Hva gjør du på en utradisjonell måte? (oppdragelse)

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine liker ikke banning, og jeg må si at det er noe avstand mellom foreldrene mine og meg. De skal være "skikkelige", mens jeg føler at jeg er mer mennesklig og har feil og mangler og alt trenger ikke være fasadeperfekt. Så jeg tror at den type irrasjonelle regler skaper avstand mellom deg og barna. Du blir ikke en person de tenker tåler alt som de kan komme med, og dersom de får problemer vil de tenke at du ikke tåler det i din verden der alt skal være "ordentlig". 

Så jeg tenker du skyter deg selv i foten med å være en mamma barna dine skal være redd hører de ikke er perfekte og bannet en gang. De kommer ikke til deg om de senere i livet opplever noe traumatisk, får depresjon, angst, sliter i jobben osv. De stoler ikke på at du er en person som har toleranse for det de vil si og det de opplever

Anonymkode: 071cb...cb9

En gjenganger i denne tråden er åpenlyst at mange trekker ganske voldsomme konklusjoner basert på enkelte holdepunkt i andre foreldre sin oppdragelse. At noen har nulltoleranse for banning betyr da overhodet ikke at barnet automatisk aldri vil føle seg trygg på foreldrene til å betro andre såre følelser som du nevner, (depresjon og angst..)

Personlig hadde jeg en far som var slik den du siterer: nulltoleranse for banning. Han var dog den jeg alltid løp til for å få trøst når jeg hadde utfordringer i livet. Så nei, her trekker du konklusjoner uten egentlig å ha noe som helst hold for påstandene dine.. 

Anonymkode: a1a5e...3cb

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mange, og kanskje spesielt guttemammaer, som går på samme smell som jeg da ungen bikket 4 år. Da ungen blir totalt ufordragelig og man må uansett begynne å være streng. Ikke samme med jenter, føler jeg, fordi de har jo tidligere og bedre utviklet empati. 

Anonymkode: d24cc...125

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

En gjenganger i denne tråden er åpenlyst at mange trekker ganske voldsomme konklusjoner basert på enkelte holdepunkt i andre foreldre sin oppdragelse. At noen har nulltoleranse for banning betyr da overhodet ikke at barnet automatisk aldri vil føle seg trygg på foreldrene til å betro andre såre følelser som du nevner, (depresjon og angst..)

Personlig hadde jeg en far som var slik den du siterer: nulltoleranse for banning. Han var dog den jeg alltid løp til for å få trøst når jeg hadde utfordringer i livet. Så nei, her trekker du konklusjoner uten egentlig å ha noe som helst hold for påstandene dine.. 

Anonymkode: a1a5e...3cb

Jeg reagerer mer på ordbruken "godt mamma ikke hørte meg nå". Personlig mener jeg det er en uting at foreldre skal fungere som et moralsk kompass når man er voksen. Innen da skal man ha egne verdier man følger fordi man selv mener det er riktig, ikke fordi man ville skammet seg ovenfor egen mor. Da er det ikke mye takhøyde "hjemme" for å ta opp det som er vanskelig, når man risikerer at foreldrene skjemmer en for "feil" oppførsel. For eksempel om man var ute når man ikke sulle, ble overfalt og så tørr man ikke si fra om det hjemme, selv om man sliter psykisk etterpå. Fordi man tenker at foreldrene vil skjemst og ikke forstå, men heller klandre. 

 

Anonymkode: 071cb...cb9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer mer på ordbruken "godt mamma ikke hørte meg nå". Personlig mener jeg det er en uting at foreldre skal fungere som et moralsk kompass når man er voksen. Innen da skal man ha egne verdier man følger fordi man selv mener det er riktig, ikke fordi man ville skammet seg ovenfor egen mor. Da er det ikke mye takhøyde "hjemme" for å ta opp det som er vanskelig, når man risikerer at foreldrene skjemmer en for "feil" oppførsel. For eksempel om man var ute når man ikke sulle, ble overfalt og så tørr man ikke si fra om det hjemme, selv om man sliter psykisk etterpå. Fordi man tenker at foreldrene vil skjemst og ikke forstå, men heller klandre. 

 

Anonymkode: 071cb...cb9

Meg du siterer 😏Min mor (og far) har jo lagt grunnlaget for mitt eget moralske kompass. Jeg vil ikke at barna (selv når de er voksne), skal ha banning som en naturlig del av sin dagligtale, på linje med at de kan heldigvis bruke KJ-lyden korrekt, og tom vet forskjell på enda og ennå, da og når. Om det skulle komme noen gloser når de slår seg eller noe, vil jeg jo ikke fordømme, bli sur og sint! Vi ler jo av slikt, de banner jo nettopp ikke. Om de går med stygge klær, gjør gale ting, eller bommer på andre ting i oppførsel har da ingen ting med dette å gjøre, og takhøyden er veldig høy hos oss. Det er derfor jeg nevnte akkurat dette, som en liten ting JEG legger vekt på (ville lagt vekt på hvis det ble et problem), som noen andre ikke bryr seg nevneverdig om. Jeg ser ikke sammenhengen «min mor liker ikke banning» og «min mor støtter meg ikke når jeg har det vanskelig». 

Anonymkode: 8042a...b34

[AnonymBruker]

8 timer siden, Anim92 skrev:

Om det er mulig, ville jeg prøvd å se på innimellom. I det minste noen kamper! (Eller musikkopptredener, skoleteater eller hva det enn er)

Fantastisk at barna blir lært til å bære selvstendige, det høres veldig riktig ut i mine øyne! Men jeg husker også følelsen av at mine foreldre nesten aldri så meg spille, og jeg følte meg litt ensom når "alle" andre løp til foreldrene sine i pausene. (Ja, som voksen skjønner jeg at jeg var nok ikke den eneste som stod uten egne foreldre, men som 9åring føltes det nettopp sånn..).

 

Jeg er på alle kamper, men ikke treningene. Jeg tror det ligger masse mestring i det å greie å ta jeg rundt selv og ta litt ansvar. Det ligger mye læring, mestring og erfaring i det.  Jeg velger å tro at barna våre vet at vi er glad i dem og at de er vår aller høyeste prioritet uten at vi er med på hver trening. 

Anonymkode: 984e2...fe5

[AnonymBruker]

Jenta vår går ikke i bhg, så vi liker å være oppe til åtte halv ni, sove så lenge hun vil om morgenen..dagluren passer jeg på så det ikke blir for sent.

Hun får sjokolade midt i uka. 

Hun liker ikke å leke i snøen, men heller pusle med ting inne. Og det er greit. 

 

Anonymkode: 393dd...964

[Marimba]

Jeg driver å bærer rundt på barna i lange, vevde tøystykker som fort kan koste noen tusen... 

[AnonymBruker]

Må le av dere damer her inne! Er det mulig?! Kan vi ikke være hyggelige å støtte hverandre uansett om vi har ulike meninger? Kvinner er kvinner verst altså.. Her spør ts et spørsmål som utvikler seg til en kjempe diskusjon der en må forsvare seg! Ingen foreldre er perfekte, og det gjør heller ikke noe!! Slapp av folkens.

Anonymkode: 3e971...ab5

[AnonymBruker]

Men for å svare TS... Hmm vet ikke om jeg gjør så mye utradisjonellt, men kanskje litt. Alle er med på husarbeid! Til og med 3-åringen, som nå også har begynt å vaske sitt eget rom. De må lære seg selv å rydde opp etter seg og tørke opp etter seg hvis de søler for eksempel! Synes det er viktig å la de lære seg å gjøre ting selv, å ikke minst viktig å kreve like mye av gutter som av jenter, så de ikke blir hjelpesløse mannfolk som slår seg ned med en stakkars dame som må gjøre alt husarbeid alene. Også leker jeg veldig mye med barna, og bruker mye tid sammen med dem, samtidig som jeg lærer dem å kunne leke alene, og at det ikke hele tiden må "skje" noe. At det er sunt å kjede seg inn i mellom! Og er veldig imot at tv skal stå på i bakgrunnen av lek.

Anonymkode: 3e971...ab5

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

At eksplosivt sinne anses som en normal omgangsform, for eksempel...jeg hadde blitt livredd

Anonymkode: 2eb16...f4b

Støtter dette. Det ER skremmende om mor/far mister besinnelsen og skriker/eksploderer. Det føles utrygt. 

Anonymkode: f4d96...f69

[Trolltunge]

Jeg føler meg ikke så utradisjonell, for har mye samme oppdragelse på barna som jeg selv fikk, men i forhold til mine nærmeste venner og naboer har jeg nok vært utradisjonell. Der ungene vokste opp fikk ikke de andre barna forlate tunet før de var ganske store, selv om lite trafikkert vei (blindvei, kun beboere og gjester som kjørte til og fra), jeg sa "Klart dere får leke i rundkjøringen... pass dere for biler!" Jeg har heller aldri forfulgt dem for å verne dem fra alt. Blåmerker og skrubbsår har jeg ikke tatt så tungt, det hører med! Ramlet i elven? Ja da er du litt mer forsiktig neste gang! (Selvfølgelig fikk de ikke gå nært strie elver!) Falt du ned fra treet? Jammen det gikk bra! Vil du forsøke å sage, å male hus, å snekre, bake kake, lage middag, det skal du få lov til å gjøre! Bare husk på at å rydde opp etter seg er halve jobben! 

Jeg har dessuten pusset opp i alle år, så barna lærte seg tidlig å trå varsomt over malingspann, og at mor måtte tørke fingrene for maling før jeg kunne hjelpe dem med noe. 

Jeg snakker med noen, vent på tur! 

Ja jeg er voksen, men jeg vet ikke alt, og jeg gjør feil. Når noen gjør feil skal man si unnskyld. Jeg også! 

Jeg er usedvanlig åpen om kropp og sex. Spør de får de svar! Spør de ikke får de likevel informasjon om det, i henhold til alder. 

De måtte ta ansvar for egen tid, avtaler/trening/aktiviteter og å lage seg matpakke fra de var ganske små. 

Ja, jeg drikker vin selv om barna er der! Mine barn skal ikke skjermes mot alkohol, de SKAL se at alkohol kan nytes uten fylla. 

Om du vet at du har gjort ditt beste er jeg fornøyd! Ingen er flinke til alt, alle er flinke til noe! 

Noe må jeg iallefall ha gjort riktig, for barna er nå ganske store, og jeg har åpne, ansvarlige og glade barn, som har troen på at de er gode nok. Som vet at hvem de ER betyr mer enn overfladiske ting, som har omtanke for andre, og som sier unnskyld når de har gjort noe de innser var feil. Min "slepphendte" håndtering av farlig ting til tross har de heller aldri hatt noe mer enn skrubbsår og blåmerker. Ikke et eneste lite brudd engang. Det kan være flaks, og det kan være at de tok gradene i å passe seg selv. For å si det slik, den elven mine barn falt ned i falt også jeg ned i som barn, en gang! Det var kaldt og ubehagelig, og jeg gjorde ikke det igjen. Ikke de heller. 

[Tanuki]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer på hvor mange, og kanskje spesielt guttemammaer, som går på samme smell som jeg da ungen bikket 4 år. Da ungen blir totalt ufordragelig og man må uansett begynne å være streng. Ikke samme med jenter, føler jeg, fordi de har jo tidligere og bedre utviklet empati. 

Anonymkode: d24cc...125

Det stemmer virkelig ikke alltid! Guttemamma her, til en 4 åring, som er både rolig og full av empati. Jeg tror ikke jeg er spesielt streng, men jeg har klare grenser. Har et par andre smpåbarn i slekta, jenter, og de  har til tider vært ufordraglige og fått gjøre som dem selv vil, foreldrene har en jobb forann seg, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Trolltunge skrev:

Jeg føler meg ikke så utradisjonell, for har mye samme oppdragelse på barna som jeg selv fikk, men i forhold til mine nærmeste venner og naboer har jeg nok vært utradisjonell. Der ungene vokste opp fikk ikke de andre barna forlate tunet før de var ganske store, selv om lite trafikkert vei (blindvei, kun beboere og gjester som kjørte til og fra), jeg sa "Klart dere får leke i rundkjøringen... pass dere for biler!" Jeg har heller aldri forfulgt dem for å verne dem fra alt. Blåmerker og skrubbsår har jeg ikke tatt så tungt, det hører med! Ramlet i elven? Ja da er du litt mer forsiktig neste gang! (Selvfølgelig fikk de ikke gå nært strie elver!) Falt du ned fra treet? Jammen det gikk bra! Vil du forsøke å sage, å male hus, å snekre, bake kake, lage middag, det skal du få lov til å gjøre! Bare husk på at å rydde opp etter seg er halve jobben! 

Jeg har dessuten pusset opp i alle år, så barna lærte seg tidlig å trå varsomt over malingspann, og at mor måtte tørke fingrene for maling før jeg kunne hjelpe dem med noe. 

Jeg snakker med noen, vent på tur! 

Ja jeg er voksen, men jeg vet ikke alt, og jeg gjør feil. Når noen gjør feil skal man si unnskyld. Jeg også! 

Jeg er usedvanlig åpen om kropp og sex. Spør de får de svar! Spør de ikke får de likevel informasjon om det, i henhold til alder. 

De måtte ta ansvar for egen tid, avtaler/trening/aktiviteter og å lage seg matpakke fra de var ganske små. 

Ja, jeg drikker vin selv om barna er der! Mine barn skal ikke skjermes mot alkohol, de SKAL se at alkohol kan nytes uten fylla. 

Om du vet at du har gjort ditt beste er jeg fornøyd! Ingen er flinke til alt, alle er flinke til noe! 

Noe må jeg iallefall ha gjort riktig, for barna er nå ganske store, og jeg har åpne, ansvarlige og glade barn, som har troen på at de er gode nok. Som vet at hvem de ER betyr mer enn overfladiske ting, som har omtanke for andre, og som sier unnskyld når de har gjort noe de innser var feil. Min "slepphendte" håndtering av farlig ting til tross har de heller aldri hatt noe mer enn skrubbsår og blåmerker. Ikke et eneste lite brudd engang. Det kan være flaks, og det kan være at de tok gradene i å passe seg selv. For å si det slik, den elven mine barn falt ned i falt også jeg ned i som barn, en gang! Det var kaldt og ubehagelig, og jeg gjorde ikke det igjen. Ikke de heller. 

Er ikke dette veldig "korrekt", da? Det eneste noen kanskje kan være uenig i, er det med vin, men der er vel meningene då delt at du har nok med deg minst halvparten der også.

Anonymkode: 1cbb0...8fe

[AnonymBruker]

Er vel litt utradisjonelt, men mine barn går på steinerbarnehage og skole. Eldste er vegetarianer av eget ønske (men tar tran, spiser egg og meieri).

Anonymkode: 2b62c...a73

[Vera Vinge]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvor mange, og kanskje spesielt guttemammaer, som går på samme smell som jeg da ungen bikket 4 år. Da ungen blir totalt ufordragelig og man må uansett begynne å være streng. Ikke samme med jenter, føler jeg, fordi de har jo tidligere og bedre utviklet empati. 

Anonymkode: d24cc...125

Det siste der var da en veldig generell uttalelse. Jeg har ingen tro på at jenter flest av seg selv har tidligere og bedre utviklet empati, men jeg tror mange voksne er mer bevisst på å lære jenter disse tingene mens mange har mindre forventninger til gutter. Litt sånn "boys will be boys". Og det syns jeg er håpløst. Er vel heller ikke ideelt å starte oppdragelsen når barnet er 4 år, nei, vet flere som har brent seg på det. 

10 timer siden, Marimba skrev:

Jeg driver å bærer rundt på barna i lange, vevde tøystykker som fort kan koste noen tusen... 

Hehe, det gjør jeg også. Det oppfattes nok ikke som like "alternativt" lengre, og sjalene jeg bruker har ikke "etnisk" trykk eller et utseende jeg før forbandt med bæresjal. Men, har aldri sett noen andre i mitt nabolag med bæresjal, så her skiller jeg meg ut på akkurat det. 

Ellers er vi vel ikke så utradisjonelle, men i forhold til mange andre vi omgås, oppfatter jeg både at vi er mindre strenge på rutiner samtidig som vi har høyere forventninger til barnas oppførsel enn mange andre har. Flere vi kjenner er veldig nøye på at barna bader hver kveld kl 18.30 og i seng kl 19. Nå legger ikke jeg meg borti det, da, siden det kan være forskjellig hva barn trenger av rutiner også. Men det er likevel et mysterium hvordan noen kan være så opp av sånne ting men ikke gripe inn når barna dere oppfører seg dårlig mot andre barn, hopper i sofaen når de er på besøk osv. 

[Trolltunge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke dette veldig "korrekt", da? Det eneste noen kanskje kan være uenig i, er det med vin, men der er vel meningene då delt at du har nok med deg minst halvparten der også.

Anonymkode: 1cbb0...8fe

For meg er det korrekt, og som jeg nevner ikke utradisjonelt for meg, for jeg vokste selv opp slik. Det var en trygg og god oppvekst, der jeg lærte å ha tillit til de voksne og tro på meg selv, samt bli ansvarlig, så jeg har valgt å "kopiere". Det jeg kan slå fast er at andre rundt meg ikke har samme syn. 

Jeg blir helt stresset av foreldre som løper rundt og passer på, for "alt er farlig". Det er ikke det at jeg ikke forstår deres redsel for at noe skal skje, for den har jeg også. Jeg har kjent på den hver gang jeg smilende har oppfordret mine barn til å utforske verden, uten at jeg overvåker hvert steg, men for min del handler det om tillit. At det var viktigere for meg å vise dem tillit, gi dem tillit til seg selv, og gi dem tillit til at verden ikke er et farlig sted, dersom man opptrer ansvarlig. Du aner ikke hvor mange stygge blikk jeg har fått fra andre foreldre på grunn av dette! 

Også dette med at mine barn måtte vente når jeg var opptatt, eller pratet med andre, er det motsatte av det jeg stort sett ser rundt meg. Det er klart at jeg har løpt rett til om det har vært vræl som tilsier at noe hadde skjedd, men var det ikke kritisk syntes jeg barna skulle respektere at de ikke alltid hadde førsteprioritet. At de skal respektere andres samtaler og at jeg ikke kunne stå på pinne for dem til enhver tid, men at de måtte vente litt. De fleste kjente setter barna først, alltid, og det er ok for dem at barna står og maser mens de står i telefonen, eller snakker med noen. Det er den andre samtalepartner som må vente, for at barna kan få beskjed om å vente faller dem visst ikke inn. 

Andre foreldre har heller ikke orket rotet ved at barna får forsøke seg på kjøkkenet tidlig, har de gitt uttrykk for, mens for min del ligger det i ryggmargen at jeg ikke skal drepe initiativ til læring. Jeg har oppmuntret slikt, men satt rammer. At det å rydde opp etter seg er halve jobben. Joda, det ble likevel noe merarbeid for meg, men ikke på sikt! Jeg kom hjem til ferdig laget middag da de var 10 år. Enklere retter da, men de har stadig utviklet repertoaret, og mine barn var ikke store da de selv kunne lage kaker de skulle ta med seg til ulikt. Det merarbeid jeg fikk da de var mindre ble fort spart inn igjen! Likevel var det det at jeg oppmuntret læring og selvstendighet som var mitt hovedfokus, og er det ennå. Jeg sier ikke nei når de vil forsøke seg på noe, fordi det er viktig at de lærer. Alt! 

Dette med alkohol ser jeg at det er stor uenighet om, men jeg vokste selv opp med foreldre som nøt et glass vin foran oss barn, og slik lærte jeg å drikke selv. Venner som ikke lærte god drikkekultur hjemme brukte mange år på å lære seg det. De trodde man drakk for å bli full. (Den utakknemlige siden ved dette var at jeg og en annen venninne, som også hadde lært god drikkekultur hjemme, ble "barnevakt" for altfor fulle venninner i flere år. Men ok, det var også å lære å ta ansvar!) 

Hva som regnes som tradisjonelt og utradisjonelt har nok mye med hvordan man selv vokste opp å gjøre. Hva man selv fant trygt og utrygt. Jeg styrer konsekvent unna de tingene jeg opplevde som utrygt i min oppvekst, og videreføre det jeg fant trygt og godt. Andre har hatt andre erfaringer, og har da annet fokus enn meg. Det er ganske naturlig. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Trolltunge skrev:

For meg er det korrekt, og som jeg nevner ikke utradisjonelt for meg, for jeg vokste selv opp slik. Det var en trygg og god oppvekst, der jeg lærte å ha tillit til de voksne og tro på meg selv, samt bli ansvarlig, så jeg har valgt å "kopiere". Det jeg kan slå fast er at andre rundt meg ikke har samme syn. 

Jeg blir helt stresset av foreldre som løper rundt og passer på, for "alt er farlig". Det er ikke det at jeg ikke forstår deres redsel for at noe skal skje, for den har jeg også. Jeg har kjent på den hver gang jeg smilende har oppfordret mine barn til å utforske verden, uten at jeg overvåker hvert steg, men for min del handler det om tillit. At det var viktigere for meg å vise dem tillit, gi dem tillit til seg selv, og gi dem tillit til at verden ikke er et farlig sted, dersom man opptrer ansvarlig. Du aner ikke hvor mange stygge blikk jeg har fått fra andre foreldre på grunn av dette! 

Også dette med at mine barn måtte vente når jeg var opptatt, eller pratet med andre, er det motsatte av det jeg stort sett ser rundt meg. Det er klart at jeg har løpt rett til om det har vært vræl som tilsier at noe hadde skjedd, men var det ikke kritisk syntes jeg barna skulle respektere at de ikke alltid hadde førsteprioritet. At de skal respektere andres samtaler og at jeg ikke kunne stå på pinne for dem til enhver tid, men at de måtte vente litt. De fleste kjente setter barna først, alltid, og det er ok for dem at barna står og maser mens de står i telefonen, eller snakker med noen. Det er den andre samtalepartner som må vente, for at barna kan få beskjed om å vente faller dem visst ikke inn. 

Andre foreldre har heller ikke orket rotet ved at barna får forsøke seg på kjøkkenet tidlig, har de gitt uttrykk for, mens for min del ligger det i ryggmargen at jeg ikke skal drepe initiativ til læring. Jeg har oppmuntret slikt, men satt rammer. At det å rydde opp etter seg er halve jobben. Joda, det ble likevel noe merarbeid for meg, men ikke på sikt! Jeg kom hjem til ferdig laget middag da de var 10 år. Enklere retter da, men de har stadig utviklet repertoaret, og mine barn var ikke store da de selv kunne lage kaker de skulle ta med seg til ulikt. Det merarbeid jeg fikk da de var mindre ble fort spart inn igjen! Likevel var det det at jeg oppmuntret læring og selvstendighet som var mitt hovedfokus, og er det ennå. Jeg sier ikke nei når de vil forsøke seg på noe, fordi det er viktig at de lærer. Alt! 

Dette med alkohol ser jeg at det er stor uenighet om, men jeg vokste selv opp med foreldre som nøt et glass vin foran oss barn, og slik lærte jeg å drikke selv. Venner som ikke lærte god drikkekultur hjemme brukte mange år på å lære seg det. De trodde man drakk for å bli full. (Den utakknemlige siden ved dette var at jeg og en annen venninne, som også hadde lært god drikkekultur hjemme, ble "barnevakt" for altfor fulle venninner i flere år. Men ok, det var også å lære å ta ansvar!) 

Hva som regnes som tradisjonelt og utradisjonelt har nok mye med hvordan man selv vokste opp å gjøre. Hva man selv fant trygt og utrygt. Jeg styrer konsekvent unna de tingene jeg opplevde som utrygt i min oppvekst, og videreføre det jeg fant trygt og godt. Andre har hatt andre erfaringer, og har da annet fokus enn meg. Det er ganske naturlig. 

Jeg er veldig enig med deg ang alkohol. Da jeg var barn ble pappa alltid full når han først drakk, og dette gjorde jeg i mange år også. Kunne ikke drikke et glass vin, jeg måtte liksom ha mer. Drakk aldri da barna var små, skjønte ikke vitsen, jeg kunne jo bare drikke et glass (var veldig ung da jeg fikk barn). Nå har jeg lært meg st det fint går an å kose seg med en øl eller et glass vin, og det gjør jeg noen ganger med barna der. De har aldri sett meg full, og de har sett at voksne kan nyte en øl i sola uten at det trenger å bli mer enn den ølen, og det tror jeg unger trenger å lære.

Anonymkode: 37e57...96d

[Gjest BearMama]

På 11.3.2019 den 15.35, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvor mange, og kanskje spesielt guttemammaer, som går på samme smell som jeg da ungen bikket 4 år. Da ungen blir totalt ufordragelig og man må uansett begynne å være streng. Ikke samme med jenter, føler jeg, fordi de har jo tidligere og bedre utviklet empati. 

Anonymkode: d24cc...125

Ja for jenter er jo enkel vesener som oppfører som engler....🙈

Jenter blir kanskje mer moden tidligere, men å si at gutter har mindre empati er det største BS jeg har hørt.

Alle barn bli hovedsaklig ufordragelig, uavhengig av kjønn, med foreldre som lar barna styre som de vil.

Endret 12. mars 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

Nja.. Vi er temmelig mainstream vil jeg tro.

Det eneste vi kanskje gjør annerledes en de fleste er at jeg veldig sjeldent hever stemmen på barna. Jeg forklarer heller rolig, fortsetter de å kverulere sier jeg heller at "nå har jeg sagt nei, og maser du mer så ønsker jeg ikke svare deg mer på dette". Jeg er en ganske rolig person fra før, så sjeldnent jeg blir skikkelig sint. 

Annet er at vi er veldig åpne om alt, mensen og sex er noe barna "alltid" har visst om. Jeg er aldri på do alene, ikke noe vits å lukke døra engang. Nakenhet er også helt naturlig. 

Ammet til de ikke ville ha selv. Samsover enda med 4 åringen. 10 åringen tar buss til skole og trening, aldri noen forventninger om å bli kjørt over alt. 

10 åringen fikk farge håret sitt lilla. 

 

 

Anonymkode: 80e76...405

[AnonymBruker]

On 3/11/2019 at 1:40 AM, AnonymBruker said:

Dette ER jo mainstream. Det er mer mot strømmen å faktisk heve stemmen til barn idag. De skal jo forklares alt, gjerne så pedagogisk som mulig. Og man skal selvfølgelig ikke heve stemmen. 

Min ikke-mainstreame ting:

1.) Jeg hever faktisk stemmen, voksne kan også bli både sinte og lei seg. 

2.) Nei, jeg trenger ikke forklare alt til deg, jeg er voksen du er barn. Noe er bare nei, fordi mamma sier nei!

3.) vi kan spille ulike spill (Nintendo, playststion) sammen i timesvis. Eller se tegnefilm sammen i mange timer. 

4.) Dere overlever om vi skulker skolen en og annen gang for å prioritere en opplevelse. Si at du var syk. Jo; det er lov å lyve til læreren noen ganger! 

5.) Det er helt greit å ta igjen om noen er slem. Du er ikke noen sin hakkekylling.

6.) De kan få sove oppi senga til de er tenåringer om de har lyst til det. Og ja; det er fult mulig å ha et sexliv for mamma og pappa likevel; kjøkkenbenken, vaskerommet, stua og verandaen er like gode plasser (om en ikke bedre) - om ungene har sovna i vår seng.

7.) De får velge fritidsaktiviter selv, og det er også helt OK å bestemme seg for å slutte. 

8.) Is før frokost er lov innimellom. Tilogmed på en ukedag. 

9.) Ja, vi kan kjøpe en dyr leke/ting helt uten grunn på hvilket som helst tidspunkt bare fordi du/vi hadde veldig veldig lyst på det.

10.) Dere overlever fint noen timer lørdag og søndag morgen med hver deres iPad og restene av godteriet fra kvelden før. 

11.) Såklart vi kan ta med bestevennen din på en langweekend til en-random-storby-du-så-video-av-på-YouTube. - Men bare den bestevennen mamma og pappa også faktisk liker! 

12.) Nei, du er ikke verdens navle.

13.) Ingen liker en sutrekopp eller en sladrehank! 

14.) «hvor mange enheter tåler ditt barn» - Mange! Men det tåler ikke å være rundt voksne som er aggressive, utilregnelige eller uforutsigbare. 

15.) Det er helt OK å være middelmådig. Du trenger ikke jobbe ekstra for å bli best. 

16.) Du trenger ikke like alle eller leke med alle men du skal heller ikke gjøre livet deres surt.

17.) Det er lov å si både faen og helvette. Men ikke for ofte.

18.) Gå på rommet ditt fordi mamma og pappa skal se vold på TV’n!

19.) Ja: mamma og pappa krangler! Noen ganger høyt. Men vi elsker hverandre og blir alltid venner igjen, akkurat som at du kan krangle med dine bestevenner og bli venn igjen. 

 

Anonymkode: a1a5e...3cb

Så og si hvert eneste av disse punktene ga meg flashbacks til hvordan mine foreldre oppdro meg. Du risikerer å gjøre mange ting mye vanskeligere for ungene dine enn hva du tror. Håper jeg tar feil for dems del.

Anonymkode: e7f83...12c