daglig, ja, da har man det gående. Ingen aner hvor mye tid, venting, tilpasning og ikke minst organisering, det går med på dette før de prøver eller observerer et sånt liv, tror jeg.

 

[Christina82]

Innlegg ryddet for spekulasjoner, brukerdebatt og tilsvar på dette. 

Ninab82, mod

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ordner du deg ikke en bedre jobb? Hva er det som stopper deg? Før jeg ble uføretrygdet pga trafikkulykke, tok jeg både utdannelse og hadde en grei jobb innenfor noe som interesserer meg. Hvorfor klarer du ikke dette?

Anonymkode: 1b0a0...1a2

Det er ikke "bare" å få en bedre jobb i dagens arbeidsliv. Tror nok mange som nå har gått av med pensjon eller gått av med uføretrygd eller andre former for offentlige stønader for flere år siden, ikke helt har tatt innover seg at arbeidslivet har forandret seg mye, og til det verre for ganske mange. Det har blitt mye større konkurranse om de gode jobbene, og det er ikke lenger selvsagt at man lander en god og trygg jobb, heller ikke om man har relevant utdannelse. Å "ta seg sammen" eller "finn en bedre jobb" har jo vært mantraet til enkelte eldre slektninger eller blant de som har stått ute av arbeidslivet en stund. De har ganske enkelt ikke forstått at det ikke lenger er like lett å få en ålreit jobb som da de selv var unge og nyutdannede på åttitallet, og mange ender opp i lavtlønnsyrker med få eller ingen muligheter for personlig eller faglig utvikling, eller noen reelle muligheter for å avansere.

Jeg tror det er ganske få som er misunnelige på eller føler forakt for de som reelt er syke og har store plager i hverdagen på grunn av fysisk eller psykisk sykdom. Disse bør samfunnet ha en sikkerhetsventil for, og uføretrygd er en av de ventilene. Men man må også kunne innse at det nok ikke er alle blant dem som har en eller annen form for offentlig stønad, som har et reelt behov for det. Det var bla. lettere å få innvilget uføretrygd tidligere, og det er jo ingen hemmelighet at de som har vært flinke til å snakke for seg har lettere for å tilegne seg offentlige goder enn de som ikke er det. Der jeg bodde tidligere, så var det naboer i slutten av 40- og begynnelsen av femtiårene. Flere var utenfor arbeidslivet under stønad av offentlige ordninger på grunn av sykdom. Men det var tydeligvis intet hinder for å henge under møna og gjøre tyngre oppussingsarbeide, ikke bare nå og da, men mange timer om dagen i lange perioder. Og det var tydeligvis heller ikke et problem å reise verden rundt i lange perioder, så jeg lar meg ikke uten videre overbevise om at alle under NAV på en eller annen måte har reelle behov for det. 

Og grunnen til det er ganske enkel. Vi får stadig flere eldre, vi får mer innvandring, det blir færre barn. Internasjonal konkurranse blir større. Velferdsstaten er under hardt press. Samtidig forventer nordmenn mer av NAV og andre offentlige etater, men det er jo ikke bærekraftig. Det nytter ikke at stadig færre som står i jobb skal presses hardere og hardere for å finansiere resten av velferdsstaten. I mange yrker er det allerede helt ekstremt med tanke på arbeidspress og arbeidsforhold, mange greier rett og slett ikke mer. Det blir da en ond spiral når disse selv risikerer å ende opp utenfor arbeidsmarkedet. 

Anonymkode: 3cf4a...2b5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke "bare" å få en bedre jobb i dagens arbeidsliv. Tror nok mange som nå har gått av med pensjon eller gått av med uføretrygd eller andre former for offentlige stønader for flere år siden, ikke helt har tatt innover seg at arbeidslivet har forandret seg mye, og til det verre for ganske mange. 

Anonymkode: 3cf4a...2b5

Men for syke og uføre er det ingen sak å finne seg en jobb og gjøre litt nytte for seg uansett restarbeidsevne. Gjentakende mantra.  

Anonymkode: f4383...0e5

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke "bare" å få en bedre jobb i dagens arbeidsliv. Tror nok mange som nå har gått av med pensjon eller gått av med uføretrygd eller andre former for offentlige stønader for flere år siden, ikke helt har tatt innover seg at arbeidslivet har forandret seg mye, og til det verre for ganske mange. Det har blitt mye større konkurranse om de gode jobbene, og det er ikke lenger selvsagt at man lander en god og trygg jobb, heller ikke om man har relevant utdannelse. Å "ta seg sammen" eller "finn en bedre jobb" har jo vært mantraet til enkelte eldre slektninger eller blant de som har stått ute av arbeidslivet en stund. De har ganske enkelt ikke forstått at det ikke lenger er like lett å få en ålreit jobb som da de selv var unge og nyutdannede på åttitallet, og mange ender opp i lavtlønnsyrker med få eller ingen muligheter for personlig eller faglig utvikling, eller noen reelle muligheter for å avansere.

Jeg tror det er ganske få som er misunnelige på eller føler forakt for de som reelt er syke og har store plager i hverdagen på grunn av fysisk eller psykisk sykdom. Disse bør samfunnet ha en sikkerhetsventil for, og uføretrygd er en av de ventilene. Men man må også kunne innse at det nok ikke er alle blant dem som har en eller annen form for offentlig stønad, som har et reelt behov for det. Det var bla. lettere å få innvilget uføretrygd tidligere, og det er jo ingen hemmelighet at de som har vært flinke til å snakke for seg har lettere for å tilegne seg offentlige goder enn de som ikke er det. Der jeg bodde tidligere, så var det naboer i slutten av 40- og begynnelsen av femtiårene. Flere var utenfor arbeidslivet under stønad av offentlige ordninger på grunn av sykdom. Men det var tydeligvis intet hinder for å henge under møna og gjøre tyngre oppussingsarbeide, ikke bare nå og da, men mange timer om dagen i lange perioder. Og det var tydeligvis heller ikke et problem å reise verden rundt i lange perioder, så jeg lar meg ikke uten videre overbevise om at alle under NAV på en eller annen måte har reelle behov for det. 

Og grunnen til det er ganske enkel. Vi får stadig flere eldre, vi får mer innvandring, det blir færre barn. Internasjonal konkurranse blir større. Velferdsstaten er under hardt press. Samtidig forventer nordmenn mer av NAV og andre offentlige etater, men det er jo ikke bærekraftig. Det nytter ikke at stadig færre som står i jobb skal presses hardere og hardere for å finansiere resten av velferdsstaten. I mange yrker er det allerede helt ekstremt med tanke på arbeidspress og arbeidsforhold, mange greier rett og slett ikke mer. Det blir da en ond spiral når disse selv risikerer å ende opp utenfor arbeidsmarkedet. 

Anonymkode: 3cf4a...2b5

Jeg var ferdig med min mastergrad i 2010 så jeg har ikke vært nyutdannet siden 80-tallet Jeg vet at tidene har forandret seg i arbeidsmarkedet, men likevel har man mange muligheter i Norge. Man stiller ofte sterkere dersom man har lav eller høyere utdanning. Ved lavere utdanning er det typiske manneyrker man tjener mest. Kanskje man trenger noen kurs for å oppdatere. Poenget er at de lavtlønnede, friske personene har faktisk mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Det krever gjerne en liten egeninnsats da ingenting kommer gratis i livet. Man må jobbe for det. Gidder de ikke det men heller velger å hate uføre og være sjalu, så kan de takke seg selv for situasjonen de er i og har absolutt ingen rett til å klage. De uføre derimot, har faktisk ikke denne muligheten. De er syke. Så i teorien kan lavtlønnede jobbe seg opp til å bli milionærer fordi de er friske, men det kan ikke de syke. De får den samme summen i måneden uansett. Jeg har stor respekt for de lavtlønnede som ikke er sjalu på, eller hater uføre.

Hva da om noen snylter? De fleste gjør ikke det. De fleste uføre er faktisk reelt uføre så det er ikke vits i å spekulere. Hvis man er 100% sikker på at noen snylter melder man det selvsagt inn, men er man ikke det holder man kjeft.

Hvordan tror du samfunnet hadde blitt dersom man ikke hadde noe NAV da? Løsningen på det du sier her ligger i alle fall ikke på de uføretrygdete...

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men for syke og uføre er det ingen sak å finne seg en jobb og gjøre litt nytte for seg uansett restarbeidsevne. Gjentakende mantra.  

Anonymkode: f4383...0e5

Enig med deg. Hvordan stiller du deg til dette da, 2b5? At det er så vanskelig for andre å få jobb, men for uføre? Det er jo kjempelett

Anonymkode: 5b17a...a19