Gå til innhold

Er det teit av meg å ikke ville bli sammen med en mann som er avholds?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest 007_008_007
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal man fungere som partner om man er veldig ulike da mener du??? Hvorfor vil du ha en partner med helt andre politiske meninger og verdier og moral i livet?

Anonymkode: 6503f...1c2

Nå er ikke alkohol den eksistensielle parameteren som et forhold står og faller på. 

Endret av 007_008_007
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, 007_008_007 skrev:

Nå er ikke alkohol den eksistensielle parameteren som et forhold står og faller på. 

Kanskje ikke for deg nei

Anonymkode: 6503f...1c2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 007_008_007
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kanskje ikke for deg nei

Anonymkode: 6503f...1c2

Jeg tenker bare at det ikke er rart at mange er kronisk single når de har tanker/krav som dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 007_008_007 skrev:

Jeg tenker bare at det ikke er rart at mange er kronisk single når de har tanker/krav som dine.

Ok, du vet de fleste ikke er avholds altså? Har faktisk ikke hatt problemer på datingmarkedet. Er veldig sjeldent jeg finner en mann på datingapp som er avholds 🙂🙂 🙂 

Anonymkode: 6503f...1c2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke hatt problemer med å være sammen med en som ikke drakk, med mindre hun var avholds-gestapo, og begynte å gnåle fordi jeg tillot meg å ta noen øl innimellom. På den annen side hadde det ikke vært så kult å bli sammen med ei som ikke klarer seg gjennom en helg uten å gå på Norge-fylla. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns det er teit at det måtte være avgjørende for valget av forhold, så da tenker jeg han kan få det bedre med en annen som kanskje forstår og respekterer hans valg bedre 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.3.2019 den 20.02, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke at man skal drikke hver helg eller gå på grøftefyll ofte. MEN, jeg hadde aldri orket å bli sammen med en mann som ikke engang kunne tatt en utepils med meg en senkveld på sommeren. En som ikke kunne delt en flaske vin med meg hjemme/eller ute på middag. Han trenger ikke å være en som liker å feste og bli full engang i blandt, jeg liker dog det. Men han måtte ha blitt med meg ut på en fest engang i blandt, men full trenger han ikke å bli. Bare brisen om det han liker. 

Men å bli sammen med en som aldri drikker hadde blitt litt for kjedelig for meg.... Har vært det før og det var ikke noe for meg. Husker hvor kleint det var når vi var i syden. Kelneren trodde han skulle ha rødvinen, og jeg cola. Men det var jo motsatt....

Flere som er enig?

Dame på 21 år her...

Anonymkode: 6503f...1c2

Jeg ville nok blitt litt skeptisk hvis jeg fant meg en mann som aldri ville være med meg ut på noe, men hva han velger å drikke er der i mot helt opp til ham selv, jeg kan godt ta en øl mens han drikker Cola.  Jeg liker en øl i sola av og til, men drikker lite, så at andre er avholds er helt greit for meg :) 

Anonymkode: 2af0d...0cc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8.3.2019 den 15.58, AnonymBruker skrev:

Hvis man trenger alkohol for å sprite opp relasjonen så er det kanskje ikke så morsom i utgangspunktet?

Anonymkode: a3dcd...c73

Relasjonen er helt kurant den. Bodd sammen i ca. 4 år, og vi har det fortsatt vannvittig gøy sammen. Men er vel lov å hygge seg litt ekstra sammen med alkohol en gang i blandt forde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.3.2019 den 20.02, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke at man skal drikke hver helg eller gå på grøftefyll ofte. MEN, jeg hadde aldri orket å bli sammen med en mann som ikke engang kunne tatt en utepils med meg en senkveld på sommeren. En som ikke kunne delt en flaske vin med meg hjemme/eller ute på middag. Han trenger ikke å være en som liker å feste og bli full engang i blandt, jeg liker dog det. Men han måtte ha blitt med meg ut på en fest engang i blandt, men full trenger han ikke å bli. Bare brisen om det han liker. 

Men å bli sammen med en som aldri drikker hadde blitt litt for kjedelig for meg.... Har vært det før og det var ikke noe for meg. Husker hvor kleint det var når vi var i syden. Kelneren trodde han skulle ha rødvinen, og jeg cola. Men det var jo motsatt....

Flere som er enig?

Dame på 21 år her...

Anonymkode: 6503f...1c2

Det hadde vært null problem, så lenge han godtok at jeg drakk alkohol. Heller en mann som drikker "for lite" enn en som drikker for mye. 

Hva er problemet med at du tar en utepils mens han drikker cola eller farris? Hva er problenet med at du koser deg med et glass vin og han koser seg med Munkholm? Hva er problemet ned at dere drar på fest og han drikker alkoholfritt? Og hvorfor var det "kleint" at kelneren trodde du skulle ha cola og han rødvin? Det er jo bare å bytte. 

Noen avholdsfolk er khedelige. Noen er morsomme. Akkurat som alle andre. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Thyra skrev:

Det hadde vært null problem, så lenge han godtok at jeg drakk alkohol. Heller en mann som drikker "for lite" enn en som drikker for mye. 

Hva er problemet med at du tar en utepils mens han drikker cola eller farris? Hva er problenet med at du koser deg med et glass vin og han koser seg med Munkholm? Hva er problemet ned at dere drar på fest og han drikker alkoholfritt? Og hvorfor var det "kleint" at kelneren trodde du skulle ha cola og han rødvin? Det er jo bare å bytte. 

Noen avholdsfolk er khedelige. Noen er morsomme. Akkurat som alle andre. 

Nettopp, er der problemet ligget. Mange blir truet av at noen drikker alkoholfritt når de andre velger alkohol. Dette er utrolig gøy, noen er så gale i hodet at de tror det sosialt å drikke alkohol. Dette handler om usikkerhet.

I mange andre land møter man ikke på denne problemstillingen.

Om man må ha alkohol for å bli gøy, så sliter man. Tenk på alle komikere/artige skruer som er avholds.

Anonymkode: ee814...945

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.3.2019 den 15.38, AnonymBruker skrev:

Jo det var faktisk flaut jo! Kelneren trodde vell det var jeg som skulle ha brus og mannen vinen. Nå er jeg ikke gammeldags eller sånt, men å være avholds er vell mer vanlig for damer. Hadde synes en mann som ikke drakk øl engang var litt mindre maskulin. Får sikkert endel kritikk nå

Anonymkode: 6503f...1c2

Høres ut som du er litt usikker på deg selv. 

Anonymkode: fe522...190

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er absolutt ikke teit å ikke ville bli sammen med en alkoholhater

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde aldri blitt sammen med en som drikker alkohol. Sex, kanskje, men ikke noe mer. Alkohol er en uting som dreper hundretusener verden rundt årlig.

Anonymkode: 9084c...3aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte det samme som tenåring. Helt til jeg falt pladask for en avholdsmann for 5år siden. Med tiden har han myknet opp litt, og vi kan dele en flaske vin i ny og ned, men han er fremdeles ikke en som drikker på byen. Nå har jeg lært meg å sette veldig pris på det. Vet ikke om jeg hadde vært komfortabel med å gå tilbake til menn som drikker ofte/mye igjen. Selv om jeg drikker en del selv innimellom.

Jeg er forsåvidt bare året eldre enn deg :)

Endret av heipådegsann
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bygger vinkjeller og innreder rom for ølbrygging. Hadde vært uaktuelt med dame som ikke drikker. 

Anonymkode: c8991...d85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 11.3.2019 den 14.08, kaninen skrev:

Relasjonen er helt kurant den. Bodd sammen i ca. 4 år, og vi har det fortsatt vannvittig gøy sammen. Men er vel lov å hygge seg litt ekstra sammen med alkohol en gang i blandt forde?

Hva om partneren din plutselig fant ut at hun ikke ønsker å drikke alkohol lenger? Skulle du liksom dumpet henne bare fordi hun heller vil bytte ut ølen med colaen en vakker dag i vårsola? Ville hun fremdeles ikke være gøy å være sammen med?

Anonymkode: 724e1...7a9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om partneren din plutselig fant ut at hun ikke ønsker å drikke alkohol lenger? Skulle du liksom dumpet henne bare fordi hun heller vil bytte ut ølen med colaen en vakker dag i vårsola? Ville hun fremdeles ikke være gøy å være sammen med?

Anonymkode: 724e1...7a9

Som jeg skrev tidligere så ville jeg selvfølgelig ikke dumpet henne om hun sluttet å drikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.3.2019 den 22.15, AnonymBruker skrev:

Jeg siktet til alle, også deg. Du viser jo klart og tydelig at du virkelig ikke forstår.

Det var en annen i tråden som sa noe ganske sammenlignbart. Personen var opptatt av musikk. Det var ikke det samme å gå på konsert med en som var med bare for å være med, som tydelig mislikte å være der, enn å gå der med en som digget å være der. Her deler man, eller ikke deler, en felles interesse eller lidenskap. Alkohol er ikke bare rus. Alkohol er en felles interesse eller lidenskap. Alkohol er ikke bare helgefylla, selv om det også er kjekt i ny og ne. Alkohol er noe kulturelt, noe man nyter sammen, noe for kosen sin skyld. Hvorfor er det så vanskelig for deg/dere å forstå dette?

Dersom man har en preferanse for noen som ikke røyker, og så blir man sammen med en røyker. Dersom man er katte/hundemenneske, og blir sammen med en som er motsatt av seg selv. Dersom en er ubersosial, mens den andre er mer hjemmeskjær. Dersom man elsker å reise, mens den andre hater å reise. Dette er eksempler på rake motsetninger. Tror du at du hadde klart å se forbi slike ting?

Anonymkode: bd85e...de2

Kanskje jeg er rar, men i søket etter partner så tenker jeg faktisk ikke så mye over at alle interessene som jeg har, må være like som partneren. Jeg kan f.eks. ha egne interesser som jeg ikke forventer at partneren kan ha. Nå er jeg ganske selvstendig i et forhold og ønsker heller ikke å gjøre alt med en partner så for meg er det ikke så viktig at man har kjempemange fellesinteresser, så lenge man kommer godt overens i det daglige, at kjemien er der, man er på bølgelengde når det gjelder hva man forventer og tenker om hverdagen og fremtida, sånn noenlunde politisk med mer. Så har man jo gjerne noen fellesinteresser som man deler og man gjør sammen. Likevel så vil jeg ikke på forhånd kunne vite hva slags fellesinteresser vi skal komme til å dele og da er det rart å sitte å spekulere ut på forhånd at "dersom en potensiell partner ikke liker interessen min for musikk, så er han ikke aktuell, selv dersom vi deler interessene for film, reising, fjellturer og *sett inn en rekke andre interesser". Da har man eksludert en person på bakgrunn av en manglende fellesinteresse, mens man overser at man i stedet har mange andre fellesinteresser som kan kompensere for mangelen. Det blir en helhetsvurdering, og det er litt rart om man skal ta hele vurderingen på forhånd basert på en fellesinteresse.

Nå har jeg en stor interesse og lidenskap for kunstløp, en interesse jeg ikke forventer å dele med en partner overhodet. Denne interessen er kjempeviktig for meg personlig, men er det er jo helt hull i hodet om jeg skulle sitte og forvente å finne en partner med samme interesse (det skal godt gjøres). Så lenge partneren ikke bryr seg om at jeg av og til bruker noen timer på å se kunstløp, så er det helt likegyldig om vedkommende liker det eller ikke. Dette er en stor og viktig interesse for meg, men jeg har ikke et stort behov for å måtte dele den med andre. Selvfølgelig hadde det vært helt fantastisk å finne en partner som faktisk ville reist med meg for å se kunstløp, men jeg må heller ta med takke med at en partner har andre interesser som vi kan gjøre og hygge oss med sammen, så er det helt ok (og et mye mer sannsynlig scenario). 

 På samme måte trenger man ikke å dele interesse for musikk med partner, man kan fortsatt ha stor musikkinteresse og dele det med andre enn partneren eller bare nyte det for seg selv. Selvfølgelig tvinger man ikke med folk på noe de ikke er interessert i. Selvfølgelig er det gøy og spesielt å dele en musikkopplevelse med en partner for å skape minner og ha det hyggelig sammen, men så lenge man har andre interesser å dele med partneren så trenger man ikke nødvendigvis å ha musikkinteressen sammen. Dersom det er snakk om en person som bruker veldig mye tid på f.eks. musikkkonserter, så vil det selvfølgelig kunne være et problem dersom det fører til at man aldri gjør noe annet felles til sammen.

Noen interesser er det heldigvis mange som har felles, så dersom man finner en person der alt klaffer og man deler kjempemange interesser, så er det supert, men jeg synest det er skummelt at det så mange som har så mange kriterier knyttet til interesser, der mangel på en interesse automatisk skal avgjøre og gjøre en person uaktuelt uten å vurdere helheten av personen og hva fordeler man får kontra ulempen den manglende interessen har. Jeg tenker man bør gå i seg selv og tenke godt igjennom om denne mangelen er noe som kan løses på en annen måte eller om det virkelig er så viktig. F.eks. dette med alkohol, er det mulig at man kan ha det hyggelig selv om partneren drikker brus mens en selv drikker vin, eller partneren drikker alkoholfritt øl i stedet? Kan man nyte alkoholkveldene med venner i stedet? Er det egentlig så viktig som man skal ha det til? Hva om man selv av medisinske årsaker ikke kan drikke senere i livet? Ville det ikke være dumt man droppet en kjempefin fyr fordi han ikke var så glad i å drikke alkohol? Når absolutt alt annet er på plass?

Med røyking synest jeg det blir annerledes. Det er et livsstilsvalg som påvirker partneren veldig negativt om man ikke røyker selv. Det lukter, det setter seg i klær, man kan bli utsatt for passiv røyking, man får ikke lyst å kysse vedkommende og det kan også være vanskelig å godta at en partner går med på å skade kroppen sin på den måten. Å ikke ha felles musikkinteresse eller interesse for å reise gjør ikke det samme. Jeg kunne aldri blitt sammen med en som røyket fast, men dersom jeg datet en person som viste seg å være røyker, men som jeg gikk godt overens med, og vedkommende hadde vært villig til å stumpe røyken for å få det til å fungere, så ville jeg gitt vedkommende en sjanse til å gjøre det. 


Jeg er forøvrig en katteperson, har aldri likt hunder spesielt godt, men i det siste tiden har jeg fått mye kontakt med hund på grunn av at faren min har blitt sammen med ei som har hund, og har begynt å like de bedre og bedre (og jeg fått bedre kontakt med hunder generelt fordi jeg har mer erfaring). Mye handler om tilpassing og tilvenning :) For 4 år siden kunne jeg sikkert blitt skeptisk til at en fyr hadde en hund, men nå som jeg liker hund så virker det i dag idiotisk om jeg skulle droppet en fyr bare fordi han hadde hund. Jeg var redd og hadde fordommer mot hund, men jeg har endret denne holdningen og nå liker jeg til og med hunder! Jeg ville med andre ord ikke brukt katte/hund som noe argument i dag. Selv om jeg hater slanger og edderkopper skulle jeg til og med gitt en fyr med tarantella eller pytonslange som kjæledyr en sjanse (satt på spissen selvfølgelig :P

Man kan ha preferanser, men det er ofte dumt å være for harde på prinsipp man har, uten å virkelig prøve å forandre det dersom det kan være verdt det. Det er mange i denne tråden som kommer med eksempler som "jeg tenkte som deg før, men har forandret meg etter at jeg fant en mann som er avholds". 

Nå er jeg ikke akkurat kjempegammel, jeg fyller 29 i år, men jeg merker veldig godt hvor mye jeg har forandret meg på en god del ting de siste årene. Det er mange ting som jeg tenker og gjør i dag, som jeg aldri hadde trodd om meg selv som 20-åring. Så når en 20-åring som trolig vil gå gjennom en del forandringer i årene som kommer, kommer med så bastante krav på partner, så må jeg sitte og smile litt for meg selv, for jeg ser godt for meg at akkurat dette behovet for å dele alkoholopplevelser kan forandre seg de neste årene. Behovet for å drikke og dele alkoholopplevelser var mye mer framtredende i starten av 20-åra enn det er hos meg nå. Samtidig er jeg klar over at dette behovet mitt kan endre seg for meg senere igjen når jeg blir eldre, når livssituasjonen er annerledes. F.eks. var ikke mamma den som drakk spesielt mye alkohol før, men nå i 50-åra, med ny partner og ny livssituasjon liker hun og partneren å ta seg et godt glass en gang i blant. Det er noe som de liker å hygge seg med, og det forstår jeg. Om stefaren min likevel skulle finne ut en dag av at han ikke kan eller ønsker å drikke alkohol lenger (f.eks. helsa), så hadde mamma akseptert det og lagt om stilen sin på grunn av livspartneren sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok heller ikke blitt sammen med en avholds. Kanskje senere i livet, men nå som jeg studerer så er det jo faktisk alkohol involvert i store deler av sosialiseringen. Jeg synes det er gøy å drikke, ta noen øl ute når det er fint vær og gå på fest med god stemning. Jeg hadde nok fått litt dårlig samvittighet(og fylleangst) av å dra med meg en helt edru fyr som sikkert ikke ville vært der i utgangspunktet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...