Sørger over et menneske jeg ikke kjente

[AnonymBruker]

For ikke så lenge siden skjedde det en episode på mitt hjemsted som gikk fryktelig inn på meg. Et ungt uskyldig menneske ble angrepet og knivstukket til døde. Jeg kjente ikke vedkommende, men kjente godt til familien.

Hver eneste dag etterpå har jeg tenkt på denne personen som mistet livet på en så brutal måte. Jeg forestiller hele tiden i hodet mitt hvordan det skjedde, hvordan vedkommende hadde det rett før h*n døde osv.

Jeg søker ofte opp lesning om mennesker som har blitt knivstukket og overlevd og hvordan det kjentes ut. Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvordan det er å dø på en slik måte. Synes så innmari synd på offeret. Det var ikke slik livet skulle ende. H*n hadde en framtid foran seg. Det fikk h*n aldri oppleve.

De sangene jeg hørte på under tiden det skjedde hører jeg på den dag idag og det minner meg om offeret, selv om jeg ikke kjente vedkommende. Jeg har også fått hørt i ettertid at jeg ligner på vedkommende, noe jeg også ser selv. Det gjør ikke saken bedre.

Jeg tenker også ekstremt mye på familien og hvordan de har det. Jeg, som ikke en gang kjente til denne personen, blir så påvirket av tragedien. Jeg kan ikke forestille meg hvordan de nærmeste da må ha det.

Er det flere som opplever/har opplevd lignende? Jeg kjenner meg ofte litt deprimert da jeg tenker så mye på det.

Anonymkode: dcd2e...7ad

[AnonymBruker]

Folk reagerer forskjellig på ting, men det har ikke noe for seg at du går å tenker så mye på det. Slutt å hør på sangene og slutt å søk opp temaet og slutt å snakk om det. Det var ikke en person du kjente. 

Anonymkode: 59f3c...8fe

[SoWhat?]

Ja, det er flere som føler som du. Jo nærmere et offer er i din sfære, jo mer tar en det inn over seg. De hundrevis av barn som dør hver eneste dag verden over tenker en på i det øyeblikk en leser om det. Nabogutten som ble drept da noen kjørte på han tenker jeg på fremdeles ti år etter. 

[SoWhat?]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk reagerer forskjellig på ting, men det har ikke noe for seg at du går å tenker så mye på det. Slutt å hør på sangene og slutt å søk opp temaet og slutt å snakk om det. Det var ikke en person du kjente. 

Anonymkode: 59f3c...8fe

Psykologi. 

[Hentacruel]

Da er vi to. Jeg tenker også på denne personen og jeg aner ikke hvem det er en gang, men h*n var vår alles og et hedersmenneske. Selv om det er tungt og trist må vi ikke glemme at det faktisk ikke er så ille for alt det gode vedkommende går glipp av er det mange kjipe greier de også slipper.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Psykologi. 

Hva mener du ? Jeg mener bare at det ikke er nødvendig å dyrke på en sorgprosess over en man ikke kjenner... man skal oppleve av bekjente eller folk man har hørt om dør mange ganger ila sitt liv, man kan ikke bruke tiden sin på å gå å sørge over det. Klart man blir trist og tenker mye på det istarten, men når det begynner å føles ut som en depresjon(oven noen man ikke kjenner), som TS sier så bør man slutte å dyrke det. Ellers blir det mange depresjoner iløpet av livet.

Anonymkode: 59f3c...8fe

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva mener du ? Jeg mener bare at det ikke er nødvendig å dyrke på en sorgprosess over en man ikke kjenner... man skal oppleve av bekjente eller folk man har hørt om dør mange ganger ila sitt liv, man kan ikke bruke tiden sin på å gå å sørge over det. Klart man blir trist og tenker mye på det istarten, men når det begynner å føles ut som en depresjon(oven noen man ikke kjenner), som TS sier så bør man slutte å dyrke det. Ellers blir det mange depresjoner iløpet av livet.

Anonymkode: 59f3c...8fe

Jada 🙂 skrev ikke at du skrev noe feil. Men rent psykologisk så tar vi oss mer, og mye mer nær av det som skjer i vår nære sfære. Ellers kunne vi jo sørget oss ihjel mtp hvordan barn lider rundt om i verden. Hvis en setter seg ned og tenker på det. Ikke sant? Jeg tenkte på nabogutten hver eneste dag i to år. Alvorlig. Det var så utrolig tøft å huske den lille pjokken med krøller i håret og store blå øyne.. brått borte. Men jeg satt meg ikke ned og ble offer. Jeg visste at dette skjer mange ganger i døgnet verden over. Men det føles ikke så nært. Vi klarer ikke ta inn over oss. Men vi må ikke glemme det heller. Men du ser hva psykologien er? 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jada 🙂 skrev ikke at du skrev noe feil. Men rent psykologisk så tar vi oss mer, og mye mer nær av det som skjer i vår nære sfære. Ellers kunne vi jo sørget oss ihjel mtp hvordan barn lider rundt om i verden. Hvis en setter seg ned og tenker på det. Ikke sant? Jeg tenkte på nabogutten hver eneste dag i to år. Alvorlig. Det var så utrolig tøft å huske den lille pjokken med krøller i håret og store blå øyne.. brått borte. Men jeg satt meg ikke ned og ble offer. Jeg visste at dette skjer mange ganger i døgnet verden over. Men det føles ikke så nært. Vi klarer ikke ta inn over oss. Men vi må ikke glemme det heller. Men du ser hva psykologien er? 

Ja, absoulutt, jeg har opplevd død iblandt både nære, bekjente og folk jeg bare vet hvem er. Men må si at jeg tror ikke jeg tenker så mye på det mer enn et par dager om det er noen jeg bare vet hvem er som dør. Hvis bekjente dør tar det kanskje et par mnd før tankene begynner å dale og nære slutter man aldri å tenke på. Jeg synte bare at ts skal slutte å dyrke "sorgen" over personen hun bare så vidt visste hvem var med å høre på sanger og søke opp temaer rundt det. Det er ikke hensiktsmesssig å sørge så lenge over noen man ikke kjente... 

Anonymkode: 59f3c...8fe

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, absoulutt, jeg har opplevd død iblandt både nære, bekjente og folk jeg bare vet hvem er. Men må si at jeg tror ikke jeg tenker så mye på det mer enn et par dager om det er noen jeg bare vet hvem er som dør. Hvis bekjente dør tar det kanskje et par mnd før tankene begynner å dale og nære slutter man aldri å tenke på. Jeg synte bare at ts skal slutte å dyrke "sorgen" over personen hun bare så vidt visste hvem var med å høre på sanger og søke opp temaer rundt det. Det er ikke hensiktsmesssig å sørge så lenge over noen man ikke kjente... 

Anonymkode: 59f3c...8fe

Jeg er nok enig. Men jeg tror det er dypere grunner til denne sorgen.