Noen her som ble mobbet så mye at du måtte flytte vekk?

[AnonymBruker]

Jeg ble kraftig mobbet, spesielt på vgs og en stund etter det. Jeg kommer fra bygda kan man si, noe jeg absolutt hater alt av i verden. Jeg kom meg heldgvis vekk for 2 år siden og det er den beste avgjørelsen jeg noengang har tatt. Bare flytte til er nytt sted og stare livet med blanke ark. Bli kjent med nye mennesker og få et nytt nettverk hvor alle behandler meg bra. Null mobbing!! 

Der jeg bodde var det tilslutt så ille at jeg isolerte meg totalt. Sluttet å være med på ting jeg tidligere hadde synes var gøy å være med på. Utviklet ekstrem angst for å gå ut av huset og depresjon mtp alt dritten jeg har vært i gjennom der. Det gjør noe med deg som person, det setter dype spor. Når man blir behandlet som dritt og mange baksnakker deg og sprer falske rykter er det klart at det ødelegger deg. Spesielt når man bor på en liten bygd «hvor alle kjenner alle» og når du heller ikke har noen til å støtte opp for deg! Jeg mistet jo selvfølgelig den eneste venninnen jeg hadde, men det er kanskje ikke så rart heller... 

 

Men selv om jeg ikke bor der nå har dessverre angsten for å reise hjem på ferie der jeg bodde for å besøke familie blitt så ille at jeg ikke har vært der siden jeg flytta. Jeg bare klarer ikke. Altfor mange dårlige minner og masse folk jeg overhodet ikke har lyst å verken se eller møte på igjen, noe jeg garantert ville gjort om jeg så dro på besøk en liten helg til mamma og pappa og andre slektinger... 

Flere som har gått i gjennom noe av det samme som meg?? Ble det bedre av å flytte vekk?

Kvinne på 22 år

Anonymkode: 72a8e...293

[AnonymBruker]

Jeg flyttet under  fra barneskolen med familien, pga av mobbing. 

Men ikke langt nok, så begynte på ung.skolen med den gjengen vi flyttet fra og mobbingen begynte igjen..  så på VGs flyttet jeg enda lenger bort. Så ble mye bedre. 

Metter vgs flyttet jeg på andre siden av landet! Jeg er hjemme, men da er jeg aldri utenfor døren omtrent. 

 

 

Anonymkode: afc41...8d5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet under  fra barneskolen med familien, pga av mobbing. 

Men ikke langt nok, så begynte på ung.skolen med den gjengen vi flyttet fra og mobbingen begynte igjen..  så på VGs flyttet jeg enda lenger bort. Så ble mye bedre. 

Metter vgs flyttet jeg på andre siden av landet! Jeg er hjemme, men da er jeg aldri utenfor døren omtrent. 

 

 

Anonymkode: afc41...8d5

Utrolig urettferdig verden er. Selvfølgelig er det ikke sånn at vi SKAL flytte vekk. Men når det er eneste som føles som riktige for oss, sier det jo litt om hvor ille man har det der man bor  Folk kan være jævlige...

TS

Anonymkode: 72a8e...293

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 72a8e...293

[AnonymBruker]

Jeg MÅTTE ikke. Jeg valgte det. Begynte på videregående og ble mobbet der og. Er ingen videregående i bygda jeg kommer fra så måtte flytte uansett, men det er jo samme distrikt og mange av de jeg gikk med skulle goaå dit. Men de som var derfra fra før begynte å mobbe også, enda verre faktisk. Så holdt ut i to år og foreldrene mine tvang med på folkehøgskole fordi de så at jeg var skolelei og ikke hadde det bra. Så etter det måtte jeg fullføre vgs men valgte da en vgs som var så langt hjemmefra som mulig. Fikk det mye bedre. Deretter ble det til Oslo. Like trist å dra tilbake til hver gang. Passet kanskje bare aldri inn.. de er jo fremdeles budeier der borte. 

Anonymkode: 5fcc0...b42

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg MÅTTE ikke. Jeg valgte det. Begynte på videregående og ble mobbet der og. Er ingen videregående i bygda jeg kommer fra så måtte flytte uansett, men det er jo samme distrikt og mange av de jeg gikk med skulle goaå dit. Men de som var derfra fra før begynte å mobbe også, enda verre faktisk. Så holdt ut i to år og foreldrene mine tvang med på folkehøgskole fordi de så at jeg var skolelei og ikke hadde det bra. Så etter det måtte jeg fullføre vgs men valgte da en vgs som var så langt hjemmefra som mulig. Fikk det mye bedre. Deretter ble det til Oslo. Like trist å dra tilbake til hver gang. Passet kanskje bare aldri inn.. de er jo fremdeles budeier der borte. 

Anonymkode: 5fcc0...b42

Nei selfølgelig måtte du ikke. Det måtte ikke jeg heller. Jeg valgte det selv fordi jeg hadde det overhodet ikke bra der jeg bodde. Jeg innså at ting aldri ville bli bedre og hadde jeg ikke kommet meg vekk derfra ville jeg vært mer ulykkelig. Kanskje ikke engang vært her i dag lenger.

Ser jeg kunne endret tittelen min fra «måtte» til «valgte å flytte pga mobbing» eventuelt

TS

Anonymkode: 72a8e...293

[AnonymBruker]

Noen flere?

Anonymkode: 72a8e...293

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Har du fått hjelp av psykolog til å bearbeide det du var gjennom? Jeg tror det kunne gjort deg godt. Jeg synes dette kan minne litt om posttraumatisk stresslidelse mtp angst, unngåelse av steder og personer osv. Hva tenker du om det? Har du vært utredet for det?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Har du fått hjelp av psykolog til å bearbeide det du var gjennom? Jeg tror det kunne gjort deg godt. Jeg synes dette kan minne litt om posttraumatisk stresslidelse mtp angst, unngåelse av steder og personer osv. Hva tenker du om det? Har du vært utredet for det?

Nei det har jeg ikke 😕 Liker ikke å gå til psykolog, siden siste jeg hadde var det null kjemi med og klarte aldri å åpne meg om mine problemer for han... Løy heletiden og sa ting gikk bra og vi avsluttet siden han mente jeg ikke trengte, selv om jeg gjør. Men vanskelig når det er null kjemi!

Men ja alt det jeg vært igjen har preget meg veldig. Håper folk forstår hvor mye mobbing ødelegger folk 

TS

Anonymkode: 72a8e...293

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet på barneskolen, men ikke på videregående. Ingen av mobberne mine fra barneskolen gikk i klassen min, og få på den skolen jeg valgte. Mobbingen forsvant som dugg for solen der.

Jeg valgte likevel å flytte, delvis på grunn av mobbingen, og delvis på grunn av at jeg oppfatter Sogndal som et høl, noe som kan ha sammenheng med mobbingen selvsagt. Har ikke hatt direkte problemer med å reise tilbake dit siden mobberne mine var så konsentrerte i klassen. Mange reiste bort, og de hadde vel bare andre ting å gjøre etter de gikk ut av skolen enn å plage meg. Tror mye av det kom av selve klassemiljøet, vi hadde en elendig klasseforstander som fyrte opp under mobbingen selv om hun trodde hun gjorde det motsatte, og klassen var veldig stor, oppunder 30 elever. Den andre klassen var også stor (de skulle delt dem i tre), og der hadde de lignende problemer, og noen av de som gikk der mobbet meg også. Jeg havnet i det jævligste kullet på lang tid skjønte jeg, det ble snakket om det blant lærerne på skolen (men ingenting ble gjort).

Selv om det har vært uproblematisk å reise tilbake dit, er det ikke et sted jeg har reist til med glede. Nå er foreldrene mine døde, og jeg har ingen andre slektninger der, og ingen venner heller, så jeg har ikke noe som helst behov for å reise dit, og har ikke vært der på mange år. For meg er det fortsatt en skikkelig drittplass, men jeg vet altså ikke  hvor mye av den følelsen som kommer av mobbingen. Jeg syns bare det er et veldig rart sted også, på den tiden da jeg begynte å gå ut, så kom det folk direkte fra helsestudio til utestedet, i treningsklær..? Og så har vi jo fotballaget og hvor stor del det er av bygda, fotballfolk er ikke helt min kopp te for å si det sånn, selv om det jo finnes unntak.

Men antipatien min gjelder bare Sogndal, ikke Luster eller Leikanger som ligger på begge sider av det. Luster liker jeg, og Leikanger er liksom nøytralt.

Anonymkode: cff54...bda

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble mobbet på barneskolen, men ikke på videregående. Ingen av mobberne mine fra barneskolen gikk i klassen min, og få på den skolen jeg valgte. Mobbingen forsvant som dugg for solen der.

Jeg valgte likevel å flytte, delvis på grunn av mobbingen, og delvis på grunn av at jeg oppfatter Sogndal som et høl, noe som kan ha sammenheng med mobbingen selvsagt. Har ikke hatt direkte problemer med å reise tilbake dit siden mobberne mine var så konsentrerte i klassen. Mange reiste bort, og de hadde vel bare andre ting å gjøre etter de gikk ut av skolen enn å plage meg. Tror mye av det kom av selve klassemiljøet, vi hadde en elendig klasseforstander som fyrte opp under mobbingen selv om hun trodde hun gjorde det motsatte, og klassen var veldig stor, oppunder 30 elever. Den andre klassen var også stor (de skulle delt dem i tre), og der hadde de lignende problemer, og noen av de som gikk der mobbet meg også. Jeg havnet i det jævligste kullet på lang tid skjønte jeg, det ble snakket om det blant lærerne på skolen (men ingenting ble gjort).

Selv om det har vært uproblematisk å reise tilbake dit, er det ikke et sted jeg har reist til med glede. Nå er foreldrene mine døde, og jeg har ingen andre slektninger der, og ingen venner heller, så jeg har ikke noe som helst behov for å reise dit, og har ikke vært der på mange år. For meg er det fortsatt en skikkelig drittplass, men jeg vet altså ikke  hvor mye av den følelsen som kommer av mobbingen. Jeg syns bare det er et veldig rart sted også, på den tiden da jeg begynte å gå ut, så kom det folk direkte fra helsestudio til utestedet, i treningsklær..? Og så har vi jo fotballaget og hvor stor del det er av bygda, fotballfolk er ikke helt min kopp te for å si det sånn, selv om det jo finnes unntak.

Men antipatien min gjelder bare Sogndal, ikke Luster eller Leikanger som ligger på begge sider av det. Luster liker jeg, og Leikanger er liksom nøytralt.

Anonymkode: cff54...bda

Klem til deg ❤️

Anonymkode: 72a8e...293

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet og holdt utenfor på barneskolen og ungdomsskolen, og en del av utfrysningen fortsatte gjennom vgs. Min eneste drøm var å flytte bort så fort som overhodet mulig, og jeg flyttet med én gang jeg var ferdig på vgs. Klandrer foreldrene mine litt for at de nektet å flytte fra barnekolekretsen til en annen barneskolekrets, men det får bare være... Uansett, livet ble forandret da jeg kom til en annen by, som også var hakket større, og jeg fikk endelig være meg selv uten å bli tråkket på. Var veldig opptatt av å ikke spille rollen som mobbeoffer, og i dag, 15 år etter, er det ingen som klarer å tro at jeg hadde det så hardt i oppveksten. Er trygg på den jeg er, og klarer meg svært bra sosialt.

MEN... Jeg besøker ikke hjembyen min. Dvs jeg kan besøke mine foreldre der, men da er det kun der i huset jeg er. Går ikke nedi byen eller i nabolaget jeg vokste opp i. Orker ikke møte på folk som gjorde livet mitt så vanskelig å leve. Går ikke på reunions heller.

Anonymkode: 39eea...10c

[Zaga]

Jeg ble så mye mobba i barn og ungdomsårene at jeg måtte flytte vekk da jeg ble voksen. Orker fortsatt ikke tanken på å bo i den kommunen og nabokommunen.

[AnonymBruker]

Ble mobbet så lenge jeg kan huske, helt frem til dagen jeg flyttet(tilogmed på flyplassen mens jeg ventet på flyet!). Jeg skal aldri flytte tilbake til hjemplassen(lite sted). Jeg er riktignok på besøk 2 ganger i året fordi jeg har familie og venner som bor der. Men jeg merker at jeg tar mange forhåndsregler når jeg er på hjemplassen, som jeg ikke tar til vanlig selv om jeg bor i en storby. Sjeldent jeg treffer tidligere mobbere, men ignorerer dem over en lav sko.

Anonymkode: 8da64...fd4

[AnonymBruker]

Det er jo ikke uvanlig at man relaterer steder til ubehagelige minner.

Jeg ble ikke mobbet, men hadde en veldig vanskelig barndom - noe jeg i voksen alder merker knytter seg direkte til selve barndomshjemmet og delvis til deler av bydelen.

Jeg ønsket lenge å unngå leiligheten jeg vokste opp i, bare fordi jeg jo hadde mange kjipe minner der som gav en litt dårlig følelse selv i voksen alder.

Tror det er ganske normalt.

Jeg kommer fra by, så det blir ikke like naturlig å ha aversjon mot hele byen siden jeg har hatt det veldig fint der i voksen alder.

Anonymkode: 7b82f...aff

[Cata]

Njeeei.... Ble mobbet på ungdomsskolen men VGS var mye bedre. Flyttet ut for å studere da jeg var 19 og fikk et mye  bedre liv etterpå. Kan ikke si jeg flyttet pga. mobbingen direkte, for den var teknisk sett over, men det var uansett deilig å begynne med blanke ark og ikke lenger være "hun derre treige". 

[AnonymBruker]

Ja. Fra Fosen. Har ikke vært der siden 2016. Det er ingen derifra som tar kontakt og det er ingen som svarer på invitasjoner og meldinger. Det viser veldig godt at ingen på Fosen ønsker meg noe godt.

Nå i dag bor jeg på et sted der folk er litt mer hyggelig mot meg  Jeg får trøste meg med at jeg har det greit sosialt i livet mitt nå i voksen alder. 

Anonymkode: da046...520