Dere som er "naturlig slanke"..

[Perle]

Tynne mennesker er etter min erfaring de som ikke ”obsesser” over mat. De tenderer også å overrapportere hvor mye de spiser. Som nevnt over her, de driver ubevisst periodisk faste, de har små magesekker og blir uvel. 

Jeg ser dette tydelig i hverdagen, da jeg er sammen med en som er slik. Han tror selv han spiser masse! «Glemmer» å spise en hel dag, og spiser han noe spiser han bare til han er passe mett, også sparer han han resten. Dette ville være UTENKELIG for meg. Jeg våkner sulten og legger meg å tenker tenker på hva jeg skal spise i morgen. Jeg ville heller ALRDRI lagt igjen fire pomfritter eller en kjøttkake på en tallerken. Jeg spiser til det er tomt, uansett mengde.

Altså, jeg har en bmi på 19, men det er via disiplin og fordi ikke makter å se annerledes ut. Jeg mistrives om jeg føler meg feit. Da jeg drev aktivt med idrett som tenåring og trente jeg så mye at jeg kunne spise hva jeg ville. Tenkte ikke over det en gang. Det går ikke lenger desverre ikke for en 34 årig og da må jeg stramme inn på maten. Mitt utseende og «identitet», samt gleden over mote gjør at jeg holder meg i skinnet. 

Skulle ønske jeg var lik min samboer, som glemmer å spise og blitt mett av museposjoner. Det hadde vært deilig. 

 

Endret 6. mars 2019 av Perle

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor syns du det er rart? Hun spiser stort sett hjemmelaget burger og pizza. Det trenger overhodet ikke være usunt og er langt i fra så kaloritett som en pizza man bestiller på døra. Og hun spiser egentlig bare 2 større måltider for dagen. Da må de være relativt kraftige for at hun skal få i seg nok mat. 

Syns folk har så merkelig forhold til mat. Mat er noe vi trenger for å overleve. Mat er ikke farlig liksom. Det er bare farlig å overdrive. 

Anonymkode: fb33e...e10

Så ikke at det var hjemmelaget. Og da er eg helt enig med deg! Man kan lage mye sunne burgere og pizza hjemme.

Mange har et merkelig forhold til mat, jeg har hatt det men blitt mye bedre. Kunne spise hva jeg ville fra 12-17. Var syltynn. Så skjedde det noe, og jeg kan ikke spise i nærheten av det samme kostholdet jeg gjorde nå som er jeg 32. 

Anonymkode: 95949...6a4

[AnonymBruker]

Jeg var tynn før (174cm høy og 53-56kg frem til jeg var 28år og fikk barn). For min del holdt jeg meg slank med:

-Jeg var mer kresen på mat og ikke glad i dressing/saus

-jeg var sparsommelig/gjerrig og syntes det var bortkastet å kjøpe feks kaffe/kakao/bolle i hånda på vei til steder som jeg ser en del gjør. Spiste sjeldent ute.

-jeg hadde god tid (hadde ikke barn) og likte å gå så jeg gikk mye som transportmiddel, brukte ikke bilen så mye som nå. 

-jeg spiste bare godteri og usunn mat på fredag/lørdag

-jeg droppet ofte middag og spiste heller en brødskive/knekkebrød/rett i koppen suppe. 

Jeg var en av de som trodde jeg kunne spise hva jeg ville og trodde jeg spiste mye, men jeg ser i ettertid at jeg må alltid ha ligget i kaloriunderskudd hele uken og tok det igjen med snop på fredag/lørdag kveld. Og jeg gikk mye, nå tar jeg bilen for å komme til sentrum som er 4km unna, mens før pleide jeg å gå fordi jeg likte det (totalt 8km), så jeg beveget meg mye mer uten å tenke på det enn det jeg rekker i en hverdag med barn og henting/levering og full jobb nå. 

Anonymkode: 38263...a39

[AnonymBruker]

ser det er en del som veier mellom 50-60 kilo, uten at de spiser spesielt sunt.

Det er en faktor som mangler i dette regnestykket, og det er alder.

Jeg er 162 og veide mellom 50 og 55 kilo helt til jeg fylte 30. Spiste hva jeg ville, og ble vel regnet som naturlig slank. Jeg fortsatte med det kostholdet uten korrigeringer, og nå som jeg er i 40-årene er jeg naturlig overvektig (og vel så det). Jeg veide over 90 kilo i dag morges, og det kommer fra jevn og trutt vektøkning over mange år på et helt vanlig kosthold - ikke noe overspising eller noe sånt.

Anonymkode: 6c31c...0b2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg var tynn før (174cm høy og 53-56kg frem til jeg var 28år og fikk barn). For min del holdt jeg meg slank med:

-Jeg var mer kresen på mat og ikke glad i dressing/saus

-jeg var sparsommelig/gjerrig og syntes det var bortkastet å kjøpe feks kaffe/kakao/bolle i hånda på vei til steder som jeg ser en del gjør. Spiste sjeldent ute.

-jeg hadde god tid (hadde ikke barn) og likte å gå så jeg gikk mye som transportmiddel, brukte ikke bilen så mye som nå. 

-jeg spiste bare godteri og usunn mat på fredag/lørdag

-jeg droppet ofte middag og spiste heller en brødskive/knekkebrød/rett i koppen suppe. 

Jeg var en av de som trodde jeg kunne spise hva jeg ville og trodde jeg spiste mye, men jeg ser i ettertid at jeg må alltid ha ligget i kaloriunderskudd hele uken og tok det igjen med snop på fredag/lørdag kveld. Og jeg gikk mye, nå tar jeg bilen for å komme til sentrum som er 4km unna, mens før pleide jeg å gå fordi jeg likte det (totalt 8km), så jeg beveget meg mye mer uten å tenke på det enn det jeg rekker i en hverdag med barn og henting/levering og full jobb nå. 

Anonymkode: 38263...a39

Nå er jeg 174cm høy og 80kg. Og skal ned.  Helt sykt hvordan jeg har lagt på meg på få år, og jeg ser egentlig ikke på meg selv som så usunn (men det er jeg åpenbart, jeg spiser for mye og beveger meg for lite).

Anonymkode: 38263...a39

[AnonymBruker]

6 timer siden, Perle skrev:

Tynne mennesker er etter min erfaring de som ikke ”obsesser” over mat. De tenderer også å overrapportere hvor mye de spiser. Som nevnt over her, de driver ubevisst periodisk faste, de har små magesekker og blir uvel. 

Jeg ser dette tydelig i hverdagens, da jeg er sammen med en som er slik. Han tror han spisser masse! «glemmer» å spise en hel dag, og spiser han noe spiser han bare til han er passe mett, også sparer han han resten. Dette ville være UTENKELIG for meg. Jeg våkner sulten og legger meg å tenker tenker på hva jeg skal spise i morgen. Jeg ville heller ALRDRI lagt igjen fire pomfritter eller en kjøttkake på en tallerken. Jeg spiser til det er tomt, uansett mengde.

Altså, jeg har en bmi på 18, men det er via disiplin og fordi ikke makter å se annerledes ut. Jeg mistrives om jeg føler meg feit. Da jeg drev aktivt med idrett som tenåring og trente jeg så mye at jeg kunne spise hva jeg ville. Tenkte ikke over det en gang. Det går ikke lenger desverre og da må jeg stramme inn på maten. Mitt utseende og «identitet», gleden over mote gjør at jeg holder meg i skinnet.

Skulle ønske jeg var lik min samboer, som glemmer å spise og blitt mett av museposjoner. Det hadde vært deilig. 

Sånn er min bror også. Tror han spiser veldig mye, men i realiteten spiser han små porsjoner. Blir fort mett, og mange forskjellige konsistenser gjør han uvell. Stopper å spise når han er mett og lar gjerne mat ligge igjen. 

Jeg er mer som deg, jeg er programert til å spise til det er tomt. Samme om det er middag eller godis vi snakker om. 

Tror faktisk psyken spiller vel så mye inn her som forbrenningen. Hadde han spist like mye og ofte som meg hadde nok han også vert større 😅

Anonymkode: 0c8cc...d82

[Uglems]

En brødskive til frokost eller cornflakes. Gjerne bare kaffe. 

Frukt eller sjokolade til lunsj. Gjerne en halv kg baklava fordelt utover dagen. Eller ingenting! 

Alt mulig til middag. 

Ingenting til kvelds. 

[skruf]

Som oftest smoothie til frokost. Og tre kopper sort kaffe

Banan og skyr (den med kaffesmak er veldig god) 

2 brisk knekkebrød til lunsj (de er glutenfrie og grove) med div pålegg (for tiden går det i trønderfår, agurk og majones med pepper på) Av og til baker jeg grove scones (men ofte for lat til det)

Middag varierer; diverse varianter av fisk med forskjellige grønnsaker, diverse varianter av pasta, supper, gjerne nachos eller pizza (glutenfri variant til meg, kjøper som oftest den glutenfrie ferdigbunnen fra Peppes) når det er helg. Ofte salat som tilbehør, gjerne råkostsalat til fisk. Vi har ikke så ofte tunge kjøttmiddager pga jeg får så vondt i magen av det, så det går mest i fisk

Hvis jeg er sulten til kvelds så blir det ofte gresk yoghurt med müsli og honning. Eller brisk knekkebrød 

Drikker ikke noe med kalorier i, det går i vann. Eller funlight. 

Drev å juicet endel en periode, laget mye juice av grønnsaker, men gikk litt lei. 

Jeg spiser ikke mye frukt pga jeg får så vondt i magen av frukt (har en tarmsykdom), men spiser mye bær når det er sesong for det 

Edit; jeg er ikke noe glad i sjokolade eller andre søtsaker, heller ikke glad i potetgull. Så spiser lite av det. I perioder kan jeg få lyst på en bestemt ting, da spiser jeg det i noen dager også går det over. Det siste jeg hadde dilla på var blå kicks, da spiste jeg en hver dag

Sånn generelt så er jeg ikke så glad i mat, men det er jo noe man må ha for å leve. Blir fort matlei 

Endret 6. mars 2019 av skruf

[AnonymBruker]

Havregryn med melk til frokost, to brødskiver (mellomgrovt brød) med ost og skine + en liten salat til lunsj, middag kan være wok, suppe, stek med fløtegratinerte poteter, taco osv. Før jeg legger meg spiser jeg et par knekkebrød eller et rundstykke med ost. 3-4 ganger i uka spiser jeg litt popcorn eller sjokolade i tillegg. Tipper jeg spiser en middagsporsjon som er litt mindre enn gjennomsnittet

Anonymkode: 25e93...cec

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ser det er en del som veier mellom 50-60 kilo, uten at de spiser spesielt sunt.

Det er en faktor som mangler i dette regnestykket, og det er alder.

Jeg er 162 og veide mellom 50 og 55 kilo helt til jeg fylte 30. Spiste hva jeg ville, og ble vel regnet som naturlig slank. Jeg fortsatte med det kostholdet uten korrigeringer, og nå som jeg er i 40-årene er jeg naturlig overvektig (og vel så det). Jeg veide over 90 kilo i dag morges, og det kommer fra jevn og trutt vektøkning over mange år på et helt vanlig kosthold - ikke noe overspising eller noe sånt.

Anonymkode: 6c31c...0b2

Du sa det jeg tenkte. Fortsetter mange av de her inne i denne tråden på samme måte, er de ikke lenger slanke om noen år.
Det har veldig mye med alder å gjøre.

Får mye gratis når man er ung. 

Jeg veide 50 kg til jeg fylte 35.



 

Anonymkode: a42a9...148

[Beach]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

ser det er en del som veier mellom 50-60 kilo, uten at de spiser spesielt sunt.

Det er en faktor som mangler i dette regnestykket, og det er alder.

Jeg er 162 og veide mellom 50 og 55 kilo helt til jeg fylte 30. Spiste hva jeg ville, og ble vel regnet som naturlig slank. Jeg fortsatte med det kostholdet uten korrigeringer, og nå som jeg er i 40-årene er jeg naturlig overvektig (og vel så det). Jeg veide over 90 kilo i dag morges, og det kommer fra jevn og trutt vektøkning over mange år på et helt vanlig kosthold - ikke noe overspising eller noe sånt.

Anonymkode: 6c31c...0b2

Forbrenningen er naturligvis høyere som yngre, men med mindre man er under vekst som tidlig tenåring kan man ikke skylde en slank kropp på alder. Det handler ene og alene om at man ikke spiser mer enn kroppen forbrenner. 

[AnonymBruker]

Jeg er naturlig slank, alltid vært slik. Når jeg trener mye i perioder må jeg huske å spise mer. Er 29 nå forøvrig.

Er 172 og veier mellom 60-65, veier meg kanskje en gang i året. En normal dag spiser jeg havregryn til frokost, kanskje to brødskiver til lunsj, banan/nøtter til mellommåltid og middag pleier å være kjøtt/fisk/kylling med ris eller poteter. Lager sjeldent saus, og spiser til jeg er mett og stopper der. Pleier ha en del grønnsaker. Har av og til kveldsmat.

Har alltid vært aktiv, og liker å bevege meg. Er ikke en naturlig stillesittende person, og jeg spiser når jeg er sulten - men må av og til huske å spise også. 

Anonymkode: 6f847...df4

[Gjest BearMama]

Jeg er 173 og 37 år. Lav fettprosent og i god fysisk form.

Spiser mye bønner, kikerter, tunfisk,  nøtter, salat, frukt, grønnsaker, søtpotet, brun ris, men også brød og pizza, sjokolade og chips i helgene.

Drikker hovedsaklig kun vann eller Pepsi Max når jeg vil kose meg med noe annet.

Er av natur rastløs og må liksom gjøre noe eller bevege meg. Jogger 3-5 ganger i uka, går mye turer og er veldig aktiv med en 4 åring i helgene.

[AnonymBruker]

Svart kaffe og mye vann til frokost, kanskje litt frukt i løpet av formiddagen. 

Det jeg føler for til lunsj. Salatbar eller varmmat på jobb. En omelett, eller litt middagsrester, om jeg er hjemme. 

En mueslibar eller litt frukt til mellommat, ofte et knekkebrød i 4-5 tiden. 

Middag (sent), som kan være alt mulig rart da vi liker å lage mat. Mye grønnsaker, men ellers er vi rause med smør, fløte og olje. Fisk 3-4 ganger i uka, vegetar 1-2 ganger og kjøtt 2-3 ganger. 

I helgene blir det gjerne vin til maten i tillegg. Og vi lager ofte varmmat til lunsj. Middagene er akkurat like sunne/usunne som i hverdagen. Og vi spiser aldri godteri/chips/brus/kaker. 

 

Når jeg snakker med venninner som sliter med vekt har jeg merket meg følgende. 1) porsjonskontroll, jeg spiser ikke så veldig mye til hvert måltid selv om jeg spiser akkurat det jeg har lyst på 2) jeg liker sunn mat, elsker grønnsaker, fisk, og synes det meste av frossen- og ferdigmat smaker salt og ekkelt.

Og først og fremst: 3) jeg trenger ikke mat for å kose meg, men mat er kos (denne er litt vanskelig å forstå). Det vil si, et godt måltid med vin og en god samtale er selvfølgelig kos. Men jeg behøver virkelig ikke sjokolade og chips for å se en film, det gir meg ingenting. 

Anonymkode: b84d5...a74

[Gjest Anonymus Notarius]

Alder har ikke noe å si på forbrenning fra man er utvokst og til man er nærmere 50. Det er ingen fysisk grunn til at folk legger på seg i 30-årene, det har med livsstil å gjøre. Mange får barn og har ikke lenger så mye tid til å lage mat og trene.

[AnonymBruker]

Mange av de som har kommentert her, spiser jo lite. Det er jo ikke rart man er slank da. Jeg har ei venninne som «spiser såååå mye, og klarer ikke å legge på seg!». Hun spiser ikke frokost, spiser to knekkebrød til lunsj og spiser ikke igjen før i 19-tiden igjen på kvelden. 

Anonymkode: d2b37...dc8

[skruf]

Jeg gikk forresten en god del ned i vekt da jeg kuttet så og si helt ut alkohol i fjor sommer. Ikke at jeg drakk så mye, det kunne bli noen glass vin i helgene. Delte ei flaske rødvin med mannen min eller venninne, eller vin til maten på restaurant. Eller en skotsk malt foran peisen med ei god bok. Øl og drinker har jeg aldri likt. 

Uansett; fikk for to år siden tarmsykdom som ikke er forenelig med alkohol, trigges skikkelig og får oppbluss. Så selv om jeg elsker en god rødvin og skotsk malt så var det ikke verdt det, 

Hadde ikke trodd at de relativt små mengdene jeg drakk skulle ha innvirkning på vekta, men det hadde det. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Alder har ikke noe å si på forbrenning fra man er utvokst og til man er nærmere 50. Det er ingen fysisk grunn til at folk legger på seg i 30-årene, det har med livsstil å gjøre. Mange får barn og har ikke lenger så mye tid til å lage mat og trene.

du trenger bare å legge de samme tallene inn i en hvilken som helst anerkjent BMR-kalkulator, og bare endre alder så ser du jo kjapt at det du sier ikke stemmer. Jeg la inn tall for en person på 60 kilo og 165 cm i denne, og fikk at 50-åringen forbrenner 150 kcal (BMR 1220) mindre pr dag enn 20-åringen (1370). Det er 12 prosent lavere forbrenning på alder alene, og så kommer de faktorene du nevner som har med livsstil å gjøre.

Det er helt klart at man kan motvirke denne effekten hvis man passer på.

Men poenget mitt var at endel av de som tror de er naturlig slanke i 20-årene, kommer til å erfare at det er de ikke lenger nå de blir eldre. Nå kommer der sikkert en haug med svar her om at forskjellen på 150 kcal ikke er SÅ mye, men det er ikke poenget.

Poenget er at "the midlife spread" er et kjent fenomen, som kan motvirkes!, men vi gjør ingen en tjeneste med å fremstille det som om det ikke finnes.

Spiser du 150 kcal for mye pr dag over tid, så vil du bli overvektig. Det tar ikke lang tid heller. Etter en og en halv måned har du lagt på deg 1 kg. På et år blir 150 kcal for mye til 7,8 kg. Det er mange som legger på seg så pass uten å korrigere, og plutselig har det gått to år og de er 15 kg overvektige. Dette er på lavere forbrenning alene. Livsstilsfaktoren kommer i tillegg.

Anonymkode: 6c31c...0b2

[Gjest Anonymus Notarius]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

du trenger bare å legge de samme tallene inn i en hvilken som helst anerkjent BMR-kalkulator, og bare endre alder så ser du jo kjapt at det du sier ikke stemmer. Jeg la inn tall for en person på 60 kilo og 165 cm i denne, og fikk at 50-åringen forbrenner 150 kcal (BMR 1220) mindre pr dag enn 20-åringen (1370). Det er 12 prosent lavere forbrenning på alder alene, og så kommer de faktorene du nevner som har med livsstil å gjøre.

Det er helt klart at man kan motvirke denne effekten hvis man passer på.

Men poenget mitt var at endel av de som tror de er naturlig slanke i 20-årene, kommer til å erfare at det er de ikke lenger nå de blir eldre. Nå kommer der sikkert en haug med svar her om at forskjellen på 150 kcal ikke er SÅ mye, men det er ikke poenget.

Poenget er at "the midlife spread" er et kjent fenomen, som kan motvirkes!, men vi gjør ingen en tjeneste med å fremstille det som om det ikke finnes.

Spiser du 150 kcal for mye pr dag over tid, så vil du bli overvektig. Det tar ikke lang tid heller. Etter en og en halv måned har du lagt på deg 1 kg. På et år blir 150 kcal for mye til 7,8 kg. Det er mange som legger på seg så pass uten å korrigere, og plutselig har det gått to år og de er 15 kg overvektige. Dette er på lavere forbrenning alene. Livsstilsfaktoren kommer i tillegg.

Anonymkode: 6c31c...0b2

Nå snakket jeg om 20-årene vs 30-årene, ikke 20 vs 50. Jeg skrev jo at når man er rundt 50 begynner forbrenningen å gå nedover. Endringen på 150 kcal er heller ikke spesielt stor, jeg hadde faktisk trodd den var mer. Argumenteringen din med at man da går opp 7,8 kg på et år osv er jo heller ikke forenelig med praksis, siden ingen spiser nøyaktig det samme/like mange kalorier hver dag, hele livet. Det blir som de slanketipsene i ukeblader der de regner ut at du vil gå ned x antall kilo ved å bytte ut vanlig ost med lettost osv. Det stemmer ikke med praksis.

[Gjest Anonymus Notarius]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange av de som har kommentert her, spiser jo lite. Det er jo ikke rart man er slank da. Jeg har ei venninne som «spiser såååå mye, og klarer ikke å legge på seg!». Hun spiser ikke frokost, spiser to knekkebrød til lunsj og spiser ikke igjen før i 19-tiden igjen på kvelden. 

Anonymkode: d2b37...dc8

Og det er jo nettopp det som er "hemmeligheten" bak å være såkalt naturlig slank. Folks forbrenning varierer nok noe, men ikke så mye at den gir så store utslag i vekt. Med med unntak at de som har en sykdom som påvirker forbrenning/stoffskifte e.l. er den ganske lik hos alle (altså alle med samme vekt forbrenner omtrent det samme).

Det å være naturlig slank kan egentlig oversettes til å ha naturlig begrenset apetitt. De som er slanke, men "spiser hva de vil" har ikke større forbrenning enn andre, men mindre apetitt. De som må begrense seg for å holde vekten har ikke lav forbrenning, men større apetitt enn de som ikke føler de må begrense seg.

Endret 7. mars 2019 av Anonymus Notarius