Bekymringsmelding til barnevernet for barn med to hjem

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret for hvordan barna mine har det når de er hos faren sin (annenhver helg). Lang historie. Barnevernet sier at dersom jeg sender bekymringsmelding er det først og fremst meg de vil undersøke, og ikke far, ettersom barna er mest her. Jeg synes det er helt latterlig at det er sånn det fungerer. Mannen har også et barn med en annen kvinne, hun sendte bekymringsmelding og barnevernet kom hjem til henne for å undersøke, reiste til far, men han var ikke hjemme så det ble ingen undersøkelse der... Det er altså tydeligvis fullt mulig å bare sno seg unna sånt når man er samværsforelder. Jeg føler meg bundet på hender og føtter - jeg kan ikke nekte ham samvær (barnevernet og familievernkontoret mener det ikke er "nok"), men samtidig har jeg ansvar for at det er trygt der jeg sender barna! Tap-tap-situasjon for meg (og ungene)!

Andre som er/har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 02d41...756

[AnonymBruker]

Å hva gjør fars hjem farlig? 

Anonymkode: 12918...5e7

[AnonymBruker]

Har vært der. Og det er som du sier  . De skjekker deg ikke far.  Her måtte jeg bare bite i der sure eple. Og bare ha øya oppe. Og jeg har holdt barna tilbake noen ganger  når problemene til far har vært ekstreme.  Men da har jeg enten juget til far og sagt barna skal noe og kan vi bytte uke ( han sier ja men krever ikke den helga igjen) eller sagt nå trenger du en pause . De sier jo at vi er to om å være foreldre derfor må begge undersøkes selv om problemet ikke ligger hos meg . F eks min x fikk en bekymings mening fra lege . Det ble meg de innkalte til møte. Aner ikke hvorfor. 

Anonymkode: f2d5a...9e3

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å hva gjør fars hjem farlig? 

Anonymkode: 12918...5e7

Han har tidligere drukket mye, jeg er redd han fortsatt gjør det, det ser tidvis ut som en svinesti der, han er minimalt sammen med ungene når de er på samvær der, overlater dem til sin nye samboer. Ungene har ikke egne senger der, sover på sofaen, på madrass eller alle tre (altså mine to og den andre han har med en annen dame) i samme seng, det ramler stadig inn alskens tvilsomme folk der. Ungene er slitne og grinete når de har vært der.

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært der. Og det er som du sier  . De skjekker deg ikke far.  Her måtte jeg bare bite i der sure eple. Og bare ha øya oppe. Og jeg har holdt barna tilbake noen ganger  når problemene til far har vært ekstreme.  Men da har jeg enten juget til far og sagt barna skal noe og kan vi bytte uke ( han sier ja men krever ikke den helga igjen) eller sagt nå trenger du en pause . De sier jo at vi er to om å være foreldre derfor må begge undersøkes selv om problemet ikke ligger hos meg . F eks min x fikk en bekymings mening fra lege . Det ble meg de innkalte til møte. Aner ikke hvorfor. 

Anonymkode: f2d5a...9e3

Utrolig frustrerende! Skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan sjekke det ene hjemmet. Bortkastede ressurser. 

 

Anonymkode: 02d41...756

[AnonymBruker]

Tar barna skade av å være hos far? Jeg skjønner at du er bekymret, men om de i det store og hele har en fin tilværelse hos deg, er det ikke nødvendigvis noe stort problem at de har det litt mindre bra når de er hos pappaen. De merker seg nok forskjellen, og vil lage seg egne hjem som ditt når den tid kommer.

Anonymkode: 70b1b...80e

[AnonymBruker]

Hva gjør det at de undersøker deg først?

Anonymkode: d1c9e...ba6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tar barna skade av å være hos far? Jeg skjønner at du er bekymret, men om de i det store og hele har en fin tilværelse hos deg, er det ikke nødvendigvis noe stort problem at de har det litt mindre bra når de er hos pappaen. De merker seg nok forskjellen, og vil lage seg egne hjem som ditt når den tid kommer.

Anonymkode: 70b1b...80e

Synes som sagt de virker slitne og grinete etter å ha vært der, og tenker at miljøet der har uheldig påvirkning på dem. Er også redd for ikke å ha gjort nok - tenk om ungene får problemer pga opplevelser hos far når de blir eldre, og så legger de skylden på meg for at jeg ikke stod nok opp for dem?

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør det at de undersøker deg først?

Anonymkode: d1c9e...ba6

Det gjør jo ingenting, men det føles jo veldig meningsløst når problemet er hos far. Som da den andre dama han har barn med kontakta barnevernet og opplevde at bv rett og slett lot være å undersøke hos far fordi han ikke var hjemme den dagen de kom på besøk... Det er jo ikke noe vits i å kontakte bv for at de skal bekrefte at barna har det fint hos meg. Jeg kontakter dem jo fordi jeg ønsker at en offentlig instans skal vurdere fars omsorgsevne, ikke min.

Anonymkode: 02d41...756

[AnonymBruker]

Prøv å Finn ut når han holder på sånn mens ungene er der, så ringer du barnevernsvakta. Da må de reise innom der og da. Det gjorde en mann jeg kjenner med sin eks, med lignende problem.

Anonymkode: 512d4...acb

[AnonymBruker]

Jeg har vært der, og her sjekket de oss begge. Ingen fare det så lenge du ikke har noe å skjule selv kjempefint å samarbeide med bv.

Anonymkode: 70b1d...e3b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bekymret for hvordan barna mine har det når de er hos faren sin (annenhver helg). Lang historie. Barnevernet sier at dersom jeg sender bekymringsmelding er det først og fremst meg de vil undersøke, og ikke far, ettersom barna er mest her. Jeg synes det er helt latterlig at det er sånn det fungerer. Mannen har også et barn med en annen kvinne, hun sendte bekymringsmelding og barnevernet kom hjem til henne for å undersøke, reiste til far, men han var ikke hjemme så det ble ingen undersøkelse der... Det er altså tydeligvis fullt mulig å bare sno seg unna sånt når man er samværsforelder. Jeg føler meg bundet på hender og føtter - jeg kan ikke nekte ham samvær (barnevernet og familievernkontoret mener det ikke er "nok"), men samtidig har jeg ansvar for at det er trygt der jeg sender barna! Tap-tap-situasjon for meg (og ungene)!

Andre som er/har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 02d41...756

Ja jeg er i samme situasjon! BV kom på hjemmebesøk til begge to å de fikk dessverre godt inntrykk av far også. Det hjalp ikke at småen på 5 år demonstrerte hvor sint pappa blir med å bli helt rød i fjeset. De mente at jeg ikke lenger skulle være med på samvær,at far skulle ha barnet alene en hel helg! Mange som var bekymret da gitt men det hjelper fint lite når BV tror han er såå god pappa. Er ikke så mye jeg får gjort dessverre når BV har henlagt saken.

Anonymkode: 5bb23...9fb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har tidligere drukket mye, jeg er redd han fortsatt gjør det, det ser tidvis ut som en svinesti der, han er minimalt sammen med ungene når de er på samvær der, overlater dem til sin nye samboer. Ungene har ikke egne senger der, sover på sofaen, på madrass eller alle tre (altså mine to og den andre han har med en annen dame) i samme seng, det ramler stadig inn alskens tvilsomme folk der. Ungene er slitne og grinete når de har vært der.

Utrolig frustrerende! Skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan sjekke det ene hjemmet. Bortkastede ressurser. 

 

Anonymkode: 02d41...756

Her sjekket begge hjemmene,men hjelper fint lite når far skrur på sjarmen..

Anonymkode: 5bb23...9fb

[AnonymBruker]

Er i nøyaktig samme situasjon selv. Her er barnet mitt bare 2 år, så han får ikke sagt noe selv enda. Jeg er veldig bekymret for situasjonen/miljøet hos far, men fars rettigheter trumfer alt har jeg inntrykk av. Far og hans nye samboer er ikke helt i vater. De sikrer ikke barnet ordentlig i bilen, det ser ut som en forsøpla dyrehage der, barnet mitt utagerer når h*n kommer hjem osv. Far har store psykiske problemer og jeg sitter med en stor vond klump i magen hver gang barnet er der. 

Man havner mellom to stoler rett og slett. Jeg har i bunn og grunn fått beskjed om at jeg må være en best mulig mor for å veie opp for at han er en dårlig far. Ikke noe fokus på at begge skal være gode, han kan være dårlig så lenge jeg kompenserer. Dette tar nattesøvnen fra meg.

 

Anonymkode: 5b488...6e3

[AnonymBruker]

Jeg er der jeg også. 

Far er ikke syk, bruker ikke rusmidler eller er fysisk farlig, men han er en lekepappa som ikke evner å ta ansvar eller tenke på morgendagen.

Ingen av barna (5 og 9 år) ønsker å dra på samvær, og jeg er bekymret for at de vil ta skade på sikt av å tvinges. 

Vurderer å kalle ham in til foreldresamarbeidstimer, men regner med at han tar dem like lite alvorlig som samværsavtalen og avtalen om barnebidrag...

Anonymkode: b28a7...0ff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært der, og her sjekket de oss begge. Ingen fare det så lenge du ikke har noe å skjule selv kjempefint å samarbeide med bv.

Anonymkode: 70b1d...e3b

Har ikke noe å skjule akkurat, er bare redd det skal ende med at de bare sjekker her mens far snor seg unna slik han gjorde da den andre eksen hans sende bekymringsmelding.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg er i samme situasjon! BV kom på hjemmebesøk til begge to å de fikk dessverre godt inntrykk av far også. Det hjalp ikke at småen på 5 år demonstrerte hvor sint pappa blir med å bli helt rød i fjeset. De mente at jeg ikke lenger skulle være med på samvær,at far skulle ha barnet alene en hel helg! Mange som var bekymret da gitt men det hjelper fint lite når BV tror han er såå god pappa. Er ikke så mye jeg får gjort dessverre når BV har henlagt saken.

Anonymkode: 5bb23...9fb

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her sjekket begge hjemmene,men hjelper fint lite når far skrur på sjarmen..

Anonymkode: 5bb23...9fb

Trist å høre. Hva spurte BV om da de var på besøk? Var barnet til stede begge gangene?

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er i nøyaktig samme situasjon selv. Her er barnet mitt bare 2 år, så han får ikke sagt noe selv enda. Jeg er veldig bekymret for situasjonen/miljøet hos far, men fars rettigheter trumfer alt har jeg inntrykk av. Far og hans nye samboer er ikke helt i vater. De sikrer ikke barnet ordentlig i bilen, det ser ut som en forsøpla dyrehage der, barnet mitt utagerer når h*n kommer hjem osv. Far har store psykiske problemer og jeg sitter med en stor vond klump i magen hver gang barnet er der. 

Man havner mellom to stoler rett og slett. Jeg har i bunn og grunn fått beskjed om at jeg må være en best mulig mor for å veie opp for at han er en dårlig far. Ikke noe fokus på at begge skal være gode, han kan være dårlig så lenge jeg kompenserer. Dette tar nattesøvnen fra meg.

 

Anonymkode: 5b488...6e3

Jeg har også inntrykk av at fars/samværsforelders rettigheter står veldig sterkt. Skal visst utrolig mye til å bli fratatt samvær, og som du skriver, han kan være så ræva han vil, mens jeg har ansvaret... Jeg kan ikke nekte ham samvær, men samtidig har jeg ansvaret for at det er trygt der jeg sender dem på samvær! Forstå det den som kan...

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er der jeg også. 

Far er ikke syk, bruker ikke rusmidler eller er fysisk farlig, men han er en lekepappa som ikke evner å ta ansvar eller tenke på morgendagen.

Ingen av barna (5 og 9 år) ønsker å dra på samvær, og jeg er bekymret for at de vil ta skade på sikt av å tvinges. 

Vurderer å kalle ham in til foreldresamarbeidstimer, men regner med at han tar dem like lite alvorlig som samværsavtalen og avtalen om barnebidrag...

Anonymkode: b28a7...0ff

Her vil ungene til far, men mistenker at det delvis bunner i at de synes synd på ham (snakker stadig om at pappa blir lei seg hvis de ikke kommer, det er trist når pappa er alene osv), han gjør seg selv til offer så barna skal synes synd på ham.

Vil anbefale deg å søke om bidragsforskudd hvis han ikke betaler bidrag, det gjorde jeg til slutt da han aldri betalte. Han fikk dobbelt så dyrt bidrag da NAV fastsatte det enn da vi hadde privat, men det er jo hans egen feil...

Anonymkode: 02d41...756

[AnonymBruker]

Vi hadde en del møter med BV på deres kontor uten at barna var med. De kom bare på ett hjemmebesøk til begge to. På hjemmebesøket sa de ikke egentlig så mye,de observerte hvordan vår omsorgsevne var. De oppførte seg som vanlige høflige gjester

Anonymkode: 5bb23...9fb

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bekymret for hvordan barna mine har det når de er hos faren sin (annenhver helg). Lang historie. Barnevernet sier at dersom jeg sender bekymringsmelding er det først og fremst meg de vil undersøke, og ikke far, ettersom barna er mest her. Jeg synes det er helt latterlig at det er sånn det fungerer. Mannen har også et barn med en annen kvinne, hun sendte bekymringsmelding og barnevernet kom hjem til henne for å undersøke, reiste til far, men han var ikke hjemme så det ble ingen undersøkelse der... Det er altså tydeligvis fullt mulig å bare sno seg unna sånt når man er samværsforelder. Jeg føler meg bundet på hender og føtter - jeg kan ikke nekte ham samvær (barnevernet og familievernkontoret mener det ikke er "nok"), men samtidig har jeg ansvar for at det er trygt der jeg sender barna! Tap-tap-situasjon for meg (og ungene)!

Andre som er/har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 02d41...756

Ja, er helt enig at det er helt absurd disse reglene. 

Faren til barnet mitt var rusmisbruker uten at jeg visste det. Det ble ringt inn bekymringsmelding på han fra politiet, og bv kom hjem til meg å undersøkte. 

Vel, bv rådet til at jeg ikke skulle sende barnet til far. Da kunne jeg miste omsorgen. Samtidig så har jeg ikke lov å holde igjen barnet fra samvær. Heldigvis lagde ikke far noe mer leven enn på telefon med meg. 

Skulle samværet opphøre på en lovlig måte så måtte det være igjennom en rettsak. Så tenker at det er det samme for deg vis du tenker at de ikke bør ha samvær. 

Heldigvis ble far rusfri og har litt samvær i dag, så vi slapp rettsak. 

Anonymkode: 6439d...ddb

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er der jeg også. 

Far er ikke syk, bruker ikke rusmidler eller er fysisk farlig, men han er en lekepappa som ikke evner å ta ansvar eller tenke på morgendagen.

Ingen av barna (5 og 9 år) ønsker å dra på samvær, og jeg er bekymret for at de vil ta skade på sikt av å tvinges. 

Vurderer å kalle ham in til foreldresamarbeidstimer, men regner med at han tar dem like lite alvorlig som samværsavtalen og avtalen om barnebidrag...

Anonymkode: b28a7...0ff

Hvorfor tvinger du dem? Her er BV-tjenesten klar på at man ikke tvinger barn til noe de ikke vil. 

Anonymkode: e9317...362

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tvinger du dem? Her er BV-tjenesten klar på at man ikke tvinger barn til noe de ikke vil. 

Anonymkode: e9317...362

Vil det ikke slå tilbake på meg om jeg holder dem hjemme? Samværsabotasje?

Far har forøvrig frivillig gått ned fra 7 netter i måneden til 6 netter.

Anonymkode: b28a7...0ff

[AnonymBruker]

Dette overformynderiet som pågår er jo helt sinnsykt. Er det slik det har blitt? Og dette aksepterer vi? Hva skjedde med troen på at en mor tar de beste avgjørelsene for sitt barn, og setter barnas sikkerhet og velvære som første prioritet? Barnevernet handler jo helt tydelig ut ifra en formening om at alle mødre er smålige, bitre kvinner som "er litt sur på far" fordi de har blitt forlatt. Slike mødre er unntaket, disse som setter sine egne følelser foran barnas beste og ønsker å ramme far gjennom barna. Såpass oppegående burde det norske barnevernet være. Men neida, de handler ut ifra at dette er hovedregelen. Og at dette er det som er viktigst å ta hensyn til i en slik sak. Tenk hvis en far skulle oppleve noe urettmessig! Nei, det må vi for alt i verden unngå. Da får vi heller utsette noen barn for skadelige situasjoner, så fars rettigheter ihvertfall blir ivaretatt. Det er tross alt det viktigste. Da får vi heller ofre noen barn.

Det er moren som i nesten alle tilfeller kjenner far svært godt, og som har de beste forutsetninger for å ta en avgjørelse i forbindelse med dette. Det er moren som veier alle sider av saken for og imot,  barnas beste inkludert, og hun har tilknytning og identitet hos barna med i ligningen. Barnevernet går ut ifra at mor er stokk dum og uten begrep om det minste pedagogikk. Hvordan kan det ha seg at vi har flyttet vurderingsevnen vekk fra mødrene på denne måten? På grunn av unntakstilfellene? Den holder ikke.

Jeg blir skremt av den overstyringen av familier og mødre som foregår i disse dager. Jeg har ingen konkrete råd til deg, jeg bare grøsser av umyndiggjøringen.

Anonymkode: 912e0...44d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette overformynderiet som pågår er jo helt sinnsykt. Er det slik det har blitt? Og dette aksepterer vi? Hva skjedde med troen på at en mor tar de beste avgjørelsene for sitt barn, og setter barnas sikkerhet og velvære som første prioritet? Barnevernet handler jo helt tydelig ut ifra en formening om at alle mødre er smålige, bitre kvinner som "er litt sur på far" fordi de har blitt forlatt. Slike mødre er unntaket, disse som setter sine egne følelser foran barnas beste og ønsker å ramme far gjennom barna. Såpass oppegående burde det norske barnevernet være. Men neida, de handler ut ifra at dette er hovedregelen. Og at dette er det som er viktigst å ta hensyn til i en slik sak. Tenk hvis en far skulle oppleve noe urettmessig! Nei, det må vi for alt i verden unngå. Da får vi heller utsette noen barn for skadelige situasjoner, så fars rettigheter ihvertfall blir ivaretatt. Det er tross alt det viktigste. Da får vi heller ofre noen barn.

Det er moren som i nesten alle tilfeller kjenner far svært godt, og som har de beste forutsetninger for å ta en avgjørelse i forbindelse med dette. Det er moren som veier alle sider av saken for og imot,  barnas beste inkludert, og hun har tilknytning og identitet hos barna med i ligningen. Barnevernet går ut ifra at mor er stokk dum og uten begrep om det minste pedagogikk. Hvordan kan det ha seg at vi har flyttet vurderingsevnen vekk fra mødrene på denne måten? På grunn av unntakstilfellene? Den holder ikke.

Jeg blir skremt av den overstyringen av familier og mødre som foregår i disse dager. Jeg har ingen konkrete råd til deg, jeg bare grøsser av umyndiggjøringen.

Anonymkode: 912e0...44d

Ja jeg fikk også inntrykk av BV at de så på meg som en overhysterisk mamma som prøver å holde sønnen min vekke fra far. Det hjalp ikke at bhg også var veldig bekymret for at småen skulle være alene hos far,BV mente visst at han kom til å være en god far om fikk være hele helgen alene med sønnen å knytte sterkere bånd til sønnen. Hvordan sønnen min har det den helgen de er alene bryr de seg visst ikke om. Skal ikke være lett å gjøre det rette når ikke engang BV vil hjelpe meg å passe på at sønnen min har det bra. 

Det er rart hvor forskjellig de ulike BV ansatte kan oppfatte situasjonen,bør bodde vi i en annen kommune å der fikk jeg beskjed av BV at hvis jeg lar meg presse av far til å la han ha sønnen i 3 uker i sommerferien så kom de til å ta fra meg omsorgen. For de mente jeg måtte beskytte barnet mot far. Mens etter vi flyttet å bor i en ny kommune,så har de altså sååå godt inntrykk av han her. Jeg sa at han veldig ofte avlyser samvær også å det nekter far på. Virker som de velger å tro på far selv om bhg kan bekrefte at det stemmer. De har selv sett mange ganger hvor rasende sint og lei seg han blir når far ikke kommer å henter likevel. 

Anonymkode: 5bb23...9fb