Har du opplevd å føle deg som luft for folk?

[AnonymBruker]

Har du opplevd eller følt at du har blitt oversett, glemt og/eller forbigått når det gjelder vennskapelige relasjoner? Kjent på følelsen av å være en ubetydelighet?

Anonymkode: 11264...d65

[AnonymBruker]

Ja dette er en hersketeknikk som de fleste har opplevd minst en gang. Ta plass og gjør deg synlig, eventuelt hold deg unna folket 

Anonymkode: 1531f...28a

[Scoops]

Flere ganger og det er en lite trivelig følelse .. Jeg har opplevd det mest med familiemedlemmer da

[AnonymBruker]

Flere ganger. Driter i de. Ekstremt dårlig egenskap, og som regel er innehaveren noen jeg ikke interesserer meg noe særlig for uansett. De gir meg bare det kicket jeg trenger for å ta litt mere plass.

Anonymkode: 6f5ea...193

[AnonymBruker]

Jeg har en morsom historie som er litt på siden, men jeg håper relevant: Jeg snublet og datt så lang jeg var inne på matbutikken i dag, mange må ha fått det med seg - jeg holder ikke akkurat noe tilbake når jeg blir overrasket og irritert og redd - men ikke en kjeft brydde seg. Det er Oslo, på godt og vondt. Interessant å sammenligne med feks Århus i Danmark, hvor det ikke er mulig å få grine i fred på offentlige steder.

Anonymkode: e5462...669

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en morsom historie som er litt på siden, men jeg håper relevant: Jeg snublet og datt så lang jeg var inne på matbutikken i dag, mange må ha fått det med seg - jeg holder ikke akkurat noe tilbake når jeg blir overrasket og irritert og redd - men ikke en kjeft brydde seg. Det er Oslo, på godt og vondt. Interessant å sammenligne med feks Århus i Danmark, hvor det ikke er mulig å få grine i fred på offentlige steder.

Anonymkode: e5462...669

Det er ikke at folk ikke bryr seg, men de fleste blir av en eller annen grunn flaue når de detter og vil ha minst mulig oppmerksomhet og oppstuss

Anonymkode: c4f4e...82f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke at folk ikke bryr seg, men de fleste blir av en eller annen grunn flaue når de detter og vil ha minst mulig oppmerksomhet og oppstuss

Anonymkode: c4f4e...82f

Ja, det er sant, jeg kjenner at jeg både er takknemlig for at "ingen så det", men også urolig for hva man kan bli utsatt for uten at noen "legger merke til det". Jeg kunne ha skadet meg og trengt hjelp. Og det er så påfallende, jeg har grått i mange byer (neida, det er ikke noen hobby), og det er bare i Oslo at alle overser meg.

Anonymkode: e5462...669

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke at folk ikke bryr seg, men de fleste blir av en eller annen grunn flaue når de detter og vil ha minst mulig oppmerksomhet og oppstuss

Anonymkode: c4f4e...82f

Høres ut som en dårlig unnskyldning. Hvor mye kostet det å gi en hånd eller spørre om det gikk bra!? Er ikke det alminnelig folkeskikk?

Anonymkode: 68643...ab8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er sant, jeg kjenner at jeg både er takknemlig for at "ingen så det", men også urolig for hva man kan bli utsatt for uten at noen "legger merke til det". Jeg kunne ha skadet meg og trengt hjelp. Og det er så påfallende, jeg har grått i mange byer (neida, det er ikke noen hobby), og det er bare i Oslo at alle overser meg.

Anonymkode: e5462...669

Ja du, jeg har opplevd liknende, bare utendørs! Tryna som bare det på isen, det kan umulig ha sett ut som et "heldig fall", men INGEN kom for å strekke ut en hånd eller i det minste bare høre om det gikk bra. Oslo altså.

Anonymkode: 6f5ea...193

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en dårlig unnskyldning. Hvor mye kostet det å gi en hånd eller spørre om det gikk bra!? Er ikke det alminnelig folkeskikk?

Anonymkode: 68643...ab8

Står man rett ved, ja, men som regel spretter folk opp 😂 Å løpe bort med et "Slooooo du deg?" blir som regel besvart med et frenetisk "neida! Neida! Går fint! Hehe!"  Så man tar hensyn. Litt som om noen promper offentlig, man later som ingenting...

Men folk som trenger hjelp, blir liggende i mer enn et halvt sekund e.l. hjelper man så klart eller spør om det går bra Det har jeg gjort mange ganger, og selv blitt tilbudt, til tross for at jeg bor i Oslo.

 

Anonymkode: c4f4e...82f

[AnonymBruker]

On ‎2‎/‎8‎/‎2019 at 3:08 PM, Scoops said:

Flere ganger og det er en lite trivelig følelse .. Jeg har opplevd det mest med familiemedlemmer da

Så godt å se at det er flere!
 

Anonymkode: 7174a...5a2

[AnonymBruker]

Så godt å se at det er flere!
Jeg er skikkelig lei og kvier meg mer og mer for familiesammenkomster. Blir alltid sittende uten å få komme til ordet, når jeg en sjelden gang får kastet inn en kommentar så blir den plukket fra hverandre og stilt kritiske spørsmål ved hver j... gang! Jeg er ikke så god til å argumentere så jeg blir raskt usikker og føler ubehaget i situasjonen. Jeg lytter og prøver å være med og bidra, men føler meg som oftest som luft.
Ingen som spør meg om hvordan det går eller hva jeg driver med om dagen heller. Jeg er selvfølgelig interessert i å høre hvordan det går med de og spør som oftest uten å få den i retur. 
Kan ikke helt forstå hva dette kommer av, men føler faktisk at moren min ikke liker meg, rett og slett. En følelse som blir sterkere og sterkere ettersom årene går.

Jeg har det ikke sånn hverken på jobb eller sammen med venner.

Anonymkode: 7174a...5a2

[AnonymBruker]

Jeg er mer introvert enn ekstrovert så jeg trives best i små sammenhenger. I store sammenhenger glir jeg i ett med omgivelsene, blir ofte oversett, som luft. Men jeg må ikke alltid ha noe å si og lytter gjerne mer enn jeg prater også da.
Kanskje fordi jeg blir eller er redd for å bli  "plukket "fra hverandre når jeg sier noe. Jeg tenker meg gjerne om en ekstra gang før jeg sier noe og må føle at jeg viter hva jeg prater om. Føler meg dum og usikker når det jeg har sagt blir dissekert (av søsken og foreldre)
Føler meg litt på sidelinjen i forhold til familie, søsken og venner. Ser at de møtes ute eller har gjort ditt og datt sammen uten at jeg har hørt et pip om det... har sluttet å håpe på å bli invitert med.
Inviterer selv når jeg har lyst til å finne på noe. Av og til passer det for en eller to, men ikke alltid. Og det er dønn i ordren, jeg har det helt fint i mitt eget selskap. 

 

 

Anonymkode: 7174a...5a2

[Gjest AthenaRavenLuna]

Flere ganger, spesielt da jeg gikk på skolen, men og i det voksne liv.

[AnonymBruker]

På 8.2.2019 den 16.30, AnonymBruker skrev:

Ja, det er sant, jeg kjenner at jeg både er takknemlig for at "ingen så det", men også urolig for hva man kan bli utsatt for uten at noen "legger merke til det". Jeg kunne ha skadet meg og trengt hjelp. Og det er så påfallende, jeg har grått i mange byer (neida, det er ikke noen hobby), og det er bare i Oslo at alle overser meg.

Anonymkode: e5462...669

Jeg hjalp en gang en dame som ble slått av en mann hun hadde stått å diskutert med en stund (fikk et inntrykk av at de kjente hverandre). Hun gikk rett i bakken, å han sto over henne. Jeg er godt trent (til å være kvinne) og høy, så jeg tok tak i mannen, å dyttet han avgårde. Han sprang fra stedet. Jeg hjalp kvinnen opp, å spurte om det gikk bra med henne. Hun kikket bare stygt på meg, Så gikk hun. Tydeligvis ikke alle som setter like stor pris på innblanding... 

Anonymkode: 95668...c54

[AnonymBruker]

På 8.2.2019 den 16.35, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en dårlig unnskyldning. Hvor mye kostet det å gi en hånd eller spørre om det gikk bra!? Er ikke det alminnelig folkeskikk?

Anonymkode: 68643...ab8

Var egentlig dette innlegget jeg skulle sitere.. 

 

Jeg hjalp en gang en dame som ble slått av en mann hun hadde stått å diskutert med en stund (fikk et inntrykk av at de kjente hverandre). Hun gikk rett i bakken, å han sto over henne. Jeg er godt trent (til å være kvinne) og høy, så jeg tok tak i mannen, å dyttet han avgårde. Han sprang fra stedet. Jeg hjalp kvinnen opp, å spurte om det gikk bra med henne. Hun kikket bare stygt på meg, Så gikk hun. Tydeligvis ikke alle som setter like stor pris på innblanding... 

Anonymkode: 95668...c54

[AnonymBruker]

Utallige ganger som yngre. Jeg var alltid "akkurat kul nok" for dem jeg var med, det betydde at så fort vi var flere enn to ble jeg den usynlige.

Som voksen er det ganske sjelden, men jeg har en venninne som har veldig god kjemi med mannen min og om hun er på besøk kan usynlighetsfølelsen komme over meg når de har fått et par glass vin og "glemmer seg". Men da er det blandet med sjalusi og angst for utroskap også, så det blir kanskje noe annet.

Anonymkode: a7a64...353

[AnonymBruker]

Ja, særlig i studietiden. Jeg flyttet til Oslo fra en bygd på en annen kant av landet. Husker den følelsen av å være som luft for de andre, jeg var i en kollokviegruppe med flere som var noen år eldre og kom fra byen og områdene rundt. Absolutt ingen god følelse. 

Har opplevd dette i voksen alder også, men heldigvis ikke ofte. Jeg er nok tryggere og har mye mer selvtillit nå. 

Anonymkode: 5777c...52f

[AnonymBruker]

Og så er det oss som får ufrivillig oppmerksomhet. Livet er ren ironi noen ganger. 

Anonymkode: 7feb8...100

[AnonymBruker]

Ja. Jeg ønsker ikke å ha venner da jeg bare blir til en reserve etter kort stund. 

Anonymkode: 3624c...eb9