Stesønn kom hjem og fortalte at han planlegger å bo hjemme til han er 26.

[AnonymBruker]

Jeg måtte flytte ut da jeg var 19år og skulle begynne å studere. Foreldrene mine var klare på at når man er voksen bør man prøve seg på egenhånd i studentbolig. Så hjalp de meg heller med litt penger av og til, samt at jeg var hjemme på søndagsmiddag. Jeg er glad for dette. 

Anonymkode: 6983d...18c

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mange som sier at (voksne) barn kun trenger å vaske sine egne klær? I mitt hodet skal man hjelpe til i huset, ergo også vaske de andre sine klær samtidig. Man bytter på å vaske klær, f.eks hver sin uke. Alle tar av alt. Alle skal lære alt også. 

 

Ang han som planlegger å være hjemme til 26: husleie og husarbeid er da et minimum å kreve av han! 

Tenk den dagen han finner seg en partner, også kan han ikke vaske klær, ikke vaske gulv eller bad, uke tørke støv eller lage mat. Det er ikke akkurat en attraktiv partner... 

Anonymkode: ca0cc...4d9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er 19,5 år. Er lærling. 

Han skal gjøre ferdig lærlingetiden, gå videre på skole, så bo hjemme i noen år og spare penger (til han er 26) før han skal bygge seg hus.

Jeg tenker at det er på tide at "guttungen" lærer seg at livet hjemme ikke lenger er en dans på roser og skal sørge for at livet ikke blir like behagelig som det er nå.  

Så da lurer jeg på. Noen som har tips til hvordan jeg kan gjøre livet hans hjemme kjipere? (ikke slemt, men fornuftig)

Per i dag så er han på jobb, hjemme og spiser middag, hopper i dusjen før vi er ferdig å rydde opp og så ut med venner. Gjør ingenting hjemme.  I helgene ligger han langstrakt på sofaen nede i stua i shorts og ser sport. Flytter seg ikke når vi får besøk engang (Han har tv på rommet sitt også).

Anonymkode: e9aa5...9f6

Kjipere? Hvoror får han ikke bo hjemme? 

Ville satt noen vanlige krav. Han får kjøpe inn og lage middag, vaske og rydde. Evt betale leie. 

Anonymkode: a0394...084

[AnonymBruker]

1) Kjøp eller lån den eldgamle, tykke skikk og bruk-boka, og les kapittelet om voksne barn som bor hjemme. Der er det noen avsnitt om dette. Det skilles mellom å holde to husholdninger eller en, oppføre seg som vertskap og gjest, eller husvert og leieboer, hvordan forholde seg i det daglige, helt konkret med måltider, opphold i dagligstue m.m. Jeg syns de er inne på noe der, avklarte roller som krever en viss oppførsel og regler fra alle parter hvordan oppføre seg hjemme når det er et hjem for alle. Slik det er nå er han voksen og barn, gjest og leieboer, familie og uvedkommen, og verre skal det bli, når han blir eldre og begynner å jobbe.

2) Skill mellom dagens situasjon, og den om seks år. Snakk med mannen din, og gutten. Hvordan ønsker dere ha det alle sammen i dag-fram til lærlingeperioden er over? Så videre skolegang, er det gitt at han skal bo hjemme, er det ønskelig for alle? Hva er reglene da? Det er meningsløst å lage regler for tv-titting og klesvask som skal gjelde når han er 24, men det er veldig fornuftig å ha noen regler som gjelder fram til sommeren.

3) Ikke bestem nå at han SKAL bo hjemme til han er 26. Si at det er ok ut lærlingeperioden, eventuelt ut studietiden, så må dere diskutere det hele på nytt. Ingen av dere vet hvordan situasjonen hans er da. Kanskje får en godt betalt jobb et annet sted, kanskje blir han arbeidsledig, kanskje har han kjæreste han vil bo med, kanskje blir noen syke, kanskje vil han gjøre noe helt annet/studere videre? Han og dere trenger ikke å avgjøre noe om det nå, og det kan dere ikke heller.

4) La lærlingeperioden være en "prøveperiode". La ham forstå at hvor mer "behagelig" han gjør livet for dere ved å ha ham hjemme, jo større sjans er det for at dette kan fungere og han kan følge sin plan. Begynn i det små: han må ta ansvar for litt husarbeid, noen måltider, være hyggelig å omgås, ikke okkupere stua.

Anonymkode: a1368...90c

[AnonymBruker]

Høres ut som en veldig god idé dersom han faktisk sparer penger, men hvis ikke blir det meningsløst.

Anonymkode: b8561...03f

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Synes det er trist å lese at så mange vil omtrent kaste barna ut etter fylte 18 år. Vi fikk lov til å bo hjemme så lenge vi ville, jeg ble til jeg var 20 år. Ingen av søstrene har måttet betale husleie, ei heller jeg. Vi hjalp til med husarbeid, men thats it. 

Jeg har nok foreldre som er ekstremt rause og handler i kjærlighet, som tilbyr seg å kjøre meg i flere timer til steder uten at jeg ber om det og som gir meg gratis middag flere ganger i uka. Føler meg heldig. 

[AnonymBruker]

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke jeg. Hadde det vært min sønn eller stesønn hadde det ikke kommet på tale. Greit, bo hjemme til du er 21 hvis du vil, men så må du faktisk ut og forstå hvordan livet virkelig er. Og hvilke jenter/gutter ville vært interessert i en 23-24-25-åring som enda bor hjemme?!

Og til sist: det er like mye TS sitt hus som mannen, det der hadde jeg ikke gått med på. 

Anonymkode: 8dc48...5ad

Wtf? 23 år er da ingen alder. Jeg flyttet ikke hjemmefra før jeg var 26.

Anonymkode: 6645a...04e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Wtf? 23 år er da ingen alder. Jeg flyttet ikke hjemmefra før jeg var 26.

Anonymkode: 6645a...04e

Hvorfor bodde du hjemme så lenge?

Anonymkode: da161...ebb

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Wtf? 23 år er da ingen alder. Jeg flyttet ikke hjemmefra før jeg var 26.

Anonymkode: 6645a...04e

Wtf. At du tror det er normalt å bo hjemme til 26 er helt Ok, men det er ikke normalt og folk flest vil le av det. 

Anonymkode: 8dc48...5ad

[AnonymBruker]

Ja, det var gutten sin det, tenker jeg......

Anonymkode: 677e8...dfb

[AnonymBruker]

Curlingforeldre og servicebarn - boken beskriver det mange foreldre gjør "feil" der vi i vår streben etter å tilrettelegge for barna fratar dem muligheten til å forberede seg på voksenlivet. Jeg har selv gått i denne fellen, og jeg prøver hardt å komme utav den igjen. Alt idlig på 2000 tallet ble det klart at min generasjon foreldre kanskje i vår snillisme ikke egentlig gjorde barna våre de tjenestene vi trodde, jeg er den første til å innrømme at jeg ikke lyttet noe særlig - selvsagt skulle mine barn ha det bra, selvsagt var det min plikt som forelder å sørge for, sette de først osv osv osv - ansvar hjemme hadde de, fine tavler med plikter og belønningssystemer med stjerner på, folkeskikk og høflighet, alle skal med - full pakke pedagogisk riktig oppdragelse.. 

Joda, de har klart seg helt fint - men de er ikke så robuste som jeg var når jeg var 20, det er ikke snakk om at jentungen på 20 ville klart ansvar for et barn slik jeg gjorde - og det er "min skyld" selvsagt, ikke hennes.. Hun har jobbet siden hun var 17 men fått bruke pengene fritt, jeg har sågar betalt telefon osv som mange andre foreldre - hun har også en "plan" om å bo hjemme til hun er ferdig med utdannelsen, så sant hun ikke møter noen osvosv.. Og jeg syns det er helt greit - jeg er en curlingforelder.

Jeg vet det er mange som mener det er galt, men hey - ungene er flotte unger, oppfører seg bra, har gode karakterer, velger solid utdannelse, og eldstemann på 28 har hatt samboer etpar år og klarer seg fint - så alt i alt er det kanskje ikke så ille å være curlingmor og servicebarn?

Anonymkode: 4a669...e0c

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Gent82 said:

Ts vil få mer glede av å nekte han denne muligheten til å spare opp kaptial og se han i ei slitt campingvogn når han er 26 enn at han lykkes å bygge seg hus 😂

Tydeligvis ikke bare bare å ha en god plan i 2019 når man blir sabotert av sine nærmeste 😂👍

Ja, Hehe ikke sant. Å ønske at barna flytter ut og lærer seg å leve et godt liv, det er jo ren sabotasje.

Det er ingen menneskerett å kjøpe hus. Man bør spare til en rimelig leilighet og så jobbe seg opp.

Anonymkode: 8dc48...5ad

[AnonymBruker]

Hvor bodde gutten før det? Hva drev han på med? Kan det rett og slett være at han slet med livet og nå ønsker han "gjemme" seg med dere? Har han ikke venner? 

Skal sies at jeg tror dette problemet løser seg selv, for han kommer nok til å bli lei av å gå hjemme etterhvert...

Anonymkode: d524b...c89

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å kaste ut noen av mine barn. Men jeg vil kreve at de kjøper inn mat og står for klesvask, rydding og vasking selv. Vi har en sokkelleilighet de kan bo i. Ville ikke ha krevd leie, men at de faktisk sparer en god del til egenkapital. 

Kan ikke tenke meg at noen av dem vil bo hjemme til de nærmer seg 30, så er ikke akkurat bekymret. 

Anonymkode: 43bf6...c1b

[Gent82]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, Hehe ikke sant. Å ønske at barna flytter ut og lærer seg å leve et godt liv, det er jo ren sabotasje.

Det er ingen menneskerett å kjøpe hus. Man bør spare til en rimelig leilighet og så jobbe seg opp.

Anonymkode: 8dc48...5ad

Selvsagt er det tåpelig å hjelpe han med å få livet på stell  Dumme meg glemte at dette tross alt er kvinneguiden  

[AnonymBruker]

Jeg synes TS burde få være med å bestemme om det er noe TS vil. Selv gleder vi oss til barna flytter ut, så vi kan gå nakne rundt i huset, elske høylydt og få bedre økonomi slik at vi kan reise på romantiske turer sammen. Det er vårt liv også. Og hadde våre barn ønsket å bo hjemme så lenge hadde jeg blitt skikkelig redd for å ikke få nok koseår med min ektemann. Vi forguder barna våre(de er fantastiske, og vi overøser dem med kjærlighet og koser oss med dem hjemme nå), men vi gleder oss også til neste kapittel. 

Anonymkode: 1f74c...2ed

[Tiurleik]

44 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Synes det er trist å lese at så mange vil omtrent kaste barna ut etter fylte 18 år. Vi fikk lov til å bo hjemme så lenge vi ville, jeg ble til jeg var 20 år. Ingen av søstrene har måttet betale husleie, ei heller jeg. Vi hjalp til med husarbeid, men thats it. 

Jeg har nok foreldre som er ekstremt rause og handler i kjærlighet, som tilbyr seg å kjøre meg i flere timer til steder uten at jeg ber om det og som gir meg gratis middag flere ganger i uka. Føler meg heldig. 

Det er helt meningsløst å trekke en automatisk kobling mellom kjærlighet og det å la barna bo hjemme i voksen alder. Kjærlighet handler iblant om å ta avgjørelser som ikke er populære, fordi man som forelder med livserfaring vet at det er det beste. Å gi det dyttet som er nødvendig for at barnet skal finne sin egen vei, bli selvstendig, styre en husholdning, sette opp budsjett og å tilpasse seg andre enn sin aller nærmeste familie. Dette er ting som kommer når man flytter hjemmefra, og det er sånt som bygger selvtillit.

Det er ofte det beste for relasjonen mellom foreldre og barn også. Det skjer massevis mentalt i starten av tjueåra, man utvikler sin identitet og har en løsrivelsesprosess. Det er sunt med litt avstand og privatliv for begge parter. Å tråkke oppå foreldre kan bety mye gnisninger. 

Det betyr ikke at mor og far ikke vil stille opp, eller at man ikke elsker barnet sitt. Det betyr bare at barnet ikke er et barn lenger, og folk som ikke er barn, bør leve selvstendige liv.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Tiurleik skrev:

Det er helt meningsløst å trekke en automatisk kobling mellom kjærlighet og det å la barna bo hjemme i voksen alder. Kjærlighet handler iblant om å ta avgjørelser som ikke er populære, fordi man som forelder med livserfaring vet at det er det beste. Å gi det dyttet som er nødvendig for at barnet skal finne sin egen vei, bli selvstendig, styre en husholdning, sette opp budsjett og å tilpasse seg andre enn sin aller nærmeste familie. Dette er ting som kommer når man flytter hjemmefra, og det er sånt som bygger selvtillit.

Det er ofte det beste for relasjonen mellom foreldre og barn også. Det skjer massevis mentalt i starten av tjueåra, man utvikler sin identitet og har en løsrivelsesprosess. Det er sunt med litt avstand og privatliv for begge parter. Å tråkke oppå foreldre kan bety mye gnisninger. 

Det betyr ikke at mor og far ikke vil stille opp, eller at man ikke elsker barnet sitt. Det betyr bare at barnet ikke er et barn lenger, og folk som ikke er barn, bør leve selvstendige liv.

👏👏

Anonymkode: da161...ebb

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvordan du opplever situasjonen. Du er ikke den eneste foreldren, ste- eller biologisk, som føler behov for at poden blir mer ansvarsbevisst, selvstendig og løsriver seg. Det handler jo ikke om å ville barna/de unge voksne noe vondt.

Stesønnen er jo fortsatt en ung gutt, som kanskje syns det er skummelt å løsrive seg. Dere orker kanskje å la ham bo hjemme en liten stund til, under gitte forutsetninger? Han må gi dere større plass og respekt. Han kan f.eks ikke okkupere sofaen når dere får gjester, han må bidra med å vaske, rydde og han må betale en sum penger i husleie. Siden planen er å spare penger, kan dere kreve en relativt høy husleie og sette deler av beløpet på en sparekonto som går til hans første egne bosted enten det er leie eller kjøp. 

Anonymkode: 26e54...16f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg måtte flytte ut da jeg var 19år og skulle begynne å studere

Jeg begynte så smått med å flytte ut da jeg var 14: flyttet på internat, men var hjemme i mange helger og i feriene. To år etterpå var det å flytte på hybel, før jeg 19 år gammel flyttet for godt. Men var innom og snakket med foreldrene 2-3 ganger i året. 
Slik ble jeg voksen mye tidligere enn dagens mye mer barnslige ungdom.
Jeg er svært takknemlig for at jeg ble sluppet fri så pass tidlig, kunne ikke ha ønsket det annerledes!

Anonymkode: 96d84...96f