Har jeg en sjanse til å finne noen, eller er det bare å gi opp?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men jeg ønsker ikke å se barna mine kun annenhver uke. 

Anonymkode: a5af7...764

Fortjener barna dine en mor som er ulykkelig eller en som er lykkelig og som kan stå på egne bein? Tror du vet svaret selv. Har du bevis for utroskapen kan du også få mer enn femti prosent samvær tror jeg, men er ikke sikker. 

Og tror du mannen din har tid til barna når han har elskerinne? 

Anonymkode: e1de8...7e5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg ønsker ikke å se barna mine kun annenhver uke. 

Anonymkode: a5af7...764

Vil du lære barna dine at det er greit å være slem mot kjæresten? 

Anonymkode: 12981...f10

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du bevis for utroskapen kan du også få mer enn femti prosent samvær tror jeg

Anonymkode: e1de8...7e5

Sannsynligvis ikke. 

Anonymkode: 12981...f10

[AnonymBruker]

Slik du beskriver mannen din høres det ikke ut som han ønsker 50/50

Anonymkode: e7fd7...878

[Gent82]

Stikk av, ts. Du er  alt for ung til å bare resignere nå.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik du beskriver mannen din høres det ikke ut som han ønsker 50/50

Anonymkode: e7fd7...878

Det gjør han. Har spurt ham om det. Han har ikke lenger elskerinne, det hadde han for tre år siden.

Anonymkode: a5af7...764

[CamillaCollett]

Det er slett ikke idiotisk å gjøre barna til skilsmissebarn for å være alene. Tvert i mot er det svært smart i dette tilfellet. Du er ulykkelig, har ingen selvtillit. Jeg forstår at du ikke vil ha barna halve tiden, men de får med seg det som skjer. Vi er flinke til å late som om de ikke gjør det. Dine barn vil vokse opp og ha de samme forventningene til et samliv som du har nå. Ønsker du det? Og hvor opplagt og tilstedeværende er du som ulykkelig? 

Å være singel er ikke verdens undergang. Det er langt bedre å være singel enn å være i et dårlig forhold. Du kan finne deg selv igjen, bruke tid på hobbyer og venner.

Og når det er sagt, har jeg ingen tro på at du ikke kan få deg kjæreste igjen. Det er bare sånn det oppleves nå.

Endret 22. januar 2019 av CamillaCollett

[AnonymBruker]

13 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Det er slett ikke idiotisk å gjøre barna til skilsmissebarn for å være alene. Tvert i mot er det svært smart i dette tilfellet. Du er ulykkelig, har ingen selvtillit. Jeg forstår at du ikke vil ha barna halve tiden, men de får med seg det som skjer. Vi er flinke til å late som om de ikke gjør det. Dine barn vil vokse opp og ha de samme forventningene til et samliv som du har nå. Ønsker du det? Og hvor opplagt og tilstedeværende er du som ulykkelig? 

Å være singel er ikke verdens undergang. Det er langt bedre å være singel enn å være i et dårlig forhold. Du kan finne deg selv igjen, bruke tid på hobbyer og venner.

Og når det er sagt, har jeg ingen tro på at du ikke kan få deg kjæreste igjen. Det er bare sånn det oppleves nå.

Jeg har som sagt vært singel i fire år tidligere. Hadde enorm selvtillit da, følte meg fri, fin og sexy. Likevel null respons på fire år. Hvorfor skal det bli annerledes nå? Som jeg er eldre og ikke ser like fin ut lenger?

Anonymkode: a5af7...764

[AnonymBruker]

I tillegg har verken min mann eller tidligere samboer vært glad i meg noen gang. Hvorfor skal det plutselig bli noen nå, når jeg aldri har opplevd kjærlighet på 36 år?

Anonymkode: a5af7...764

[Gent82]

Hm, kanskje det bare er å gjøre det beste ut av situasjonen likevel da.

Men siden han ikke er glad i deg, er det en fare for at HAN forlater DEG da?

[CamillaCollett]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har som sagt vært singel i fire år tidligere. Hadde enorm selvtillit da, følte meg fri, fin og sexy. Likevel null respons på fire år. Hvorfor skal det bli annerledes nå? Som jeg er eldre og ikke ser like fin ut lenger?

Anonymkode: a5af7...764

Du angriper det fra feil vinkel. Det viktigste for deg er ikke om du kan få deg en ny mann, men å få gjort noe med det dysfunksjonelle forholdet du lever i. Jeg gjentar: Det er bedre å være singel enn å utsette deg selv og barna dine for dette.

Hva menn synes om deg definerer deg ikke. Skal du leve et liv basert på din manns forgodtbefinnende, fordi du ikke stiller krav på egne vegne? Hvor er kampviljen din? Ingen kommer og redder deg. Det kan vi alle håpe i blant, men sånn funker ikke verden. Hvis du vil ha et godt liv, må du selv gjøre det som kreves.

Først etter det kan du begynne å tenke på ny mann. Kanskje nyter du friheten din og vil ikke ha ny kjæreste. Kanskje finner du ham raskere enn du tror. Jeg fikk et godt råd en gang: «Du kjenner ikke framtiden. Du vet ikke hva som vil skje, selv om du innbiller deg det. Det eneste du kan gjøre, er å handle på grunnlag av det du vet nå og hvordan du har det nå.» Det samme gjelder deg.

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Du angriper det fra feil vinkel. Det viktigste for deg er ikke om du kan få deg en ny mann, men å få gjort noe med det dysfunksjonelle forholdet du lever i. Jeg gjentar: Det er bedre å være singel enn å utsette deg selv og barna dine for dette.

Hva menn synes om deg definerer deg ikke. Skal du leve et liv basert på din manns forgodtbefinnende, fordi du ikke stiller krav på egne vegne? Hvor er kampviljen din? Ingen kommer og redder deg. Det kan vi alle håpe i blant, men sånn funker ikke verden. Hvis du vil ha et godt liv, må du selv gjøre det som kreves.

Først etter det kan du begynne å tenke på ny mann. Kanskje nyter du friheten din og vil ikke ha ny kjæreste. Kanskje finner du ham raskere enn du tror. Jeg fikk et godt råd en gang: «Du kjenner ikke framtiden. Du vet ikke hva som vil skje, selv om du innbiller deg det. Det eneste du kan gjøre, er å handle på grunnlag av det du vet nå og hvordan du har det nå.» Det samme gjelder deg.

 

Har kjempet hele livet og er lei. Har du prøvd å leve uten familie og venner i lengre periode? 

Anonymkode: a5af7...764

[CamillaCollett]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har kjempet hele livet og er lei. Har du prøvd å leve uten familie og venner i lengre periode? 

Anonymkode: a5af7...764

Kjære deg, det har jeg ikke. Jeg forstår at du har det vanskelig. Men samtidig skriver du her inne, og det gir meg inntrykket av at du øyner et håp om et annet liv enn det du har. Og jeg sier at det andre livet, det har du rett til å skaffe deg. Jeg vet ikke hva du har bak deg i livet og om grunnen til at du fokuserer på en ny mann er at du føler du ikke klarer en slik livsomveltning alene. Men i så fall blir det en ond sirkel: Du har et vanskellg liv og ønsker deg noe annet. Men så kommer du deg ikke ut til det andre fordi du har det så vanskellg. Det er en sirkel som må brytes. 

Jeg skulle ønske jeg hadde et enklere svar til deg, men da ville jeg løyet. Men jeg ønsker deg i hvert fall alt godt, uansett hva du velger videre!

[AnonymBruker]

5 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Kjære deg, det har jeg ikke. Jeg forstår at du har det vanskelig. Men samtidig skriver du her inne, og det gir meg inntrykket av at du øyner et håp om et annet liv enn det du har. Og jeg sier at det andre livet, det har du rett til å skaffe deg. Jeg vet ikke hva du har bak deg i livet og om grunnen til at du fokuserer på en ny mann er at du føler du ikke klarer en slik livsomveltning alene. Men i så fall blir det en ond sirkel: Du har et vanskellg liv og ønsker deg noe annet. Men så kommer du deg ikke ut til det andre fordi du har det så vanskellg. Det er en sirkel som må brytes. 

Jeg skulle ønske jeg hadde et enklere svar til deg, men da ville jeg løyet. Men jeg ønsker deg i hvert fall alt godt, uansett hva du velger videre!

Tusen takk for svar. Mitt problem er at jeg ikke har familie eller venner her jeg bor. Jeg kan heller ikke flytte. Så hvis jeg går fra mannen vil jeg sitte annenhver uke helt alene. 

Anonymkode: a5af7...764

[Yuumi]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har kjempet hele livet og er lei. Har du prøvd å leve uten familie og venner i lengre periode? 

Anonymkode: a5af7...764

Påtar du deg ofte offerrollen? Du ber om råd, får råd også skyter du de ned. Med den holdningen blir det aldri bedre. Det er hvertfall sikkert. Du må ta deg selv i nakken og gjøre noe. Hvis ikke vil du alltid være i denne situasjonen, og du har faktisk bare deg selv å takke for det. Når livet serverer deg sitroner, lag lemonade. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Emblja skrev:

Påtar du deg ofte offerrollen? Du ber om råd, får råd også skyter du de ned. Med den holdningen blir det aldri bedre. Det er hvertfall sikkert. Du må ta deg selv i nakken og gjøre noe. Hvis ikke vil du alltid være i denne situasjonen, og du har faktisk bare deg selv å takke for det. Når livet serverer deg sitroner, lag lemonade. 

Påtar meg ikke offerrollen. Har laget lemonade hele livet, er bare lei nå. Skyter ingen jeg, men ikke noe vits i å innbille meg at det å være helt alene uten familie, venner eller mann og se barna sine annenhver uke er lykke. 

Anonymkode: a5af7...764

[AnonymBruker]

Kjære deg, dette var  på mange måter som å lese om meg selv, selv om jeg er litt yngre, vi har vært sammen i 15 år, og han ikke har vært utro.

Men jeg sitter i ett ekteskap som er helt uten følelser. han har ikke tatt på meg på 3 år, gjør minst mulig hjemme, er deprimert og sur, og sitter på kontoret sitt all ledig tid, mens jeg sitter alene i stua.

Vi er låst til hverande, både av økonomiske og praktiske hensyn. Jeg jobber 2-3 kvelder hver uke, og er da avhengig av at han er hjemme.

Men jeg føler meg singel og alene! Har lyst å prøve noe annet, samtidig har mangelen på kjærlighet og nærhet tatt fra meg all selvtilitt, så jeg tror ikke jeg hadde turt å bli intim med en ny mann....

Har du mulighet til å komme deg ut av forholdet? Jeg har etter mange år egentlig innsett at jeg tror jeg hadde følt meg mindre ensom alene. Da er man alene, man vet det, kan styre selv, men alikevel ha muliheten og friheten til å møte en annet, hvis en mulighet skulle dukke opp. Som ensom og alene i ett ekteskap føles det verre, nettop fordi man er gift, og sånn sett burde få litt oppmerksomhet og nærhet, men får det ikke, men kan heller ikke få det av noen andre...

Jeg har kommet til ett punkt nå, hvor jeg gjerne skulle gått, fått friheten, selv om det kansje betyr å være singel resten av livet, men jeg må nok bli av praktiske og økonomiske årsaker til barna flytter ut om 10-12 år

Anonymkode: 49c3e...c23

[Hartroa]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Mitt problem er at jeg ikke har familie eller venner her jeg bor. Jeg kan heller ikke flytte. Så hvis jeg går fra mannen vil jeg sitte annenhver uke helt alene. 

Anonymkode: a5af7...764

Kanskje det er nettopp det du trenger en periode. Å sitte litt alene. Som jeg sa i mitt forrige innlegg er det bedre å være ensom alene, enn å være ensom i et parforhold. Dessuten tror jeg du trenger å finne deg selv på nytt. Du bør spørre deg selv, hvem er jeg? Hva gjør meg glad? Hva er jeg god på? Hva liker jeg å gjøre på fritiden? Hva kan jeg gjøre for å gi barna mine en god oppvekst osv. 

Du sier at du verken har familie eller venner der du bor og at du er ensom. Faktisk så kan man gjørende med det. Familien får du ikke nærmere, men du kan få deg venner (og ikke si at noen ikke vil være venn med deg) Her handler det om å finne ut hva du liker. Finn deg en hobby, følg barna dine på aktivitetene deres. Hvis du vil ha venner, så må du aktivt gjøre noe med det selv.

Så til det du sier om at du ikke har blitt sjekket opp. Jeg tror faktisk de færreste blir sjekket opp når man er voksen. Derimot så finner mange kjærligheten i voksen alder, bare at nå skjer det på en annen måte. Nå finner man hverandre på nett og datingsider og jeg er sikker på at du også vil finne noen med tiden.

Når det er sagt, så tror jeg faktisk du har godt av i finne deg selv først. Faktisk så tror jeg du må lære deg å sette pris på deg selv og trives i ditt eget selskap. Å være alene bør ikke være usunt. Å være som ensom er usunt, men det er du i dag også. Derfor bør du aller først starte med å bygge opp et nettverk med venner.

I tillegg ville jeg tatt opp hvordan du har det med deg selv med fastlegen din. For meg kan det virke som at du kan trenge litt profesjonell hjelp til å bygge om selvbildet ditt. Lykke til!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har som sagt vært singel i fire år tidligere. Hadde enorm selvtillit da, følte meg fri, fin og sexy. Likevel null respons på fire år. Hvorfor skal det bli annerledes nå? Som jeg er eldre og ikke ser like fin ut lenger?

Anonymkode: a5af7...764

Kanskje du ikke ble oppfattet som sexy, men i stedet som vulgær?

Sats på en klassisk, voksen, stilig look heller enn «sexy». Det tipper jeg menn på din alder vil like bedre 🙂

Anonymkode: e7fd7...878

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Hartroa skrev:

Kanskje det er nettopp det du trenger en periode. Å sitte litt alene. Som jeg sa i mitt forrige innlegg er det bedre å være ensom alene, enn å være ensom i et parforhold. Dessuten tror jeg du trenger å finne deg selv på nytt. Du bør spørre deg selv, hvem er jeg? Hva gjør meg glad? Hva er jeg god på? Hva liker jeg å gjøre på fritiden? Hva kan jeg gjøre for å gi barna mine en god oppvekst osv. 

Du sier at du verken har familie eller venner der du bor og at du er ensom. Faktisk så kan man gjørende med det. Familien får du ikke nærmere, men du kan få deg venner (og ikke si at noen ikke vil være venn med deg) Her handler det om å finne ut hva du liker. Finn deg en hobby, følg barna dine på aktivitetene deres. Hvis du vil ha venner, så må du aktivt gjøre noe med det selv.

Så til det du sier om at du ikke har blitt sjekket opp. Jeg tror faktisk de færreste blir sjekket opp når man er voksen. Derimot så finner mange kjærligheten i voksen alder, bare at nå skjer det på en annen måte. Nå finner man hverandre på nett og datingsider og jeg er sikker på at du også vil finne noen med tiden.

Når det er sagt, så tror jeg faktisk du har godt av i finne deg selv først. Faktisk så tror jeg du må lære deg å sette pris på deg selv og trives i ditt eget selskap. Å være alene bør ikke være usunt. Å være som ensom er usunt, men det er du i dag også. Derfor bør du aller først starte med å bygge opp et nettverk med venner.

I tillegg ville jeg tatt opp hvordan du har det med deg selv med fastlegen din. For meg kan det virke som at du kan trenge litt profesjonell hjelp til å bygge om selvbildet ditt. Lykke til!

Jeg følger barna på aktiviteter. Aktivt. Er med på forskjellige ting med voksne også, har flere hobbyer. Har blitt avvist i snart 10 år i mine forsøk på å få venner. Hva gjør man da?

Anonymkode: a5af7...764