Hvorfor skal folk på så dø og liv ha unger?

[AnonymBruker]

Jeg spør for jeg ble også satt til livet av mine foreldre. Pappa gjorde det menn lett kan gjøre, stikke av og bare bidra økonomisk så lenge de er pliktige. Han har og hadde millionlønn, mamma under halvparten av dette..likevel ikke 1 krone fra han etter jeg ble 18. 

Jeg har slitt med depresjoner siden tenårene, har sikkert bare en hjerne som lett blir deprimert eller påvirkninger utenfra. Etter hvert har livet bare kommet med hindringer fra å bli lykkelig, tror ikke jeg har følt mestring .. kan ikke huske sist jeg gjorde det. Ettersom jeg har blitt eldre kommer også de klassiske realitetsjekkene inn! Det er mye man ønsker, men som man til slutt må gi tapt på grunn av hindringer. 

Jeg synes det er veldig egoistisk med folk som får barn. For foreldre overbeskytter sån barna sine, så blir de voksne og noen foreldre fortsetter og skal ta valgene for dem fordi de er redde for dem...men så kommer plutselig den tiden der de ikke lenger orker å stille så opp og mer bare er lei av depresjonene osv. Så, hvorfor er folk så ego å skal sette barn til verden ? Når omtrent det ikke er noe å være lykkelig for?

Anonymkode: 349a4...5fc

[AnonymBruker]

På 7.3.2019 den 18.45, AnonymBruker skrev:

Jeg spør for jeg ble også satt til livet av mine foreldre. Pappa gjorde det menn lett kan gjøre, stikke av og bare bidra økonomisk så lenge de er pliktige. Han har og hadde millionlønn, mamma under halvparten av dette..likevel ikke 1 krone fra han etter jeg ble 18. 

Jeg har slitt med depresjoner siden tenårene, har sikkert bare en hjerne som lett blir deprimert eller påvirkninger utenfra. Etter hvert har livet bare kommet med hindringer fra å bli lykkelig, tror ikke jeg har følt mestring .. kan ikke huske sist jeg gjorde det. Ettersom jeg har blitt eldre kommer også de klassiske realitetsjekkene inn! Det er mye man ønsker, men som man til slutt må gi tapt på grunn av hindringer. 

Jeg synes det er veldig egoistisk med folk som får barn. For foreldre overbeskytter sån barna sine, så blir de voksne og noen foreldre fortsetter og skal ta valgene for dem fordi de er redde for dem...men så kommer plutselig den tiden der de ikke lenger orker å stille så opp og mer bare er lei av depresjonene osv. Så, hvorfor er folk så ego å skal sette barn til verden ? Når omtrent det ikke er noe å være lykkelig for?

Anonymkode: 349a4...5fc

Trist å høre hvordan du føler det og hvordan du har opplevd å vokse opp med fraskilte foreldre og en fraværende farsfigur.

Det finnes så mange foreldre som oppriktig ønsker å være en del av barnas liv selv når de blir syke og svake selv så det er ikke en egoistisk handling men det er noe man ikke bør kaste seg ut i med mindre man oppriktig evner å elske det barnet uansett hvilke styrker og svakheter det barnet arver av sine forfedre.

Å være mamma og pappa kan være den største lykke på jord for noen. 

Anonymkode: 713cc...235