Hvordan kan man egentlig takle å leve med at andre oppfatter en annerledes enn man selv gjør?

[AnonymBruker]

Jeg er tydelig oppfattet som mye mer lukket, stille, tilbaketrukket, uinteressert og kald enn hva jeg oppfatter meg selv. Jeg sliter med å vise følelsene mine, tør ofte ikke si hva jeg mener. Jeg klarer ikke få det ut enten jeg blir sint for noe eller jeg synes noe er veldig fint, og blir jeg interessert i en person så klarer jeg ikke annet enn å unngå vedkommende. Evt. om jeg tenker at jeg skal prøve å ta kontakt kommer noen i forkjøpet. Jeg opplever også ofte at jeg blir kjent med noen først, men så møter de tredje person og disse blir bedre venner enn hva jeg er. Det er alltid meg og alle de andre. Er så lei av at jeg havner på aleneplassen hele tiden!! 

Sårer også når jeg ser at folk bare har møttes et par ganger, gjennom felles kjente og begynner å følge hverandre på insta, og liker HVERT ENESTE bilde av hverandre, mens når det gjelder meg er det enkelte som unfollower og det går mange ganger mellom hver gang de liker bildet mitt  det er noen "stabile" mennesker i livet mitt.. dessverre de fra der jeg er fra. Jeg skal ikke tilbake dit uansett. Jeg trives greit nok med de voksne der som jeg ble kjent med, altså mammas venninner...men ellers ikke så gode minner derfra og det er stort sett mennene fra der som til stadighet prøver å få kontakt. Jeg begynte å like en i en større europeisk by, men turte ikke satse med han heller. Irriterende å se at han liker alle bildene til mange av de andre jeg ble "kjent" med. Mens jeg rennes ned av meldinger fra de som bor langt langt borte...der det er null interesse fra min side. Hvordan fikser man slik?

Anonymkode: 8dafa...853