Gå til innhold

Hund


Zaga

Anbefalte innlegg

Jeg trives mye bedre sammen med en hundeflokk enn sammen med mennesker. Mennesker dømmer en og alt det jeg sier blir brukt mot meg og alt det jeg gjør er aldri bra nok selv om jeg prøver så godt jeg kan. Jeg prøver å være bedre enn meg selv men jeg klarer ikke og derfor har jeg ingen menneske venner men kun hunder som venner og familie og alt. Mennesker bare utestenger og utfryser en og baksnakker også plutselig går dem og slenger dritt om meg. Jeg prøver bare å passe inn i livet men klarer det bare ikke. Hver gang jeg prøver og at jeg ikke får det til blir jeg bare enda mere lei meg og såret og alt går så altfor innpå meg. Følelsene blir for vonde å ha og da er livet det også. Hundene liker meg som akkurat den jeg er og svikter aldri eller bare går sin vei. De er der i motgang og er glade i meg akkurat sånn som jeg er. Ofte så føler jeg meg mere som en hund enn ett menneske siden jeg liker bedre hunder enn mennesker. Passer bedre til å være en hund på en måte selv om jeg er ett menneske. Hunder godtar en akkurat sånn som man er. Ensomhet er grusom. Jeg savner å ha venner men jeg er ikke bra nok eller flink nok til å være en god venninne. Jeg er slem.

Endret av Zaga
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor er du slem? 

Er forøvrig enig i at hunder er bedre enn mennesker. 

Anonymkode: bc661...205

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi ingen ønsker å være venn sammen med meg og da er jeg slem. Jeg hadde to venninner i 13 år og plutselig fikk jeg en SMS at nå er jeg lei av deg siden du alltid er sur, surmuler og furter noe jeg aldri er. Også blokkerte hun meg på mobilen sin og sletta meg som venn på Facebook og jeg har ikke sett henne siden. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort galt. Hun fikk da med en felles venninne og hun svarer meg heller ikke på SMS eller på Facebook. Og alt er min skyld og da er jeg slem og fæl siden jeg støter alle bort og folk hater meg. Jeg prøver bare mitt beste men uansett hva jeg sier eller hva jeg gjør er alt feil og feil og atter feil. Jeg er aldri bra nok for noen og jeg er misslykka og slem og jeg er pyton. Jeg har ingen venner og det sier bare sitt egentlig.

Endret av Zaga
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at dine to venninner brøt kontakten sånn uten videre sier mer om dem enn om deg, syns jeg. Nå kjenner jeg jo selvsagt ikke historien, men dersom du ikke vet hva som førte til dette så var det litt voldsomt å bryte sånn. Da er det heller de som har et problem, og jeg syns ikke du skal definere deg selv ut ifra det. 

Hvor gammel er du, og jobber du/går på skole?

Anonymkode: f4da9...054

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er snart 40 år så er godt voksen og jeg er ufør. Jeg prøver å få meg venner men får det ikke helt til da jeg er ubrukelig på sosiale greier. Jeg føler meg bare i veien og til bry. Jeg ble mye mobba på skolen og i voksenlivet og har aldri klart det sosiale pga. Angsten. Har opplevd så mye utestenging og utfrysning opp gjennom årene sånn at jeg er livredd andre mennesker i frykt for å gå på enda en psykisk smell. Sånn som det gjorde med vennene mine før. Jeg får det bare ikke helt til uansett hvor mye jeg prøver og jeg passer ikke inn siden jeg er dum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, dette her sier jeg i aller beste mening: Nå har du erklært deg selv «dum» tre ganger på tre innlegg.. Du er selvsagt ikke dum, men du har helt tydelig fryktelig negative tanker om deg selv, og det skinner lett igjennom med dårlig energi og det påvirker relasjonene dine. Mobbing i barndommen har helt klart en ettervirkning hos mange, men den eneste som får gjort noe med det nå er deg selv.  Det er ingen som kommer hoppende på døra di og lapper deg sammen. Den jobben er du nødt til å gjøre selv. Og nøyaktig hvordan du skal gjøre det har jeg ikke kompetanse til å fortelle deg, men jeg vet at så fort du slutter å gi de negative tankene næring, slutter å synes synd på deg selv og retter deg opp i ryggen så kommer du til se at alt blir mye lettere.

 

Anonymkode: f4da9...054

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er bare det at selvtilliten min er dårlig. Synes ikke synd på meg nei. Prøver så godt jeg kan i livets utfordringer og krav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...