Stesønn kom hjem og fortalte at han planlegger å bo hjemme til han er 26.

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig tema. 

Jeg har selv et barn selvmed diagnose og to stebarn. Så jeg vet ikke hvordan fremtiden blir med mitt barn, men hun må gjøre oppgaver og hjelpe til hjemme. Oppgavene er tilpasset henne. 

Her inne så har jeg fått inntrykk av at det er mange fedre, som synes det er vanskelig å kreve noe av barna sine. Det samme med min samboer. Han har mange ønsker og hvordan vil at barna sine skal hjelpe til hjemme. Men i praksis, så blir det vanskelig å gjennomføre.. 

Barnet mitt er 12, hans er også 12 og 15 år

Anonymkode: 27c6a...08f

[Nimneri]

Om jeg skulle bodd hjemme hadde jeg satt pris på (kanskje ikke der og da) at foreldrene mine var strenge mot meg. Hadde vært kjempe takknemlig om jeg kunne hatt midler til å skaffe meg bolig når jeg ble litt eldre. Jeg tenker økonomi er viktig. Og det er ikke så mange årene man ofrer for å kunne få et godt utgangspunkt i boligmarkedet

Hvor mye tjener en lærling? Den øker vel etterhvert i lærlingstida, men da får han jo også litt mindre stipend. Hvor mye ville han sittet igjen med etter betalt leie om han ikke bodde hos dere, etter stipend? Men her er det jo også noen regler ift hvor langt vekk han flytter fr dere, eller fra dere og jobben, for å få stipend.

Jeg ville satt meg ned, diskutert muligheter, hva dere krever og skrevet en kontrakt med han om han velger å forbli i huset. Krevd at han f.eks betalte 20% av inntekt, første året. Så 30 %,  40% 50% og 60 %. Maks 10.000,- rett inn på bsu konto. Muligens sett litt senere på at bare 25000 kommer på bsu og resten på en annen konto så han vil senere ha muliget for å spare i bsu og få skattefradrag til han blir 33 år. Men jeg ville krevd å se utskrift av at han overfører pengene. Og så kanskje betalt dere 1000 kr til faste utgifter. (500 av disse ville jeg tatt og spart for han, så han kan ha noen penger som depositum, om han bestemmer seg for å flytte ut etter det første året. Men han skal tross alt bo der for å spare opp penger. I kontrakten ville jeg også sier noe om krav for boforhold. At han skal bistå med å rydde opp etter seg, vaske sine klær m.m 

Endret 22. januar 2019 av Nimneri

[AnonymBruker]

Jeg tenker at TS må ta en prat både med far og stesønn. Kanskje kan ordningen vi har her være til inspirasjon?

Min sønn er straks 19, lærling og bor hjemme. Det er absolutt hyggelig å ha ham her, og jeg vil gjerne hjelpe ham både så han kan kjøpe seg bolig senere - og til å lære ham hvordan det er å være voksen. Det innebærer at han ikke bor på hotell her hjemme...

Jeg bruker litt over halvparten av det jeg får utbetalt til faste utgifter; huslån, strøm, kommunale avgifter, forsikringer, internett, telefon, dagligvarer. Derfor må han betale halvparten av det han tjener i husleie - som settes på sparekonto til egenandel - og han må spare max i BSU. Han må jo lære at en stor del av lønna går til faste utgifter (og om han skulle flytta hjemmefra ville han jo måtte bruke mer en halvparten av lønna på husleie, faste utgifter og dagligvarer). 

Han vasker og rydder badet og rommet sitt, hjelper til med ukentlig rengjøring av fellesrom og lager mat av og til, og han måker snø om vinteren og klipper gresset om sommeren. Han er velkommen til å være med oss når jeg har besøk - men da påkledd, oppreist og med TV i stua avskrudd. Han er ikke noe barn lenger, men en ung voksen, og han må lære hvordan voksenlivet er. 

For ordens skyld: Han synes at vi har en veldig grei avtale, og synes ikke det urimelig verken at han må betale for seg eller at han må hjelpe til. 

Anonymkode: 7842a...464

[Missy1]

Han bør leve som om det er kollektiv han bor i. Rydde etter seg selv, vise hensyn, lage middag innimellom (dere bytter på), vasker sine egne klær, hjelpe til med å gjøre rent fellesområder osv. Jeg hadde i tillegg krevd en symbolsk husleie slik at han blir vant til å betale for å bo. Pluss at han selvfølgelig er med på å betale mat hjemme. Pengene for leia kan dere spare på en konto for han uten at han vet det. Da får han litt ekstra til å kjøpe bolig og samtidig er det da en hyggelig gest fra dere. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at TS må ta en prat både med far og stesønn. Kanskje kan ordningen vi har her være til inspirasjon?

Min sønn er straks 19, lærling og bor hjemme. Det er absolutt hyggelig å ha ham her, og jeg vil gjerne hjelpe ham både så han kan kjøpe seg bolig senere - og til å lære ham hvordan det er å være voksen. Det innebærer at han ikke bor på hotell her hjemme...

Jeg bruker litt over halvparten av det jeg får utbetalt til faste utgifter; huslån, strøm, kommunale avgifter, forsikringer, internett, telefon, dagligvarer. Derfor må han betale halvparten av det han tjener i husleie - som settes på sparekonto til egenandel - og han må spare max i BSU. Han må jo lære at en stor del av lønna går til faste utgifter (og om han skulle flytta hjemmefra ville han jo måtte bruke mer en halvparten av lønna på husleie, faste utgifter og dagligvarer). 

Han vasker og rydder badet og rommet sitt, hjelper til med ukentlig rengjøring av fellesrom og lager mat av og til, og han måker snø om vinteren og klipper gresset om sommeren. Han er velkommen til å være med oss når jeg har besøk - men da påkledd, oppreist og med TV i stua avskrudd. Han er ikke noe barn lenger, men en ung voksen, og han må lære hvordan voksenlivet er. 

For ordens skyld: Han synes at vi har en veldig grei avtale, og synes ikke det urimelig verken at han må betale for seg eller at han må hjelpe til. 

Anonymkode: 7842a...464

Du høres ut som en god mamma 💕 jeg har selv sett hvor galt det går (særlig med gutter) når barna får bo hjemme i evig tid mens de lever som konger... det er viktig å lære seg dette før man flytter hjemmefra. Jeg har brødre som har blitt vartet opp hjemme og bodd hjemme til langt oppi 20-årene og de gutta er så hjelpesløse og uansvarlige av seg. Økonomi er også vanskelig for de... lærer ikke noe bra ved å få sydd puter under armene. 

Høres ut som dere har en veldig god og fair løsning  

Anonymkode: 7bb2a...75b

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Du har ikke lov å kreve husleie av han så lenge han er student. Du (eller far da) har  forsørgerplikt så lenge han studerer:) 

så jeg ville vært forsiktig med å kreve husleie, men å lære han litt ansvar mtp rydding osv er nok lurt. 

Rart han ikke har lært det fra før da 🙄🙄

Anonymkode: dce2a...51c

Man er ikke student på VGs ..... manner elev. 

Anonymkode: 49aaf...225

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjemmefra som 17-åring og levde på studiestipend/lån. Jeg bodde på helt crappye hybler, hadde dritdårlig råd og hadde ikke sjans til å spare opp egenkapital til bolig. Likevel hadde jeg kjempefine år og tenkte aldri i verden at det var dårlig gjort av foreldrene mine eller at det var urettferdig at jeg ikke kunne kjøpe egen bolig allerede i 20-årene. De støttet meg ved å spytte i litt penger av og til og jeg var alltid velkommen hjem i helger og ferier (og selvsagt ellers også dersom det skulle oppstå noe), og jeg fikk alltid med meg mat når jeg dro hjemmefra.
Jeg synes dette var helt utmerket, da jeg fikk både i pose og sekk: jeg måtte klare meg selv og ble godt forberedt på voksenlivet samtidig som at jeg følte meg godt ivaretatt og støttet av foreldrene mine.

Hele denne ideen om at unge voksne nærmest fortjener å få råd til å kjøpe egen bolig tidlig i livet er jo skapt nettopp av curlingforeldre. Og dette har skapt en forventning blant de unge om at "alle" skal da ha egen bolig i ung alder og at gode foreldre hjelper dem med dette.

Spørsmålet er jo om stesønnen faktisk klarer å spare penger. Jeg tror kanskje han romantiserer dette vel mye da det koster å leve uansett om man bor gratis hjemme og får mat. Og når man er såpass lite vant med å styre eget liv og økonomi spørs det også hvor god man er til å spare. Det er fristende å bruke pengene på andre morsomme ting.

Anonymkode: 3559e...7f0

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Husleie eller oppgaver/ansvar eller begge deler. 

Naboen har en 20-åring som bor hjemme og er lærlig. Han betaler ikke husleie, men foreldre e har krevd fast sparing i BSU, samt at han har ansvar for snørydding og gressklipping og endel andre oppgaver. Han gikk velge mellom arbeid og vedlikehold inne eller ute. Og de ble enige om en god fordeling. 

Han må også kjøpe sin egen brus/alkohol og snacks, samt bensin for å dekke sitt forbruk, og egen telefonregning osv. 

Synes det virker som et fint skritt mot å ta ansvar og bli voksen. 

Anonymkode: 79a16...ec1

Dette syntes eg var ein godt opplegg. Våre har budd billigt litt utanfor allfarveg frå dei har vore 19. Men om dei hadde villa budd heime for å spare til hus så hadde det vore berre kjekt. Dei måtte ha vore med å bidrege og spart i bsu. Det hadde gjordt meg godt å få hjelpt dei til å kome seg inn på bustadmarknaden. 

Anonymkode: ce11c...552

[AnonymBruker]

mine skal få bo her til dei er 30 om di vil 😁 

Anonymkode: 4776a...142

[AnonymBruker]

Synes han kan få bo hjemme. Jeg ville aldri i verden kastet ut mine (egne) barn av huset, de skal få bo hjemme til de er ferdige å studere. Det synes jeg bare er koselig. Vi har stort hus så det går helt fint.

Anonymkode: a1df9...d4f

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke lov å kreve husleie av han så lenge han er student. Du (eller far da) har  forsørgerplikt så lenge han studerer:) 

så jeg ville vært forsiktig med å kreve husleie, men å lære han litt ansvar mtp rydding osv er nok lurt. 

Rart han ikke har lært det fra før da 🙄🙄

Anonymkode: dce2a...51c

Tull og tøys. Det er snakk om vanlig videregående skole, og det betyr uansett ikke at han ikke skal bidra til husholdningen. Man drar da lasset sammen når man er flere som tjener penger. 

Anonymkode: 1116c...e5d

[Anonymus Notarius]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes han kan få bo hjemme. Jeg ville aldri i verden kastet ut mine (egne) barn av huset, de skal få bo hjemme til de er ferdige å studere. Det synes jeg bare er koselig. Vi har stort hus så det går helt fint.

Anonymkode: a1df9...d4f

Men dersom de ville fortsette å bo hjemme etter studier - ville du kastet dem ut da? Eller ville du latt dem få bo hjemme til de var 50?

 

[AnonymBruker]

Når jeg var 31 flytta jeg hjem til mor. Hadde noen problemer med økonomien og hadde liten stilling. Det var flaut og likte det ikke. Hennes samboer ble etter 1 år mindre fornøyd med å ha en mindre ung stesønn i huset.

 

Men skal si deg at det ikke er noen dans på roser å bo hjemme med noen som ikke ønsker deg der. Så det er nok bare å kjøre på med mas og tjas.

Anonymkode: d2b72...a8c

[AnonymBruker]

15 timer siden, Dævendøtte skrev:

Jeg svarte på et innlegg om "bjørnetjeneste". 

Selv ville jeg som forelder satt stor pris på å hjelpe ungen min om den var lærling, jobbet hardt og sparte til eget hus. Såfremt den også bidro hjemme på alle måter. 

Kall det hva du vil, jeg liker å hjelpe ungene mine, enten det er mitt eget, eller bonusbarna. Men ikke uten krav, selvsagt. 

Jeg har ikke skrevet at vi ikke skal hjelpe han, Jeg har heller ikke skrevet at han ikke skal få bo hjemme til han er 26. Men sånn som det er nå så er nok grunnen til at han ønsker å bo så lenge hjemme at han har det så romslig. Han bor på hotell. Hvem vil vell flytte for seg selv da?

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en voksen sønn på 31 som fortsatt bor hjemme. Det er bare han og meg. Synes det er kjempekoselig at han bor her selv om han er lite hjemme. Han jobber, og på kveldene er han enten med venner eller han trener. Gruer meg til den dagen han flytter ut...

Anonymkode: a2c22...fd1

Du kommer aldri til å bli bestemor du stakkars.

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke at de er avhengig av foreldre for å kjøpe bolig. I Norge har vi GRATIS utdannelse. Dvs. om man jobber deltid under studier og bor rimelig (kollektiv/annet rimelig), så kan man gå ut i arbeidslivet med null lån. Fortsetter man så å bo rimelig i et par år til samtidig som man er i full jobb og tjener fra 400.000 og oppover, ja da kan man spare minst 150.000 i året, på 2 år har du 300.000 pluss renter og dermed nok til egenkapital for en bolig opp til 2 millioner, sparer du 3 år kan du ha 450.000kr. Begynner man å studere som 19 åring, er man ferdig med bachelor som 22 åring, og kan kjøpe seg noe som 24-25 åring..

Jeg har selv spart opp over en halv mill. Er alene med barn og skal snart bygge eget hus. 

Anonymkode: da161...ebb

Man greier det man selv vil, her i livet. så lenge man holder seg frisk

Anonymkode: e9aa5...9f6

[Gjest Dævendøtte]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke skrevet at vi ikke skal hjelpe han, Jeg har heller ikke skrevet at han ikke skal få bo hjemme til han er 26. Men sånn som det er nå så er nok grunnen til at han ønsker å bo så lenge hjemme at han har det så romslig. Han bor på hotell. Hvem vil vell flytte for seg selv da?

Altså, det må jo settes visse krav. Og da er jeg enig i at dere gjør ham en bjørnetjeneste hvis han får klær vasket, mat servert og slipper å ta ansvar. Uten at han gir noe tilbake, så hadde jeg aldri latt ungen bo hjemme. 

[Carrot]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri skrevet at han ikke får lov til å bo hjemme. Men jeg kommer ikke til å la han bo her med så lite bidrag frem til han er 26 år. Grunnen til at jeg har vert grei de siste to årene er jo at jeg har trodd at han skulle flytte ut etter hvert

Anonymkode: e9aa5...9f6

 

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en voksen sønn på 31 som fortsatt bor hjemme. Det er bare han og meg. Synes det er kjempekoselig at han bor her selv om han er lite hjemme. Han jobber, og på kveldene er han enten med venner eller han trener. Gruer meg til den dagen han flytter ut...

Anonymkode: a2c22...fd1

Når du møtte hans far, bodde han hjemme hos mor? Har du tenkt over hvordan hans muligheter for å stifte familie er og oppmuntrer han til å klare seg selv eller er du en slik mor som helst ser han bor hjemme for alltid fordi du er ensom? (Siden du gruer deg til han flytter og skriver han er lite hjemme antyder du det siste) 

Personlig ville jeg helst sett at barna mine flytter i kollektiv, hybel eller leilighet kan bli ensomt og overgangen til å bo sammen med andre enn familien er super i kollektiv.. Men når man er 30 er det bare rart - så her har sønnen din kun en utvei, fra mamma til partner - hvordan tror du det blir for den evt "heldige" dama som skal "arve" han om han ikke er selvstendig nok til å bo alene?

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke at de er avhengig av foreldre for å kjøpe bolig. I Norge har vi GRATIS utdannelse. Dvs. om man jobber deltid under studier og bor rimelig (kollektiv/annet rimelig), så kan man gå ut i arbeidslivet med null lån. Fortsetter man så å bo rimelig i et par år til samtidig som man er i full jobb og tjener fra 400.000 og oppover, ja da kan man spare minst 150.000 i året, på 2 år har du 300.000 pluss renter og dermed nok til egenkapital for en bolig opp til 2 millioner, sparer du 3 år kan du ha 450.000kr. Begynner man å studere som 19 åring, er man ferdig med bachelor som 22 åring, og kan kjøpe seg noe som 24-25 åring..

Jeg har selv spart opp over en halv mill. Er alene med barn og skal snart bygge eget hus. 

Anonymkode: da161...ebb

Gratisprinisppet er oppskrytt, skole er ikke gratis - det er "gratis" i barne og ungdomsløpet - bortsett fra skoleturer, skidager,  osv osv - for ikke å snakke om folkehøyskole som er dritdyrt! Mange høyskoler og universiteter tar også betalt for studieturer som er obligatoriske. Det har vært medieomtale på dette flere år tilbake men praksisen fortsetter dessverre. 

Det er også et faktum at unge i dag ikke kommer inn på boligmarkedet uten hjelp. NA24 hadde en artikkel på dette der de skriver at så mange som 50% av de unge under 30 må ha hjelp og at mange av de over 30 også får hjelp.

 

[AnonymBruker]

I min familie ble vi sparket ut av redet for tidlig. Jeg kan nå i voksen alder se hvor galt det var, det foreldrene mine gjorde, og har opp igjennom brukt mye energi på å finne ut av hva som ville være "rett" å gjøre, og hva jeg eventuelt ville gjøre selv som forelder.

Jeg og mine søsken var i tenårene da foreldrene våre gikk "lei", sånn jeg ser det, og byttet ut oss barna med store mengder alkohol. Vi måtte greie oss selv, jeg var 16 år så et yngre søsken ble med meg, ellers leide alle seg hybler. Deg var ingen foreldre til å fortelle hvordan verden var. Hvordan det fungerte med depositum, useriøse utleiere osv. Her var det bare å erfare alt selv, noen ganger på den harde måten. Prøving og feiling. Mye feiling så klart. Det var ikke noe "hjem" å reise tilbake til, hverken til jul eller hvis gud forby man skulle hatt behov for å "mellomlande" hos foreldrene i en vanskeligere periode.

Dette har gjort meg ekstremt selvstendig og ressurssterk. Men det har også gitt meg noen erfaringer jeg skulle vært foruten. Jeg skulle ønske jeg i det minste hadde hatt foreldre i form av rådgivere. Og den "trygghetsfølelsen" et hjem hos foreldrene skaper, den tryggheten på at du i værste krisetilfelle ikke ender opp i en pappeske - vel, den har jeg aldri hatt. Så, mye bekymringer har det vært. Følelsen av å stå alene har vært sterk. Redsel og utrygghet har det vært mye av. Så mye som jeg vil si at dette har styrket meg, vil jeg også si at det tilsvarende har skadet meg.

Så, hva har jeg lært? Hvilke erfaringer tar jeg med meg inn i en egen oppdragerrolle, hvilke konklusjoner har jeg gjort meg? Jeg tenker at den viktigste tjenesten en forelder gjør for barna sine, er å lære dem å være selvstendige. Det betyr ikke å kaste barna ut i ung alder. Det betyr å gradvis, i takt med alder, lære barna sine ansvar i form av oppgaver i hjemmet. Være der å veilede, være rådgiver. Støtte og legge til rette for gode avgjørelser, lære inn gode rutiner fra ung alder, både når det gjelder mat, døgnrytme, arbeidsoppgaver, punktlighet. Legge til rette for et godt voksenliv den dagen livet i hjemmet slutter. Og når er det? Ingen er like, tenker jeg. For meg var 16 for tidlig, men det henger også sammen med den manglende tilretteleggingen i forkant, mangelen på rådgivning, gradvis tilvenning til voksenlivet, etcetra. For en person kan det passe helt fint. For en annen er 26 for tidlig. Vi er alle forskjellige, så det er en fin balansering dette med hva som er for tidlig og hva som er for sent. Det viktigste her, tenker jeg, er at personen er trygg, og rustet til å ta ansvar for eget liv. Det er det vi som foreldre som skal sørge for at han er. Så vil tiden komme når vedkommende er moden for det.

I mitt hjem står det et rom tilgjengelig for den som måtte trenge det, her i familien. Her skal ingen noengang føle at de ikke har foreldre lenger, eller at de står helt alene. Jeg fyller også en rådgiverrolle for flere i familien, noe jeg føler er minst like viktig. Veiledning skal ikke undervurderes, og kan kanskje være noe av det viktigste du gir barna dine. Og hvis noen av barna skulle trenge å bo her mens de sparer egenkapital, så legger vi selvsagt tilrette for det. Familier burde støtte hverandre. Det er min mening.

Anonymkode: 9bb5c...8b7

[AnonymBruker]

-Husleie en %-del av det han tjener

-vaske/henge opp/legge på plass egne klær

-lage mat 2 ganger pr uke 

-dekke på/ta av bordet hver gang han spiser sammen med dere og ikke har laget maten. 

-respektere besøk i hjemmet (feks trekke seg unna, skru av TV'en, rydde opp tallerkenen og brusen han har ved bordet så fort det ringer på døra)

-Vaske (eget?) bad, rom og bidra i "fellesarealet" ukentlig.

-Bli med på julevask, vindusvask, vårrengjøring i garasjen osv.

Anonymkode: 1f21a...156

[AnonymBruker]

Ille, skjønner ikke at han engang har lyst å bo så lenge hjemme. Er like gammel selv og har eget hus med tre barn. Kunne aldri tenkt meg å bo hjemme så lenge uansett om jeg hadde vært barnløs. 

 

Begynn å kreve mer av han, gjøre det mindre attraktivt å bo der. Feks lage middag noen ganger i uka, helgevasken annenhver uke, gå med søpla og evt betale en symbolsk sum for å få bo der i tillegg.

Anonymkode: d46b1...f85

[AnonymBruker]

På 22.1.2019 den 17.44, AnonymBruker skrev:

Jeg har en voksen sønn på 31 som fortsatt bor hjemme. Det er bare han og meg. Synes det er kjempekoselig at han bor her selv om han er lite hjemme. Han jobber, og på kveldene er han enten med venner eller han trener. Gruer meg til den dagen han flytter ut...

Anonymkode: a2c22...fd1

Han flytter nok ikke ut! Hvorfor skulle han det,  han har deg som steller for ham,  så han kan leve som en ungdom.  Dame finner han ikke heller,  for damer vil ikke ha en mann som bor hjemme hos mamma ! Så han vil du nok ha hos deg så lenge du lever!

Anonymkode: a8d64...39b