Min kamp mot svigers... for en BEFRIELSE! :)

[AnonymBruker]

På 29.1.2019 den 11.09, AnonymBruker skrev:

Når noen blander seg i livet ditt i flere år, din liv med mannen, din økonomi, dine oppdragelse av barna, din ferie... og forstå meg riktig, alt dette er rettet mot meg som kritikk! Jeg har aldri vært bra nok. Etter flere år, koker det innvendig og det er bare snakk om tid før man eksploderer.

Men ikke missfirorstå mannen min. Han skjønner situasonen, men synnes alt sammen begynner å bli latterlig. og det er det... for de som står på siden og ser på.  Det er litt vanskelig å forklare uten at man opplever dette selv. Det er på en måte så noen prøver å kontrolere deg, ditt liv, din hverdag, din frihet.... Skjønner?

Anonymkode: 44e3d...65c

Det har tydeligvis ikke falt deg inn at de gjør det fordi de bryr seg om dere. Og bl.a med din mangel på evne til å se dette og være overbærende, så tyder det pent på at de kanskje gjør dette fordi dere ikke opptrer spesielt modent.

Anonymkode: 8ff2a...cbf

[AnonymBruker]

Heia TS! Skjønner ikke hvorfor du får så mye tyn her. Når man blir herjet med og tråkket på i årevis av en person så er det jammen meg lov til å stå opp for seg selv. Svigermor eller ei! 

 

Anonymkode: dba77...15a

[AnonymBruker]

Synes heller ikke det er rett av folk å sitte her og dømme Ts da de ikke har en fjerneste anelse om hvordan hun har opplevd dette og de har ikke vært i hennes sko. Det er jo en person til her som støtter henne i dette, mannen hennes, noe som sier litt... 

Anonymkode: dba77...15a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har tydeligvis ikke falt deg inn at de gjør det fordi de bryr seg om dere. Og bl.a med din mangel på evne til å se dette og være overbærende, så tyder det pent på at de kanskje gjør dette fordi dere ikke opptrer spesielt modent.

Anonymkode: 8ff2a...cbf

Det er ganske tydelig at dette er noe du ikke har opplevd selv. 

Heia ts!! Å bli konstant tråkka på og kritisert føles jævlig. Sånne mennesker trenger man ikke i livet sitt.

Anonymkode: 28934...0a1

[Gjest Yng Plyng]

Jeg hadde forventet at du sa noe som enkelt og forløsende som for eksempel "jeg hadde satt pris på at du ikke var så kritisk til måten vi lever vårt liv" og så fått i gang en konstruktiv samtale om dette, men nei, det var en banal kommentar om å stappe en pære i kjeften. Litt som en frekk tenåring. Ikke mye å være stolt av. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Yng Plyng skrev:

Jeg hadde forventet at du sa noe som enkelt og forløsende som for eksempel "jeg hadde satt pris på at du ikke var så kritisk til måten vi lever vårt liv" og så fått i gang en konstruktiv samtale om dette, men nei, det var en banal kommentar om å stappe en pære i kjeften. Litt som en frekk tenåring. Ikke mye å være stolt av. 

Den reaksjonen du beskriver ville jeg og sett på som grei og helt på sin plass.  Også helt enig i at TS kommentar var veldig banal. Skjønner at forholdet til svigermora ikke er så fantastisk hvis dette er representativt for annen oppførsel fra TS... 

Anonymkode: b7c02...1dc

[AnonymBruker]

På 29.1.2019 den 10.42, AnonymBruker skrev:

Jeg regner med denne "sviger-krigen" er kjent for veldig mange siden jeg har lest utallige tråder om temaet her

Kjære KG-venner! Jeg har sett lyset! Hør min tale og la meg veilede dere til befrielse!

Altså kort om oss, jeg er gift med en herlig mann, og vi har to små barn sammen. Fra første millisekundet jeg møtte svigers, så har det vært noe uggen atmosfære. Litt sånn som at jeg ikke var god nok for dem. Og så har de en sånn forståelse av at de har rett til å bestemme over meg og mannen min. Altså hva vi skal og ikke skal, om vi skal dra på ferie hele storfamilien eller ikke... økonomien vår osv osv. Veeel... Vi har hele tiden latt dette bare passere uten å la det plage oss noe særlig. Plage å plage.. man kan ignorere dette en periode, men etter flere år for man nok! Mannen min har heldigvis full forståelse for dette. Han selv er imot tankegangen til sine foreldre, og støtter meg 100%!

Han er opptatt av oss, vår kjernefamilie, barna og meg! Vi kjører vårt eget løp sier han... Vi har hatt svigers som diskusjonstema flere ganger, og han skjønner selv hvordan det er for meg uten at jeg trenger å fortelle han noe sm helst. Han er ikke blind eller døv, og ser dette tydelig. I starten kviet han seg litt for å si ifra til foreldrene, men til slutt fikk til og med han nok... og beskjeden vart gitt tydelig, men likevel fortsatte svigers å blande seg og komentere ett eller annet. Hele greia begynte å bli morsom for mannen min. Altså denne "krigen" mellom meg og mora hans. Og jeg forstår han i grunn. hele greia er latterlig i andres øyner.... Han har sagt at han vil sto opp for meg uten tvil når situasjonen blir alvorlig nok, men enn så lenge skal han bare stå på sidelinjen, se på showet og steke seg popcorn... Og at han for en gang skyld skulle ønske å  se meg stå opp for meg selv ordentlig for en gang skyld!

Så til selve befrielsen. Vi var på besøk ho ssvigers, og svigermora kjører sitt løp som vanlig: Blander seg i livet vårt, nesten nedtalende om meg, blander seg i barneoppdragelsen, prøver nesten å bestemme der og da at i sommer så skal vi feriere med dem. Og hun holdt på... ååååååå som hun hold på.... ååååå herre jesus som hun holdt på! Jeg satt der med tomt blikk i lufta... var så lei og hørte til slutt egentlig ikke etter. Så spør svigermot:

Svigermor: Hva tenker du om dette?

Jeg: Neeeei... jeg ser på fruktskålen som du la frem på bordet.

Svigermor: (nesten litt begeistret over at jeg tydligvis likte fruktskålen hennes) Er den ikke fin? Den fikk jeg av søsteren min i 60-årsdag.

Og jeg aner ikke hvor dette kom fra, mulig hun dopet meg ned eller hypnotiserte meg med praten sin:

Jeg: Neeei... jeg ser på pæra der og lurer på om den er stor nok til å tette igjen kjeften på deg?

Mannen min reagerte med DE store øyene og DET store gliset om munnen! Og ventet selvsagt på hva som kom til å skje videre... 

Jeg sank i gulvet... forstod ikke selv at dette var meg.. men samtidig følte jeg en slags befrielse. Hva faen skjedde no nettopp? En sånn tanke..

Jeg kan legge til at kvelden blei for over, og etter en liten studn satt vi oss i bilen og kjørte hjem. Jeg kjørte, mannen min flirte og lo hele veien hjem! Pæra i kjeften! Hahahahahahahhahaha! Serøst.. han lo i 40 min!!!

Blir mobbet for dette en uke etter hendelsen fortsatt... han kommer ikke over det. Vi kan ikke ha pærer som frukt i huset lenger for han får bare flashback og latterkrampe!

 

Anonymkode: 44e3d...65c

Dette er bare lavmål. Hadde du vært voksen hadde du sagt fra til henne, på en saklig og høflig måte at du ike aksepterer hennes stadige innblanding. Det skulle du gjort for lenge siden. Dette var bare umodent og slemt. Og jeg kan garantere deg at du kommer aldri til å bli 100% tilgitt av din svigermor. Jeg gremmes.

Anonymkode: 8a550...af9

[AnonymBruker]

På 29.1.2019 den 16.15, AnonymBruker skrev:

I 90% av tilfellene med svigermorsproblemer så er det en konfliktskapenfe svigerdatter uten selvinnsikt.

Anonymkode: 413ea...4af

Njaa, i vårt tilfelle er det et problem mannen har levd med hele sitt liv og som aldri kommer til å endre seg. Og som jeg som svigerdatter heldigvis har klart ta avstand fra i nesten 13 år nå.. Men at det er vanskelig å ha en svigermor som kun ser seg selv og som er en "vanskelig person" som "forsurer" og skaper "dårlig stemning" i veldig mange sammenhenger - ja det er det, men samtidig handler det om hva man selv tillater, hvordan man selv forholder seg til det og hva man lar gå innpå seg.. 

 

På 29.1.2019 den 16.27, AnonymBruker skrev:

Jeg håper dere som er så kritiske og frekke til svigermødrene deres blir svigermødre selv en dag 😜

Anonymkode: b7c02...1dc

Jeg er kritisk til min svigermor, men jeg er også svigermor selv og har et veldig godt forhold til min svigerdatter. Hun er en kjempejente som ofte ringer meg, og som jeg setter stor pris på. Så jeg skjønner ikke at de to nødvendigvis henger sammen.. 

Anonymkode: 342a2...5fe

[Sizz-]

Jeg synes ikke det var sååå ille det du sa jeg da TS. Hysteriek morsomt, jeg lo godt når jeg leste, men kanskje litt voldsomt for en selvhøytidelig svigermor å håndtere:p

Samtidig, når man blir plaget over så lang tid så er det ikke til å unngå at ting bygger seg opp og ting blir kanskje sagt på en voldsommere måte enn man ellers ville gjort. Det er menneskelig og jeg syns du får alt for mye kjeft her enn du fortjener.  Om den svigermora har litt humor og selvinnsikt så hadde hun tatt dette på en ok måte, og hadde forstått din reaksjon. Men noe sier meg at hun ikke har noen av delene.