Lave menn sutrer for at det ikke blir noe på dem....

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aner ikke, er litt det som forsterker fortvilelsen, for jeg aner ikke hva jeg gjør feil, eller om jeg bare burde gitt opp. Jeg har slitt med dårlig selvtillit og selvbilde i mange mange år, naturlig nok, etter å ha blitt avvist i øst og vest, så det er nok én av årsakene. Fikk høre i fjor, for første gang i mitt liv, at ei dame kalte meg kjekk. Etter det så er det andre også som har sagt det, men det er bare på internett. Og ikke på datingsider og sånt en gang. I "virkeligheten" så har det fortsatt kun hendt én gang, og hun var ikke interessert i noe mere. 

Nå har det gått så mange år at jeg ikke evner å ta grep selv. Ikke før jeg ser tegn på at det faktisk finnes lys i enden av tunellen. Hjernen min kjenner ikke noen annen virkelighet enn å leve i ensomhet, og å bli avvist av kvinner, så jeg klarer ikke å tro på at det er mulig. Det har gjort meg litt bitter. Ikke på kvinner, men på verden, og samfunnet. Jeg behandler fortsatt kvinner som prinsesser, og mine nærmeste kvinnelige venner sier de ikke kan forstå at jeg er singel. Men de har ikke noen råd å komme med. Og ingen av de har noen venninner som de tror jeg kunne passet sammen med. Etter 25 år med kroniske smerter etter en ulykke i ungdommen, etterfulgt av x antall år med angst og depresjoner, fikk jeg til slutt diagnosen Unnvikende personlighetsforstyrrelse for et par år siden. I mine yngre dager så var det ingen som ville ha en mann uten utdanning, og med så dårlig helse at han i perioder ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Nå har jeg blitt gammel, og hvem vil vel ta sjansen på en mann på min alder, som faktisk står uten erfaring? Hvorfor skal det plutselig komme kvinner og gi meg en sjanse nå, når ingen kvinner i verdenshistorien har gjort det før?

Sist gang jeg ble avvist, for noen uker siden, så var jeg skråsikker på at det var min tur. At jeg endelig skulle få oppleve kjærlighet for første gang i livet. Og hun ga meg så mye kjærlighet, så mye oppmerksomhet, komplimenter og nærhet, at jeg til slutt misforstod hennes signaler, og trodde at hun var interessert i meg. Hun var ikke det, naturligvis, og det har satt meg enda mere tilbake igjen. For om hun ikke var interessert, den dama som har elsket meg mest gjennom livet mitt, og som har gitt meg mest glede, om vi tenker på menneskelige relasjoner, nærhet og så videre, så kan jeg ikke forstå at jeg skal noen gang få oppleve noe som er enda mere intenst. Men med henne så kjente jeg at jeg ble et helt annet menneske. Kun fordi at jeg trodde at jeg endelig skulle få oppleve kjærlighet. Så jeg vet at jeg kan, jeg klarer bare ikke, fordi at jeg ikke ser poenget. På 42 år har jeg fortsatt ikke funnet ei som vil ha meg. Jeg har ikke en gang vært på date så langt i livet. Hvordan skal man klare å nullstille seg, og fortsette å tro at det finnes noen der ute, når man etter 42 år ikke har funnet ei eneste dame som er interessert. Har prøvd nettdating også, og Tinder. Etter fem år på sistnevnte app så har jeg fått svar fra to -2- kvinner. Men så langt er det ingen som har vært villige til å treffe meg.

Det er ikke lett å skulle lære seg noe selv, når man ikke selv kan eller forstår hva man skal lære. Jeg begynte derfor å komme hit, for jeg tenkte jeg kunne få litt tips og råd, men jeg hadde ærlig talt ikke sett for meg den konstante strømmen av negative kommentarer og bemerkninger som kommer mot mennesker som meg, som ingen vil ha, av uansett årsak. Jeg blir automatisk stemplet som samfunnets taper, og det blir vitset om, og ledd av. Så "roper" noen ut jeg er teit, at jeg må begynne å tro på meg selv, elske meg selv, osv. Men det er lett å si, når man ikke selv sitter og leser eller hører på hva andre mennesker tenker om en selv. Når man "vet" at det eneste sannsynlige utfallet er et nytt avslag, fordi at det er den eneste sannheten man kjenner. 

Problemet mitt er som om en mann uten armer skulle runket. Det er mulig, men du må først lære deg hvordan. Du må finne teknikken. Jeg klarer bare ikke å lære meg hvordan jeg gjør det, og klarer ikke en gang å forstå teknikken som ligger bak det.

Dette gjør meg ikke til et dårlig menneske. Til en taper. Jeg har utfordringer, akkurat som alle andre, men disse utfordringene virker det som at det er de færreste som kan relatere til, eller ha respekt for. Men det er så mange som ser ut til å tro at man kan slå av alle filter og hemninger så snart man har logget seg på internett, for internett er ikke en del av samfunnet, og derfor så kan de gjøre hva de vil der, uten at de tror det får noen konsekvenser. 

(Sier ikke at du er en av disse, på ingen måte, eller at det nødvendigvis er mange slike i denne tråden. Bare en litt lengre utdypning.)

Anonymkode: de603...c13

Jeg føler med deg. Datingmarkedet er brutalt. Selv den minste "feil" er en sjanseløs, men uansett en må aldri gi opp. Hva med asiatiske damer? Du trenger ikke dra dit, det er mange asiatiske damer i norge, det er til og med egen side for det. 

Anonymkode: 30231...a55

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Aner ikke, er litt det som forsterker fortvilelsen, for jeg aner ikke hva jeg gjør feil, eller om jeg bare burde gitt opp. Jeg har slitt med dårlig selvtillit og selvbilde i mange mange år, naturlig nok, etter å ha blitt avvist i øst og vest, så det er nok én av årsakene. Fikk høre i fjor, for første gang i mitt liv, at ei dame kalte meg kjekk. Etter det så er det andre også som har sagt det, men det er bare på internett. Og ikke på datingsider og sånt en gang. I "virkeligheten" så har det fortsatt kun hendt én gang, og hun var ikke interessert i noe mere. 

Nå har det gått så mange år at jeg ikke evner å ta grep selv. Ikke før jeg ser tegn på at det faktisk finnes lys i enden av tunellen. Hjernen min kjenner ikke noen annen virkelighet enn å leve i ensomhet, og å bli avvist av kvinner, så jeg klarer ikke å tro på at det er mulig. Det har gjort meg litt bitter. Ikke på kvinner, men på verden, og samfunnet. Jeg behandler fortsatt kvinner som prinsesser, og mine nærmeste kvinnelige venner sier de ikke kan forstå at jeg er singel. Men de har ikke noen råd å komme med. Og ingen av de har noen venninner som de tror jeg kunne passet sammen med. Etter 25 år med kroniske smerter etter en ulykke i ungdommen, etterfulgt av x antall år med angst og depresjoner, fikk jeg til slutt diagnosen Unnvikende personlighetsforstyrrelse for et par år siden. I mine yngre dager så var det ingen som ville ha en mann uten utdanning, og med så dårlig helse at han i perioder ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Nå har jeg blitt gammel, og hvem vil vel ta sjansen på en mann på min alder, som faktisk står uten erfaring? Hvorfor skal det plutselig komme kvinner og gi meg en sjanse nå, når ingen kvinner i verdenshistorien har gjort det før?

Sist gang jeg ble avvist, for noen uker siden, så var jeg skråsikker på at det var min tur. At jeg endelig skulle få oppleve kjærlighet for første gang i livet. Og hun ga meg så mye kjærlighet, så mye oppmerksomhet, komplimenter og nærhet, at jeg til slutt misforstod hennes signaler, og trodde at hun var interessert i meg. Hun var ikke det, naturligvis, og det har satt meg enda mere tilbake igjen. For om hun ikke var interessert, den dama som har elsket meg mest gjennom livet mitt, og som har gitt meg mest glede, om vi tenker på menneskelige relasjoner, nærhet og så videre, så kan jeg ikke forstå at jeg skal noen gang få oppleve noe som er enda mere intenst. Men med henne så kjente jeg at jeg ble et helt annet menneske. Kun fordi at jeg trodde at jeg endelig skulle få oppleve kjærlighet. Så jeg vet at jeg kan, jeg klarer bare ikke, fordi at jeg ikke ser poenget. På 42 år har jeg fortsatt ikke funnet ei som vil ha meg. Jeg har ikke en gang vært på date så langt i livet. Hvordan skal man klare å nullstille seg, og fortsette å tro at det finnes noen der ute, når man etter 42 år ikke har funnet ei eneste dame som er interessert. Har prøvd nettdating også, og Tinder. Etter fem år på sistnevnte app så har jeg fått svar fra to -2- kvinner. Men så langt er det ingen som har vært villige til å treffe meg.

Det er ikke lett å skulle lære seg noe selv, når man ikke selv kan eller forstår hva man skal lære. Jeg begynte derfor å komme hit, for jeg tenkte jeg kunne få litt tips og råd, men jeg hadde ærlig talt ikke sett for meg den konstante strømmen av negative kommentarer og bemerkninger som kommer mot mennesker som meg, som ingen vil ha, av uansett årsak. Jeg blir automatisk stemplet som samfunnets taper, og det blir vitset om, og ledd av. Så "roper" noen ut jeg er teit, at jeg må begynne å tro på meg selv, elske meg selv, osv. Men det er lett å si, når man ikke selv sitter og leser eller hører på hva andre mennesker tenker om en selv. Når man "vet" at det eneste sannsynlige utfallet er et nytt avslag, fordi at det er den eneste sannheten man kjenner. 

Problemet mitt er som om en mann uten armer skulle runket. Det er mulig, men du må først lære deg hvordan. Du må finne teknikken. Jeg klarer bare ikke å lære meg hvordan jeg gjør det, og klarer ikke en gang å forstå teknikken som ligger bak det.

Dette gjør meg ikke til et dårlig menneske. Til en taper. Jeg har utfordringer, akkurat som alle andre, men disse utfordringene virker det som at det er de færreste som kan relatere til, eller ha respekt for. Men det er så mange som ser ut til å tro at man kan slå av alle filter og hemninger så snart man har logget seg på internett, for internett er ikke en del av samfunnet, og derfor så kan de gjøre hva de vil der, uten at de tror det får noen konsekvenser. 

(Sier ikke at du er en av disse, på ingen måte, eller at det nødvendigvis er mange slike i denne tråden. Bare en litt lengre utdypning.)

Anonymkode: de603...c13

Jeg skal være ærlig å si at alderen din kan være et lite problem dersom du også er jomfru. Man vil jo stusse på hvorfor en mann på 42 er jomfru. Din situasjon er ikke lett. Du sier at du har fått diagnosen unnvikende pf. Har du gjerne snakket med psykolog om hva som kan være problemet at du ikke har klart å få deg kjæreste? Tror du diagnosen kan være årsaken til det? Er dette noe du kan jobbe deg ut av? Det at du ble kronisk syk og ute av stand til å ta vare på deg selv i perioder kan også være en medvirkende årsak, dessverre. Hvordan er smertene dine og angsten din i dag? Er du i stand til å trene?

Har du klart å skaffe deg utdanning i voksen alder? Det å ha høyere utdanning er nok litt viktigere for kvinner med høyere utdanning selv. Jeg vet at jeg sjelden passer med menn som ikke har høyere utdanning. Vi er rett og slett for forskjellige. Du hadde nok ikke likt deg i et slikt forhold heller. Utdanning er viktig, enten det er høyere eller lavere. Det er ikke så mange jobber der ute for dem uten utdanning. Det å ta utdanning viser også at en har motivasjon til å fullføre et mål.

Hvilke bilder har du av deg selv på Tinder? Skriver du noe i bioen? Hva skriver du? Hvilken utstråling har du? Det høres sikkert litt rart ut men det kan være en ide å kanskje ta noen bilder profesjonelt. Da kan fotografen få frem dine beste trekk. 

Andre småting man kan gjøre for å bedre sin egen attraktivitet er å ta vare på tennene. Kanskje bleke dem litt for å få en naturlig hvit farge. Pusse dem ofte og bruke tanntråd ofte. Man kan få en bedre klesstil og få en ny, stilig hårfasong.

Jeg må nesten også spørre hvilke kvinner du selv går etter og hva dine preferanser er? Det finnes mange ufrivillige single kvinner også, som sikkert hadde satt pris på at du tok kontakt med dem

Anonymkode: 31b60...149

[AnonymBruker]

Jeg dater en lav mann. Han er vel rundt 170 og Jeg er 157. han er veldig kjekk og sjarmerende. Så jeg har ingen problem med det. Siden jeg er såpass lav så vil jo omtrent alle være høyere enn meg 😂 jeg liker at menn er høyere enn meg, men ikke for høye siden jeg er såpass lav. Så "lave menn" er liksom midt i blinken for meg. Og som noen andre skrev, så lenge sjarmen er på plass så burde det ikke være noe problem 😊

Anonymkode: 95945...e6d

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Hva med asiatiske damer? Du trenger ikke dra dit, det er mange asiatiske damer i norge, det er til og med egen side for det. 

Jeg liker asiatiske kvinner godt jeg, men har rømt fra Norge, og her hvor jeg bor så er det ikke mange av de. Jeg har til og med vært inn på tanken på å flytte til Thailand, Kambodsja, Filippinene eller noe sånt, for der er det mye lettere å finne noen, selv om det trolig ikke blir den kjærligheten jeg ønsker meg. Men bare å det å kunne få kjenne varmen fra et annet menneske, og følelsen av å bli berørt, uten at det er jeg selv som gjør det, gjør at jeg trolig kommer til å flytte dit etter hvert. Men det gjør jo litt med selvfølelsen det også, å vite at den eneste måten jeg kan få meg ei dame på, eller sex, er å enten kjøpe det av noen som selger sånt, eller ved å dra til et fattig område og finne noen som er like desperat som meg, bare av andre årsaker. 

Det påstås at lokale kvinner her elsker skandinaviske menn, men mot meg har de virket fullstendig uinteresserte. Men så er jeg ikke veldig tøff og kontaktsøkende, skal sies. Men det er jo fordi at jeg ikke tørr, siden den eneste sannheten jeg kjenner er avslag, så klarer jeg bare ikke å tro at det er mulig, og klarer ikke å finne motet og gutsen til å fortsette å prøve, når jeg vet at jeg har blitt avvist i 42 år. Jeg trenger et bevis på at det er mulig, men for hvert avslag som kommer så blir det vanskeligere å prøve igjen, og jeg graver meg lenger ned i avgrunnen. Men jeg så det så tydelig for noen uker siden, hvordan jeg ble et helt annet menneske, et "normalt" menneske, for å kalle det det, gladm, utadvent, morsom, elskverdig, men så var hun ikke interessert. Så jeg vet jo det er mulig for meg å bli positiv og glad igjen, men ensomheten tar sakte livet av meg. Jeg visner innvendig, og klarer ikke å ta til meg "næring".

Anonymkode: de603...c13

[AnonymBruker]

Ei lesbisk venninne og kona ville ikke ha sæddonor som var for lav.

Mannen min er 173,5 høy. Vært sammen med ham i 18 år og det er først de siste årene at jeg har tenkt noe særlig over høyden hans. Han er 7 cm høyere enn meg.

Jeg følger en instagramkonto som legger ut Tinder-profiler. Har sett profiler som tilhører menn der det står «ingen feite damer eller damer med barn».

 

Anonymkode: 57a4c...5bc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ei lesbisk venninne og kona ville ikke ha sæddonor som var for lav.

Mannen min er 173,5 høy. Vært sammen med ham i 18 år og det er først de siste årene at jeg har tenkt noe særlig over høyden hans. Han er 7 cm høyere enn meg.

Jeg følger en instagramkonto som legger ut Tinder-profiler. Har sett profiler som tilhører menn der det står «ingen feite damer eller damer med barn».

 

Anonymkode: 57a4c...5bc

La meg gjette.. Du hadde ikke tenkt over høyden på mannen din før du begynte å lese på KG?😂😂 Tro meg, det er mange ting jeg ikke har ofret en tanke før jeg begynte å lese på KG. Så beste rådet er å logge av å kose seg i livet sitt. Dette stedet er ikke for de som tar til seg alt og alle problemstillingene som kommer opp iallefall.

Anonymkode: 5b84e...960

[Tyrk40]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ei lesbisk venninne og kona ville ikke ha sæddonor som var for lav. 

Jeg følger en instagramkonto som legger ut Tinder-profiler. Har sett profiler som tilhører menn der det står «ingen feite damer eller damer med barn».

 

Anonymkode: 57a4c...5bc

Hvor høy måtte han være da, vet du det? Jeg er 1.90 holder det tro??...... 

Og er det forresten lov å legge ut andres Tinder profiller på ens instagramkonto?? Kansje Like greit at jeg sletter min Tinderprofil da? Får ikke noe match der uansett.. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg liker asiatiske kvinner godt jeg, men har rømt fra Norge, og her hvor jeg bor så er det ikke mange av de.

Hvilket land bor du i?

Anonymkode: 70370...98b

[Tusseladen]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler med deg. Datingmarkedet er brutalt. Selv den minste "feil" er en sjanseløs, men uansett en må aldri gi opp. Hva med asiatiske damer? Du trenger ikke dra dit, det er mange asiatiske damer i norge, det er til og med egen side for det. 

Anonymkode: 30231...a55

Dårlig råd. Kan like gjerne gå til en prostituert. Det er kanskje det du mener. Og det er menneskehandel og motbydelig. Av og til må man bare innse at man ikke har draget, og akseptere det.

[Ansagt]

Jeg mener hele emnet har fått helt feil vinkel. Problemet til disse lave mennene er alle signalene de får om at de ikke er gode nok/ønsket, overalt. Det er bare litt for stuereint blant dere damer å legge ut om hvor lite attraktive de er. Akkurat som om menn ikke tar seg nær av det for vi har jo som kjent ikke følelser slik som dere.

De trenger ikke mer sympati, og man kan ikke endre hva man tiltrekkes heller.

De trenger bare at dere holder litt mer kjeft om det!

Endret 4. mars 2019 av Ansagt
Edit

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ei lesbisk venninne og kona ville ikke ha sæddonor som var for lav.

Mannen min er 173,5 høy. Vært sammen med ham i 18 år og det er først de siste årene at jeg har tenkt noe særlig over høyden hans. Han er 7 cm høyere enn meg.

Jeg følger en instagramkonto som legger ut Tinder-profiler. Har sett profiler som tilhører menn der det står «ingen feite damer eller damer med barn».

 

Anonymkode: 57a4c...5bc

De skulle ikke hatt lov til å velge og vrake slik, eller få barn i det hele tatt.

Anonymkode: 9f946...e89

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Ansagt skrev:

Jeg mener hele emnet har fått helt feil vinkel. Problemet til disse lave mennene er alle signalene de får om at de ikke er gode nok/ønsket, overalt. Det er bare litt for stuereint blant dere damer å legge ut om hvor lite attraktive de er. Akkurat som om menn ikke tar seg nær av det for vi har jo som kjent ikke følelser slik som dere.

De trenger ikke mer sympati, og man kan ikke endre hva man tiltrekkes heller.

De trenger bare at dere holder litt mer kjeft om det!

Rart. Jeg leser ofte at menn skriver at kvinner er følelsesmennesker som bare lager drama mens menn er så logiske....er visst litt dramaqueens dere og?

Jeg har ikke store pupper og vet menn vil ha store pupper. Har lest,sett og hørt dette antageligvis mye mer enn en lav mann har lest negative ting om sin høyde.

Dere må ikke glemme at dere selv stiller urimelige krav og må forvente de samme kravene tilbake.

Anonymkode: c8b63...0f5

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilket land bor du i?

Det holder jeg for meg selv. Vil ikke gi ut for mye info, spesielt bosted, som gjør det lettere å gjenkjenne meg. Men det er et vestlig land.

Anonymkode: de603...c13

[Ansagt]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart. Jeg leser ofte at menn skriver at kvinner er følelsesmennesker som bare lager drama mens menn er så logiske....er visst litt dramaqueens dere og?

Jeg har ikke store pupper og vet menn vil ha store pupper. Har lest,sett og hørt dette antageligvis mye mer enn en lav mann har lest negative ting om sin høyde.

Dere må ikke glemme at dere selv stiller urimelige krav og må forvente de samme kravene tilbake.

Anonymkode: c8b63...0f5

Det er nok mer ønsker enn krav. Og det er naturlig å høre på de som skriker høyest... dessverre. Menn er veldig forskjellig når det gjelder bryststørrelse hvis du leter litt. Det er bare det at noen få skriker veldig høyt om store pupper og får det til å virke som om hele verden dreier seg om dét. Når det kommer til stykket er det hverken en dealbraker eller det som kommer over grensa for ”viktige partneregenskaper“ kun en sexuell preferanse hos en andel menn.

Til kontrast står det ikke én yttring om at lave menn er å foretrekke.

[Ansagt]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart. Jeg leser ofte at menn skriver at kvinner er følelsesmennesker som bare lager drama mens menn er så logiske....er visst litt dramaqueens dere og?

Jeg har ikke store pupper og vet menn vil ha store pupper. Har lest,sett og hørt dette antageligvis mye mer enn en lav mann har lest negative ting om sin høyde.

Dere må ikke glemme at dere selv stiller urimelige krav og må forvente de samme kravene tilbake.

Anonymkode: c8b63...0f5

Menn har like mye følelser, men har svært vanskelig for å snakke om det eller vise det ordentlig. Menn er mer dramaqueens enn du tror.. på innsiden. En mann kan ha ekstremt vondt inni seg uten at du vet det.

[AnonymBruker]

On 2/28/2019 at 5:15 PM, AnonymBruker said:

Bra jobbet å få med så mange fordommer i et så kort innlegg. Ny personlig rekord?

Anonymkode: de603...c13

Ikke kall observasjoner for fordom

Anonymkode: 496c4...be5

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skal være ærlig å si at alderen din kan være et lite problem dersom du også er jomfru. Man vil jo stusse på hvorfor en mann på 42 er jomfru. Din situasjon er ikke lett. Du sier at du har fått diagnosen unnvikende pf. Har du gjerne snakket med psykolog om hva som kan være problemet at du ikke har klart å få deg kjæreste? Tror du diagnosen kan være årsaken til det? Er dette noe du kan jobbe deg ut av? Det at du ble kronisk syk og ute av stand til å ta vare på deg selv i perioder kan også være en medvirkende årsak, dessverre. Hvordan er smertene dine og angsten din i dag? Er du i stand til å trene?

Anonymkode: 31b60...149

Ja, er klar over det. Er derfor jeg stresser så forferdelig med det også, for jeg vet at tiden er i ferd med å renne ut for meg, om den ikke har gjort det allerede. Er ikke jomfru, sånn rent teknisk sett, men det er så mange år siden at jeg føler meg som det, og er livredd for å ha sex. For å ikke duge, være stor nok, for stor, for ditt, for datt. Husker ikke hvordan det var, og til de som sier at det bare er å bruke høyrehånda, så er ikke det det samme. Du føler deg ikke veldig elsket når den eneste hånda som vil røre deg er din egen.

Har gått til psykolog i 5 år, og har forbedret veldig mye på den tiden. Hun sier også, som mine venner, at hun ikke kan forstå hvorfor jeg ikke klarer å finne noen. Det gjør meg jo egentlig bare mere fortvilet, siden jeg rett og slett ikke forstår dette. Føler meg som en amøbe, som ikke kan forstå, ikke kan fatte, hvordan dette med kjærlighet, dating osv funker. Jeg kan ikke flørting og sjekking, og er fullstendig og komplett ute av stand til å kjenne igjen eller tolke noen som helst signaler som kvinner sender.

Diagnosen gjør det nok ikke lettere, siden kraftig sosial angst også er inkludert her. Jeg er redd for hva folk synes og tenker om meg, og hvordan jeg fremstår og er. Jeg er redd for å bli avvist, og det er jo ikke rart når jeg faktisk har blitt avvist hele livet. Ikke bare av kvinner, men også på skole og i arbeidslivet. Jeg rett og slett aldri vært bra nok for noen, bortsett fra noen få venner, og familie, som jeg naturligvis er sjeleglad for, og takknemlig for.

De kroniske smertene plager meg jevnlig fortsatt, men jeg er i full jobb, og inntil i fjor så hadde jeg jobbet 10 år uten en eneste fraværsdag grunnet sykdom. Men trening er et stort problem. Klarer stort sett fint å leve et ganske aktivt liv, så er ikke sånn at jeg ikke finnes interessert i sånt. Det kan bare gi ekstreme smerter, og når man har levd med kroniske smerter i 25 år så fører det også til depresjon, fordi at man er så lei av smerter. Så lei av å ha det vondt. Jeg er ikke flink nok til å være aktiv selv, fordi at depresjonen har tatt et så solid tak. Om jeg har ei som er aktiv med meg så kan jeg faktisk bli irriterende aktiv og glad også, det er bare det at jeg sliter med å motivere meg selv, og finne glede i hverdagen, når jeg ikke får det eneste jeg virkelig ønsker meg i livet. Venner er det maaange som vil være, men ikke mange som får bli, men det er for at jeg er litt introvert, samtidig som at jeg har blitt var for hvem jeg slipper inn i livet mitt, etter en del dårlige erfaringer.

19 hours ago, AnonymBruker said:

Har du klart å skaffe deg utdanning i voksen alder? Det å ha høyere utdanning er nok litt viktigere for kvinner med høyere utdanning selv. Jeg vet at jeg sjelden passer med menn som ikke har høyere utdanning. Vi er rett og slett for forskjellige. Du hadde nok ikke likt deg i et slikt forhold heller. Utdanning er viktig, enten det er høyere eller lavere. Det er ikke så mange jobber der ute for dem uten utdanning. Det å ta utdanning viser også at en har motivasjon til å fullføre et mål.

Anonymkode: 31b60...149

Nei, og det kommer ikke til å skje heller. Jeg klarer bare ikke skolegang. Jeg har forsøkt flere ganger, men faller ut, pluss at smerter også har ført til vanskeligheter med å gjennomføre sånt. Men det var riktignok i ung alder, når helsen var mye dårligere enn den er nå. 

19 hours ago, AnonymBruker said:

Hvilke bilder har du av deg selv på Tinder? Skriver du noe i bioen? Hva skriver du? Hvilken utstråling har du? Det høres sikkert litt rart ut men det kan være en ide å kanskje ta noen bilder profesjonelt. Da kan fotografen få frem dine beste trekk. 

Anonymkode: 31b60...149

Et par portrettbilder, et par fra litt lengre avstand, og et par med lek, moro og latter. Godt synlig ansikt, ingen solbriller. Skriver tekst ja. Har forsøkt noe humoristisk, fortelle hvem jeg er og hva jeg søker. 

19 hours ago, AnonymBruker said:

Andre småting man kan gjøre for å bedre sin egen attraktivitet er å ta vare på tennene. Kanskje bleke dem litt for å få en naturlig hvit farge. Pusse dem ofte og bruke tanntråd ofte. Man kan få en bedre klesstil og få en ny, stilig hårfasong.

Anonymkode: 31b60...149

Mine venner sier jeg har en kul og kledelig hårsveis. At jeg er en stilig kar med en kul og flott klesstil. På min gamle jobb var det noen som mente at jeg var den best kledde på hele kontoret, av rundt 200 ansatte. Har faktisk vurdert tannbleking. Ikke fordi at jeg nødvendigvis føler det er direkte nødvendig, men de kunne muligens vært hvitere. Skader ikke å prøve i alle fall.

19 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg må nesten også spørre hvilke kvinner du selv går etter og hva dine preferanser er? Det finnes mange ufrivillige single kvinner også, som sikkert hadde satt pris på at du tok kontakt med dem

Anonymkode: 31b60...149

Jeg vil ikke si at jeg har en mal jeg bruker. Ja, noen preferanser har jeg naturligvis, men jeg har aldri sett meg blind på de. Tvert i mot, så er det flere jeg har vært interessert i, eller forelsket i, som ikke har truffet på flere av punktene. 

Anonymkode: de603...c13

[AnonymBruker]

7 timer siden, Ansagt skrev:

Det er nok mer ønsker enn krav. Og det er naturlig å høre på de som skriker høyest... dessverre. Menn er veldig forskjellig når det gjelder bryststørrelse hvis du leter litt. Det er bare det at noen få skriker veldig høyt om store pupper og får det til å virke som om hele verden dreier seg om dét. Når det kommer til stykket er det hverken en dealbraker eller det som kommer over grensa for ”viktige partneregenskaper“ kun en sexuell preferanse hos en andel menn.

Til kontrast står det ikke én yttring om at lave menn er å foretrekke.

Og høyde er kun en preferanse for kvinner så hvorfor hisse seg opp? Skal vi lage baluba fordi menn liker store pupper?

Anonymkode: c8b63...0f5

[WonderWomaan]

På 28.2.2019 den 7.43, Thyra skrev:

Men det er jo opplest og vedtatt at det er mye lettere for kvinner enn for menn. Kvinner kan velge og vrake, menn blir forbigått om de ikke er høye, kjekke, vellykkede og tjener bra. Visstnok.... 

Jeg vil nå tenke at det er noe annet galt med disse lave mennene, ikke høyden...

Endret 5. mars 2019 av WonderWomaan

[Ansagt]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og høyde er kun en preferanse for kvinner så hvorfor hisse seg opp? Skal vi lage baluba fordi menn liker store pupper?

Anonymkode: c8b63...0f5

Jeg synes alle kunne holde litt mer stille om det så det ikke gir mindreverdighetskomplekser. Det er vel egentlig budskapet, menn eller kvinner. Man bør kanskje gå i seg selv og tenke om man sårer noen før man yttrer seg.