Jobb man ikke er kvalifisert til - hvordan senke skuldrene?

[AnonymBruker]

Ja, nå har jeg gjort det igjen. Søkt på en jobb som jeg ikke er helt kvalifisert til.

Jeg har tidligere hatt jobber som jeg ikke er kvalifisert til, noe som naturligvis er bra for egenutvikling og for karrierebygging. Men man opplever et helt annet press på jobb, og man er alltid mentalt utslitt. Har konstant en klump i magen fordi man er usikker og redd for å ikke levere bra nok. Jeg er en av de som ikke takler kritikk eller at andre er misfornøyd med deg, spesielt godt. Presset av å alltid prestere perfekt er ekte.

Det siste året har jeg jobbet i et vikariat som nå snart er over. Iløpet av det året har jeg blitt singel, og har derfor betydelig flere utgifter (èn inntekt, doble utgifter). Jeg er student og har hatt et svært stressfullt år med jobb og studier kombinert, så planen var å fokusere mer på studier og mindre på jobb når vikariatet ble over (sykevikariat, så har aldri visst når siste arbeidsdag skulle komme). Skal ærlig innrømme at en pustepause er much needed.

Jeg trengte aldri den jobben av økonomiske årsaker, men jeg tok den fordi den er bra for karrieren min - og kun derfor. Pengene var bare en bonus.

MEN siden livet mitt har endret seg noe siden da, måtte jeg finne ny inntektskilde litt raskt. Søkte på det eneste som virket nyttig, og skal nå på jobbintervju - og jeg tror at jeg har gode sjanser for å få jobben. Jobben er relevant for det jeg utdanner meg innen, og det er en jobb der man kan sikre seg et godt og viktig nettverk. Men jeg vet at jeg konstant kommer til å ha en klump i magen siden jeg ikke er selvsikker nok. Man skal jo alltid søke på jobber som man ikke er kvalifiserte til om man vil nå nye høyder, men jeg er nok mer sensitiv og skjør enn alle disse businessmennene  

Det er så enormt slitsomt å være student (for let's face it, det er mer enn en 100-prosentjobb). Spesielt når man må prøve å kombinere, sånn at man ikke må droppe forelesninger, gruppeøvinger, eksamenslesninger og oppgavejobbing fordi jobb kommer i veien. GAAAH, blir så enormt frustrert! Trenger pengene og tittelen på CV'en, men fader så jævlig det skal bli.

Vet ikke helt hva jeg forventer å få ut av dette innlegget, men er vel egentlig ute etter en form for ro. Kanskje noen har noen motiverende ord til en stakkars, overarbeid ung kvinne som er redd for å ikke få betalt regningene sine 😇

Anonymkode: c8eef...222

[AnonymBruker]

Hvis du får jobben, så er du kvalifisert. Det er normalt å være nervøs når man er ny, og det er normalt aldri føle seg bra nok når man er eager to please. Men jeg ville sett nærmere på det. Du er ikke bare opptatt av å gjøre en god jobb der du er, du har en trang til å stadig komme videre. Eller har du egentlig det? Kan det også være en del av din personlige "eager to please"? Når vil du være fornøyd?

Anonymkode: 4c914...073

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du får jobben, så er du kvalifisert. Det er normalt å være nervøs når man er ny, og det er normalt aldri føle seg bra nok når man er eager to please. Men jeg ville sett nærmere på det. Du er ikke bare opptatt av å gjøre en god jobb der du er, du har en trang til å stadig komme videre. Eller har du egentlig det? Kan det også være en del av din personlige "eager to please"? Når vil du være fornøyd?

Anonymkode: 4c914...073

Nei, ikke egentlig. Jeg får jobber uten å ha noe som helst erfaring innen det jobben går ut på, men jeg får jobbene fordi jeg er engasjert og viser at jeg er villig til å gi alt. Min første jobb som ukvalifisert, var journalist på fulltid. Redaktør og daglig leder hadde høye forventninger, og jeg mistet 10 kilo på bare noen få måneder. Jeg jobbet hele tiden og glemte rett og slett å spise på grunn av stress og angst  

Som helt ny gjorde jeg feil, og fikk mye pepper. På noen oppdrag var jeg også ofte veldig usikker, noe som resulterte i flere ubehagelige situasjoner. En svært tøff tid, men Herregud så glad jeg er for at jeg gjorde det. Læringskurven var bratt, og den erfaringen har sikret meg mye inntekt i ettertid. Alle jobbene jeg har fått i ettertid er takket være den jobben.

Dette er en sånn ting. En veldig selvstendig jobb, der jeg ikke kan veldig mye fra før. Hvis resultatet blir dårlig, er det ingen "do over" - og firmaet jeg jobber for får pepper.

Alle jobbene jeg har er jobber som skal hjelpe meg å komme dit jeg vil. Når jeg er ferdig utdannet håper jeg på en jobb med god lønn, gjerne en lederjobb. Sånn får man ikke uten erfaring, uansett hvor mye utdanning man har. Derfor må jeg jobbe hardt nå for å få erfaringen jeg trenger, nettverket som kreves for å få drømmejobben og CV'n som min nye arbeidsgiver krever.

Har uten tvil et "eager to please", men det er nok fordi jeg ikke takler at folk ikke liker meg, er misfornøyde med meg eller skal kritisere/kjefte på meg. Jeg er dessverre veldig følsom, og beskytter meg selv ved å bli likt.

Anonymkode: c8eef...222

[AnonymBruker]

Det er så interessant.

Arbeidsgivere ønsker folk med erfaring. Hvor starter erfaringen til arbeidstaker? Jo, et sted.

Men hvis arbeidstsakere/søkere uten erfaring ikke får jobben, så blir det jo bare til enhver tid en elite på toppen som bytter på jobbene seg i mellom. For man får jo ikke erfaring i jobben, uten å få erfaring til jobben, via å få... erfaring ved å... jobbe?

Anonymkode: 1592a...508

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke egentlig. Jeg får jobber uten å ha noe som helst erfaring innen det jobben går ut på, men jeg får jobbene fordi jeg er engasjert og viser at jeg er villig til å gi alt. Min første jobb som ukvalifisert, var journalist på fulltid. Redaktør og daglig leder hadde høye forventninger, og jeg mistet 10 kilo på bare noen få måneder. Jeg jobbet hele tiden og glemte rett og slett å spise på grunn av stress og angst  

Som helt ny gjorde jeg feil, og fikk mye pepper. På noen oppdrag var jeg også ofte veldig usikker, noe som resulterte i flere ubehagelige situasjoner. En svært tøff tid, men Herregud så glad jeg er for at jeg gjorde det. Læringskurven var bratt, og den erfaringen har sikret meg mye inntekt i ettertid. Alle jobbene jeg har fått i ettertid er takket være den jobben.

Dette er en sånn ting. En veldig selvstendig jobb, der jeg ikke kan veldig mye fra før. Hvis resultatet blir dårlig, er det ingen "do over" - og firmaet jeg jobber for får pepper.

Alle jobbene jeg har er jobber som skal hjelpe meg å komme dit jeg vil. Når jeg er ferdig utdannet håper jeg på en jobb med god lønn, gjerne en lederjobb. Sånn får man ikke uten erfaring, uansett hvor mye utdanning man har. Derfor må jeg jobbe hardt nå for å få erfaringen jeg trenger, nettverket som kreves for å få drømmejobben og CV'n som min nye arbeidsgiver krever.

Har uten tvil et "eager to please", men det er nok fordi jeg ikke takler at folk ikke liker meg, er misfornøyde med meg eller skal kritisere/kjefte på meg. Jeg er dessverre veldig følsom, og beskytter meg selv ved å bli likt.

Anonymkode: c8eef...222

Beklager, men ingen sympati fra meg iallfall. Noe av det verste jeg vet er slike som bare "følger strømmen" og skal "bryte gjennom" koste hva det koste vil. "Hamsteren må løpe fortere!", og du er "hamsteren" som bare gjør det uten å nøle. Ett sted kommer det til å si "poof" og din mentale (og fysiske helse) kommer til å kollapse. Mennesker er ikke laget for å legges stadig nye og urealistiske krav som gjør at man skal fungere som en robot som greier "multitasking". 

Det er ingen andre enn deg selv som utsetter deg for "hamsterhjulet", der du bare "må" ha "mer relevant arb.erfaring" og sikkert "bedre karakterer". Din personlighet der du ellers legger deg helt flat for alle andre sine krav (kombinert med at du bare MÅ bli likt av alle - Alle Elsker Raymond serien er vel favoritten? Hehe) Men du kommer bare til å ende opp utbrent. Du er allerede på felgen nå ser det ut som.

Du blir ikke "rik" av lederjobb, siden det virker som du har et bilde av dette i hodet ditt. Men det du blir er utbrent og ulykkelig. 

Nå skal jeg ikke gni salt i "såret", men jeg nøytaliserte alle "dine penger som en hypotetisk leder" i en del år fremover, ved å ha tjene 4,3 millioner på bitcoin og annet kryptovaluta, uten å ha gjort noe særlig til stress - og nå har jeg masse tid til å studere i fred og ro og ha det gøy. Så hvordan "føles" det, for din del? Å vite at noe så enkelt som dette kansellerte ut hele "hamsterhjulet" ditt på null-komma-niks? 

Altså, det er et velmenende råd - hvis ikke du bremser ned, så kommer du til å bli utbrent, i tillegg til å være ulykkelig og depressiv. 

Du blir aldri "sjef" som "leder" hvis du tenker på ordentlig maktposisjon. Den ekte sjefen er de som sitter på formuer og eier disse selskapene. Lederen derimot, kan byttes ut når som helst, på dagen.

 

 

 

Anonymkode: 181a2...dbb